Redigerer Snertingdal

{{opprydning}}
[[Fil:020515-Snertingdal.jpg|right|thumb|Snertingdal sett fra Pinsberget. Foto: Rolf Steinar Bergli]]
'''Snertingdal''' er en [[Liste over tidligere norske kommuner|tidligere kommune]] i [[Innlandet]], og tilhørte [[Kristians amt]] og [[Oppland fylke]] mens det eksisterte. Fra [[1964]] ble den en del av [[Gjøvik]] kommune. Gjennom dalen renner Stokkelva, som har vært [[tømmerfløting|fløte]]elv. Geografisk sett begynner dalen med [[Redalen]], så kommer Snertingdalen noen kilometer lenger opp, for to mil senere å ende opp i [[Torpa]].

== Navn og etymologi ==
Den første skriftlige kilde der Snertingdal nevnes er ved navnet Stufnadalr som er nedskrevet i [[1348]]. Stufnadalr omfattet det man i dag mener med Øvre Snertingdal og ned til gårdene Berg og Nøss i midtre del av dalen. Den nederste delen av dalen ble på denne tiden omtalt som Snartheimsdal og disse to navnene er senere blitt slått sammen til dagens navn. Lenge var det offisielle navnet på herredet Snertingdalen, men dette ble vedtatt endret i 1917<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5feef8cabd69ac5649b29323248157c4?page=1&searchText=Snertingdal|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-09|verk=www.nb.no}}</ref> til Snertingdal.<ref name="stadnamn" />

== Historie ==
[[Fil:020514-1948-40-Ringsjoen.jpg|right|thumb|Ringsjøen i Snertingdal. Foto: Rolf Steinar Bergli]]
De eldste funn etter mennesker er en dolk av grålig [[flint]] som er funnet på Nordrum under Hasli i Øvre Snertingdal. Dette funnet kan være fra ca. 4000 år f. Kr, og er det eneste funnet fra [[steinalderen]] i dalen.<ref name="bygdeboka" /> Man har også funnet svært gamle [[fangstgrav|fangsgroper]] for elg ved Kråkhuggu datert til 1600 til 1200 år f.Kr. Det første skriftlige bevis på [[elgjakt]] finner vi først i [[1636]] da to personer ble bøtlagt for å ha skutt elg ulovlig. I [[1910]] ble den siste [[bjørnefamilien|bjørnen]] skutt i dalen. I området Svarkevatna og Kråkhuggu er det funnet spor etter jernutvinning av [[myrmalm]]. Disse daterer seg til de siste to-tre hundreårene f. Kr. Man finner spor etter denne aktiviteten fram til omkring 1200-tallet, slik at det har vært kontinuerlig virksomhet med jernutvinning i omtrent 1&nbsp;500 år i området. De eldste funn fra fast bosetting er på Lindstad under Drogseth. Her er boplassene datert til ca. 0-400 e. Kr. De senere gårdene er plassert høyt i landskapet.[[Fil:020515-Seegard.jpg|right|thumb|Seegård kirke fra [[1996]], Seegård gård og Kvisgård sett fra Pinsberget. Foto: Rolf Steinar Bergli]]
Den første gården som er navngitt er Hasli som nevnes for første gang i skriftlige kilder i [[1337]]. I et brev fra [[1344]] nevnes ytterligere fire gårder: Snartum, Nøss, Klette og Berg. I [[1364]] nevnes også Snertingdalen med navn : «Snartæimsdale». Under [[svartedauden]] antar man at omkring halve befolkningen omkom, og at det tok 300 år før befolkningen igjen var på samme nivå.

I [[1392]] nevnes for første gang navn på en prest i Snertingdal: Sira Eirik Leikssøn. Snartheimdal kirke nevnes som bygd før 1405<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038|tittel=Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden|etternavn=Dietrichson|fornavn=L. 1834-1917|dato=1888-01-01|utgiver=Malling|utgivelsessted=Kristiania}}</ref>, Seegård nevnes for første gang i 1410, mens kirken første gang er dokumentert i Poul Huitfeldts stiftsbok i [[1575]]. Kirken fra [[1781]] brant ned [[1994]]. En ny kirke er reist på samme sted. Gavekirken på Kirkerud ble innviet [[1703]] og var i drift fram til [[1871]]. Da overtok Nykirke som kirke for øvre delen av Snertingdal i oktober [[1872]]. [[1890]] var det brann i prestegården i [[Biri]]. Kirkebøkene for Snertingdal i periodene 1789-1814 og 1854-1877 og en del av embetsarkivet gikk her tapt.

