Redigerer Slange (symbol)

[[Fil:Gotlandstein.jpg|thumb|upright|En av Gotlands mange runesteiner gjenforteller mytologien om Hvitstjernes tre slanger.]] 
[[File:YaxchilanDivineSerpent.jpg|thumb|upright|Visjonslange, motiv i [[mayakulturen]].]]
'''Slange''' eller '''orm''' eller et slangelignende, krypende dyr eller figur er et av de eldste og mest utstrakte [[mytologi]]ske [[symbol]]er. Slanger har blitt knyttet til en del av de eldste ritualer kjent for menneskeheten<ref>[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_4/Artikler/python_english Apollon, Python]  {{Wayback|url=http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_4/Artikler/python_english |date=20120119041817 }}</ref> og representerer [[Dualisme|dualistisk]] uttrykk<ref>Malkowski, Edward F. & Schwaller de Lubicz, R. A. (2007): [http://books.google.no/books?id=T4N1HcruTeAC&pg=PA223&lpg=PA223&dq=serpent+duality&source=bl&ots=95P6E2NmYa&sig=pcIbxesyhISmZ-v7fpeaMccEjKQ&hl=en&sa=X&ei=RPcFT52dFYXGtgff6YHQBg&sqi=2&redir_esc=y#v=onepage&q=serpent%20duality&f=false ''The Spiritual Technology of Ancient Egypt''], Inner Traditions / Bear & Co, s. 223</ref> det gode og det onde.<ref>[http://mimobile.byu.edu/?m=5&table=books&bookid=46&id=255 Savior, Satan, and Serpent: The Duality of a Symbol in the Scriptures]  {{Wayback|url=http://mimobile.byu.edu/?m=5&table=books&bookid=46&id=255 |date=20130129121439 }}</ref> Slanger var sentrale i mange [[mytologi]]er ettersom deres kvaliteter synes både å være familiære og eksotiske. Slangenes oppførsel og deres ansiktsuttrykk (øyne uten øyenlokk som aldri blunket) synes å indikere [[intelligens]], at de levde ved [[fornuft]] og ikke instinkt, og samtidig at deres tankeprosesser var like fremmed for menneskene som deres måte å bevege seg på ved åle seg fram.

I en del kulturer var slanger og ormer [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetssymboler]], eksempelvis for [[hopi]]folket i [[Nord-Amerika]] som framførte årlige slangedanser for å feire foreningen mellom Slangeungdommen (en himmelguddom) og Slangepiken (en ånd i underverden) og for å fornye naturens fruktbarhet. I løpet av dansen ble levende slanger håndtert og ved slutten av dansen ble slanger løslatt på markene for å sikre god avling. «Slangedansen er en bønn til åndene i skyene, torden og lynene, at regnet kan falle på den voksende avlingen...»<ref>Monsen, Frederick: [http://www.adwr.state.az.us/Adjudications/documents/HopiContestedCaseDisclosures/Hopi%20Initial%20Disclosure/HP1535%20-%20HP1549.pdf Festivals of the Hopi, and dancing and expression in all their national ceremonies] {{Wayback|url=http://www.adwr.state.az.us/Adjudications/documents/HopiContestedCaseDisclosures/Hopi%20Initial%20Disclosure/HP1535%20-%20HP1549.pdf |date=20200609033039 }} (PDF)</ref> I andre kulturer symboliserte slangene navlestrengen som knyttet alle mennesker til [[Moder Jord]]. [[Modergudinne|Den store gudinne]] hadde ofte slanger som hennes tjenere, tidvis tvinnet rundt hennes hellige stav som på [[Minoisk kultur|oldtidens Kreta]], og slangene ble dyrket som voktere av hennes mysterier for fødsler og gjenfødelser.<ref>Roderick, Hilda; Davidson, Ellis (1988): [http://books.google.com.ar/books?hl=es&lr=&id=R-rIAAAAIAAJ&oi=fnd&pg=PR7&dq=snakes+in+european+myths+&ots=JGSQIaqwpi&sig=TpVByn2_UGmmUbEywNe0J5fC6R4&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Myths and Symbols in Pagan Europe: Early Scandinavian and Celtic Religions'']. U.K.: Manchester University Press.</ref>

== Symbolske verdier ==
=== Fruktbarhet og gjenfødsel ===
Innenfor religion, mytologi, og litteratur representerer slanger fruktbarhet eller en krativ livskraft. Da slanger avgir sitt ytre skinn utvasking, er de symboler på gjenfødsel, forvandling, udødelighet og helbredelse.<ref>[http://www.mythencyclopedia.com/Sa-Sp/Serpents-and-Snakes.html Myths Encyclopedia Serpents and Snakes]</ref> [[Ouroboros]], slangen eller dragen som danner en sirkel ved å bite fast i sin egen hale, er et symbol på evigheten og den uavbrutte fornyelsen av livet.<ref>[http://www.themystica.com/mystica/articles/~alchemy/prima_materia.html Prima materia]</ref>

I [[Abrahamittisk religion|de abrahamittiske religioner]] representerer slangen [[Seksuell opphisselse|seksuelt begjær]].<ref>Spooner, Henry G.: [http://books.google.no/books?id=VD1YAAAAMAAJ&pg=PA71&lpg=PA71&dq=Kadesh+city+Qetesh&source=bl&ots=ABxEeP9HPV&sig=6SM95eUz2QAt2BvpD2xhrfBaSm8&hl=en&ei=gE_eTpn0JY22tweKs9j3Ag&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=Kadesh%20city%20Qetesh&f=false ''The American journal of urology and sexology''], bind 14, The Grafton Press, s 72</ref> I henhold til den [[Jødedom|jødiske]] [[Midrasj|rabbinske tradisjon]] representerte slangen i [[Edens hage]] seksuell lidenskap og fristelse.<ref>Barton, S.O. «Midrash Rabba to Genesis», seksjon 20, s. 93</ref> I [[hinduisme]]n er [[Kundalini]] symbolsk en sammenrullet slange som framstår som en urenergi av rent begjær som strømmer fra den nederste del av ryggsøylen.<ref>Shri Mataji Srivastava, Nirmala Devi (1995): «Meta Modern Era», Vishwa Nirmala Dharma; 1. utg. ISBN 978-81-86650-05-9. s. 233-248.</ref>

=== Voktere ===
[[Fil:Buddha shielded by Naga.jpg|right|thumb|upright|Den mediterende Buddha som blir skjermet av nāgaen Mutšalinda, Kambodsja mellom 1150 og 1175 e.Kr.]]
Slanger er representert som mektige voktere av templer og andre hellige steder. Denne forbindelsen kan være grunnet i iakttakelsen av når slanger blir truet, som [[klapperslange]]r og [[kobra]]er, holder og forsvarer sin plass, framfor å trekke seg tilbake. De er således naturlige voktere av skatter eller hellige steder som ikke lett kan flyttes på.

