Redigerer
Slavehandelen på Barbareskkysten
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[File:Turk_en_geestelijke_met_christenslaven,_Jan_Luyken,_1684.jpg|thumb|]] [[File:Christelijke gevangenen worden op een plein te Algiers als slaaf verkocht, Jan Luyken, 1684.jpg|miniatyr|Kristne européere selges på slavemarkedet i Alger, [[Jan Luyken]], 1684]] [[File:Purchase of Christian captives from the Barbary States.jpg|thumb|Tiggermunker av [[mercedianerne|mercedianernes orden]] løskjøper kristne slaver]] [[Fil:Oluf_Eigilsson_Murat_Reis_1627-1628.jpg|thumb|Islendingen Oluf Eigilssons skildring av sine år i piratenes fangenskap 1637-1628]] '''Slavehandelen på Barbareskkysten'' i Nord-Afrika var en del av [[den arabiske slavehandelen]], et senter for slavehandel i Middelhavet og en viktig kilde for kristne europeiske slaver til [[det osmanske rike]] og [[Midtøsten]] fra 1500-tallet til 1800-tallet. århundre. Området «[[barbareskkysten]]» omfattet [[Marokko]] og det osmanske Nord-Afrika (nå [[Algerie]], [[Tunisia]] og [[Libya]]), som i dette tidsrommet formelt var underordnet det osmanske rike, men som i realiteten var uavhengige stater. Slavehandelen ble hovedsakelig håndtert av [[Barbareskpirater|barbareskpiratene]], som angrep ikke-muslimske skip i Middelhavet og foretok landhugg langs ikke-muslimske kyster i Sør- og Vest-Europa fra [[Italia]] og opp til [[Island]]. Den kanskje mest kjente av disse raidene var [[Tyrkjaránið|Turkraidet på Island i 1627]] (''Tyrkjaránið''). ==Historie== Nord-Afrika hadde allerede i antikken vært et senter for slavehandel. På slutten av 1400-tallet begynte imidlertid en ny storhetstid for regionens slavehandel. På dette tidspunkt var området fylt med fattige muslimske og jødiske flyktninger fra [[Castilla]]s forening av Spania mens det osmanske rike tok over området som ble et senter for piratvirksomhet mot Spania. På midten av 1600-tallet tok også piratene i [[Tripoli (Libya)|Tripoli]], [[Alger]] og [[Tunis]] kontroll over området fra det osmanske riket. Ifølge islam hadde ikke muslimer lov til å bli tatt til slaver, mens det var legitimt å slavebinde ikke-muslimer. Slaveriet i Midtøsten var derfor avhengig av import av slaver fra den ikke-muslimske verden, og barbareskpiratene fokuserte på å fange innkristne europeere (''[[saqaliba]]''). Frem til begynnelsen av 1800-tallet var Middelhavet under konstant trussel fra de barbareskpiratene, og mange europeiske stater betalte jevnlig avgifter til piratene for å hindre at skipene deres ble angrepet. Flere europeiske land, blant dem [[Sverige]], betalte tributt til Barbareskstatene for at deres skip ikke skulle bli kapret av sjørøvere derfra. [[Norge|Norske]] skip kunne etter at landet kom i union med Sverige i [[1814]] oppnå samme beskyttelse ved å seile under svensk flagg. Da [[Norges flagg]] ble innført i [[1821]], hadde landet ikke råd til å betale frikjøpspenger til Barbareskstatene, og derfor ble det ikke tillatt å bruke flagget sør for [[Kapp Finisterre]] i [[Spania]]. I sjørøverfarvann måtte begge lands skip føre det nye [[unionen mellom Sverige og Norge|svensk-norske]] unionsflagget, et svensk flagg med «norske» farger i ''kantonen'', det øvre feltet nærmest stangen. Det var først i [[1838]] at det norske flagg ble tillatt brukt i fjernere farvann, flere år etter at piratvirksomheten hadde opphørt ved franskmennenes erobring av Nord-Afrika i 1830. Piratene drev hovedsakelig med slavehandel, og angrep skip mer