Redigerer Slektsnavn

'''Slektsnavn''' er et [[navn]] på en [[slekt]] og brukes i de fleste land i verden.  

I [[Norge]] kommer slektsnavnet i slutten av personnavnet, og omtales da som [[etternavn]]. Dersom en person bruker to slektsnavn, er det siste navn som er etternavn. Det motsatte er tilfellet i [[Spania]].

Navnet kan komme fra forfedre i mannslinjen (''[[agnat]]isk'')
og/eller gjennom kvinneledd (''[[Kognat (genealogi)|kognat]]isk''). Flere norske slektsnavn er kommet gjennom kvinneledd og har deretter i mange generasjoner vært brukt i mannslinjer, bl.a. Gløersen, Hielm, Holter, Kreyberg, [[Munthe]], [[Skanke|Schanche]], [[Thrane]], [[Vogt]] og [[Wessel (slekt)|Wessel]]<ref> Slekter med navn gjennom kvinneledd i bl.a. [[Haagen Krog Steffens]]: ''Norske Slægter 1912'', [[Kristiania]] 1912, og i [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)</ref>. Nyere navnelovgivning i de fleste nordeuropeiske land, gjør det enkelt å få bruke morens slektsnavn. Fortsatt er det imidlertid mest vanlig at barn bruker farens slektsnavn. 

Et slektsnavn kan være helt nydannet av den nålevende brukeren på fritt grunnlag. Slike navn skal i utgangspunktet være særpregede, identifiserende og enkle å bruke. 

Etternavn  brukt av færre enn 200 personer, kan ikke tas i bruk som etternavn med mindre alle som nå har det som etternavn, gir sitt samtykke til dette, ifølge den norske lov nr 19/2002 om personnavn ([[navneloven]]) § 3. Denne loven har også andre begrensninger på navn som kan tas som slektsnavn, mellomnavn og fornavn. 

Slektsnavn kan være dannet av en nåværende fars eller mors eller stamfars/stammors – [[fornavn]] med tillegg av ''sen'', ''son'', ''sønn'', ''datter'' eller ''dotter'' på de forskjellige språk, de såkalte ''[[patronymikon]]'' eller ''[[matrinymikon]]''. Tidligere var slike navn ikke regnet som "ekte" slektsnavn. I [[Island]] skifter de fleste etternavn på denne måten fra generasjon til generasjon. 

Mange slektsnavn har sin opprinnelse i gårds- eller andre stedsnavn, for eksempel ''Ljones'', ''Ødegaard'', ''Fjell'' og ''Tønsberg''. Andre kan skrive seg fra en stamfars yrke, så som ''Fabritius'' og ''Smith'' (begge: smed) eller ''[[Vogt]]'' (fogd).

[[Fyrste]]lige slektsnavn kan være fra et [[geografi]]sk område som personer i slekten hersket over (eksempelvis [[Oldenburg (land)|Oldenburg]] og [[Hohenzollern]]). [[Skandinavisk]]e adelsnavn kan ha sammenheng med farger ([[tinkturer]]) og [[figur]]er i slektens [[våpen (heraldikk)|våpen]], så som [[Gyldenpalm]], [[Huitfeldt]], ''Sparre'', ''Svanenhielm'' og [[Tordenskiold]]<ref> [[Anders Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', [[København]] 1904 (som også inneholder noen norske slekter)</ref> 
. Noen slike våpen kalles derfor [[talende våpen]].

I slektsnavn kan inngå tillegg foran etternavnet, som det danske og svenske ''[[af (prefiks)|af]]'', det tyske ''[[von]]'', det franske ''[[de]]'' og det spanske ''[[y (prefiks)|y]]''. Noen [[tysk]]e fyrsteslekter bruker navn med betegnelsen «von und zu»  foran det området de var fyrster av. I tysktalende og skandinaviske land kan ''von'' i slektsnavnet betegne et sted som en stamfar kom fra, og/eller at slekten var blitt adlet av [[monark]]en, slik som i 1700-tallsnavnet [[von Munthe af Morgenstierne]]. De fleste danske og norske adelsnavnene inneholder ikke ''von''. I [[enevoldstiden]] i Danmark-Norge hadde i noen tidsperioder alle [[offiser]]er rett til selv å sette von foran slektsnavnet sitt. I [[Nederland]] er det vanlig med ''de'', ''van'' og en rekke andre forstavelser («tussenvoegsels») i slektsnavn uten noen sammenheng med adelskap.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ville-forby-etternavn-som-sluttet-pa--sen-7766105.html aftenposten.no 4.10.2014: ''Ville forby etternavn som sluttet på -sen'']

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Etternavn| ]]