Ved [[Angkor]] i [[Kambodsja]] er det tallrike steinskulpturer som framstiller flerhodete [[Naga (mytologi)|nāgaere]] dekket av hette, og som vokter templene eller andre områder. Et gjentagende motiv for skulpturene i Angkor fra rundt [[1100-tallet]] e.Kr. og framover var av [[Buddha]], sittende i meditasjonsstilling, hans vekt støttet av spiralen til en flerhodet nāga som også er dekket av hette. Dette motivet minner om fortellingen om Buddha og slangekongen Mutšalinda: da Buddha satt under et tre oppslukt i meditasjon, kom Mutšalinda opp fra treets røtter for å skjerme Buddha fra et uvær som begynte å oppstå.

Det historiske flagget fra [[den amerikanske revolusjonen]], [[Gadsdenflagget]], har bildet av en [[klapperslange]] som er sammenkrøpet og klar til å bite. Nedenfor bildet av slangen står forklaringen: «Don't tread on me», «Ikke tråkk på meg». Slangen symboliserer de farer som kolonistene var villige til å gjennomgå for sine rettigheter og hjemland. Motivet er gjentatt på flagget, ''First Navy Jack'', til den første [[United States Navy|amerikanske marine]].

=== Gift og medisin ===
Slanger er assosiert med [[gift]] og [[medisin]]. Slangens gift er assosiert med planters og soppers kjemikaler<ref>[[Nikandros fra Kolofon]]: ''Alexipharmaca'' 521. Se forøvrig Clauss, James J.; Cuypers, Martine (2010): [http://books.google.no/books?id=K73Tt_X1YaoC&pg=PA219&lpg=PA219&dq=Alexipharmaca+521&source=bl&ots=aARruH-RhF&sig=Ixc8MD5r7I7F_SS7DCam1bWT8-g&hl=no&sa=X&ei=X35cUrn3CK2a0QWDv4DIDA&ved=0CGoQ6AEwBw#v=onepage&q=Alexipharmaca%20521&f=false ''A Companion to Hellenistic Literature''], John Wiley & Sons, s. 219</ref><ref>[[Plinius den eldre]]: ''[[Naturalis Historia]]'' 9.5.</ref> Som i alle andre kulturer benyttet greske plantesamlere eller urteleger magiske prosedyrer for samle planter. Til tross for dens ikkelitterære vesen, kan ulike aspekter av denne kunnskap bli avdekket. Planter, eksempelvis, ble antatt å forurense hverandre ved deres nærhet. Således kunne [[julerose]] overbringe sin gift til druene som den ble plantet ved siden av. Slanger kontaminerte også planter ved sin tilstedeværelse eller omvendt skaffet de sin egen gift ved tilførsel av giftige urter.<ref name="Wasson">Wasson, R. Gordon; Hofmann, Albert; Ruck, Carl A.P. (2008): [http://books.google.no/books?id=lZXpO_3szpsC&pg=PA103&lpg=PA103&dq=Alexipharmaca+521&source=bl&ots=29LEARc_Mm&sig=4-9I7HwOqe2nDH1HqW8hzs7Asy0&hl=no&sa=X&ei=X35cUrn3CK2a0QWDv4DIDA&ved=0CEwQ6AEwAw#v=onepage&q=Alexipharmaca%20521&f=false ''The Road to Eleusis: Unveiling the Secret of the Mysteries''], North Atlantic Books, s. 103</ref> [[Psykoaktivt stoff|Psykoaktive]] planter eller urter var åpenbart knyttet til særskilte dyr som var antatt å vokte planten og således personifisere den med åndelig makt.<ref name="Wasson"/> Slangens gift hadde kraft som legemiddel, forgiftning, eller for skaffe utvidet bevissthet (og selv som eliksir for udødelighet) gjennom guddommelig intoksikasjon. På grunn av dens assosiasjoner til urter og [[enteogen]]er, ble slanger ofte betraktet som de klokeste dyr som sto det guddommelige nært.<ref>[[Vergil]]: ''[[Æneiden]]'' 2.471. Sammendrag: En stor slange kryper ut av en grav og omslynger den, spiser fra alteret og kryper tilbake, mens [[Aineias]] under på om slangen er en lokal gud eller ånden av hans far, men ofrer likevel.</ref> Dens guddommelige aspekt kombinert med dens habitat på jorden mellom planters røtter, ga den en [[Ktoniske guder|ktonisk]] tilknytning, forbundet til underjorden, etterlivet og udødelighet. [[Asklepios]], gud for [[medisin]] og helbredelse, bar med seg en stav (Asklepiosstaven) hvor en slange krøllet seg rundt, noe som har blitt det visuelle symbolet for moderne medisin.<ref>Wilcox, Robert A; Whitham, Emma M. (15. april 2003): [http://www.annals.org/cgi/content/full/138/8/673 «The symbol of modern medicine: why one snake is more than two»]. ''Annals of Internal Medicine''.</ref>

=== Hevngjerrighet ===
Slanger er forbundet med hevn, noe som antagelig har sin årsak i erfaringen at giftige slanger ofte avlever forsvarsbitt uten varsel på sine ofre. Selv om en slange forsvarer seg selv fra innregning på sine områder, synes angrepet uten varsel som urimelig hevngjerrig målt mot det uforvarende ofrets egenoppfatning om manglende skyld.

