Redigerer Småbruk

[[Fil:Øvre Fjellstul.jpg|thumb|Småbruk eller [[seter]] i [[Øvre Fjellstul]], mellom Blefjell og [[Hardangervidda]].]]
'''Småbruk''' er en betegnelse på selveiende [[gård]], der tilgang på dyrefôr (høy) og [[areal]]størrelse og beskaffenhet gjorde at driftsformen tillot fra ingen til 3 vinterforede kyr eller kalver, eller et noe høyere antall [[sauer]] eller [[geiter]]. Disse sammen med [[høns]]e- og [[fugleegg|egg]]produksjon samt deltid intensiv dyrking av [[nytteplanter]] til eget bruk og litt salg, gjorde at behovet for tilleggsinntekter ble merkbart. Mange småbrukere var derfor [[deltid]]s- og sesongarbeidere i tillegg, noe som også gjaldt for [[husmann|husmenn]].

[[Statens kornforretning]] definerte i 1952 et småbruk som «et bruk med inntil 150 [[dekar]] [[dyrket mark]]».<ref>Rundskriv 4a/1952 fra [[Statens kornforretning]], avd. kraftfôr, arkivert i mappe 1299/1952, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

== Attåtnæring ==
Langt på vei var det mulighetene for [[attåtnæring]] som avgjorde hvor mye [[gårdsbruk]]ene ulike steder i Norge ble oppdelt. I kyst-Norge var bøndene vel så mye [[fisker]]e og [[sjøfolk]] som jordbrukere. Da var det sjøen som skulle skaffe pengeinntektene, ikke jordbruket. Jordbruket ble da drevet hovedsakelig for en viss sjølberging med jordbruksprodukter.

Fra begynnelsen av [[1900-tallet]] oppmuntret den norske stat til å opprette småbruk («[[bureising]]»). På den tiden gjaldt det å få flest mulig i arbeide, og i [[mellomkrigstiden]] var det også en del småbrukskoler, eksempelvis [[Hedmark]] småbruksskole og Blæstad småbruksskole.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/11743794a56381edd131e1b507ce95db ''Melding om Hedmark småbruksskole og lærlingskolen for gartneri og hagebruk : skoleåret''], Nasjonalbiblioteket</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/0333ec067a50860e3f492d87391beb71#0 ''Blæstad småbrukskole 1923-1948''], ebok, [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

== Vanskelig å vurdere størrelse ==
En stor kystgård blir liten sett sammenlignet med gårder i flatbygdene på [[Østlandet]] hvor åker og eng ga inntekt. Sett i ettertid kan vurdering av arealer med innmark gi feilaktige inntrykk. Gårdene i fjellbygdene hadde ikke store arealer [[innmark]]. Det var [[utmark]] som ga både fôr og [[beite]]. Korn kunne man knapt dyrke. Areal var derfor ingen klar indikasjon på om noe var et småbruk. Det kunne tas i bruk store fjellarealer rundt. Utnytting av [[utslått]] og beitemark pågikk lenger på småbruk, men er nå i forfall.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Gård]]
* [[Våningshus]]
* [[Kårbolig]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20150227165502/http://www.bondelaget.no/jus-i-landbruket/konsesjonsplikt-ved-salg-av-smabruk-article62804-3438.html «Konsesjonsplikt ved salg av småbruk?»], Bondelaget.no
* [http://www.nrk.no/sorlandet/mange-drommer-om-eget-smabruk-1.12081354 «Nå vil «alle» ha sitt eget småbruk»], ''NRK Sørlandet'' 4. desember 2014
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruk]]