for folket enn for lasten. Piratene raidet også Europas kyster, og hele landsbyer og mindre byer ble tømt for befolkning som ble bortført til slaveri. I løpet av 1600-tallet var disse raidene så alvorlige at kysten av [[Venezia]] i øst til [[Malaga]] i Spania i vest praktisk talt ble avfolket, da folk unngikk dem av frykt for slavetokter. Fra det [[17. århundre]] arrangerte europeiske handelsmakter straffeekspedisjoner for å beseire disse [[kaperfart|kaperne]]. Den nederlandske sjøfareren [[Michiel Adriaenszoon de Ruyter]] var blant annet kjent som kaperjeger. ===Slavene=== De fangede europeerne ble enten holdt som gisler mens de ventet på å bli solgt tilbake til sine land eller familier, hvis de kunne forventes å betale løsepenger for dem, eller solgt på slavemarkedet. Mannlige slaver som konverterte til islam ble automatisk satt fri på grunn av forbudet mot å slavebinde muslimer, men dette gjorde det også umulig for dem å returnere til hjemlandet. Mange av barbaresksjørøverne var selv tidligere kristne slaver som konverterte til islam.<ref>Davis, Robert C. (2004). Christian slaves, Muslim masters : white slavery in the Mediterranean, the Barbary Coast, and Italy, 1500-1800 (Pbk. ed.). Basingstoke: Palgrave Macmillan. {{ISBN|9781403945518}}.</ref> Kvinner som ble solgt til [[harem]]er ''(Ma malakat aymanukum)'' hadde imidlertid ikke samme mulighet til å bli fri. Mange av slavene ble solgt videre til slavemarkedet i [[Istanbul]]: Det var imidlertid mer vanlig at de europeiske slavene i Istanbul kom fra [[Krimkhanatet]] enn fra Barbareskkysten. Svenskene ble også ofre for den Barbareskystens slavehandel. I 1662 mottok Sveriges kansler [[Magnus Gabriel De la Gardie]] et brev der det ble bedt om hjelp fra hundrevis av svensker som da var slaver i Alger i Nord-Afrika.<ref>{{Webbref|titel=Här såldes svenska sjömän som slavar|url=https://fof.se/tidning/2015/4/artikel/har-saldes-svenska-sjoman-som-slavar|verk=Forskning & Framsteg|datum=2015-04-08|hämtdatum=2020-03-09|språk=sv}}</ref> Totalt antas rundt 1000 svensker mellom år 1500 og 1800, for det meste sjømenn, å ha blitt tatt og solgt som slaver av muslimske slavejegere som kom fra den barbariske kysten.<ref>{{Webbref|titel=Svenska slavar i Nordafrika - Vetenskapsradion Historia|url=https://sverigesradio.se/sida/avsnitt/62336?programid=407|verk=sverigesradio.se|hämtdatum=2020-03-10|språk=sv|förnamn=Sveriges|efternamn=Radio}}</ref> ===Avslutning=== Marokko forbød sjørøveriet i 1776, noe som var det første tegn på en nedgang i regionens slavehandel. Barbateskpiratenes slavehandel ble sterkt svekket av [[barbareskkrigene 1800-1815]], og da piratflåten i Alger ble ødelagt i 1816, ble Algers pirater tvunget til å forby slavebinding av kristne. Resten av den åpne slavehandelen ble avviklet i forbindelse med [[den franske erobringen av Algerie]] og etterhvert kolonisering av store deler av Nord-Afrika 1830-1847. == Litteratur == * Berg, Marcus. ''Beskrifning öfver barbariska slafveriet uti kejsaredömet Fez och Marocco'' (1757), utg. av Erik Gamby 1961, Bokgillets förlag, Uppsala. * Borg, Eskil. ''Svenska konsuler och slavar i Barbareskkaparnas Tripoli'' (1987). {{ISBN|9185330833}}. * ''[https://books.google.se/books?id=npK9BgAAQBAJ&pg=PA25&lpg=PA25&dq=Cariye+slavar&source=bl&ots=Hzq1P9p39h&sig=ACfU3U0i35NQc0W04TbcmvDQeKW7-pO3iw&hl=sv&sa=X&ved=2ahUKEwjmteLgj__wAhUvlIsKHb8UBDkQ6AEwCXoECA0QAw#v=onepage&q=Cariye%20slavar&f=false Saltets pris: Svenska slavar i Nordafrika och handeln i Medelhavet 1650–1770]'' *{{Cite book|title=The Stolen Village : Baltimore and the Barbary Pirates.