[[Edgar Allan Poe]]s kjente novelle «Tønnen fra Amontillado» påkaller bildet av slangen som et symbol på smålig hevngjerrighet. Fortellingen har fortalt fra synsvinkelen til den hevngjerrige Montresor som pønsker uten en hemmelig plan for å myrde sin rival Fortunato for å kunne hevne virkelige eller innbilte fornærmelser. Før han utfører sammensvergelsen avslører Montresors familiens våpenskjold for sitt uanede offer: En stor menneskelig fot av gull på et himmelblått felt som knuser en slange under hælen. Fortunato, som ikke har forstått at han har fornærmet Montresor, forstår ikke den symbolske betydningen av våpenskjoldet, og går uforvarende i Montresors felle.

== Mytologisk slanger ==
[[Fil:Ouroboros-simple.svg|thumb|upright|[[Ouroboros]]]]
=== Drager ===
Tidvis er [[slanger]] og [[drage]]r benyttet omvekslende ved å ha tilsvarende symbolske funksjoner. Giften til en slange er antatt å ha en brennende kvalitet tilsvarende til en ildspyttende drage. Den gresk [[Ladon]] og den norrøne [[Nidhogg]] er tidvis beskrevet som slanger og andre ganger som drager. I [[germansk mytologi]] er slanger ([[gammelhøytysk]]: ''wurm''; [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]: ''wyrm''; [[norrønt]]: ''ormr'') er benyttet omvekslende med greske lånordet ''dragon'' (gammelhøytysk: ''draca''; angelsaksisk: ''trahho''; norrønt: ''dreki''). I [[Kina]] og særlig i [[Indokina]] ble den indiske slangen ''nāga'' likestilt med ''lóng'', den [[kinesisk drage]]. Den [[Aztekere|aztekiske]] og [[Toltekere|toltekiske]] slangeguden [[Quetzalcoatl]] hadde også dragelignede trekk som vinger og er likestilt med [[quiché]]folkets [[mayamytologi]]ens [[Gukumatz]] («befjæret slange»).<ref>Recinos, Adrian; Goetz, Delia & Morley, Sylvanus Griswold (1954): [http://www.scribd.com/doc/1019117/The-Popol-Vuh-English «Popul Vuh, the Book of the People»] (PDF). Los Angeles, USA: Plantin Press. s. 45.</ref>

=== Sjøormer ===
Sjøormer var enormt store [[kryptozoologi]]ske vesener som man en gang mente levde i havet, enten havmonstre som [[Jødedom|jødisk]]-[[Kristendom|kristne]] [[Leviatan]]<ref>Fang, Janet: [http://www.nature.com/news/2010/100630/full/news.2010.322.html «Call me Leviathan melvillei»], ''Nature'', 30. juni 2010</ref> eller [[sjøorm]]er i innsjøer som det såkalte skotske [[Nessie|Loch Ness-monsteret]].<ref>[http://www.skepdic.com/nessie.html Loch Ness «monster»], ''Skeptic's Dictionary''</ref> Bortsett fra utdøde havmonstre, finnes det en art [[havslanger]] (''Hydrophiinae'') i dag som er blant de giftigste slangene i verden, men faren for å bli bitt er liten. De finnes hovedsakelig i varme kystvann fra [[Indiahavet]] til [[Stillehavet]].

== Kosmiske slanger ==
[[Fil:Kepler Drawing of SN 1604.png|thumb|upright|[[Johannes Kepler]]s tegning av stjernebildet Slangebæreren]]
Slangen, når den danner en sirkel med å bite seg selv i halen, er et klart og utstrakt symbol av «alt-i-alt», eksistensens totalitet, uendelighet og [[kosmos]]' sykliske vesen. Den mest velkjente versjonen av dette er det egyptisk-greske [[Ourobouros]]. Symblet er antatt å ha vært inspirert av [[Melkeveien]] da en del oldtidstekster viser til en form for slange av lys som bor i himmelen. [[Oldtidens Egypt|Oldtidens egyptere]] assosierte den med [[Wadjet]], en av deres eldste guddommer foruten også å være et annet aspekt av [[Hathor]].<ref>[http://ancientegyptonline.co.uk/eye.html «The Eye»] {{Wayback|url=http://ancientegyptonline.co.uk/eye.html |date=20120822120711 }}, ''Ancient Egypt online''</ref> I [[norrøn mytologi]] finnes verdensslangen (som slynger seg om [[Midgard]]), [[Midgardsormen]] som omfavner hele verden i havets avgrunn ved å bite seg i halen.

I [[hinduistisk mytologi]] er det sagt at guden [[Vishnu]] sover mens han flyter på de kosmiske vann til slangen [[Shesha]]. I de religiøse tekstene ''[[Puranaene]]'' holder Shesha alle plantene på sine hetter og synger hele tiden lovsanger for Vishnu fra alle sine munner. Han er tidvis referert til som «Ananta-Shesha», noe som betyr «Endløse Shesha». I kapittelet Samudra manthan i ''Puranaene'', løsner Shesha Mandarafjellet for at det skal bli brukt som en kjernestokk av [[asura]]ene og [[Deva (hinduisme)|devaene]] for å kjerne i himmelens melkehav for å skape [[Soma (hinduisme)|Soma]] (eller [[Amrita]]), den guddommelige, udødelighetens eliksir. Som et tau for kjerningen benyttes en annen gigantisk slange kalt for Vasuki.

I det [[førkolumbisk]]e [[Mesoamerika]] ble [[Quetzalcoatl]] tidvis avbildet som bitende i sin egen hale. Mor til Quetzalcoatl var aztekiske gudinnen Coatlicue («Den med skjørt av slanger»),<ref>[http://thinkmexican.org/post/3735958389/coatlicue-one-with-the-skirt-of-serpents Coatlicue] {{Wayback|url=http://thinkmexican.org/post/3735958389/coatlicue-one-with-the-skirt-of-serpents |date=20120618184406 }}, ''National Museum of of Anthropology of Mexico''</ref> også kjent som Cihuacoatl («Slangefruen»).<ref>[http://www.crystalinks.com/aztecgods.html Aztec Gods and Goddesses]</ref> Quetzalcoatls far var Mixcoatl («Himmelslangen»)<ref>[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/aoa/t/double-headed_serpent.aspx «Double-headed serpent turquoise mosaic»], ''The British Museum''</ref> Han ble identifisert med [[Melkevegen]], stjernene og himlene i flere mesoamerikanske kulturer.

Halvguden Aidofedo hos det vestafrikanske [[Ashanti]]folket er også en slange som biter sin egen hale. I det vestafrikanske [[Fon (folk)|Fonfolkets]] mytologi i dagens Benin, er det en slange kalt Dan som støtter alt på sine mange haler. I [[benin]]sk og [[haiti]]ske [[voodoo]] er [[Ayida-Weddo]] («Regnbueslangen»)<ref>[http://www.blackdrago.com/history/rainbowserpent.htm Dragon History. Rainbow Serpent]</ref> en ånd tilknyttet fruktbarhet, [[regnbue]]r og slanger, og er en ledsager av Dan, far til alle ånder. Da forestillingene om voodoo ble overført til Haiti gjennom slavehandelen, ble Dan til Danballah, Damballah eller Damballah-Wedo. Grunnet hans tilknytning til slanger, er han tidvis forkledd som [[Moses]] som bar en slange på stav.<ref name="Existence">Michael, L. A. (2007): [http://books.google.no/books?id=N1amOvCppCMC&pg=PA65&lpg=PA65&dq=Danballah+%2B+Moses&source=bl&ots=sTXkdTcra5&sig=B-AXC-1hIu8ur1QahkUAH6B1T_A&hl=no&sa=X&ei=DCO9ULCPMaSk4AS_toGIDw&ved=0CGQQ6AEwBQ#v=onepage&q=Danballah%20%2B%20Moses&f=false ''The Principles of Existence & Beyond''], Lulu.com, s. 65</ref> Han er også forestilt som av samme enhet som [[Patrick av Irland|den hellig Patrick]], kjent som den som forviste slanger fra [[Irland]].

Slangen Hydra er et stjernebilde som representerer enten slangen som kastes opp i himmelen i raseri av [[Apollon]] eller [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra fra Lerna]] som ble beseiret av Herakles som den ene av heltens [[Herakles' tolv storverk|tolv storverk]].<ref name="Existence"/> Stjernebildet [[Slangen]] er særegent blant moderne stjernebilder ved at den er delt i to deler bestående av to ikke tilstøtende deler, ''Serpens Caput'' (Slangens hode) i vest og ''Serpens Cauda'' (Slangens hale) i øst. Mellom disse halvdelene ligger stjernebildet [[Slangebæreren]]. Slangen i det førstnevnte stjernebildet representerer en slange som ble temmet av slangetemmeren Ofiukos (gresk: Ὀφιοῦχος, latin: Ophiuchus). Den mest sannsynlige tolkningen er at Ofiukos representerer legeguden [[Asklepios]].

=== Ktoniske slanger og hellige trær ===
[[Fil:Nidhogg.png|thumb|400px|Nidhogg og [[Yggdrasil]]s rot]]
I mange myter lever den [[Ktoniske guder|ktoniske]] slange (tidvis et par) i og er krøllet sammen rundt et Livstre beliggende i en hellige hage. I ''[[Første Mosebok]]'' i [[den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]]) finnes fortellingen om [[kunnskapens tre]] i [[Edens hage]] sammen med Livets tre og en slange.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnaer/RpMb4Y4AlPbJTd/+ceFhIZxOmexR#.UME2tjNBzgw ''Første Mosebok'' 2:9]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «...og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.»</ref> I [[gresk mytologi]] er [[Ladon (mytologi)|Ladon]] krøllet sammen rundt treet i hagen til [[hesperidene]] for å beskytte gulleplene.<ref>[[Fotios]]: ''Myriobiblion'' 190.</ref>

Tilsvarende er ormen [[Nidhogg]], en drage i [[norrøn mytologi]] som spiser på røttene til verdenstreet [[Yggdrasil]].

Under ytterligere et tre, opplysningens [[Bodhi-treet]], satt [[Buddha]] i ekstatisk meditasjon. Da et uvær oppsto, sted den mektige slangekongen Mutšalinda fram fra jorden og ga Buddha dekke i syv spiraler for syv dager slik Buddhas meditasjon ikke ble brutt.

Visjonens slange var også et symbol på gjenfødsel i [[mayamytologi]]en, noen har påfylt en del kulturell kontekst for begge sider av [[Atlanterhavet]] som er favorisert i pseudoarkeologien. Visjonsslangen går bake til tidligere mayaforestillinger og ligger verdens senter slik mayaene oppfattet det. «Det er i senterets akse på toppen av Verdenstreet. Hovedsakelig Verdenstreet og visjonsslangen, representerte kongen, skapte senteraksen som kommuniserer mellom de åndelige og jordiske verdener eller plan. Det er gjennom ritualer som kongen kunne få senteraksen fram i eksistensen i templene og skape en døråpning til den åndelige verden, og med dens makt.»<ref>Schele & Friedel (1990), s. 68</ref>

