Redigerer Smutthullet

[[Fil:Smutthullet.png|thumb|300px|Smutthullet markert i mørk blått, øst for [[Norges økonomiske sone]] og [[Fiskevernsonen ved Svalbard]].]]
[[Fil:Map borderline at sea Norway Russia.gif|thumb|300px|Grenselinje mellom Norge og Russland i havet. Ratifisert 7. juni 2011og trådte i kraft en måned senere den 7. juli 2011.]]
'''Smutthullet''' var betegnelsen på et 67&nbsp;100&nbsp;km² stort havområde i [[Barentshavet]]. Smutthullet var omgitt av [[Norges økonomiske sone]], [[fiskevernsonen ved Svalbard]] og Russlands [[økonomisk sone|økonomiske sone]]. Området var således å betrakte som internasjonalt farvann eller «åpent hav».<ref>{{kilde www | url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/13189/13436.pdf?sequence=1 |tittel=Russisk Svalbard-politikk |forfatter=Jørgen Holten Jørgensen | dato=september 2003 |besøksdato=22. februar 2019}}</ref> Det var journalist [[Gunnar Sætra]] som i sin tid ga dette havområdet navnet «Smutthullet».
 
Utgangspunktet for [[folkerett]]en har vært prinsippet om det åpne havs frihet. Etter at området for det åpne hav ble vesentlig innskrenket ved kyststatenes etablering av 200 [[nautisk mil|nautiske mils]] økonomiske soner, ble dette tradisjonelle utgangspunktet bekreftet på FNs tredje havrettskonferanse og dessuten nedfelt i [[Havrettskonvensjonen|FNs havrettskonvensjon]] av 1982.

Etter konvensjonens artikkel 116 b) skal fiske på det åpne hav skje under hensyntagen til «kyststatenes rettigheter og plikter, såvel som deres interesser». Art. 63 nr. 2 pålegger kyststatene og andre stater som fisker i områder som grenser opp til kyststatenes økonomiske soner, å søke å bli enige om nødvendige tiltak for å bevare bestander som vandrer mellom de økonomiske sonene og det åpne hav.

Kyststatene har et særlig folkerettslig ansvar for å sikre en forsvarlig forvaltning av vandrende bestander. [[Norsk-arktisk torsk|Den norsk-arktiske torskebestanden]] i Barentshavet er en slik bestand. Bestanden vandrer over hele Barentshavet, og det norsk-russiske forvaltningsregimet omfatter torskens totale utbredelsesområde. Dette regimet etterleves i dag av alle stater som tradisjonelt har fisket i Barentshavet, og derfor har fiskerettigheter der.

Havrettskonvensjonen gir ikke kyststatene adgang til å iverksette kontroll- og håndhevelsestiltak overfor andre staters fiskefartøyer på det åpne hav. Selv om torskebestanden er regulert, har Norge og Russland derfor ikke kunne gripe inn med fysiske midler. Norge arbeidet sammen med Russland aktivt for å få slutt på fisket i Smutthullet. Dette skjedde ved diplomatiske henvendelser til de berørte [[flaggstat]]ene, dvs. til de statene der fartøyer som drev uregulert fiske var registrert.

Smutthullet opphørte ved delelinjeavtalen som trådte i kraft 7. juli 2011.<ref>{{kilde www | url=https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/folkerett/delelinjeavtalen-med-russland/id2008645/ | tittel=Delelinjeavtalen med Russland | dato=30. oktober 2014 | besøksdato=22. februar 2019}}</ref>

==Se også==
*[[Smutthavet]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
*Lekve: ''Fiskerilovgiving'' ISBN 82-529-2388-7
*Sandbæk: ''Kystsoneplanlegging'' ISBN 82-8090-001-2

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fiske i Norge]]
[[Kategori:Barentshavet]]
[[Kategori:Havrett]]
[[Kategori:Norsk utenrikspolitikk]]
[[Kategori:Tidligere omstridte områder]]