Redigerer Snik (Agder)

{{Infoboks geografi
| zoom = 11}}
'''Snik''', også kalt '''Snig''', er et sted som ligger på vestsiden av utløpet til [[Audna]] i [[Lindesnes]] kommune i [[Agder]]. Snik ligger om lag 3,5 kilometer sør for [[Vigeland]]. 

== Historikk ==
Tidlig på [[1600-tallet]], senest 1640, ble det opprettet tollstasjon her. Dette var før [[Mandal]] fikk en slik institusjon.
I [[1859]] fikk stedet ladestedsrettigheter av [[amtstinget]], men dette ble stoppet av høyere myndigheter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/971fa2c25e027bbf9e43c76a391823b7?index=4#535|tittel=Stortingsforhandlinger. 1862/1863 Del 10Stortingsforhandlinger. 17                                                             - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2016-07-26|verk=www.nb.no}}</ref>

== Bosetting ==
På 1600-tallet var det to hus her, på [[1700-tallet]] tre, i år [[1800]] fem hus. Rundt [[1900]] var tallet oppe i 25 hus. Snik var et slags sentrum en periode, da [[Svinør]] hadde sin storhetstid og Snik var det nærmeste stedet med veiforbindelse opp dalen.

== Næringsvirksomhet ==
[[Fil:020316-Snig.jpg|thumb|right|Snik. {{byline|Rolf Steinar Bergli}}]]
Snik var i tidligere tider en viktig utførselshavn for varer som ble produsert i [[Audnedalen]]: [[ved]], [[tømmer]], [[eikebark]], [[tønnestav]] og [[kassebord]]. Fartøyene som fraktet disse varene hørte ofte hjemme i Snik eller i området rundt. Det var sikkert også mange [[Nederland|hollendere]] her i gammel tid og lastet trelast som skulle til Nederland. På [[1500-tallet|1500]]- og 1600-tallet var det skipsbyggingsaktivitet her. Det har vært båtbyggeri i Snig, og i 1799-1800 ble [[Peder Sølling | Søllings]] båt nummer 4 «Snigs elven» bygget. Denne ble levert til Svinør i 1801. Rundt [[1850]] var det [[dampsag]] i Snik, og denne lå omtrent der [[bedehus]]et i dag ligger. Det har vært åtte butikker på stedet, den siste drevet fram til [[1985]]. Bygdas største [[skomaker]]forretning på slutten av [[1800-tallet]] lå i Snik. I [[Mågevannsbekken]] var der drift på flere [[kvernhus]] og en [[mølle]] fram til [[1912]]. [[Kalkbrenneri]]et i Naversundet er en av få [[fredning|fredede]] bygninger i kommunen. [[1914]] ble det etablert et sementstøperi i Snik.

== Fraktefart ==
[[Fil:20050814-steinen.jpg|thumb|Steinen som lå på "sandan" i Snik. {{byline|Rolf Steinar Bergli}}]]
Snik var et svært sentralt sted for utskiping av ulike råvarer. Her ble stav som kom ned elva på ferger lastet over i stavbuene, før de igjen ble lastet over til frakterfartøyer som fraktet staven til [[Vestlandet]]. Eiketømmer som ble skåret i bygdene eller på dampsaga i Snik ble fraktet videre i fartøyer herfra, og [[malm]] fra gruva på [[Rømteland]] ble i en periode fraktet til Snik, der den ble fraktet videre til [[Danmark]].

Mange skip ble [[kjølhaling (skipsfart)|kjølhalt]] på stedet, og på stranda bortenfor bedehuset sees ennå en stein (bildet) som ble brukt til fortøyning av skipene mens de ble lagt over på siden. Denne steinen forsvant våren [[2009]], muligens som resultat av gravearbeider i nærheten, og et godt over 100 år gammelt kulturminne er dermed savnet fra stranda i Snik.

== Litteratur ==
*Danielsen, Rolf Kr.: Strandstedet Snig – før år 2000
*Vigeland, Nils P.: Sør-Audnedal bygdebok

== Referanser ==
<references />

{{Lindesnes}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Lindesnes‎]]