[[Fil:Ningizzida.jpg|thumb|upright |Den sumerske guddom, [[Ningizzida]], fulgt av to [[griff]]er, ''Mušḫuššu''; det er det eldste kjente bildet av to slanger som krøller seg rundt aksial stokk, datert til fra før 2000 f.Kr.]]
[[Fil:Featheredserpentnotchedplatevol2mississip86.png|thumb|upright|Oldtidens nordamerikanske slangebilder framstiller ofte klapperslanger.]]
Noen ganger er Livets tre representert i en kombinasjon med tilsvarende konsepter slik som Verdenstreet og ''[[Axis mundi]]'' (Verdens akse) ved en stav slik som de benyttet av [[Sjamanisme|sjamaner]]. Eksempler på slike staver som har en sammenkrøllet slange i mytologien er ''[[Merkurstav|caduceus]]'', «merkurstaven», til [[Hermes]], [[Asklepios#Asklepiosstaven|Asklepiosstaven]], [[Moses]]' stav, og papyrusrør og hellige stolper sammenslynget av den ene slange [[Wadjet]] i egyptisk religion, datert til tidligere enn 3000 f.Kr. I [[egyptisk mytologi]] var Wadjet en skytsgudinne for Nedre Egypt og personifiserte i den ene av de [[dobbeltkrone|to kroner]] som [[farao]] bar, i form av en [[kobra]] som strekker fram halsen for faraos beskyttelse, i symbolspråket kalt [[uraeus]]slange. Den eldste kjente representasjon av to slanger sammenslynget rundt en kjepp er av den [[sumer]]iske fruktbarhetsgud [[Ningizzida]].<ref>Sumerian Mythology: [http://www.sacred-texts.com/ane/sum/sum07.htm Chapter II. Myths of Origins]</ref> Ningizzida var tidvis avbildet i form av slange med menneskehode, til sist ble han en gud for helbredelse og [[magi]]. Det er ledsageren av [[Dumuzi]] (Tammuz) som den sto ved himmelens port. I museet [[Louvre]] er det en berømt steatittvase utskåret for kong [[Gudea]] fra bystaten [[Lagasj]] i [[Sumer]] (datert til mellom 2200 og 2025 f.Kr.) med en inskripsjon dedikert til Ningizzida. Ningizzida var en stamfar til [[Gilgamesj (konge)|Gilgamesj]] som i henhold til [[Gilgamesj|eposet]] dykket til bunnen av havet for å vinne selveste livets plante. Men mens han hvilte ut fra denne anstrengelsen, kom en slange og spiste planten. Slangen ble udødelig og Gilgamesj var forutbestemt til å dø.

Ningizzida har blitt popularisert på 1900-tallet av [[Reiki|Raku Kei Reiki]], også kjent som «Ilddragens veg», hvor «Nin Giz Zida» er antatt å være en [[tibet]]ansk ildslange framfor av sumersk opprinnelse.<ref>[http://www.tribeofthesun.com/reiki_symbols.htm «Usui Reiki Symbols»] {{Wayback|url=http://www.tribeofthesun.com/reiki_symbols.htm |date=20120413070804 }}</ref> Nin Giz Zida er et annet navn for oldtidens [[hindu]]konsept om [[Kundalini]], en [[sanskrit]]ord som betyr enten «krølle opp» eller «oppkrøllet som en slange». Kundalini viser til den moderlige intelligens bak oppvåkning ved [[yoga]] og åndelig modning som leder til endret bevissthetsnivå. Det er et antall andre omforminger hvor begrepet vanligvis framhever en mer slangeaktig vesen av ordet. Det har blitt foreslått av [[Joseph Campbell]] at symbolet av slanger omslynget omkring en stav er en oldtidsrepresentasjon av Kundalini-fysiologien. Staven representerer [[Ryggsøyle|ryggradsøylen]] med slangen(e) som [[energi]]former. I tilfellet med to sammenkrøllete slanger, krysser de vanligvis hverandre syv ganger, en mulig referanse til de syv energisentrene som kalles ''[[chakra]]s''.<ref>[http://www.crystalinks.com/kundalini.html «Kundalini»], ''Crystalinks''</ref>

I [[oldtidens Egypt]], hvor de tidligste skriftlige kulturelle nedtegnelser eksisterer, opptrer slangen fra begynnelsen til slutten av [[egyptisk mytologi]]. [[Ra (gud)|Ra]] og [[Atum]] («han som fullfører eller gjør feilfritt») ble den samme guden, Atum, «mot-Ra», ble assosiert med jordiske dyr, inkludert slangen: [[Nehebkau]] («han som utnytter sjelene») var den tohodete slangeguden som voktet inngangen til [[underverden]]. Han er ofte sett på sønn av slangegudinnen Renenutet. Hun ble ofte forvekslet med (og senere absorbert av) deres opphavelige slangegudinne Wadjet, [[Egyptisk kobra|den egyptiske kobra]], som fra de tidligste nedtegnelser var beskytter av landet, alle andre guddommer og av faraoene. Hennes er det første kjente [[orakel]]. Hun er avbildet med Egypts krone, omkrøllet rundt papyrusrørene og stolpen som indikerte statuen til alle andre guddommer, foruten også å ha det altseende visdomsøyet og hevnen. Wadjet tapte aldri sin posisjon i den egyptiske gudeverden.

Bildet av slangen som legemliggjøringen av visdom formidlet av ''[[Sofia (visdom)|Sofia]]'' var et emblem benyttet av [[gnostisisme]]n, særlig de sekter som de mer ortodokse karakteriserte som «ofittere» («slangefolket»). Den ktoniske slange var en av jord-dyrene assosiert med [[Mithras-kulten]]. Fabeldyret [[Basilisk]], den giftige «konge av slanger» med et blikk som kunne drepe, ble ruget av en slange fra egget til en [[hane]], slik som [[Plinius den eldre]] og andre skribenter har framstilt det.

Utenfor [[Eurasia]], i [[jorubareligion]] til [[Joruba (folkegruppe)|jorubafolket]] i [[Nigeria]], var [[Oshunmare]] en annen mytisk gjenfødende slange.<ref>Courlander, Harold (1996): [http://books.google.co.uk/books?id=2bTi-fk833gC&pg=PA238&dq=Oshunmare&hl=no&sa=X&ei=d9DDULrwJ8bHswbN64GgDA&ved=0CDYQ6AEwAw#v=onepage&q=Oshunmare&f=false ''A Treasury of Afro-American Folklore''], Da Capo Press, s. 238</ref>

[[Regnbueslangen]] er en betydelig [[mytologi]]sk vesen for [[aboriginer]]ne over hele [[Australia]], skjønt [[Skapelsesmyte|opphavsmyten]] assosiert med den er best kjent fra nordlige Australia. På [[Fiji]]øyene var [[Ratumaibulu]] en slangegud som hersket over underverden og forsaket at frukttrærne blomstret.<ref>[http://www.aboriginalartonline.com/culture/rainbow.php «The Rainbow Serpent»] {{Wayback|url=http://www.aboriginalartonline.com/culture/rainbow.php# |date=20101112040032 }}, ''Aboriginal Art Online''</ref>

=== Nāgaer ===
[[Fil:Muchilinda Buddha from Cambodia, Angkor kingdom, Bayon style, 12th century, sandstone, HAA.JPG|thumb|left|upright| Mutšalinda gir vern for [[Buddha]]]]
[[Fil:Naga182.JPG|thumb|right| upright|Nāgaskulptur fra [[Hoysalariket]].]]
Nāgaer (sanskrit: नाग) er ordet på [[sanskrit]]/[[Pali|pāli]] for en guddom eller klasse av vesener som har form av en meget stor slange, og som finnes i [[hinduisme]]n og [[buddhisme]]n. Nāga representerer hovedsakelig gjenfødsel, død og dødelighet, grunnet til at slanger kaster sitt skinn og blir således symbolsk gjenfødt.

