Redigerer Snabelsko

[[File:Geschichte des Kostüms (1905) (14597705480).jpg|thumb|Snabelsko med uttrukket tåparti fra mellomeuropeisk mote på [[1300-tallet]]. De lengste tuppene ble bøyd opp og festet med snor under kneet. Skoene var myke og  uten [[hæl]]er, og mange brukte i tillegg [[patiner]],<ref name="Salmonsens 373" /> tilpassa [[tresko]] eller -bunner. Enkelte hadde også bjelle på tuppen.{{Byline|type=Tegning|''Geschichte des Kostüms'' (1905)}}]]
'''Snabelsko''', også kalt '''nebbsko''',<ref name="ods1">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=snabelsko Oppslagsordet «Snabel-sko» i ''Ordbog over det danske Sprog 1700-1950'']</ref> '''poulaine''' og '''crackow''',<ref name="Salmonsens 373">[https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0391.html Om middelalderens snabelsko i artikkelen «Dragt» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' side 373]</ref> er myke, hælløse [[sko]] med spisse, snabelliknende skotupper. Slikt [[fottøy]] var særlig populært i [[høymiddelalderen]]s [[overklasse]][[mote]] på [[1300-tallet|1300-]] og [[1400-tallet]]. 

Betegnelsen ''snabelsko'' er også brukt om [[babusch]]er, en type [[tøffel]] med stiv, oppbøyd skotupp, et fottøy som inngår i enkelte [[folkedrakt]]er, blant annet på [[Balkan]] <ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/1/0435.html Om «albanesere» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (1915)]</ref> og i [[Tyrkia]]. Liknende tøffelliknende sko med snabelspiss har også lange tradisjoner i [[India]]. Samenes tradisjonelle sko av reinskinn, såkalte [[kommag]]er, [[belling]]skaller eller [[skaller]], har ofte også oppoverbøyd snabeltupp.<ref name="ods1" /> ''Snabelsko'' kan dessuten brukes om en type [[hestesko]].<ref name="ods1" />

== Snabelsko i den europeiske middelaldermoten ==
[[File:Schnabelschuh makffm 6076.jpg|thumb|Spansk snabelsko fra 1400-tallet laget av [[lær]]. Fra [[Museum für Angewandte Kunst]] i [[Frankfurt am Main]].]]
[[File:Haarlem shoe from 14th century.jpg|thumb|Spiss lærsko dekorert med hull og fuglemotiv på skotuppen. Rekonstruksjon av sko fra 1300-1350 funnet i [[Haarlem]] i Nederland.]]
[[Image:British Library Additional 37049 47v Pride.png|thumb|upright|[[Hovmod]] illustrert i et engelsk manuskript fra [[1400-tallet]]. Forfengeligheten er framstilt som en ung adelsmann i samtidens figurendrende drakt fanget av to [[djevler]]. Antrekket består av lange snabelsko, høy hatt, blå [[vams]] med [[puffermer]] og snørt midje, røde [[hose]]r og sverd.]]
[[Fil:Arsen 5104 f14 detail2.jpg|thumb|upright|Snabelsko båret av fornemme herrer i hertugdømmet [[Burgund]] i Øst-Frankrike omkring [[1470]]]]
[[File:HJRK A 60 - Plate armor of Maximilian I, c. 1485.jpg|thumb|upright|Moten med kjempelange, spisse skotupper påvirket også de europeiske [[rustning|ridderrustningene]] i middelalderen og [[renessansen]]. Bildet viser den daværende erkehertug [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike|Maximilian I]]s praktrustning smidd av Lorenz Helmschmied rundt 1485.]]
{|
|[[File:Schuhe Spät- und Hochmittelalter IMG 0004 edit.jpg|thumb|left|250px|Sko fra europeisk [[høymiddelalder|høy-]] og [[seinmiddelalder]] i en rekonstruksjon av et [[skomaker]]verksted.]]
{{Dobbeltbilde|left|2008-08 archeon schnabelschuh.JPG|115|Medieval_shoe.jpg|130|Snabelsko av [[lær]] i et [[skomaker]]verksted i det franske middelaldersenteret [[Archeon]]. ''Klikk på bildene for større versjoner.''}}

