Redigerer Snorre Sel

{{kursiv tittel}}{{Gode nye}}
{{infoboks bok|
tittel=Snorre Sel|
bilde = |
bildetekst = |
forfatter=[[Frithjof Sælen]]|
illustratør = [[Frithjof Sælen]]|
sjanger=[[Illustrasjon|Illustrert]] [[Barnebøker|barnebok]] og skjult anti-nazistisk [[pamflett]]|
utgitt=[[1941]]|
forlag=[[Griegs forlag]]|
sider=48|
isbn=8253027990 }}
'''''Snorre Sel''''', med undertittelen ''en [[fabel]] i farger [[allalderlitteratur|for voksne og barn]]'', er ei norsk [[barnebok]] skrevet og illustrert av [[Frithjof Sælen]] (1917–2004). Den kom ut på [[John Griegs Forlag]] i [[Bergen]] i november 1941,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1941 | tittel = Snorre sel | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013051407038 | side = }}</ref> drøyt halvannet år inn i [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Boka handler om en uskyldig, drømmende [[Seler|selunge]] som blir trua på livet av en farlig [[isbjørn]] og en sulten [[spekkhogger]]. Fortellinga har også et skjult, [[satirisk]] budskap som kritiserer [[Reichskommissariat Norwegen|den nazistiske okkupasjonen]] av lille [[Norge]] og de falske «[[quisling]]ene» i [[Nasjonal Samling]] (NS). Som politisk [[pamflett]] kamuflert i en uskyldig og underholdende [[bildebok]]form, ble ''Snorre Sel'' populær i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandskampen]] og krigshverdagen. Boka oppnådde [[kult-status]] og fikk stor utbredelse, både før den ble inndratt av [[Sensur i Norge#Sensur under andre verdenskrig|krigssensuren]] bare en måned etter at den kom ut, men også gjennom nye og store [[Opplag (trykk)|opplag]] etter krigen. I dag regner mange boka som en [[klassiker]] i [[norsk barnelitteratur]] .

==Bakgrunn og handling==
===Barnebok med dobbeltbunn===
[[File:German Occupation of Norway during WW2. SNORRE SEL En fabel i farger for voksne og barn. Norwegian anti-nazi children's book by Frithjof Sælen 1941. Bergenhus Festningsmuseum Fortress Military Museum Bergen 2021 6084.jpg|thumb|Boka og illustrasjoner presentert i en utstilling om andre verdenskrig i Bergenhus Festningsmuseum ved [[Bergenhus festning]] i Bergen. Mens selungen kan representere Norges befolkning, kan den truende spekkhoggeren tolkes som Nazi-Tysklands krigsmarine og isbjørnen som Sovjetunionen. {{byline|2021}}]]
''Snorre Sel'' er en spennende dyrehistorie om den troskyldige selungen Snorre «som bor langt nord i Ishavet». Der leker han, speiler pelsen sin forfengelig i isen, drømmer seg bort og glemmer formaningene fra mora og den snille, men litt langsomme [[hvalross]]en onkel Bart om å være forsiktig. [[Måke]]paret Sving og Svang lurer den vesle selen ut på det store havet, der han ikke kjenner seg igjen, men møter isbjørnen Brumlelabb og spekkhoggeren Glefs som begge vil spise ham. Snorre unnslipper den store isbjørnen, men blir drivende på et isflak med den skumle spekkhoggeren på jakt etter seg. Omsider kommer hvalrossen onkel Bart som sammen med Snorre lurer Glefs inn i en sprekk i et isfjell, der hvalrossen dunker spekkhoggeren fast. Til sist fører onkel Bart selungen tilbake til mora.

Historien kan også bli lest som en [[allegori]] over [[Norge]], den vesle nasjonen (representert ved selungen) som blir trua av den mektige [[Sovjetunionen]] (isbjørnen), [[Weserübung|angrepet]] av det aggressive [[Tysklands historie (1933–1945)|Hitler-Tyskland]] (spekkhoggeren), men redda av det enda sterkere [[Storbritannia]] (hvalrossen).

===Bakgrunn===
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_101I-092-0260-11A,_Norwegen,_Beisetzung_Major_Klein,_Trauerzug.jpg|thumb|[[Wehrmacht|Tyske soldater]] i sørgemarsj på [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] i [[Bergen]] våren 1941 (begravelse av Knight's Cross-mottager major Walter Klein 28. mars) mens voksne og barn ser på. Bildet er tatt bare et halvt år før det 23-årige bysbarnet og motstandsmannen [[Frithjof Sælen]] og [[John Griegs Forlag]] i Vaskerelven gir ut ''Snorre Sel'', ei harmløs [[barnebok]] med skjult [[satirisk]] kritikk av [[Reichskommissariat Norwegen|de nazistiske okkupantene]] i [[Norge under andre verdenskrig]].<!-- Bak i bildet sees [[Florida hospital]] som ble bygd i 1937 og overtatt av [[Kriegsmarine]].-->{{byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
Forfatteren Sælen var bare 23 år da han lagde sitt [[patriotisk]]e pek mot norske og tyske nazister. Han var født og oppvokst i Bergen, sjøllært [[karikaturtegner]], ivrig svømmer og en tid sportsjournalist i ''[[Bergens Aftenblad]]''. Ved krigsutbruddet i april 1940 hadde han studert tegning og reklamefag i Oslo, men meldte seg som frivillig på Voss for å slåss mot tyskerne.<ref name="NBL"/> Han deltok i [[felttoget i Hallingdal]],<ref name="NBL"/> men etter den tyske seieren dro han tilbake til Bergen der han ble [[motstandsmann]] i [[Milorg]] på Vestlandet.<ref name="NRK-1990">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-06578P Radiointervju med Frithjof Sælen i 1990]</ref>