|url=https://archive.org/details/stolenvillagebal0000ekin|last=Ekin|first=Des|date=2006|publisher=The O'Brien Press|isbn=9781847171047|location=Dublin|oclc=817925909}} *{{Cite book|url=https://archive.org/details/trent_0116405722392|title=Christian slaves, Muslim masters : white slavery in the Mediterranean, the Barbary Coast, and Italy, 1500-1800|last=Davis|first=Robert C.|date=2004|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=9781403945518|edition=Pbk.|location=Basingstoke|oclc=56443764|url-access=registration}} *{{Cite book|title=The narrative of Robert Adams, a barbary captive|url=https://archive.org/details/narrativeofrober0000adam|last=Adams|first=Robert|date=2005|publisher=Cambridge University Press|others=Adams, Charles Hansford, 1954-|isbn=9780521603737|location=Cambridge|oclc=57577347}} *{{Cite book|title=The Jews of Spain : a history of the Sephardic experience|url=https://archive.org/details/jewsofspainhisto0000gerb|last=Gerber|first=Jane S.|date=1992|publisher=Free Press|others=Mazal Holocaust Collection., Rogers D. Spotswood Collection.|isbn=0029115744|location=New York|oclc=26503593}} *{{Cite news|url=https://news.osu.edu/news/2004/03/08/whtslav/|title=When Europeans Were Slaves: Research Suggests White Slavery Was Much More Common Than Previously Believed|date=2004-03-08|work=Ohio State News|access-date=2017-10-27|language=en|archive-date=2018-01-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20180122033625/https://news.osu.edu/news/2004/03/08/whtslav/|url-status=yes|accessdate=2022-03-06|archivedate=2018-01-22|archiveurl=https://web.archive.org/web/20180122033625/https://news.osu.edu/news/2004/03/08/whtslav/}} *[https://web.archive.org/web/20171027125639/http://solaleworks.com/islam/America_and_the_Barbary_Pirates.pdf The Thomas Jefferson Papers - America and the Barbary Pirates - (American Memory from the Library of Congress)] * {{Cite book|author=Charles Sumner|title=White Slavery in the Barbary States: A Lecture Before the Boston Mercantile Library Association|url=https://archive.org/details/whiteslaveryinba00sumn|date=17. februar 1847|publisher=W. D. Ticknor}} * Torbjørn Ødegaard ''Nordiske slaver - Afrikanske herrer, Bind 1 - Jeg'' ''manglede intet uden friheten - Om bergensmatrosen Hans Jochum Schrams slaveri i Tunis (1747-1750)'' - Kystforlaget, 1672 Kråkerøy, 2012 - ISBN 978-82-994533-3-2 * Torbjørn Ødegaard ''Nordiske slaver -'' ''Afrikanske herrer, Bind 2 -'' ''Tyrkerranet - Om norske, danske og islandske slaver i Algier og Marokko inntil 1650'' - Kystforlaget, 1672 Kråkerøy, 2021 - ISBN 978-82-994533-6-3 ==Referanser== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kvinnehistorie]] [[Kategori:Slavehandel]] [[Kategori:Middelhavet]] [[Kategori:Marokkos historie]] [[Kategori:Algeries historie]] [[Kategori:Tunisias historie]] [[Kategori:Libyas historie]] [[Kategori:Piratvirksomhet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Error-small
(
rediger
)
Mal:ISBN
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:Vis
(
rediger
)
Mal:Webbref
(
rediger
)
Mal:Yesno
(
rediger
)
Mal:Yesno-no
(
rediger
)
Mal:Yesno-yes
(
rediger
)
Modul:Check isxn
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Error
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Tjek for ukendte parametre
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon