Redigerer Slettevandrer

{{Taksoboks
| bilde = Pedionomus torquatus, NSW 1.jpg
| bildetekst = <small>Slettevandrer (hann)</small>
| norsknavn = slettevandrer
| vitenskapsnavn = ''Pedionomus torquatus''
| autor = [[John Gould|Gould]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1841|1841]]
| synonymer = '''''Pedionomus'''''<br /><small>[[John Gould|Gould]], 1841</small><br />'''Pedionomidae'''<br /><small>[[Charles Lucien Bonaparte|Bonaparte]], 1856</small>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Vade-, måse- og alkefugler]]
| subordo = [[Snipefugler]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], [[gressland]] med lavtvoksen [[urt]]er i lavlandet
| utbredelse = innlandet i det østlige [[Australia]]
}}
'''Slettevandrer''' (''Pedionomus torquatus'') er en [[monotypisk]] [[art]] i [[slekt (biologi)|slekten]] '''slettevandrere''' (''Pedionomus''), som er monotypisk og eneste slekt i '''slettevandrerfamilien''' (Pedionomidae). Arten er [[endemisk]] for det østlige innlandet i [[Australia]] og har ingen nære [[slektning]]er, men flere sære [[atferd]]strekk. Den regnes i øyeblikket (per [[februar]] [[2018]]) som '''verdens mest truede unike fugleart'''.<ref name="EDGE (2018)"/><ref name="Jetz ''et al.'' (2014)"/>

[[Familie (biologi)|Familien]] var tidligere plassert i [[orden (biologi)|ordenen]] av [[tranefugler]] (Gruiformes), men så ble det oppdaget at den sannsynligvis er [[søstergruppe]]n til [[rypesnipefamilien]] (Thinocoridae), og familien ble flyttet til [[vade-, måse- og alkefugler]] (Charadriformes), der den sorterer i underordenen [[snipefugler]] (Scolopaci).<ref name="Paton ''et al.'' (2003)"/> Dette har siden blitt bekreftet i flere studier, blant annet av De Pietri, Camens & Worthy (2015) og De Pietri ''et al.'' (2016).<ref name="De Pietri, Camens & Worthy (2015)"/><ref name="De Pietri ''et al.'' (2016)"/> Pedionomidae og Thinocoridae har en felles [[ane|stamform]] som trolig levde for omkring 41,8 millioner år siden, under [[paleogen]].<ref name="EDGE (2018)"/>

== Etymologi ==
[[Fil:Pedionomus torquatus, NSW 2.jpg|miniatyr|venstre|Slettevandrerhunner har en karakteristisk sort halsring med hvite spetter.]]
[[Fil:Plains-wanderer (Pedionomus torquatus) (30547431043).jpg|miniatyr|venstre|Slettevandrerhunnen har også en karakteristisk rustbrun brystflekk.]]
Det [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] på familien (Pedionomidae) følger av slektsnavnet (''Pedionomus'') og er satt sammen av de to [[gresk|greske]] begrepene ''pedion'' (πεδιον), som betyr ''[[slette]]'', og ''nomos'' (νομος), som betyr ''bolig'', ''bosted'' eller ''beitemark''. Artsnavnet (''torquatus'') betyr ''halsbånd'' eller ''halsring'' og refererer til hunnens karakteristiske sort og hvitspettete halsring. Slektsnavnet kan således oversettes som ''sletteboer'',<ref name="Jobling (2017)"/> noe som korresponderer godt med det norske navnet på arten, som følger av [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/>

== Beskrivelse ==
Slettevandrer blir cirka {{nowrap|15–19 cm}} lang, og hannen veier typisk {{nowrap|39–78 g}} (vingemål {{nowrap|79–104 mm}}) og den større hunnen {{nowrap|57–95 g}} (vingemål {{nowrap|95–109 mm}}). [[Vinge]]ne er relativt korte og avrunda, med et vingespenn på cirka {{nowrap|28–36 cm}}, avhengig av kjønn. Arten minner om [[vaktler]] (''Coturnix''), men slettevandrere har et finere [[nebb]] og en lenger nakke og undre [[ekstremitet]]er. Den er dessuten generelt slankere enn vaktler.<ref name="Baker-Gabb, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