== Idrett og kultur ==
Idretten i Snertingdal har lange tradisjoner. Den eldste skiklubben i dalen sluttet seg til Vest-Oppland Skikrets i 1909. Snertingdal skiforening ble stiftet i 1925, kalt Snertingdal Skilag fra 1927 og senere SIF Ski. I 1929 kom Markeng idrettslag og i 1940 ble Øvre Snertingdalen idrettslag stiftet. Ellers er det mye aktivitet med håndball og orientering i bygda. Snertingdal IF Håndball fikk et løft da Snertingdalshallen ble bygd.

Skisporten i dalen ble nok mest kjent gjennom prestasjonene til Olaf Hoffsbakken, som hadde grunntreninga si fra tømmerhogst.
Rett etter krigen hadde dalen mange sterke skiløpere og det sies at hvis NM-stafetten 1947 hadde vært for klubblag, hadde Snertingdal garantert vunnet. Valborg Østberg en av pionerene i norsk damelangrenn. Hun er fra dalen og er født Rognstad. Hun vant birkebeineren for kvinner 1977.

Det har vært en rekke hoppbakker i dalen, med Korpebakken som var mye i bruk, fra 20-tallet og fram til 1980-tallet. Elvedalen Motorsenter ble etablert 1987 og har go-kart bane (970 m).

Snertingdal har flere band, korps og kor som er aktive i dag. Bygdekinoen har vært aktiv med visninger både på Lindheim og Skogtun. "Årets Snertingdøl" er en pris som deles ut hvert år. Komiteen som velger blant kandidatene består av representanter fra Snertingdal Idrettsforening, Sanitetsforeningen, Pensjonistforeningen, SJFF og Snertingdal Arbeiderlag.

== Demografi ==
=== Bosetting ===

{{Graph:Chart
| width = 500
| height = 250
| x = 1666, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1875, 1890, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1964, 1980, 1990, 2001, 2010, 2022
| yAxisMin = 0
| yAxisMax = 5100
| yAxisFormat = 
| legend = 
| y1Title=Biri/Snertingdal
| y2Title=Snertingdal| showSymbols = 
| y1 = 930, 2994, 3135, 3718, 4252, 4667, 5058, 
| y2 = ,,,,,1849, 2024, 1912, 1820, 1975, 2028, 2205, 2352, 2351, 2551, 2617, 2516, 2471, 2135, 2010, 1832, 1737, 1594
| xAxisTitle=År
| yAxisTitle=Befolkning
}}

*1666: ca. 930 personer i Biri/Snertingdal, 40 bebodde gårder
*1801: 2 994 (Biri/Snertingdal)
*1865: 2 024<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/22995c964b5ff6414278d7ce85cf9167?index=9#9|tittel=Folketellingen 1. november 1960 : tellingsresultater : tilbakegående tall : prognoser :  : 0526 Snertingdal                                                             - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2016-07-21|verk=www.nb.no}}</ref>
*1900: 1 975
*1920: 2 205
*1950: '''2 617'''
*1964: 2&nbsp;471
*1980: 2 135<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/7e55f9665a360a41021185ba0430f4ef?index=1#35|tittel=Folke- og boligtelling 1. november 1980 : Kommunehefte 0502 Gjøvik                                                             - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2016-07-25|verk=www.nb.no}}</ref>
*1990: 2 010<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/474facf34f445e5dbc7a67389d2b8804?index=2#39|tittel=Folke- og boligtelling 1990 : [Kommunehefter] 0502 Gjøvik                                                             - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2016-07-25|verk=www.nb.no}}</ref>
*2022: 1 594<ref>{{Kilde www|url=https://www.oa.no/5-35-1513237|tittel=(+) I 2048 kan bygda være tømt for folk: – Jeg tror Snertingdal blir hørt minimalt|besøksdato=2022-04-12|dato=2022-04-10|fornavn=Tomas Jevne, Espen Amundrud|etternavn=Solhaug|språk=no|verk=Oppland Arbeiderblad}}</ref>