=== Betegnelser ===
Snabelsko ble på [[engelsk]] kalt ''crakow'' eller ''crackowes'' («(sko fra) [[Kraków]]») eller ''poulaine'', ''pullayne'' eller ''poulaines'',<ref name="Salmonsens 373" /> ord avledet av det gamle franske navnet på [[Polen]]. Navnene, som stammer fra heholdsvis midten av 1300- og 1400-tallet, viser til at moten kom fra Polen der skotypen skal ha vært moderne allerede omkring år [[1100]]. Derfra spredte skikken seg til Italia og andre europeiske land der de var populære fra cirka [[1380]] til [[1410]], men så ble umoderne. Sko i «polsk stil» (''souliers a la Poulaine'') vendte imidlertid tilbake som en nyhet i Frankrike og England og kom på moten igjen fra [[1460]] til [[1480]]. Snabelsko kan generelt også omtales som ''long-toed shoes''<ref name="prescot" /> på engelsk  og mer spesielt som ''pistachios''.<ref>[http://www.fashionencyclopedia.com/fashion_costume_culture/Early-Cultures-Europe-in-the-Middle-Ages/Crackowes-and-Poulaines.html Fashion Encyclopedia om ''Crackowes and Poulaines'']</ref> Eldre engelske betegnelser er ''pigases'' (''pigaciæ'' og ''pigatiæ'' på middealderlatin på 1000- og 1100-tallet) for skoen og ''pikes'' og ''piggains'' for selve skotuppen .<ref name="prescot" /> På [[tysk]] kan betegnelsen ''Schnabelschuh'' brukes om skoen og ''Schnabelspitze'' brukes om «nebbspissen».<ref>[https://runeberg.org/desv1932/2088.html Tysk-svensk ordbok (1932)]</ref>

=== Opprinnelse og typer ===
Snabelsko er kjent i [[Europa]] allerede på [[900-tallet]], men ble særlig populære i [[gotikken]]. De var karakteristiske for den [[burgund]]iske klesmoten. Også i [[Norden]] var snabelsko vanlige.<ref>[https://runeberg.org/dagligt/4/0016.html Snabelsko omtalt i Troels-Lunds ''Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede'' (utgaven fra 1914-1915)]</ref>

Den egentlige opprinnelsen er uklar, men moten blir iblant ført tilbake til [[Fulko av Jerusalem]], en fransk greve som ble konge av [[Jerusalem]] og døde i [[1142]]. Han skal ha tatt slikt fottøy i bruk for å skjule en deformert fot. [[Orderic Vitalis]] slo fast at Fulko var en «lastefull og beryktet person. Da føttene hans var vanskapt, fant han på å la skoene sine gjøre lange og meget spisse i tåen, slik at de skjulte [[misdannelse]]n. Derfor syr skomakerne vestpå nå sko som ligner [[skorpion]]haler, og er bare altfor ettertraktet både av rike og fattige.»<ref>Hartvig Frisch. ''Europas kulturhistorie'' II (s. 292), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref> Spisst fottøy er imidlertid kjent fra [[Midtøsten]] fra omkring 3000 f.Kr.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/11/0422.html Om «hetiter» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (1921)]</ref> og er fortsatt en del av tradisjonelle drakter derfra. Europeiske [[korsfarer]]e, som begynte sine [[korstog]] i [[1095]], kan derfor ha ført skikken med seg hjem etter påvirkning østfra.<ref name="prescot">[http://www.lparchaeology.com/prescot/the-site/the-prescot-street-shoes ''The Prescot Street Poulaines'']</ref>

Snabelskoene i middelalderen var myke, smale og manglet hæl, og de ble ofte båret sammen med [[sandaler|sandalliknende]] [[tresko]] eller -bunner, det vil si undersko eller løse såler laget av tre og forsynt med lærreimer. Slike undersko ble på tysk kalt ''Trippe''<ref>[https://runeberg.org/desv1932/2406.html Tysk-svensk ordbok (1932)]</ref> og hadde samme funksjon som seinere tiders [[kalosje]]r. Snabelsko ble brukt både av kvinner og av menn, som kunne ha de aller lengste tuppene. 

