Redigerer Smørform

[[Fil:Smørform NF.1987-0695.jpg|mini| Smørform fra [[Meråker]] i Nord-Trøndelag., skåret i tre med datering 1825 og initialene EAS og IACD. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / [[Norsk Folkemuseum]], NF.1987-0695.]]
[[Fil:Smørform NF.1898-0686.jpg|mini| Bolleformet smørform i tre fra [[Hallingdal]]. Formen er dreid med skåret dekor og datert 1713. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / [[Norsk Folkemuseum]], NF.1898-0686.]]
[[Fil:Smørform NFL.02803.jpg|mini|Smørfisk med skåret datering 1854 og initialene KOD fra [[Rissa]] i Sør-Trøndelag. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / [[Norsk Folkemuseum]].]]

'''Smørform''' er en form til å dekorere [[smør]] i. Betegnelsen brukes også om selve smøret når det er tatt ut av formen. Formene er helst laget i tre med skåret dekor. De er gjerne laget som et fire-, seks-, åttekantet eller rundt tårn med pyramideformet topp. Sidene kan være hengslet eller tappet i hverandre. Det har også vært brukt smørformer av hel ved med bolleform, smørformer skåret som fisker og smørformer i metall med annen dekor.

For lettere å kunne løsne smøret fra formen når den skulle åpnes fortelles det fra [[Budal]] i Sør-Trøndelag at de kunne legge formen i varmt vann ca. en time og så i kaldt vann natta over før den skulle brukes. Hvis de strødde litt salt i formen før de hadde i smøret, ville det også gå lettere å få det ut når det skulle brukes.<ref>Østby (1991)</ref>

Smørformer har vært brukt utover på bygdene til [[jul]], og til [[bryllup]] og [[begravelse]]r. Til bryllup og begravelser skulle gjestene bidra med en [[sending]] med mat, og her var smør en viktig del. Det dekorerte smøret ble tatt ut av formen og satt på en stett på festbordet. En slik smørform kunne variere av størrelse fra omkring en til omkring tre kilo. På gårdene hadde de gjerne flere former i forskjellig størrelse, og størrelsen kunne også varieres med å lage en stor eller liten ''fot'' av smør under selve formen. Nærmeste slekt hadde de største formene, og det gjeveste smøret ble plassert framfor brudeparet. Noen former hadde skåret årstall og initialer for eieren, og gjestene kjente hvem som hadde levert smøret ut fra dekoren på formen. Smørfisker var ofte brukt til jul.

Noen steder har det vært brukt slike former til ost – særlig til brunost. Disse har også skåret dekor på innsiden som lager avtrykk i osten. Det kan være vanskelig å skille disse osteformene fra smørformer, og noen er trolig brukt både til smør og ost.

Synonymer er smørfisk (fiskeformet), smørfjøl (av hel ved med utskåret fordypning), smørformtre og smørsloga.

== Se også ==
* [[Osteform]]
* [[Smørkanne]]
* [[Smørstett]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Landsverk, Halvor red. (1976): ''Gilde og gjestebud''. Oslo. ISBN 82-521-1117-3
* Visted, Kristofer og Stigum, Hilmar (1952): ''Vår gamle bondekultur''. Oslo.
* [http://www.abm-utvikling.no/publisert/i-samarbeid/nomenklatur-for-melkestell Østby, Jon Birger (1984): ''Nomenklatur for melkestell. Med tegninger av Torill Sand.'' Oslo.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* Østby, Jon Birger (1991): «Gravøl og gjestebudskost i Budalen». (artikkel i ''By og Bygd. Norsk Folkemuseums årbok 1989-91''. Oslo, side 99-110.) ISBN 82-90036-34-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=sm%C3%B8rform+OR+sm%C3%B8rfisk Se smørformer i DigitaltMuseum.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Melkestell]]
[[Kategori:Smør]]