Da Frithjof Sælen henvendte seg til John Grieg Forlag i Vaskerelven for å få oppdrag som [[illustratør]], ble han bedt om å lage ei barnebok som kunne bli like populær som ''[[Oksen Ferdinand]]''.<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014">{{Kilde www |url=https://www.trollheimsporten.no/getfile.php/1187765.1537.yfsqwyyddq/BARNEBOK+SOM+POLITISK+SATIRE.doc |tittel=Faktaark om ''Snorre sel'' som nedlastbart tekstdokument fra trollheimsporten.no fra 2014 |besøksdato=2018-07-15 |arkiv-dato=2018-07-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180715064551/https://www.trollheimsporten.no/getfile.php/1187765.1537.yfsqwyyddq/BARNEBOK+SOM+POLITISK+SATIRE.doc |url-status=død }}</ref> [[Munro Leaf]]s og [[Robert Lawson]]s store suksess ''The Story of Ferdinand'' fra 1936 ble filmatisert i 1938 under tittlen ''Ferdinand the Bull'', en tegnefilm fra Disney som hadde premiere i Norge i 1939. Sælen tok utgangspunkt i etternavnet sitt, som dessuten kunne gi assosiasjoner til Nasjonal Samlings «gamle norske hilsen» [[heil og sæl]].<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014"/> Innspillene om en selunge og verdenskrigen utvikla seg videre til ideen om ei harmløs barnebok som samtidig skulle formidle politisk satire på fordekt vis [[allalderlitteratur|til de voksne]].<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014"/> Forlagssjefen [[Ole Tschudi Irgens]] (1902–1993) godtok planen, og han og Sælen diskuterte detaljene for hva de kunne tillate seg.<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014"/> Irgens hadde overtatt som leder i trykkeribedriften og gjenopptatt forlagsvirksomheten bare to år tidligere.<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425361 Bergen byleksikon om John Grieg A/S]</ref>

===Tegnefilmestetikk===
[[Fil:WW2 in Norway. Wartime books. Sylting uten sukker (Schønberg Erken), Takk fra norske barn, Snorre Sel (Frithjof Sælen). Lofoten krigsminnemuseum 2019-05-08 DSC00032.jpg|thumb|Hefter og bøker fra [[andre verdenskrig i Norge]], blant annet ''Snorre Sel'' i en utgave utgitt av [[Ernst G. Mortensens forlag]] på 1980-tallet.{{byline|Fra [[Lofoten Krigsminnemuseum]]}}]]
De fargeglade illustrasjonene i ''Snorre Sel'' er utført som [[guasj]]malerier. Figurene og tegnemåten er tydelig påvirka av [[Walt Disney]]s populære [[tegnefilm]]er på 1930-tallet. De morsomme og søte dyreskikkelsene i disse [[animasjon]]ene ble ofte tegna med runde hoder, store, forenkla øyne<ref name="Schæffer">{{Kilde www |url=http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=252 |tittel=Anne Schæffers omtale på barnebokkritikk.no av ''Snorre Sel'' og ''Tre kalde karer'' ved Omnipax' nyutgivelse i 2005 |besøksdato=2018-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180719054131/http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=252 |arkivdato=2018-07-19 |url-status=død }}</ref> og kroppsformer som var tydelig definert og samtidig mjuke og tøyelige etter «press-og-strekk»-prinsippet (''squash and strech'').<ref name="12 principles"/> Andre kjennetegn ved tegnefilmene da er [[akvarell]]teknikken der figurer og annet som beveger seg, har heltrukket kontur og jevne fargeflater, mens bakgrunnene kan være [[lavering|laverte]] i rikere nyanser. Slike formgrep er typiske for de mange kortfilmene med [[Mikke Mus]] som gikk på norske kinoer på 1930-tallet.<ref>[http://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/?q=Mickey Treff på søkeordet «Mickey» i Medietilsynets filmdatabase ]</ref> Andre eksempler er ''[[De tre små grisene|De tre små griser]]'', Disneys musikalske Oscar-vinner i farger fra 1933, som kom som [[bildebok]] på norsk allerede i 1934,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Disney, Walt | utgivelsesår = 1934 | tittel = Tre små griser | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012524017 | side = }}</ref> og ''[[Snehvit og de syv dverger]]'', verdens første helaftens tegnefilm. ''Snehvit'' imponerte voldsomt da filmen hadde premiere i Oslo i september 1938,<ref>Aftenpostens filmanmelder sammenlikna Disney med [[H.C. Andersen]], [[Rubens]] og [[Gutenberg]] og foreslo å gi ham [[Nobels fredspris]] for budskapet i genistreken ''Snehvit og de syv dverger.''</ref> og Disney fikk rosende omtale for sin filmkunst i norske aviser selv etter at tyskerne hadde okkupert landet. I løpet av krigen ble imidlertid amerikanske filmer stengt ute fra det europeiske markedet.

På tittelsida i boka har Sælen tegna Snorre Sel i ei filmrute, et sikkert tegn på illustratørens [[inspirasjon]] fra tegnefilmene. Alle motivene seinere i boka holder seg innafor et fast, firkanta format, som om det var bilder på et filmlerret. Innramminga beskjærer motiver og figurer flere steder nokså brutalt, og begrenser komposisjonene, men den skaper også en ryddig sidelayout. Det fører til konsentrasjon om handlinga og en ro over oppslagene på tross av dramatikken i bildene.

Sælen fulgte altså [[populærkultur]]elle konvensjoner og etablerte oppskrifter i samtida da han forma figurene sine. Publikum opplevde trolig den velkjente [[estetikk]]en fra tegnefilmer og [[tegneserier]] som enda mer folkelig, barnevennlig og moderne enn tradisjonell og mindre glorete barnebokillustrasjon fra [[Eivind Nielsen]]s og [[Theodor Kittelsen]]s tid. Den visuelle stilen, og den nærmest [[ikonisk]]e framstillinga av hovedpersonen («karismatisk utstråling» var et annet grunnprinsipp blant Disney-tegnerne),<ref name="12 principles">''12 basis principles of animation''</ref> kan også sees på som et markedsmessig publikumsfrieri. De tilgjengelige tegnefilmillustrasjonene kan ha gitt ''Snorre Sel'' breiere appell som [[underholdning]]<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062406023 Nic Wall i ''Filmen og barna'' (1939) side 64: «Tegnefilm er jo for alle, også barn,(...)»]</ref> enn utgivelsen ville hatt ellers. Bildeuttrykket er ikke originalt, men den håndverksmessige utførelsen er høyst profesjonell og valget av et «kommersielt» formspråk henta direkte fra tidsaktuell amerikansk tegnefilm var uvanlig selv for norske barnebøker som bare ville [[underholdningslitteratur|underholde]].<ref>Bokanmelderen i ''Aftenposten'' skriver 17. november 1941 at det er «generende tydelig hvor (opphavsmannen) har gått i skole» og at tegningene «mangler ektheten». Likevel berømmer hun fargesansen og mener barn vil fryde seg over boka.</ref>

==Mottakelse og forbud==
===Bokanmeldelser===
{{sitat|»Det er ikke å ta for sterkt i å si at »Snorre Sel« er '''et mesterverk''', ikke bare fra tegner-forfatterens side, men også fra forlaget som har levert et aldeles nydelig, førsteklasses arbeid«, skriver Liv Kooter i »[[Bergens Aftenblad]]«. '''Kr. 3.81 i alle boklader.'''|Fra forlagets annonse gjengitt i ''[[Aftenposten]]'' 26. november og 10. desember 1941|right}}
''Snorre Sel'' ble godt mottatt av både publikum og [[kritikk|kritikerne]] da den kom ut, i [[hefte|hefta]] utgave, størrelse 23 x 16&nbsp;cm<ref>[https://digitaltmuseum.no/011023230418/bok Boka i digitaltmuseum]</ref> og flott fargetrykk, før [[jul]] i 1941.  Til og med ''[[Fritt Folk]]'', partiavisa til Quislings fascistiske NS, ga boka strålende anmeldelse og kalte Sælen for Norges Walt Disney.<ref name="The Paris Review"/> Samme rosen kom fra tyskernes egen ''[[Deutsche Zeitung in Norwegen]]'' over to måneder etter at boka ble beslaglagt, og NS-tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' enda seinere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tveterås, Harald L. | utgivelsesår = 1996 | tittel = norske bokhandels historie | isbn = 8202159245 | isbn = 8202159253 | forlag = Den norske bokhandlerforening og Den norske forleggerforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061520005 | side = 336}}</ref> At nazistene ikke straks oppdaga likheten mellom fabelen og de politiske forholda i Norge, skal ha mora mange like mye som budskapet de kunne lese mellom linjene.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_lydsikringkopi_6330 Intervju fra ''Royal Norwegian Information Services'' i New York våren 1944 om tysk litteratursensur i Norge under krigen]</ref>

Bokanmelderen «-Unn.» i ''[[Aftenposten]]'', som var underlagt streng sensur og ble helt «nazifisert» fra september 1941, skriver, da boka nylig har kommet, at ''Snorre Sel'' er «hverdagens hårde [[realisme]] klædt i [[eventyr]]ets farverike og forsonende drakt» og at «de fleste barn fra 10 år og nedover (…) vil fryde sig over den greie, usentimentale teksten og over mange av bokens vakre [[akvarell]]farver»:

{{sitat|'''Snorre vrir sig genert over Brummelabbs falske smiger.'''<br><br>
Tegneren [[Frithjof Sælen]] har på [[John Griegs Forlag]] sendt ut en billedbok med titelen: «Snorre Sel. En fabel i farger for voksne og barn».<br><br>Forfatteren er ingen gudbenådet humorist. Tegningene mangler ektheten og det umiddelbare, smittende lune som tvinger smilet frem. Men mannen har farvesans og man ser tydelig — generende tydelig forresten — hvor han har gått i skole.<br><br>«Snorre Sel» er historien om en forfengelig selunge som drømmer dagen bort, mens han speiler sin skjønnhet i isflaten. Lokket av ismåkenes falske smiger begir han sig ut på farefulle eventyr langt nord i [[Ishavet]], hvor nordlyset danser over himmelen i lyse retter, og hvor han er på nære nippet til å bli slukt av isbjørn Brummelabb. Senere må han smutte inn i et isfjell for å redde sig unda spekkhugger Glefs og rider tilslutt hjem på onkel Hvalross' brede rygg for å havne i god behold hos sin mor og alle de andre småselene.<br><br>Det er historien om den som er liten og troskyldig og hverken vil se eller høre — altså får han føle. Snorre Sel lærer snart at verden er full av farer og lumske fallgruber og at det gjelder å ta sig iakt for alle falske lokketoner. Og dette er og vil sannsynligvis være nyttig lærdom for den som liten er.<br><br>Som alle eventyr ender heldigvis også dette godt. Men å kalle boken en fabel er litt for pretensiøst. Det er hverdagens hårde realisme klædt i eventyrets farverike og forsonende drakt. Noget av fabelens korte og knappe, men rammende livsvisdom eier den ikke.<br><br>De fleste barn fra 10 år og nedover vil bli godvenner med Snorre Sel og vil utvilsomt fryde sig over den greie, usentimentale teksten og over mange av bokens vakre akvarellfarver.<br><br>'''-Unn.'''|Bokanmeldelse i ''[[Aftenposten]]'' [[15. november]] 1941}}

