Redigerer Snørr

'''Snørr,''' eller '''mucus, '''er en blanding av [[vann]], [[proteiner]], enkle [[sukker]]arter og bakteriedrepende stoffer som produseres av [[slimhinne]]ne i [[Nese|nesa]].

Ordene ''snørr'', som stammer fra [[norrønt]], og ''snott'', som er noe nyere, henger [[etymologi]]sk sammen med ''snuse'' og ''snyte''. Snørr er altså det man snyter ut, det vil si neseslim.

Mucus er det latinske navnet på snørr (neseslim).

'''Mucus''' er også navnet på andre former for slim i kroppen, for eksempel slim som eksisterer i mage/tarm og kan ha spesialiserte egenskaper. Felles for all mucus er at det i stor grad består av sukkerproteiner (glykoproteiner), i tillegg til antimikrobielle enzymer, uorganiske salter og immunoglobuliner (antistoff).

==Funksjon==
Snørr er en del av menneskers [[immunforsvar]]. Det utfører sin oppgave ved å fange [[støv]], [[bakterier]], [[pollen]] og [[virus]] for å motvirke at disse følger med lufta ned i lungene når vi puster.

Snørret sitter fast på små [[flimmerhår]] som nesa er full av, slik at det ikke følger med ned i [[lunge]]ne.

Kroppen produserer typisk rundt én liter snørr per døgn.<ref>[http://kidshealth.org/kid/talk/yucky/booger.html What's a booger]</ref>

Normalt fører kroppen snørret bakover i nesa og ned i magesekken hvor det oppsamlede materialet uskadeliggjøres av fordøyelsessystemet.<ref>[http://www.alexanderent.net/nose-sinus-ovw.htm About the nose and sinuses] {{Wayback|url=http://www.alexanderent.net/nose-sinus-ovw.htm |date=20121011185348 }}</ref>

Når vi gråter, kan det passere så mye tårevæske gjennom [[tårekanal]]ene fra øyet til nesehulen at kroppen ikke greier å transportere alt bakover.  Resultatet er at snørr vannes ut og kommer ut forover gjennom nesa.

Infeksjoner og sykdommer kan påvirke mengde, konsistens og farge på snørr.

Oppsamlet, mindre flytende snørr kan bli til det vi kaller en «buse», «busemann», «bussemann», «bøbb» eller «nesebøbb».

Når vi snyter oss eller nyser, tar snørret med seg forurensningen ut av nesa. Snørr og luft blir altså slynget ut av nesa og/eller munnen, og nysing kan ses på som en rensing av luftfilteret vårt.

Noen leger mener at svelging av snørr ([[latin]]: ''mucofagi'') kan styrke immunforsvaret ved at ''det ervervede immunforsvaret'' får reagere ytterligere på forurensningene og lære deres signatur før [[magesyre]]n nøytraliserer dem.<ref>[http://www.dagbladet.no/dinside/2004/03/26/394439.html Dagbladet – Spis buser]</ref> Hvis dette stemmer, er det ikke udelt negativt å spise snørr.

==Diagnoser==
Utseendet på snørret gir informasjon om sykdomstilstanden. Snørr er vanligvis blankt og fargeløst som vann, men litt tykkere. Når vi blir forkjølet eller har [[allergi]] produserer slimhinnene mer snørr, og vi opplever at nesa renner. Dersom snørret er gult eller grønt kan det skyldes en infeksjonstilstand.

==Se også==
* [[Forkjølelse]]
* [[Spytt]]
* [[Buse]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[https://forskning.no/immunforsvaret-virus/2009/11/hvor-kommer-alt-snorret-fra Forskning.no – Hvor kommer snørret fra ?]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kroppsvæsker]]

[[bg:Носен секрет]]
[[de:Nasensekret]]
[[ko:코딱지]]
[[nl:Snot]]
[[ja:鼻糞]]
[[ru:Носовая слизь]]