1850 utvandret de første Snertingdøler til Amerika.<ref name="bygdeboka"/>


Etter at dalen ble egen [[kommune]] [[1910]] besluttet man å bygge eget herredshus. Dette stod ferdig [[1916]] og fikk navnet Solvang. Her var all kommunal virksomhet samlet fram til nytt kommunehus ble bygd lengre vest på slutten av 1950-tallet. Det ble satt igang bygging av mange [[bureising|bureisningsbruk]] fra 1921 og utover. 1. januar 1910 ble Snertingdal egen kommune. Kristian Oudenstad var bygdas første ordfører. 
Se også: [[Liste over ordførere i Snertingdal]]
[[Ordfører]] Lars Ødegårdstuen ble kalt "bureisergeneralen". Hele 8% av bureisningsbrukene i [[Oppland]] fylke ble reist i Snertingdal.<ref name="årboka" />

Høsten [[2004]] aksjonerte en gruppe i Snertingdal for opprettholdelse av skole, [[Fritidsklubb|ungdomsklubb]], [[brannvesen]] og [[bibliotek]] i bygda ved å annonsere bygda til salgs. Dette førte til oppslag i både lokale og riksdekkende medier.

== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Det første skolehus, Kvisgaard skolegård ble kjøpt i [[1863]] for 1&nbsp;100 spesidaler.<ref name="årboka" /> I 1867 ble Kvatumshagen tatt i bruk som skolestue, og blir brukt fram til [[1876]]. Stua flyttes til Dybdal rundt [[1900]], men står nå på [[Mjøsmuseet|Eiktunet]].  Skogheim skole står ferdig [[25. oktober]] [[1894]] og Dalheim skole samme høst. Markeng skole ble ferdig [[1924]], og var en firedelt skole. Ellers var det også disse skolene: Fredvang (Ambjør) som ble slått sammen med Dalheim [[1947]], Torstuen skole (nedlagt [[1964]]). Det var også arbeidsskoler, bl.a. "Snekkerskolen" der Arne Myrvold var lærer.  Høsten 1973 stod Snertingdal ungdomsskole klar, bygt etter "åpen planløsning".  To 7.klasser og to 8.klasser inntok nybygget. Skoleåret 1974/75 hadde skolen også elever fra Biri.  Etter knappe 30 års drift ble skolen delvis revet for å gi plass til den nye 1-10-skolen.Høsten [[2007]] ble Skogheim og Dalheim nedlagt og Snertingdal skole ble en 1-10 skole for hele dalen. I bygda var det vært flere barnehager: Torsstuggua barnehage, Markeng barnehage, barnehagen ved Snertingdal ungdomsskole og Dalheim barnehage. I dag er det Skonnordtjernet barnehage og Trollungen barnehage.

=== Helse ===
I [[1919]] blir det første gamlehjem i dalen bygd. Gården Rusten med Bergum blir innkjøpt til dette. Fast lege ble ansatt i [[1910]], men sa opp i [[1914]] og bygda var igjen uten lege helt fram til [[1923]].

== Samferdsel ==
«Gamlevegen» gjennom dalen, er den som fulgte dagens [[Fylkesvei 160 (Oppland)|Øvre veg]] fram til Seegård, og nedre veg videre oppover i dalen. Omkring [[1910]] kom ny «Nedre veg», og i [[1937]] ble veien mellom Skogheim og Seegård kirke lagt ned og den nye om Merradalen overtok. Denne veistubben er i dag et godt bevart kulturminne og steinvelvsbrua fra ca. [[1830]], som ble restaurert i [[1986]] er et spesielt kulturminne.
Snertingdal Auto ble dannet [[1917]] og det ble da kjøpt en Federal lastebil. Dette var den første bilen i distriktet på kompakte [[Dekk (hjul)|gummihjul]]. Firmaet er det eldste rutebilselskapet i distriktet.<ref name="årboka"/>
Det har vært foreslått traseer for [[jernbane]] der den ville gått gjennom øvre delen av Snertingdal, men disse ble det ikke noe av. Når det gjelder [[luftfart]], finnes en flystripe i åsen ved Svarka.{{tr}}

=== Elvene ===
Stokkeelvens Fellesfløterforening ble dannet [[1891]]. I [[1916]] dannes egen forening for [[tømmerfløting|fløting]] ovenfor Ringsjøen. I Stokkelva var det fløting fram til [[1963]].