===Sensur og tilbakekalling===
På tross av gode anmeldelsene ble boka snart angitt til myndighetene, visstnok av to anonyme brevskrivere, for det [[antinazistisk]]e budskapet som lå som koder i teksten og bildene.<ref name="Gro Kvanvig">{{Kilde www |url=http://www.stiftelsen-arkivet.no/luke-4-snorre-sel |tittel=Gro Kvanvig i stiftelsen-arkivet.no om «Snorre Sel» 4. 12. 2016 |besøksdato=2018-07-11 |arkiv-dato=2018-07-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180711060948/http://www.stiftelsen-arkivet.no/luke-4-snorre-sel |url-status=død }}</ref> ''Snorre Sel'' måtte dermed bli tilbakekalt bare fire uker etter at boka ble utgitt.<!--Men forlagssjefen hadde varsla bokhandlerne,<ref name="NRK-1990"/> og nesten hele førsteopplaget på 12 500 eksemplarer var allerede utsolgt.<ref name="Gro Kvanvig"/> -->

Sælen hadde imidlertid på forhånd diskutert den risikable harselasen med forlagsjefen Ole Tschudi Irgens og kommet fram til hvor grensene for «idésmuglinga» skulle gå.<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014"/><ref name="Ridderstrøm"/>  Da sensuren grep inn for å stoppe salget, ønska nazi-myndighetene først ikke et direkte forbud.<ref name="Ridderstrøm"/> Forlagssjefen sa han skulle kalle tilbake usolgte bøker, men ringte rundt og varsla bokhandlerne om brevet de ville få.<ref name="Ridderstrøm"/> Dermed fikk de solgt unna i alt 12 500 bøker på én måned.<ref name="Ridderstrøm"/> Etter at boka var blitt totalforbudt, kunne ''Snorre Sel'' bli solgt på  [[svartebørsen]] for opp mot 500 kroner.<ref name="Ridderstrøm"/> At eksemplarer sirkulerte illegalt, er et tegn på at fabelen virkelig var både «for voksne og barn».<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125"/> 
<!--Ifølge ''Norsk krigsleksikon'' ble Sælen innkalt til forhør, og etter et kort fengselsopphold flykta han til Sverige.<ref name="krigsleksikon"/> Usikker opplysning? -->

{{sitat|Bøker eller andre skrifter som skader den nasjonale og sosiale framggangen åt det norske folket om dei vert spreidde mellom ålmenta, kan kverrsetjast (beslaglegges) og dragast inn utan vederlag.|Det [[Nasjonal Samling|NS-kontrollerte]] [[Kulturdepartementet]]s «Forordning om vern av den norske bokheimen» 17. februar 1941<ref name="Presse- og litteraturfronten"/>|right}}

I februar 1941 hadde [[Kulturdepartementet]] sendt ut «Forordning om vern av den norske bokheimen»<ref name="Presse- og litteraturfronten">{{ Kilde bok | forfatter = Kildal, Arne | utgivelsesår = 1945 | tittel = Presse- og litteraturfronten | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042104036 | side = 204–205}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1985 | tittel = Nyordning | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114172 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108036 | side = 135}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hjeltnes, Guri | utgivelsesår = 1986 | tittel = Hverdagsliv | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114202 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080704007 | side = 215}}</ref> Den var lagd med samtykke fra den tyske rikskommissæren [[Terboven]], den øverste politiske lederen i Norge, og i samråd med [[Politidepartementet]].<ref name="Presse- og litteraturfronten"/> [[Forordning]]a fastslo at bøker og skrifter «som skader den nasjonale og sosiale framggangen» til det norske folket, kunne bli beslagtlagt og inndratt uten vederlag.<ref name="Presse- og litteraturfronten"/> Det ble også sendt ut direktiver for [[gleichschaltung|ensretting]]a av litteraturen, og siden for andre felt av åndslivet. Forbudt og skadelig litteratur var først og fremst politiske, ideologiske og «umoralske» bøker.

===Oppfølgere og flere reaksjoner===
Til tross for forbudet, gav Frithjof Sælen allerede året etter, 9. desember 1942,<ref name="Schæffer"/> ut ''Tre kalde karer'',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1942 | tittel = Tre kalde karer | utgivelsessted = Oslo | forlag = John Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104049 | side = }}</ref> ei ny barnebok med politisk dobbeltbunn. Den forteller historien om tre komiske og tuslete snømenn og deres forgjeves kamp mot varmen: Trommelom, Knirk og Tømann symboliserer [[aksemaktene]] Tyskland , Japan og Italia, mens sola som til slutt smelter dem, er [[de allierte (andre verdenskrig)|de allierte i krigen]].<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nazismen og norsk litteratur | isbn = 8200224066 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030704040 | side = 125}}</ref> Utgivelsen førte til at Sælen i januar 1943 ble kalt inn til forhør hos [[Sicherheitspolizei#Sicherheitspolizei i Norge 1940-1945|Det tyske sikkerhetspolitiet]] med spørsmål om hvorfor denne boka ble solgt under disken.<ref name="NRK-1990"/> Forfatteren, som var godt forberedt på sannsynlige spørsmål og forholdt seg rolig, beskyldte tyskerne for ikke å ha gitt noen forklaring på hvorfor de inndro ''Snorre Sel'', og at dette var grunnen.<ref name="NRK-1990"/> Han svarte også at [[eventyr]] i uminnelige tider har handla om kampen mellom det gode og onde, selv hos de tyske [[brødrene Grimm]], og at de da like gjerne kunne ha forbudt ''[[Rødhette og ulven]]''.<ref name="NRK-1990"/> Sælen fikk bare en advarsel og råd om å slutte å lage slike bøker. Boka kom i tre opplag og 23 500 eksemplarer under krigen.<ref name="Schæffer"/>

Den tredje tittelen i serien av barnebøker med politisk symbolikk, ''En motig maur'',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1948 | tittel = motig maur | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050706046 | side = }}</ref> måtte vente til etter krigen. I februar 1944 flyktet nemlig Sælen som motstandsmann med Shetlands-Larsen til Storbritannia, der han kom i tjeneste i [[Hærens overkommando]] i London<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1986 | tittel = Holdningskamp | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114199 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021507582 | side = 166}}</ref>  og arbeida med [[propaganda]] og [[psykologisk krigføring]] i ''Psychological Warfare Branch''.<ref name="NBL"/> ''En motig maur'' kom i 1948.