Hunnen er både noe større og mer fargerik enn hannen, noe som er uvanlig hos fugler. [[Fjærdrakt]]en er [[kamuflasje]]farget, brun på oversiden og lys [[beige]] på undersiden. Oversiden har et [[skjell (anatomi)|skjell-formet]] [[fjær]]lag av brune fjær med et karakteristisk mønster, mens den beige undersiden har brune [[halvmåne]]formede spetter i brystet, som får tettere og mindre spetter oppover halsen. Hunnen har en karakteristisk bred ring med sorte og hvite spetter rundt halsen og et ensfarget rødbrunt [[diamant]]formet felt i fronten, rett under den karakteristiske halsringen. Øynene har kremfarget [[regnbuehinne|iris]], som er noe gulere hos hunner enn hos hanner. Hunnens nebb er gult og halvlangt, mens hannene har mørke innslag på overnebbet. De undre ekstremitetene er gule. Ungfuglene ligner hannene, men har mørkere brune spetter på brystet.<ref name="Baker-Gabb, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

== Utbredelse og habitat ==
[[Fil:Riverina bioregion.png|miniatyr|[[Riverina]] er en [[bioregion]] som strekker seg fra [[Bendigo]] i det nordsentrale [[Victoria (Australia)|Victoria]] og nordover til [[Ivanhoe (New South Wales)|Ivanhoe]] i [[New South Wales]], [[Australia]].]]
Arten er endemisk for innlandet i det østre Australia, som i det nordsentrale [[Victoria (Australia)|Victoria]], det sørsentrale [[New South Wales]], det nordøstre [[Sør-Australia]], og det vestsentrale [[Queensland]], men i sterkt begrensede antall og i fragmenterte [[populasjon]]er. Det totale utbredelsesområdet utgjør cirka {{nowrap|526 000 [[km²]]}}.<ref name="BirdLife (2018)"/>

I år 2000 ble bestanden estimert til omkring {{nowrap|2 000}} voksne individer i Victoria og New South Wales, men den har sunket betraktelig siden da.<ref name="Baker-Gabb, Kirwan & Sharpe (2018)"/> [[BirdLife International]] estimerte bestanden til færre enn {{nowrap|1 000}} voksne individer i 2015, hvorav de fleste (tre populasjoner) holder til i en liten del av [[bioregion]]en [[Riverina]] i det sørvestre New South Wales og nordsentrale Victoria. Per dags dato estimerer BirdLife totalbestanden til {{nowrap|250–999}} voksne individer.<ref name="BirdLife (2018)"/> Under absolutt ideelle vilkår kan bestanden øke til {{nowrap|5 500–7 000}} individer i enkelte år.<ref name="Baker-Gabb ''et al.'' (2016)"/>

Arten er unik og trives bare på de [[tre]]løse, sparsomt bevokste [[gresslette]]ne i lavlandet, der det kun vokser gress og småvokste [[urter]], spesielt av sortene ''[[Stipa]]'', ''[[Danthonia]]'', ''[[Helipterum]]'', ''[[Helichrysum]]'', ''[[Chrysocephalum]]'' og ''[[Calocephalus]]'', som hovedsakelig ikke blir mer enn {{nowrap|5–8 cm}} høye, ispedd noen arter som blir litt høyere ({{nowrap|10–40 cm}} og vokser med et mellomrom på cirka {{nowrap|10–20 cm}}). Dette er en type landskap som er under sterkt press fra [[landbruk]]et, på grunn av sin verdi som [[beite]]land, og det karakteriseres av det røde [[jordsmonn]]et.<ref name="BirdLife (2018)"/>

== Atferd ==
Slettevandreren regnes primært som [[standfugl]] og er [[alteter]], som blant annet eter [[insekter]] og [[edderkopper]], men også [[frø]] av [[gress]] og mye annet. Kosten varierer imidlertid med sesongen. I sin sørligste utbredelse kan fuglene trekke nordover om vinteren. De er generelt regnet som dårlige flygere med en [[lerkefamilien|lerke-lignende]] flukt. Arten lever i par eller små grupper på opp mot fem fugler. Fuglene er hurtige til bens. Om de føler seg truet løper de for å gjemme seg i gresset, snarere enn å ta til [[vingene]].<ref name="BirdLife (2018)"/>