Den spisse [[snabel]]en var til å begynne med ganske kort, men ble etter hvert lengre og en slags markør for hvilken [[samfunnsklasse]] bærerne tilhørte; jo lengre snabel, jo høyere posisjon hadde de i samfunnshierarkiet. I Frankrike kunne skotuppene omkring år [[1310]] være to [[Fot (måleenhet)|fot]] lange for de aller mest fornemme, én fot for de rike og en halv fot for vanlige borgere. I ekstreme tilfeller måtte de lange skospissene derfor bøyes bakover og bindes fast i en stropp eller et kjede under kneet for at bæreren ikke skulle snuble i dem.<ref name="Salmonsens">[https://runeberg.org/salmonsen/2/8/0358.html Om fottøy i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (1919)]</ref><ref name="Salmonsens 373" /> Det skal også ha bli brukt [[hvalbarde]]r for å avstive spissene, så de ikke kom i veien. Overklassens føtter virket dermed lange og slanke, til forskjell fra de breie og flate føttene til fattigfolk som dessuten ofte gikk barføtt. 

Som mange andre utslag av de rikes overdrevne klesstil, ble også snabelskoene kritisert av [[den katolske kirke|kirken]] som uttrykk for [[forfengelighet]] og [[hovmod]], en av de sju [[dødssynder|dødssyndene]]. Uttrykket «å leve på en stor fot» (på [[fransk]] ''être sur un grand pied''),<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=fod «Leve paa en stor fod» forklart i ''Ordbog over det danske Sprog 1700-1950'']</ref> det vil si leve over evne eller føre et overdådig liv, skal visstnok stamme fra denne perioden. 

Snabelsko ble etter hvert avløst av andre skotyper. Det gjaldt blant annet «[[oksemulesko]]ene», lave sko med nærmest motsatt form av de spisse snabelskoene, nemlig med ekstra brede snuter. «Oksemulene» oppstod i den tyske [[renessansen]] på 1450-tallet og var vanlig fottøy for begge kjønn i første halvdel av 1500-tallet.
|}

== Andre typer snabelsko (utvalg) ==
<gallery heights="100" widths="100" style="font-size:95%">
Fil:Babusch, Nordisk familjebok.png|Tyrkiske [[babusch]]er, myke sko eller [[tøfler]] med oppstående snute og uten hælkapper, kom fra arabernes ''babus'' og ble modell for vestens [[pampusse]]r, pelskantede oversko og tøfler for barn og hjemmebruk.
File:Nutukkaat.JPG|[[Skaller]], tradisjonelle [[same]]sko av reinsdyrskinn med krumme «snabeltupper».
File:Österbottnisk bonde Ulo.jpg|Bonde fra [[Ulo]] i [[Østerbotten]] iført tradisjonell drakt med blant annet ''näbbskor'', «nebbsko» som ble brukt i både [[Norrland]] og [[Finland]].
File:Somewhat pointy shoe.jpg|Moderne ''poulaine''. {{Byline|Peter Prince}}
File:Goth Pikes winkle picker shoes.jpg|Spisse [[goth]]-sko (''gothic winkle pickers'') med beltespenner med kisteformet dekor.
</gallery>
== Se også ==
* [[Skaller]]
* [[Patiner]], tretøfler som ble brukt under myke sko

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.personal.utulsa.edu/~marc-carlson/shoe/APP5.HTM Europeiske snabelsko fra middelalderen (på engelsk)] {{Wayback|url=http://www.personal.utulsa.edu/~marc-carlson/shoe/APP5.HTM |date=20080430151425 }}
* [http://www.virtue.to/articles/poulaines.html Hvordan lage snabelsko av vanlige sko (på engelsk)]
* [http://daisymacielestudio.blogspot.no/2012/05/sapatos-e-masculinidade.html Bilder (''Masculinidade x poulaines'')]
* [https://runeberg.org/nfce/0543.html Snabelsko med undersko på plansje i ''Nordisk familjebok'' (1917, på svensk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fottøy]]
[[Kategori:Klesdrakt i middelalderen]]