[[Bramin]]er (prester/lærere) assosierte nāga med [[Shiva]] og med [[Vishnu]] som hvilte på en nāga med hundre hoder som slynget seg om Shivas nakke. Slangen representerte frihet i [[hinduistisk mytologi]] ettersom den ikke kunne bli temmet.

=== Nāgaer i Indokina ===
Slanger eller nāgaer spilte en særlig stor rolle i mytologiene i [[Kambodsja]], [[Isan]] (nordlige [[Thailand]]) og [[Laos]]. En opphavsmyte forklarte framkomsten av navnet «Kambodsja» som et resultat av erobringen av en nāgaprinsesse ved en [[Sri Lanka|kambujaherre]] ved navn Kaundinya: etterkommerne av deres forening ble [[khmerfolket]].<ref>Chandler, David (2007): ''A History of Cambodia'', Westview Press, s. 13.</ref> George Coedès har foreslått at den kambodsjanske myten er et grunnlag for legenden om «Phra Daeng Nang Ai» hvor en kvinne som har levd mange tidligere liv i regionen er [[Reinkarnasjon|reinkarnert]] som en datter av Phraya Khom ([[thai]] for «kambodsjansk») og er årsaken for at hennes ledsager i tidligere liv døde, men som har blitt reinkarnert som en prins av nāgaene. Dette fører til en krig mellom «luftens ånder» og nāgaene: nāgaenes amok er elver i flom, og hele regionen er oversvømmet.<ref>Coedès, George (1971) [1968]. Walter F. Vella.r ed.: ''The Indianized states of Southeast Asia'', oversatt av Susan Brown Cowing. Honolulu: Research Publications and Translations Program of the Institute of Advanced Projects, East-West Center, University of Hawaii. ISBN 0-7081-0140-2. s. 48.</ref> Myten om paddekongen forteller hvordan introduksjonen av buddhistisk lære førte til krig med himmelguddommen Phaya Thaen, og endte i en våpenhvile med nāgaer plassert som voktere av templenes innganger.<ref>Tossa, Wajuppa & Phra 'Ariyānuwat: ''Tossa, Wajuppa and Phra 'Ariyānuwat''. Cranbury, NJ: Bucknell University Press London. ISBN 0-8387-5306-X.</ref>

=== Gresk mytologi ===
[[Fil:Snake Goddess Crete 1600BC.jpg|thumb|left|150px|Den minoriske «slangegudinne» (MM III).]]
[[Fil:Close up of Gorgon at the pediment of Artemis temple in Corfu.jpg|thumb|upright|Den arkaiske [[Gorgonene|Gorgon]] på [[pediment]]et av Artemistempelet i [[Korfu]]. Hun bærer et belte med sammenslyngete slanger, et fruktbarhetssymbol.<ref>Segal, Charles M. (1998): [http://books.google.ca/books?id=JSVrgar7gScC&pg=PA91&dq=Artemis+temple+corfu&hl=en&ei=lNOATvjgIIbk0QGI9qH7Dw&sa=X&oi ''Aglaia: the poetry of Alcman, Sappho, Pindar, Bacchylides, and Corinna'']. Rowman & Littlefield. ISBN 0-8476-8617-5. s. 91.</ref>]]

Den [[Minoisk kultur|minoriske]] slangegudinne svingte en slange i hver hånd, kanskje en frammaning av hennes rolle som en kilde til visdom framfor hennes rolle som herskerinne av dyrene, ''Potnia theron'', med en leopard under hver arm.

Slanger figurerte framtredende i arkaiske greske myter. I henhold til en del kilder hersket [[Ofion]] (gresk: Ὀφίων, «slange») over verden med [[Eurynome]] før de to ble kastet ned av [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]. Oraklene til oldtidens grekere hevdes å ha vært en fortsettelse av tradisjonen som begynte med dyrkelsen av den egyptiske kobragudinnen [[Wadjet]].

[[Tyfon (mytologi)|Tyfon]], en fiende av [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]], er beskrevet som et stort, uhyggelig uhyre med hundre hoder og hundre slanger festet til hans hofter. Han ble overvunnet av Zevs og kastet ned [[Tartaros]], en del av underverden, eller fengslet under en vulkan hvor han er årsaken til vulkanske utbrudd. Tyfon er således en ktonisk figur med vulkanske krefter. Slangeelementene figurer blant hans avkom; blant hans barn med [[Ekidna]] (gresk: Ἔχιδνα, «hunnslange»): [[Kerberos]], et uhyre av en hund med tre hoder og en slange til hale og en slangeaktig manke; [[Kimære (uhyre)|Kimære]], et ildsprudende uhyre som var en tredel [[løve]] (hode og kropp), en tredel [[geit]] (rygg) og en tredel [[drage]] eller slange (hale); slangelignende ktoniske vannuhyret [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra]]; og slangedragen [[Ladon]] med hundre hoder som voktet [[hesperidene]]s gullepler.

[[Python (mytologi)|Pyton]] var en jorddrage i [[Delfi]]. Hun var alltid representert i vasemaleri og på skulpturer som en slange. Pyton var den ktoniske fiende av Apollon som drepte henne og omgjorde hennes tidligere bolig som sitt [[orakel]], [[Oraklet i Delfi|det mest berømte]] i [[antikkens Hellas]].

[[Medusa]] og de andre [[gorgonene]] var skrekkelige kvinnelige uhyrer med hår av levende, giftige slanger hvis opprinnelse går forut skriftlige greske kolder og som var beskyttere av de aller eldste rituelle hemmeligheter. Gorgonene bar et belte av to sammenslyngede slanger i den samme konfigurasjon som [[Merkurstav|kērukeion]]. Gorgonene ble plassert på det høyeste punktet og sentralt på [[Parthenon]]s relieff.