Pardannelsen skjer i [[juli]] i New South Wales, men dette kan variere litt mellom populasjonene. Hunnen bygger [[rede]]t av strå og gress i ei grunn grop blant [[vegetasjon]]en på bakken og fôrer det med mykere gress. Om det kommer mye [[regn|sommerregn]] kan redet bygges inntil 30 cm over bakken. I sørøst legger hunnen første gang i perioden [[august]]–[[november]], men også dette varierer med utbredelsen, så andre gang i [[januar]]–[[februar]] dersom sommerregnet kommer. I begge tilfeller som regel {{nowrap|2–5}} egg. [[Inkubasjonstid|Inkubasjonen]] tar cirka 23 dager og blir i hovedsak gjort av hannen, men hunnen kan hjelpe til. Det er imidlertid mer vanlig at hun fortsetter eggleggingen sammen med andre hanner. Når kyllingene klekkes er de sennepsgule med mørk brune flekker. Bare hannen tar seg av avkommet, som er flygedyktige etter cirka to [[måned]]er og [[kjønnsmodenhet|kjønnsmodne]] etter ett år.<ref name="BirdLife (2018)"/>

== Bevaringsstatus ==
Slettevandrer blir av [[IUCNs rødliste]] ansett som ''[[kritisk truet]]'' av [[utryddelse]].<ref name="BirdLife (2017)"/> Arten er dessuten en såkalt [[EDGE-art]] og står oppført på [[Evolutionarily Distinct and Globally Endangered]] (EDGE of Existence) liste over de 100 mest unike truede fugleartene i verden, der den per februar 2018 regnes som den mest utsatte fuglearten i hele verden. Tapes denne arten, tapes også slekten og familien. Arten har en EDGE-score (evolusjonær distinktivitet og globale trusler) på 6,46, hvorav en ED-score (evolusjonær distinktivitet) på 38,95.<ref name="EDGE (2018)"/> Arten er dessuten oppført på [[CITES|CITES liste II]], som omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse.<ref name="Baker-Gabb, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

EDGE of Existence har et udelt mål, om at alle fugler på topp 100 listen (altså såkalte EDGE-arter) skal ha status som «god» i bevaringsstatus. Slettevandrer klassifiseres med status «middels» i øyeblikket (per februar 2018).<ref name="EDGE (2018)"/>

Slettevandrere er svært utsatte for klimaendringer og endringer i værforholdene. Et annet problem er at områdene som utgjør det ideelle habitatet ofte brukes som beiteland og i hovedsak er i privat eie. En overvåket bestand på slettelandet i det nordlige Victoria opplevde en nedgang på hele 90 prosent mellom 2010 og 2012, da værforholdene var svært fuktige og førte til flom, overflødig gressproduksjon og store strukturelle endringer på den lokale gressletten. Bestanden holdt seg lav også gjennom 2013 og 2014, da tørke første til overbeiting fra beitedyr på det næringsrike røde jordsmonnet. Gressforholdene bedret seg mot slutten av 2014, og i 2015 økte igjen bestanden av slettevandrere i områder som var beskyttet mot overbeiting. Gresslandets strukturelle sammensetning er kritisk for å klare å bevare arten.<ref name="Baker-Gabb ''et al.'' (2016)"/>