Etter krigen jobba Frithjof Sælen blant annet som maler, kunstkritiker, journalist, reklamemann og forfatter av flere bøker. I tillegg til boka om ''Snorre Sel'', ble Sælen særlig kjent for bestselleren «[[Shetlands-Larsen]]» som kom første gang i 1947.<ref name="NRK-1990"/>

==Symboler og undertekst==
{{sitat|Det med Snorre Sel var en av de frekkeste og fornøyeligste [[Køpenickiade]]ne som ble laget med [[Nasjonal samling|de norske nazistene]].(...) Og boka fikk strålende anmeldelse i Fritt Folk. Bare få dager etter ble den anmeldt gjennom politiet som beslagla de få eksemplarene som ennå fantes. Da først hadde de oppdaget at det var den dristigste pamflett.(...) Sjøl blant de aller minste norske barn var det ingen tvil om hvem eventyret henspilte på. (...) Derfor var nazistene nokså flaue etter den affæren og det siste ordet i [[Heil og sæl]] fikk en vond bismak.|Utdrag fra ''[[Jøssing]]-kommentarer'' i ''Krigens humor'' (utgitt 1945)<ref>{{ Kilde bok | forfatter = George | utgivelsesår = 1945 | tittel = Krigens humor | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = [Tell forl.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060638010 | side = }}</ref>|right}}
Det er flere [[symbol]]ske detaljer og hint i teksten og tegningene som antyder det underliggende budskapet, selv om de ikke alltid er like lett å få øye på eller forstå i ettertid:<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125"/>