[[Fil:Asklepios - Epidauros.jpg |thumb|upright|Skulptur av Asklepios med sin stokk omslynget av slange.]]
[[Asklepios]], sønn av [[Apollon]] og [[Koronis]], lærte hemmelighetene av å holde døden på avstand etter å ha sett en slange gi en annen slange (som Asklepios selv hadde dødelig såret) legende urter. For å forhindre at hele den menneskelig rase ble udødelig under Asklepios' omsorg, drepte [[Zevs]] ham med et lynnedslag. Asklepios' død ved Zevs' hånd illustrerer menneskets manglende evne til å utfordre den naturlige orden som skiller dødelige mennesker fra gudene. Til Asklepios' ære er slanger ofte benyttet i helbredende ritualer. Slanger som ikke var giftige ble etterlatt til å kravle på gulvene i soverommene hvor syke og skade sov. ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' hevdet at [[Athene]] ga Asklepios et medisinglass med blod fra gorgonene. Deres blod hadde magiske virkemidler; om det ble tatt fra deres venstre side var det dødelig gift, men om det ble tatt fra deres høyre side var det en eliksir som kunne bringe døde tilbake til livet. Imidlertid skrev [[Evripides]] i sin tragedie ''Ion'' at den athenske dronning Kreousa<ref>Kreousa (gresk: Κρέουσα), navnet betyr «prinsesse»</ref> hadde arvet denne flasken fra hennes stamfar [[Erichthonios]] som selv var en ktonsk slange (som kom fra jorden i [[Attika]]) og hadde mottatt flasken fra Athene. I denne versjonen hadde blodet til Medusa legende kraft mens den dødelige giften kom fra Medusas slanger.

[[Olympias]], mor til [[Aleksander den store]] og en prinsesse fra det primitive landet [[Epirus]], hadde et rykte for å være en slangehandler, og det var i en slangeform som det ble hevdet at selveste Zevs hadde gjort henne gravid med Aleksander (framfor hennes ektemann den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] kong [[Filip II av Makedonia|Filip]]). Denne fortellingen er politisk [[propaganda]] for å gi Aleksander guddommelig status, men valget av virkemidler knytter fortellingen til en eldre tradisjon.<ref>{{Kilde www |url=http://wso.williams.edu/~junterek/divine.htm |tittel=«Alexander the Divine?» |besøksdato=2012-12-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121110113758/http://wso.williams.edu/~junterek/divine.htm |arkivdato=2012-11-10 |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.greece.org/alexandria/alexander/pages/siwa.html «Alexander in the Oasis of Siwa»], ''Greece.org''</ref>

Teksten ''Aleksander den falske profet'',<ref>Lucian of Samosata: [http://www.tertullian.org/rpearse/lucian/lucian_alexander.htm ''Alexander the False Prophet'']. Tertullian.org. 31. august 2001</ref> av den assyriske forfatteren [[Lukian]], redegjorde om livet til den falske profeten Aleksander fra Abonoteichus. Denne Aleksander grunnla kulten for slangeguden [[Glykon]]. Kulten var spesielt knyttet til helbredelse og spådommer, og blir av Lukian karakterisert som en svindel iscenesatt av Aleksander for å vinne rikdom og berømmelse.

[[Aietes]], i henhold til [[gresk mytologi]] konge i [[Kolchis]] og far til trollkvinnen [[Medeia]], eide [[det gylne skinn]]. Han lot det vokte av en stor slange som aldri sov. Medeia som hadde blitt forelsket i den greske helten [[Jason (gresk mytologi)|Jason]], fortrollet slangen slik at den sov og dermed kunne Jason erobre det gylne skinnet. (Se også myten om [[Lamia (mytologi)|Lamia]])

=== Norrøn mytologi ===
[[Fil:Johann Heinrich Füssli 011.jpg|thumb|upright|[[Tor kjemper mot Midgardsormen]]; maleri fra 1788 av Johann Heinrich Füssli.]]
[[Midgardsormen]] i [[norrøn mytologi]] var en enorme [[orm]] som omkranset menneskenes verden ([[Midgard]]). Han var sønn av [[Loke]] og jotnekvinnen [[Angerboda]]. Han var bror av to andre uhyrer, [[Fenrisulven]] og [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]], underverdens herskerinne. Den het opprinnelig Jormundgand (''Jǫrmungandr'', «den veldige staven»)

I henhold til ''[[Den yngre Edda]]'' tok [[Odin]] de tre barna til Loke, Midgardsormen, Fenrisulven og Hel. Han kastet Midgardsormen ut i det store havet som omsluttet Midgard. Slangen vokste seg så stor at han omsirklet hele jorden og kunne gripe sin egen hale. Han ble den fremste fienden til Odins sønn [[Tor]] og under [[Ragnarok]] vil Midgardsormen komme opp på land, og bukte seg over åker og eng. Da skal Tor kjempe mot den, og drepe den.