=== Spesielle hendelser ===
[[10. desember]] [[1957]] var Snertingdal i verdens søkelys, da man ventet på at den russiske [[Sputnik 1|Sputnik]] skulle lande på jorden etter sin første ferd. I Øvre Snertingdal observerte man et lys, og media og militære ble tilkalt. Avisoverskriftene nådde landet rundt, også helt til USA, før sannheten om at noen ungdommer hadde lekt med [[sporlys]], kom fram. Sputnik brant opp i atmosfæren [[3. januar]] [[1958]].

== Kjente snertingdøler ==
*[[Olaf Hoffsbakken]] ([[1908]]&ndash;[[1987]]), tømmerhugger og kombinertløper på ski. 2 [[Vinter-OL 1936|OL-sølv]] [[1936]], VM-gull i [[Ski-VM 1938|Lahtis]] [[1938]], [[Holmenkollen]]-vinner [[1936]] og [[1939]].
*[[Gro Nylander]] (1943–), overlege ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet
*[[Arnstein Tungvåg]] (1957–), grunnlegger og orkesterleder av [[Dænsebændet]]. Gift, 3 barn. Tidligere band, blant annet Septic, Bruno med kjente personligheter som [[May-Britt Andersen]] og [[Viggo Sandvik]], [[Torry Enghs]] hvor også blant andre [[Rune Endal]] (bassist i [[Vazelina Bilopphøggers]] på 80-tallet) har vært innom, og [[Ole Ivars]]. Vinner(e) av [[Spellemannprisen 2002]].
*[[Else Marthe Sørlie Lybekk]] (1978–), Norges mestvinnende håndballspiller med 1 OL-gull, 1 VM-gull og 3 EM-gull. Klubber: Snertingdal (SIF), Toten HK, Nordstrand og Leipzig. Meritter: 98: [[Håndball-EM 1998 for damer|EM-gull]], 99: VM-gull, 00: OL-bronse, 01: VM-sølv, NM-sølv, Årets [[strekspiller]] i Norge (eliteserien), 02: [[Håndball-EM 2002 for damer|EM-sølv]], NM-gull, 03: NM-sølv, Serie-sølv, 04: [[Håndball-EM 2004 for damer|EM-gull]], 05: Tysk mester (Leipzig), 06: [[Håndball-EM 2006 for damer|EM-gull]], 08: OL-gull.
*[[Åge Petter Christiansen]] (1950-) Journalist, idretts- og næringlivsleder.

== Referanser ==
<references>
<ref name="stadnamn">
{{Kilde www
 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070301061#288
 |tittel=Norsk stadnamnleksikon
 |besøksdato=2012-11-18
 |utgiver=Det Norske Samlaget
 |dato=1980-01-01
}}
</ref> 
<ref name="bygdeboka">
{{Kilde bok
  | forfatter= Lauvdal, T. / Fladlien, P.
  | tittel=Biri og Snertingdal - en bygdebok
  | utgave=1
  | utgivelsessted=Oslo/Gjøvik
  | forlag=
  | side=
  | isbn=
 | dato=1933–1953}}
</ref>
<ref name="årboka">
{{Kilde bok
  | forfatter=Gjøvik Historielag
  | utgivelsesår=1985-
  | tittel=Årbok for Gjøvik - tverrdalene
  | utgave=
  | utgivelsessted=Gjøvik
  | forlag=
  | side=
  | isbn=
 }}
</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere kommuner i Oppland]]
[[Kategori:Delområder i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøviks historie]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1910]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1964]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Kristians amt]]