Redigerer Sluse

[[Fil:Panama_Canal_Gatun_Locks_opening.jpg|thumb|Skip på vei inn i en trappesluse i [[Panamakanalen]]. En sluse består av et kammer og sluseporter.]]
[[Fil:Schleuse (Animation).webm|thumb|[[Dataanimasjon]]]]
'''Sluse''', eller et [[sluseanlegg]], er en innretning på en elv eller en kanal som gjør det mulig å heve og senke [[båt]]er og andre vanngående fartøy fra ett vannivå til et annet, slik at forsering av høydedrag, stryk eller [[dam]]mer kan gjøres uten lange omveier, [[tunnel]]er eller [[akvedukt]]er. Betegnelsen sluse stammer fra nederlandske sluiss i betydningen «lukke, stenge».<ref>[https://naob.no/ordbok/sluse_2 «sluse»], ''NAOB''</ref>

== Virkemåte ==
[[Fil:Pound lock sequence.svg|mini|Prinsipp]]
I hver ende av en sluse er det en [[port]]. Når en båt skal oppover en [[elv]] eller [[Kanal (farvann)|kanal]], seiler den inn i slusen i den nedre porten. Denne lukkes, og slusen fylles med vann fra det øvre vannivået. Når slusen er fylt, åpnes den øvre porten og båten kan seile ut på den andre siden. Tilsvarende for båter på vei ned, men da vil vannet i slusen tømmes ut på den siden som er lavest før den nedre porten åpnes. Slusekammeret fylles og tømmes gjennom i bunnen gjennom [[kulvert]]er som er tilkoblet begge nivå i [[elv]]en eller kanalen. Dette forhindrer at fartøyet settes i drift mot portene på grunn av strøm under fylling og tømming. Enkelte steder der stigningen er stor, bygges flere sluser sammen etter hverandre slik at de danner en trapp.

Et problem med sluser i kanaler er at de drenerer den øvre delen av kanalen når vann slippes ut i den nedre. Man må sørge for at kanalen etterfylles i samme rate som den tømmes. Ofte gjøres dette ved hjelp av elver, men andre steder pumpes vann fra den nedre delen av en sluse opp i den øvre. Enkelte sluser opererer ved at den sparer vannet som tømmes ut ved senking og pumper det inn igjen ved heving. Slike sluser forbruker knapt noe vann fra den øvre delen av kanalen.

== Historie ==
[[Fil:Ørje sluser 1885.jpg|thumb|[[Ørje sluser]] i 1885]]
Dagens slusesystem antas å ha blitt oppfunnet i [[Europa]] i [[middelalderen]]. De tidligste slusene oppstod dog som et resultat av at man hadde demmet opp elver for at de skulle bli dype nok til båtfart. Elvene ville da bestå av forskjellige nivåer med dypt vann. Ved [[demning]]ene måtte båtene heves eller senkes. Primitive slusesystem, brukt blant annet i Kina, bestod ganske enkelt av en port i demningen som ble åpnet en kort stund mens båten ble dratt motstrøms etter tau. Metoden var imidlertid farlig og mange båter gikk tapt i operasjonen på grunn av den sterke strømmen som oppstod når man åpnet portene.

Den første slusemodellen besto av en enkel luke i demningen som kunne åpnes og lukkes. Det gjorde at båter på vei nedstrøms kunne følge det brusende vannet, og båter på vei oppstrøms kunne, ofte ved hjelp av slepebåter fra kanalbreddene, taues opp de midlertidige strykene. Når båten hadde passert kunne luken raskt lukkes igjen. Slusen innebar stort sett en kontrollert og kort stryk, derfor var det ikke uvanlig at båter ble skadet eller sank i strømmen. Selv om de tidligere ble brukt i ganske stor grad, har de nå blitt utkonkurrert av mer moderne utforming. Dückerschleuse i Nord-Tyskland, som stammer fra 1300-tallet, er et typisk eksempel på slike sluser.<ref name="History">[http://www.historyworld.net/wrldhis/PlainTextHistories.asp?historyid=aa19 «History of Canals»], ''History World''</ref>

For å unngå de voldsomme strømmene som oppstår når kun én sluseport brukes, ble det allerede i [[antikken]] påbegynt forsøk med sluser bestående av to adskilte sluseporter. Hvor disse modellene først ble produsert er ikke klart, men skriftlige dokumenter finnes fra 900-tallets [[Kina]], og det er mulig at de ble brukt allerede i [[Romerriket]].<ref name="History"/> Utviklingen etter dette har dreid seg om det samme prinsippet, og i de fleste tilfeller innebar å finpusse metodene for åpning og lukking av portene samt justering av vannflaten.