* Egennavnet [[Snorre]] blir forbundet med norsk historie, og selungen representerer Norge,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bø, Finn | utgivelsesår = 1995 | tittel = Forbuden frukt | isbn = 8250932498 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bladkompaniet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071308096 | side = 94 }}</ref> et land som var forholdsvis ungt som selvstendig nasjon i 1941.
* På første side forteller forfatteren at faren til Snorre var «kommet bort på havet» da Snorre var bitteliten. Mora forteller, med «rare øyne», hvor snill, sterk og pen faren hadde vært. Forsvunne fedre var ikke uvanlig i fiskeri- og sjøfartsnasjonen Norge, men kommentaren kan også gjelde den folkekjære [[Haakon VII|kong Haakon]]. Han måtte flykte da tyskerne invaderte landet og kom seg omsider over havet til England, sammen med regjeringa, knapt to måneder etter krigsutbruddet.  Det er spekkhoggeren Glefs, det vil si Tyskland, som har spist faren.
* Isflaket selungen ligger på, i første og andre tegning, og også såvidt seinere, har konturer som likner på kystlinjene i Nord-Europa og Sør-Norge. 
* I «det underlige livet som rørte seg på grunnene» møter Snorre kloke og alvorlige [[torsk]]er som  blir «stående og boble til hverandre», røde [[sjøstjerne]]r som kravler «blant skjell og muslinger», og [[kreps]]er som «vrimlet i tangskogene». Disse kan representere ulike grupper i det norske krigssamfunnet. Der var det både handlingslamma forståsegpåere med luftig tomprat og ivrige [[kommunist]]er, symbolisert som [[den røde stjerne|røde stjerner]], som den kloke onkel Bart (Storbritannia) kaller «bunnskrapet». 
* Måkeparet Sving og Svang, som mora til Snorre advarer mot, har «et falskt gult glimt i blikket» og «røde merker over øynene». De «skriker goddag til alle de møter», «flakser med vingene så det kan bety både det ene og det andre» og «har merker i pannen, akkurat som Glefs». Dette er NS-folk, uniformert med røde og gule [[solkors]]-merker, som stadig roper og løfter armen til [[heil og sæl|hilsen]]. I tegningene minner fuglene både om [[det tredje rikets riksvåpen|den tyske riksørnen]] og NS' egen solørn. Et sted danner måkeparet også kragespeil-merket til [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]], det tyske luftvåpenet. Forbokstavene til paret danner dessuten bokstavkombinasjonen [[SS]]. At ismåkefamilien ikke vil vedkjenne seg «flaksefantene» viser til den forakten flertallet av «gode nordmenn» viste overfor «[[Det norske landssvikoppgjøret|landssviker]]e» og «medløpere». Noen har også omtalt Sving og Svang som [[Vidkun Quisling|Quisling]], føreren i NS, og [[Himmler]], den tyske SS-sjefen.
* Den sultne og truende isbjørnen Brummelabb er listig og innsmigrende når han skryter av pelsen til Snorre, men løgnaktig. [[Den russiske bjørnen]] har vært et uhøytidelig [[nasjonalsymbol]] for Russland siden 1500-tallet, og var det også for Sovjetunionen. Sælens variant har brannrød tunge, kanskje som symbol på den blodtørstige [[kommunisme]]n, og profilen og ikke minst blikket til [[Josef Stalin]], den mistroiske diktatoren i riket. For øvrig ble den militære trusselen fra Sovjetunionen mindre i løpet av krigen.
* Den mektige spekkhoggeren Glefs, som også vil spise Snorre, representerer Nazi-Tysklands krigmaskineri, okkupasjonsmakta og [[ondskap]]en. Dyret har tegninger på kroppen i svart og hvitt og en tydelig forma halefinne. Fargene og formene kan gi assosiasjoner til [[hakekors]] og andre grafiske symboler som særprega det nazistiske formspråket. Spekkhoggeren minner ellers om et veldig slagskip, for eksempel fra [[Kriegsmarine]], marinen i den tyske vernemakta. Under vann kan Glefs også representere den tyske ubåtflåten som var den største blant de krigende nasjonene. 
* Spekkhoggeren har merker i panna på samme måte som de falske måkene: «Onkel Bart hadde fortalt om det runde merket som Glefs hadde over begge øynene.(...) Han kom til å tenke på Sving og Svang. De hadde jo også slike rare merker –––?» Dette henviser til emblemer for nazismen, en gjennomorganisert bevegelse der bruken av symboler, flagg og faner var svært omfattende og alle medlemsgrupper bar uniformer og merker. Blant karakteristiske «merker over øynene» er ørnesymbolet på uniformsluene til tyske soldater og både norske og tyske nazister. Særlig kjent er likevel [[SS]]' svarte og grå [[høylue]]r som hadde sølvhvite [[Totenkopf (symbol)|dødningehoder]] i tillegg til sin variant av den tyske ørnen. Merkene i panna kan også leses som advarende [[kainsmerke]]r på dem Gud har fordømt. 
* Andre har tolka bildene friere og sett isbjørnen som [[Wehrmacht]], de væpna styrkene til Nazi-Tyskland, og spekkhoggeren som [[Reichskommissariat Norwegen]], det nazistiske rikskommissariatet som hadde den egentlige makta i Norge, selv etter at Quisling ble «[[ministerpresident]]» i 1942.<ref name="krigsleksikon">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8252525490 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 388}}</ref>
* Den trygge og sterke, men tunge og seine hvalrossen onkel Bart, som «var den sterkeste i Ishavet» og «hadde mange gamle regnskaper å gjøre opp med Glefs», kommer etter hvert til unnsetning og redder selungen. Hvalrossen gir spekkhoggeren flere hogg i halen, blant annet «for Snorres far», og legger spekkhoggeren «på is» der den vil «bli liggende til isfjellet smeltet.» Den kloke Onkel Bart er tegna med tjukke, grå [[mustasjer]], omtrent som den fyldige, «britiske» barten til [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]], den avdøde svigerfaren til Norges kong Haakon (tyskerne kunne foraktelig omtale norskekongen som «den britiske svigersønnen»). 
* Onkel Bart advarer tidlig Snorre mot spekkhoggeren Glefs: «Du har ikke noe å forsvare seg med. Og får de først has på deg, og får smak på kjøtt, så får de kanskje appetitt på meg også!» Dette kan refere til Norges beskjedne forsvar da krigen brøyt ut, og til den militærstrategiske rollen landet hadde: Norge var både en «bufferstat» som oppholdt tyske styrker fra et større angrep på Storbritannia, men som også kunne bli havn og base for et slikt angrep.
* I en tegning av to snegler på havbunnen under isen er det forbudte [[monogram]]met til kong Haakon (tallet 7 i en stor H) skrevet inn som små hvite tegn på steinene i bakgrunnen.<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125"/> Sneglene kan representere de passive i folket: «farten skremte dem.» Andre mener de kan symbolisere [[Georg VI av Storbritannia|det britiske kongeparet]].<ref name="Kari Skjønsberg-dagene 2015"/>
* Onkel Bart må få slipt tennene skarpe hos en gammel [[trollkrabbe]] før han kan angripe spekkhoggeren. Dette skal ifølge forfatteren vise til [[Låne- og leieloven|Låne- og leieavtalen]] med USA.<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125"/>
* Spekkhoggeren Glefs har tre [[reke]]r boende i «en gammel hulltann». De «hvirvlet mellom tennene i gapet» og gjorde Glefs «rasende over tannpinen». Under spekkhoggerens dramatiske jakt på selungen, må rekene reise sin vei («Det ville du også ha gjort hvis du ikke fikk bo i fred i huset ditt»), men de lar døra bli stående på vidt gap så tannpinen blir enda verre. Rekene skal være norske motstandsfolk som irriterte og erta tyskerne.<ref name="Ridderstrøm">{{Kilde www |url=http://edu.hioa.no/helgerid/litteraturogmedieleksikon/idesmugling.pdf |tittel=Helge Ridderstrøm 2016 om idésmugling, det vil si farlige ideer kamuflert i et verk for å unngå å bli stoppa av sensur |besøksdato=2018-07-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180715064705/http://edu.hioa.no/helgerid/litteraturogmedieleksikon/idesmugling.pdf |arkivdato=2018-07-15 |url-status=død }}</ref>
* Isfjell og snøhauger i illustrasjonene har skygger og streker som flere steder kan tolkes som fordreide 7-tall (for kong Haakon VII), [[SS-runer]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1941 | tittel = Snorre sel | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013051407038 | side = 30}}</ref> og måpende eller forskremte ansikter.
* I ett av bildene der Glefs nesten får tak i Snorre, danner kjølvannet etter selungen to stående buer som likner på de berykta SS-runene.<ref name="Kari Skjønsberg-dagene 2015">[https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Bibliotheca-Nova-2015.2_På-flukt-på-vent-på-eventyr-Kari-Skjønsberg-dagene-2015.pdf ''På flukt, på vent, på eventyr?'' Kari Skjønsberg-dagene 2015]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1941 | tittel = Snorre sel | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013051407038 | side = 34}}</ref>
<!--* Snorre sovner på isflaket og drømmer om [[nordlys]]et som har «flokker av små vesener som knitret og freste». Disse er tegna med blide, sympatiske ansikter og kan bli tolka som [[de allierte (andre verdenskrig)|allierte]] flyangrep mot tyske anlegg i Norge.-->
* Sola som går ned i havet mot slutten av fortellinga, kan minne om, i hvert fall i førsteutgaven der fargene er rødere enn i utgaven fra 1949, NS' runde, rødgule solkors-emblem som går under og drukner. 
* På siste side oppsummerer Sælen med det en kan lese som et uttrykk for en optimistisk [[motstandsbevegelsen|motstandsvilje]], skrevet mens utfallet av verdenskrigen ennå var uavklart: «Dette var historien om en liten sel som trodde alt var godt og vakkert der nord i [[Ishavet]] hvor han bodde. Det var det ikke. Selv om enden ble god.»

