Redigerer Snikende Ullteppe

[[Fil:Sitting bull and buffalo bill c1885.jpg|thumb|Sitting Bull og Buffalo Bill, 1885]]
'''Snikende Ullteppe''' er et fornorsket begrep som gjerne blir brukt spøkefullt som alternativt navn blant [[Amerikanske urfolk|urfolk i USA]]. 

«Snikende Ullteppe» er det generiske norske «indianernavnet», men blir også brukt som oppnavn på dansk (Snigende uldtæppe). Uttrykket er en nyskaping etter et observert mønster av adverb + substantiv i utforming av navn urfolkets kultur. Eksempler på slike navn er [[Crazy Horse (Lakota-høvding)|Crazy Horse]] og hans mor, Rattling Blanket Woman samt kjente høvdinger som [[Sitting Bull]] og [[Big Foot|Spotted Elk]]. «Snikende Ullteppe» er eksempel på problemet ved å oversette abstrakte kulturspesifikke elementer.<ref name= Umulig>''Det Umuliges kunst : om å oversette'' / (redaksjonskomité: [[Per Qvale]] … et al.) : 1991</ref><ref name=Kulturspesifishe> Forfatteren trekker fram Snikende Ullteppe fra Billy-heftene hvor navnet dukker opp sammen med Rødøye.<br /> Kulturspezifische Elemente als Übersetzungsproblem av Jürgen Gercken 1992 [http://books.google.com/books?id=Suu4AAAAIAAJ&q=%22snikende+ullteppe%22&dq=%22snikende+ullteppe%22&ei=QXcUS9bzCqD2ygSFm6zwDA]</ref>

«Snikende Ullteppe» ble brukt som navn på og i gjenger fra [[1920-tallet|1920-]] og [[1930-tallet]]<ref name=Sandvika>Rolf Nyboe Nettum. ''Det Sandvika som forsvant: minner fra [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]''. 1994</ref> Navnet er dokumentert på trykk i 1924: «Du ser mig ut som et «Snikende ullteppe» du. Hadde det enda vært dig så ...... Men si mig  - er ikke du speider?»<ref>{{Kilde bok|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/ef4cd140899a7f8575f8fb4b3f7d2248?index=1#38|tittel = "Ellida"s forlis : en guttefortelling fra skjærgaarden|etternavn = Akselson|fornavn = Aksel|utgiver = Aschehoug|år = 1924|isbn =|utgivelsessted =|sider = 35|kapittel =|sitat = Du ser mig ut som et "Snikende ullteppe" du. Hadde det enda vært dig så ...... Men si mig  - er ikke du speider?}}</ref> og i novellen «På skolen» av Karl G. Svendsen fra 1927 som var på trykk i Arbeiderbladet «- Gutter, se på Preriens skrekk fra de evige jaktmarker, indianerhøvdingen Waputa! -Kall'n hellre «Det snikende Ullteppe» da vel».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter = Karl G. Svendsen|tittel = På skolen|publikasjon = Arbeiderbladet - Kveldsutgaven|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/2aba3e5b9c35ee02406bf1954c8bfc4d?index=2|dato = 1927-04-30|sitat =}}</ref>. 

Tepper var en viktig rekvisitt når amerikanske urfolk skulle fotograferes på slutten av [[1800-tallet]]. Teppene ble brukt for å forsterke urfolkenes ekthet.<ref name=Smithsonian>  Benedicte Wrensted: An Idaho Photographer in Focus, Utstillingskatalog fra Smithsonian {{kilde www |url=http://anthropology.si.edu/wrensted/images.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090615002119/http://anthropology.si.edu/wrensted/images.htm |arkivdato=2009-06-15 }}</ref> Betegnelsen ''blanket Indian'' ble i statene brukt nedsettende om urfolk som motsatte seg assimilering ved å opprettholde sitt tradisjonelle levesett.<ref name=Smithsonian/> 

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]
[[Kategori:USAs historie]]