Redigerer Slittungene

'''Slittungene''' var en norsk opprørsflokk, stiftet [[1217]] i [[Marker]] av presten Benedikt, kalt [[Bene skinnkniv]] (d. [[1222]]), som utga seg for å være sønn av [[Magnus Erlingsson]]. Mennene som fulgte Bene, var fattigfolk med dårlige klær. Dette var ifølge [[Sturla Tordsson]], forfatteren av [[Håkon Håkonssons saga]], grunnen til at flokken ble kalt slittunger.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 33</ref> 

Slittungene ble slått på [[Gunnarsbø]] ved [[Tønsberg]] våren [[1218]] av [[baglerne]], ledet av [[lendmann]]en [[Arnbjørn Jonsson]], men lederen Bene kom seg unna.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 34</ref> Like etter kom slittungene til [[Oslo]], og ranet byen og gjorde hærverk. Siden dro de til [[Halland]] i [[Danmark]] (nå en del av [[Sverige]]) og herjet der.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 35-36</ref>
I [[1219]] ble slittungene slått av baglerne og [[birkebeinerne]] i fellesskap.
Bene ble drept av birkebeinerne ved [[Øyeren]] i [[1222]].<ref>Håkon Håkonssons saga, kap.78</ref>

Navnet slittunger kan muligens stamme fra gårdsnavnet [[Slitu]] i [[Eidsberg]].

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]