== Taksonomi ==
Slettevandreren har ingen nære slektninger og den er eneste kjente art i Pedionomidae. De nærmeste slektningene er de fire artene i Thinocoridae, som alle er endemiske for [[Sør-Amerika]]. Artsdannelsen tok trolig til da gresslettene spredte seg i Australia, under sen [[miocen]] og [[pliocen]]. Tilstedeværelse av pedionomider under sen [[oligocen]] styrker [[hypotese]]n, om at splittelsen av [[Gondwana]] førte til dannelsen av Thinocoridae og Pedionomidae, som altså havnet på hver sin side av kloden vår.<ref name="De Pietri, Camens & Worthy (2015)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Baker-Gabb, Kirwan & Sharpe (2018).<ref name="Baker-Gabb, Kirwan & Sharpe (2018)"/>
{{Tre}}
* [[vade-, måse- og alkefugler|Charadriiformes]], vade-, måse- og alkefugler
** [[slirenebbfugler|Chionidi]], slirenebbfugler
** [[lofugler|Charadrii]], lofugler
** [[snipefugler|Scolopaci]], snipefugler
*** [[slettevandrer|Pedionomidae]], slettevandrerfamilien, 1 slekt, 1 art
**** ''[[slettevandrer|Pedionomus]]'', slettevandrere (monotypisk)
***** ''[[slettevandrer|P. torquatus]]'', slettevandrer (monotypisk)
*** [[rypesnipefamilien|Thinocoridae]], rypesnipefamilien
*** [[riksesnipefamilien|Rostratulidae]], riksesnipefamilien
*** [[bladhønsfamilien|Jacanidae]], bladhønsfamilien
*** [[snipefamilien|Scolopacidae]], snipefamilien
** [[springvaktelfugler|Turnici]], springvaktelfugler
** [[Lari]], måkefugler

== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife (2017)">BirdLife International. 2017. ''Pedionomus torquatus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22693049A118253698. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22693049A118253698.en. Downloaded on 12 February 2018.</ref>

<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International (2018) Species factsheet: ''Pedionomus torquatus''. Downloaded from http://www.birdlife.org on 12/02/2018.</ref>

<ref name="EDGE (2018)">EDGE (2018) [https://www.edgeofexistence.org/species/species-category/birds/ TOP 100 EDGE BIRDS]. EDGE of Existence, Zoological Society of London. Besøkt 2018-02-11</ref>

<ref name="Baker-Gabb ''et al.'' (2016)">Baker‐Gabb, David, Mark Antos, and Geoff Brown. Recent decline of the critically endangered Plains‐wanderer (''Pedionomus torquatus''), and the application of a simple method for assessing its cause: major changes in grassland structure. ''Ecological Management & Restoration'' '''17'''.3 (2016): 235-242. DOI:[https://doi.org/10.1111/emr.12221 10.1111/emr.12221]</ref>

<ref name="Baker-Gabb, Kirwan & Sharpe (2018)">Baker-Gabb, D.J., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2018). Plains-wanderer (''Pedionomus torquatus''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53947 on 12 February 2018).</ref>

<ref name="De Pietri, Camens & Worthy (2015)">De Pietri, Vanesa L., Aaron B. Camens, and Trevor H. Worthy. A Plains‐wanderer (Pedionomidae) that did not wander plains: a new species from the Oligocene of South Australia. ''Ibis'' '''157'''.1 (2015): 68-74. DOI: [https://doi.org/10.1111/ibi.12215 10.1111/ibi.12215]</ref>

<ref name="De Pietri ''et al.'' (2016)">De Pietri, Vanesa L., et al. Wading a lost southern connection: Miocene fossils from New Zealand reveal a new lineage of shorebirds (Charadriiformes) linking Gondwanan avifaunas. ''Journal of Systematic Palaeontology'' '''14'''.7 (2016): 603-616. DOI:[https://doi.org/10.1080/14772019.2015.1087064 10.1080/14772019.2015.1087064]</ref>

<ref name="Jetz ''et al.'' (2014)">Jetz, W., Thomas, G.H., Joy, J.B., Redding, D.W., Hartmann, K. & Mooers, A.O. (2014) Global distribution and conservation of evolutionary distinctness in birds. Current Biology (2014) [https://doi.org/10.1016/j.cub.2014.03.011 10.1016/j.cub.2014.03.011] </ref>

<ref name="Jobling (2017)">Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).</ref>

<ref name="Paton ''et al.'' (2003)">Paton, T. A.; Baker, A. J.; Groth, J. G. & Barrowclough, G. F. (2003): RAG-1 sequences resolve phylogenetic relationships within charadriiform birds. ''Molecular Phylogenetics and Evolution'' '''29''': 268-278. {{doi|10.1016/S1055-7903(03)00098-8}} {{PMID|13678682}}</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). ''Norske navn på verdens fugler''. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. ''Norsk Ornitologisk Forening''</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Snipefugler]]
[[Kategori:Australias endemiske fugler]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*