Sammen med slusene i den svenske Karl IXs kanal som knyttet sammen [[Hjälmaren]] med [[Mälaren]] regnes Lilla Edets sluse som en av de eldste i Sverige.<ref>[https://www.vastsverige.com/gotaalv/produkter/sveriges-aldsta-sluss/ Sveriges äldsta sluss], ''Vastsverige.com''</ref> Den sto ferdig i [[1607]] og som førte eller brakte båttrafikken forbi en fire meter høy foss i [[Göta älv|Götaelven]].<ref>[https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/g%C3%B6ta-%C3%A4lv «Göta älv»], ''Ne.se''</ref> Den eldste finske slusen finnes i Mustio i [[Karis]] og ble trolig bygget i [[1745]].<ref> [http://kanaler.arnholm.nu/skandinavien/finlands.html Finlands kanaler]</ref>

== Kjente sluser ==
Det er sluser en mengde steder i verden, blant annet i den eldgamle [[Keiserkanalen]] i Kina, i [[Panamakanalen]], [[Volga]], [[Göta kanal]] og [[Kanaler i Storbritannia|kanalene i Storbritannia]]. Verdens største sluse er [[Kieldrecht]] slusen, eller også kjent som Deurgank Dock slusen fordi den går inn til Deurgank havneområde, [[Antwerpen (provins)|Antwerpen]] i [[Belgia]]. Lengde 500 meter, bredde 68 meter og dybde 17,8 meter (26 på det dypeste), den har fire skyveporter. Både i lengde og totalt volum (lengde × bredde × forskjell i vannstand), er Kieldrecht Lock den største i verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.portofantwerp.com/en/deurganck-dock-lock|tittel=Deurganck dock lock|besøksdato=2021-02-01|språk=en-US|verk=www.portofantwerp.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://belgien.um.dk/da/eksportraadet/nyheder/newsdisplaypage/?newsid=2916f5eb-c6ae-40ec-8ea8-edf7e5f168d5|tittel=Antwerpen Havn Bygger Verdens Største Sluse|besøksdato=2021-02-01|fornavn=Danmarks Ambassade|etternavn=Belgien|språk=da|verk=Danmarks Ambassade Belgien|arkiv-dato=2021-02-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210207051943/https://belgien.um.dk/da/eksportraadet/nyheder/newsdisplaypage/?newsid=2916f5eb-c6ae-40ec-8ea8-edf7e5f168d5|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jandenul.com/projects/kieldrecht-lock-belgium|tittel=Kieldrecht lock, Belgium|besøksdato=2021-02-01|språk=en|verk=Jan De Nul}}</ref> I havneområde i Antwerpen finner man også verdens nest største sluse, [[Barendrecht|Berendrecht]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/articles/the-largest-lock-systems-in-the-world.html|tittel=The Largest Lock Systems in the World|besøksdato=2021-02-01|språk=en-US|verk=WorldAtlas}}</ref> [[Carrapatelo sluse|Carrapatelo slusen]] i elven [[Douro]], [[Portugal]], er med sin høyde på 35 meter er den høyeste/dypeste i verden, og den er 85 meter lang og 12 meter bred.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ecotoursportugal.com/en/travel-blog/douro-valley-33/the-5-dams-of-the-douro-river-279|tittel=The 5 Dams of the Douro River. ecoTours Portugal Blog|besøksdato=2021-02-01|fornavn=ecoTours|etternavn=Portugal|språk=en|verk=www.ecotoursportugal.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=JTZyeK-6TMM|tittel=Video|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Norske sluseanlegg ===
[[Fil:Telemarkskanalen.jpg|thumb|[[Vrangfoss sluser]] i [[Bandak–Norsjøkanalen]]]]
Det er også sluser flere steder i Norge:

* [[Sootkanalen (slusesystemet)|Sootkanalen]] i [[Eidskog]] ble bygd som Norges første slusekanal i [[1849]] for frakt av tømmer motstrøms slik at tømmeret kunne komme over i [[Haldenvassdraget]]. Også flere andre sluser og kanaler ble bygd for å lette transporten i dette vassdraget.