==Etter krigen==
{{sitat|… Dessuten foreligger nå<br>Frithjof Sælen<br>'''Snorre Sel'''<br>i nytt opplag både på bokmål og på nynorsk.<br>Kr. 6.50 kart.|Fra John Grieg Forlags annonse i ''Aftenposten'' 15. desember 1950|right}}
''Snorre Sel'' hadde vakt betydelig oppsikt under krigen. Boka spredde håp og humør, og mange opplevde den som verdifull. Gjennom nye utgaver og store opplag siden ble den nærmest folkelesning.<ref name="NBL"/>

I den første etterkrigsutgaven fra 1949, fortsatt på John Grieg Forlag, er sideantallet økt slik at tegningene får stå på egne sider og ikke over tekstene som i den første versjonen. Omslaget er nytt, og fargene gjengitt litt annerledes.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1949 | tittel = Snorre Sel | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082108120 | side = }}</ref> I 1950 ga forlaget også ut boka på [[nynorsk]].<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/2b8faefc06fc9936fad9ce7d07d5dcef ''Snorre Sel : ein fabel i fargar for born og vaksne'’ (John Grieg, 1950) (norbok/5002272nno)]</ref>

{{sitat|«…dette norske glansnummeret, denne stjernen på den norske barnebokhimmelen.<br>….stiller Berle’s bokkunst i den aller fremste rekke.» <br>Erling Tjønneland<br> Årets gavebok<br>Innbundet kr. 17.50|Fra [[Eide forlag]]s annonse i ''Aftenposten'' 15 .desember 1972 for sin nyillustrerte utgave av ''Snorre Sel''|right}}I 1968 utgav A/S Informasjonsfilm en ny utgave, der tekst og bilder er uforandret, men boka har fått et annet utstyr og ny oppsetning. Denne boken ble utgitt i 750 eksemplarer. Boken var reprodusert, trykket og innbundet i Herold Repro-Express A/S, Oslo.

I [[1972]] utgav [[J. W. Eide Forlag]] en nyillustrert versjon av ''Snorre Sel'', som «rein barnebok»,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagemann, Sonja | utgivelsesår = 1986 | tittel = De tegnet for barna | isbn = 8210028227 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080600008 | side =135 }}</ref> med forkorta tekst og illustrasjoner av [[Reidar Johan Berle]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1972 | tittel = Snorre sel | isbn = 8251400066 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041008175 | }}</ref> Teknikken i bildene var [[oljemaling]] og [[kollasje]] av malte papirbiter, og formspråket mer poetisk og abstrakt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hofplass, Svein | utgivelsesår = 1975 | tittel = Tjue år av norsk produksjon av bildebøker for barn 1955-1974 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens bibliotekskole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051108058 | side =21 }}</ref> 
{{sitat|'''Snorre Sel er tilbake'''<br>
Hvem i den eldre generasjonen husker ikke Snorre sel? Den var som kjent i all sin finurlighet et av lyspunktene under krigen. Dagens barn har neppe store forutsetninger for å lese ut av teksten det samme som de voksne gjorde for 30 år siden. Men selv uten undertoner holder historien, og med Reidar Johan Berles tegninger har Frithjof Sælens eventyr fått en verdi langt utover øyeblikket da den ble til. En liten kunstbok er det, i all beskjedenhet.|Omtale i ''Aftenposten'' 1. desember 1972 av [[Eide forlag|Eide]]s nyillustrerte utgave av ''Snorre Sel''}}

{{sitat|(…) En ny utgave av «Snorre Sel», denne gang med de opprinnelige tegningene. Det gjør boken til et interessant minne fra krigen, først og fremst, selv om den nok fremdeles kan appellere til barn.(…)|Fra Helge Andersens omtale av [[Ernst G. Mortensen]]s utgave av ''Snorre Sel'' i ''Aftenposten'' 26. april 1983.|right}}
I [[1983]] (og 1988) utgav så [[Ernst G. Mortensens forlag]] boka igjen med de opprinnelige illustrasjonene til Sælen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof | utgivelsesår = 1988 | tittel = Snorre sel | isbn = 8252707300 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ernst G. Mortensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121105143 | side = }}</ref> I boka blir det oppgitt at den til da hadde kommet i et samla opplag på 125 000 eksemplarer.

Boka ble gjenutgitt nok en gang av [[Orion forlag]] i 2004, året forfatteren døde. Enda en utgave kom allerede i året etter, da utgitt av [[Omnipax]], med det opprinnelige [[bokomslag]]et,<ref>[https://www.bokklubben.no/billedboeker/snorre-sel-frithjof-saelen/produkt.do?produktId=189139 Bokklubbens omtale av boka]</ref><ref>[https://www.bokklubben.no/billedboeker/snorre-sel-frithjof-saelen/produkt.do?produktId=189139 Bokklubbens omtale av ''Snorre Sel'']</ref> og både på bokmål<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081506080 ''Snorre Sel : en fabel i farger for voksne og barn'’ (Omnipax, 2005)]</ref> og nynorsk.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082906007 ''Snorre Sel : ein fabel i fargar for vaksne og barn'' (Omnipax, 2005)]</ref> Forlget ga samtidig  ut ''Tre kalde karer.'' Totalt opplag for ''Snorre Sel'' ble da oppgitt til 150 000.<ref name="Schæffer"/>

===Oversettelser===
''Snorre Sel'' er [[oversatt]] til [[engelsk]], [[svensk]], [[islandsk]] og [[gresk]].

I Sverige kom ''Snorre Säl : en fabel i färger för barn och vuxna'' allerede i 1946, i serien ''De roliga böckerna'' («De morsomme bøkene») på forlaget [[Gebers]].<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/f0bcf9d4ec02a4be3b3ad1331105abcd?index=20 ''Snorre Säl : en fabel i färger för barn och vuxna'' (Gebers, Stockholm, 1946) NO-TrBIB (990940347704702202)]</ref><ref name="KB"/> Der skal den [[moralisering|moraliserende]] småbarnsfortellinga om en godtroende selunge ha blitt populær som barnebok også uavhengig av referansene til krig og motstandskamp i Norge.<ref name="NRK-1990"/><ref>[https://www.svd.se/for-alla-som-foralskat-sig-i-salen-7FlN Omtale av ''Snorre Säl'' i ''Svenska Dagbladet'']</ref> ''Snorre Sel'' har blitt utgitt i alt fire ganger i Sverige, andre gang i 1953, og sist i 2004, på forlaget [[En bok för alla]].<ref name="KB">{{Kilde www |url=https://www.kb.se/hitta-och-bestall/samlingsbloggen/blogginlagg/2018-06-01-forbjudna-bocker-snor-re-sal.html |tittel=Kungliga biblioteket i Stockholm om ''Snorre Säl'' på svensk |besøksdato=2018-07-19 |arkiv-dato=2018-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180719054545/https://www.kb.se/hitta-och-bestall/samlingsbloggen/blogginlagg/2018-06-01-forbjudna-bocker-snor-re-sal.html |url-status=død }}</ref><ref>[https://www.bokus.com/bok/9789172213227/snorre-sal-en-fabel-i-farger-for-barn-och-vuxna/ den svenske utgivelsen av ''Snorre Säl : en fabel i färger för barn och vuxna'' fra 2004]</ref><ref>[http://www.kristianstadsbladet.se/kultur/en-sal-och-nazismen/ Bokanmeldelse av ''Snorre Säl'' i ''Kristianstadsbladet'' 2004]</ref>

Den engelske oversettelsen har tittelen ''Snorri the seal'' og kom på Blackie & son i London i 1950.<ref name="The Paris Review">[https://www.theparisreview.org/blog/2016/09/29/snorri-the-seal/ Litteraturmagasinet ''The Paris Review'' 2016 om ''Snorri the Seal'' på engelsk]</ref><ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/065057763a8f60dddf08634f3b0262df?index=18 ''Snorri the seal'' (Blackie & son, London, 1950) NO-OsNB (990007610104702202)]</ref><ref>[https://www.goodreads.com/book/show/26073605-snorri-the-seal ''Snorri the Seal'' på goodreads.com]</ref><ref>[https://www.stellabooks.com/article/snorri-the-seal-by-frithjof-saelen Om ''Snorri the seal'']</ref>

Til og med 1999 hadde den islandske utgaven ''Selurinn Snorri : ævintýri með myndum handa börnum og unglingum''<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/b32267ca51888123ea16ecf9d4741064?index=19 ''Selurinn Snorri : ævintýri með myndum handa börnum og unglingum'' (Bókaútgáfan Björk, Reykjavík, 1992) NO-OsNB (999310697774702202)]</ref> kommet i fem opplag.<ref name="NBL">[https://nbl.snl.no/Frithjof_Sælen Om Frithjof Sælen i ''Norsk biografisk leksikon'']</ref>

===Annet===
''Snorre Sel'' ble satt opp som [[figurteater]] av Dukkenikkerne i Bodø i 1989,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Dukketeatergrupper i Norge | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norsk dukketeaterforening/UNIMA Norge | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033108038 | side = 7}}</ref> og som barneteateret ''Njuorju Niilá'' ved det samiske nasjonalteatret [[Beaivváš]] i 2015.<ref>[http://beaivvas.no/cajalmasat/njuorju-niila/ Beaivváš presentasjon av barneteaterforestillinga ''Njuorju Niilá'' (''Snorre Sel'') i 2015]</ref> Det har også vært planer om en animasjonsfilm basert på boka.

På 1940- og 1950-tallet var ''Snorre Sel'' for mange et eget begrep, og figuren ga navn til blant annet en seilbåt som deltok i krysserklassen i flere regattaer, og en type [[jolle]].

Fra høsten 2017 til høsten 2018 viste [[Bryggens Museum]] i Bergen originalbilder, forarbeider og forfatterens forklarende tegninger av symbolikken til ''Snorre Sel'' og ''Tre Kalde Karer''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bymuseet.no/vaare-museer/bryggens-museum/aktiviteter/2018/may/14/frithjof-saelens-forundringspakke/ |tittel=Utstillinga ''Frithjof Sælens forundringspakke'' i Bryggens Museum i Bergen |besøksdato=2018-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180621090327/http://www.bymuseet.no/vaare-museer/bryggens-museum/aktiviteter/2018/may/14/frithjof-saelens-forundringspakke |arkivdato=2018-06-21 |url-status=død }}</ref>
==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske barnebøker]]
[[Kategori:1941 i Norge]]
[[Kategori:Bøker fra 1941]]
[[Kategori:Norsk motstand under andre verdenskrig]]