* [[Haldenkanalen]]: I [[Stenselva]] mellom [[Aspern]] og [[Femsjøen]] ligger [[Brekke sluser]], med sin løftehøyde på 26,6 meter, fordelt på fire slusekamre, er de Europas høyeste sluseanlegg, lenger opp lå de nå neddemte slusene ved [[Krappeto]]. Lenger nord ligger slusene ved [[Strømsfoss]] og [[Ørje]]. Den delen av [[Haldenvassdraget]] som var farbar med båt, og hvor man kunne slepe tømmer mot [[Halden]], er kjent under navnet [[Haldenkanalen]], og ble konstruert av [[Engebret Soot]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitnorway.no/listings/brekke-sluser-europas-h%c3%b8yeste-sammenhengende-slusetrapp/199578/|tittel=Brekke sluser - Europas høyeste sammenhengende slusetrapp|besøksdato=2021-02-01|språk=no|verk=www.visitnorway.no}}</ref>

* [[Svanfoss sluse]] ligger ved [[Svanfossen]] i elva [[Vorma]] i [[Nes (Akershus)|Nes i Akershus]]. Slusen gir adkomst mellom [[Mjøsa]] og Vormas nedre deler samt [[Glomma]] mellom [[Rånåsfoss]] og [[Funnefoss]]. Slusen var stengt fra 1973 til 1993, da en restaurert sluse ble åpnet igjen etter et samarbeid mellom [[NVE]], [[Eidsvoll|Eidsvoll kommune]], [[Nes (andre betydninger)|Nes kommune]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]].

* I [[1914]] ble det anlagt to sluser i Straumen fra innsjøen [[Vråvatn]] i [[Kviteseid]] i [[Telemark]]. Dette gjorde det mulig å reise hele den 50&nbsp;km lange strekningen fra [[Tveitsund]] sør i [[Nisser]] til [[Vråliosen]] nord i [[Vråvatn]] med båt. Veteranbåten «Fram» trafikkerer fortsatt denne strekningen med turister om sommeren.

* [[Norsjø–Skienkanalen]], som forbinder [[Norsjø]] med [[Skienselva]] og havet, har en løftehøyde på 15 meter fordelt på to sluseanlegg ([[Løveid sluser]] ved [[Skotfoss]] og [[Skien sluse]]). Den sto ferdig i 1861, og utgjør den nedre delen av [[Telemarkskanalen]]. 

* [[Bandak–Norsjøkanalen]], går mellom [[Flåvatn]] og [[Norsjø]] ved [[Ulefoss]], gjennom [[Straumen]]/[[Eidselva (Nome)|Eidselva]] i [[Nome]]. Elva tilhører [[Skiensvassdraget]] og er den lengste del av [[Telemarkskanalen]]. På strekningen fra Ulefoss opp til Flåvatn er det anlagt fem sluseanlegg (14 slusekammer), med total løftehøyde på ca. 57&nbsp;meter. De var ferdig bygget i 1892.

* I [[Storstraumen]] i [[Otra]]-vassdraget i [[Bygland]] i [[Aust-Agder]] er det anlagt sluse for å sikre båttrafikken mellom [[Byglandsfjorden]] og [[Åraksfjorden]], som lå mye høyere. Etter at det ble bygget en [[kraftstasjon]] og demning nord for [[Evje]], steg vannstanden i [[Byglandsfjorden]] med ca. 5 meter, og etter dette var det ikke nødvendig med sluser. De er idag likevel i bruk når dampbåten [[DS «Bjoren»]] går sin sommerrute. Slusene ble fornyet i juli 2006.

* Det er også et gammelt sluseanlegg ved [[Killingstrømmen]]  i sørenden av [[Sperillen]] ved [[Ringmoen]], der utløpet av fjorden danner [[Ådalselva]] (som Begnaelva kalles mellom Sperillen og [[Hønefoss]]) og ned Ådalselva til [[Hen (Ringerike)|Hen]].

* [[Skjoldastraumen sluser]] i [[Tysvær]] i [[Rogaland]] er en av to saltvannssluser i Norge, anlagt for å kunne passere et smalt sund der strømmen er sterk ved flo og fjære.
* [[Lindås sluser]] i Lindås kommune i [[Hordaland]] er en av to saltvannssluser i Norge, den ligger i [[Spjotøystraumen]] mellom [[Lurefjorden]] og [[Lindåspollene]] i [[Lindås|Lindås kommune]] i [[Hordaland]]. Den ble bygget i 1908, gikk ut av drift i 1965, og ble etter mange års restaureringsarbeid nyåpnet 13. august 2013.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Tørrdokk]]
* [[Bussluse]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sluser| ]]