=== Afrikansk mytologi ===
[[Fil:Mami Wata poster.png|thumb|upright|left|[[Mami Wata]], mytologisk vannvesen av hunkjønn, spiller en betydelig rolle flere afrikanske religioner.<ref>[http://sabinejb.com/ Jell-Bahlsen, Sabine] (1997): ''Queens, Queen Mothers, Priestesses and Power'', s. 105</ref><ref>Siegel, Brian: [http://www.ecu.edu/african/sersas/Siegel400.htm «Water Spirits and Mermaids: The Copperbelt Case»], Southeastern Regional Seminar in African Studies (SERSAS)</ref>]]
I [[Afrika]] var det fremste senteret for slangedyrkelse i det vestafrikanske kongeriket [[Dahomey]], senere utviklet til nasjonen [[Benin]], men det synes som slangekulten har hatt en eksotisk opprinnelse, datert tilbake til første fjerdedel av [[1600-tallet]]. Ved erobringen av det mindre kongeriket Hueda (også kalt Whydah), kom Dahomey i kontakt med et folk av slangedyrkere, og kom til å overta en del av de forestillinger de utgangspunktet vurderte negativt. I Hueda var det et slangetempel, fylt av rundt femti slanger, og hver [[Pytonslanger|pyton]] av arten  ''danh-gbi'' («livgivende slange»), en form for visdomsgud, måtte behandles med respekt, og det var dødsstraff for å drepe en av dem, selv ved en tilfeldighet. ''Danh-gbi'' hadde tallrike hustruer som fram til [[1857]] deltok i en offentlig prosesjon fra hvor folk flest var ekskludert. En pytonslange ble fraktet rundt i byen i en hengekøye, kanskje en seremoni for å fordrive onde ånder.<ref>Singh, Nagendra Kr (1997): [http://books.google.no/books?id=nYEdPoGAaz0C&pg=PA8&lpg=PA8&dq=Danh-gbi&source=bl&ots=7hYSBDyQvz&sig=7V-rSyV8szEQUTuZeOv8Y9_zorI&hl=no&sa=X&ei=qvnEUOiuGszMtAa66oHwCg&ved=0CGkQ6AEwCA#v=onepage&q=Danh-gbi&f=false ''Divine Prostitution''], APH Publishing, s. 8</ref><ref>Williams, Joseph John (1930): [http://books.google.no/books?id=Q6TcVgoa1V8C&pg=PA346&lpg=PA346&dq=Danh-gbi&source=bl&ots=BvSXCe7Hsq&sig=_UtNqbhmW6UkTbZmhgqT7LAeNTY&hl=no&sa=X&ei=qvnEUOiuGszMtAa66oHwCg&ved=0CGUQ6AEwBg#v=onepage&q=Danh-gbi&f=false ''Hebrewisms of West Africa: From Nile to Niger With the Jews''], Biblo & Tannen Publishers, s. 346</ref>

Regnbueguden til [[ashanti]]folket i [[Ghana]] ble også oppfattet som å ha hatt formen til en slange. Hans budbringer ble sagt å ha vært en liten utgave av en [[Boaslanger|boaslange]], men kun utvalgte enkeltindivider, ikke hele arten, ble betraktet som hellige. I mange deler av Afrika ble slangen sett på som inkarnasjonen av døde slektninger. Blant [[Zulu|amazulene]] som blant [[betsileo]]folket på [[Madagaskar]] ble bestemte arter tilskrevet bostedet til bestemte klasser. [[Masaier]], på den annen side, så på hver art som bostedet for en særskilt familie i stammen.

=== Indianermytologi ===
[[Fil:Horned-Serpent-SanRafaelSwell-Utah-100 1933.jpg|thumb|300px|Hornslang, engelsk ''Horned Serpent'', framstilt i en [[helleristning]] i Utah.]] 
I Amerika er det en del [[Indianere|indianerstammer]] som viser ærefrykt for klapperslanger som bestefedre og slangenes konge er i stand til å gi gode vinder eller skape stormer. Blant [[hopi]]indianerne i [[Arizona]] opptrer slangefigurer i en av deres rituelle danser. Klapperslangen ble dyrket i [[natchezfolket]]s soltempel i [[Mississippi]] forut europeernes erobring og den [[mesoamerika]]nske sivilisasjonen [[aztekere|aztekernes]] guddom Quetzalcoatl var en fjærdekket slangegud. I mange mesoamerikanske kulturer ble slangen betraktet som en portal mellom to verdener. Stammene i [[Peru]] skal ha tilbedt store slanger i [[Inkariket|førinkatid]], og i [[Chile]] gjorde [[mapuche]]folkene en slangefigur sentral i deres forestillinger om en [[syndflod]].<ref>Eim, Stefan: [http://archiv.ub.uni-heidelberg.de/volltextserver/10717/1/Eim_Conceptualisation_of_Mapuche_Religion.pdf ''The Conceptualisation of Mapuche Religion in Colonial Chile (1545-1787)''] (PDF), s. 145. Sitat: «On top of those mountains dwells a “snake” [culebra/ Culebra] - also called by the name Tenten - that in reality is the devil. Before the deluge, the snake told the Mapuche ancestors deceitfully that when the sea will rise, they will be safe and protected on the mountain if they would only begin to worship the mountain as a sacred thing. Those Indians, the snake was said to explain, who do not want to do that will be converted into whales, swordfish, groundlings, perches, tuna and other fish, while the obediant Indians will be safe on the mountain as the water cannot reach the top of it.»</ref>

En hornslange er et populært bilde i de mytologiske forestillingene til indianerne i [[Nord-Amerika]]. Detaljene endres fra stamme til stamme, men det som er til felles er mange fortellinger knyttet til elementer som vann, regn, lyd og torden.<ref>Townsend, Richard F. (2004): ''Hero, Hawk, and Open Hand''. Yale University Press. ISBN 0-300-10601-7.</ref><ref>Grantham, Bill (2002): [http://books.google.com/books?id=OENl21sHqyIC&lpg=PA25&vq=tie-snake&pg=PA25#v=onepage&q&f=false ''Creation Myths and Legends of the Creek Indians'']. Gainesville: University of Florida Press. ISBN 978-0-8130-2451-6</ref>

I en nordamerikansk fortelling dreper en ond slange en av gudenes slektninger, og guden dreper slangen som hevn, men den døende slangen utløser en stor oversvømmelse. Folket flykter først til fjellene og deretter, når fjellene er dekket av vann, flyter de av sted på en flåte inntil oversvømmelsen ebber ut. De onde ånder som slangeguden kontrollerte, skjuler seg av frykt.<ref>[http://www.indians.org/welker/greatflo.htm «Great Serpent and the Great Flood»]. ''Indians.org''.</ref>

Jordhaugbyggerne, et forhistorisk indiansk folk i Nord-Amerika, konstruerte i løpet av en periode på 5000 år store og avlange jordhauger av antagelig religiøs og seremoniell hensikt. Det synes som om dette folket assosierte særlig mystisk verdi til slangen, slik som [[Serpent Mound]] («Slangehaugen») i [[Adams County (Ohio)|Adams County]] i [[Ohio]], synes å vise. Det er en 1 meter høy og hele 411 meter lang jordhaug.<ref>Glotzhober & Lepper (1994): «Serpent Mound: Ohio’s Enigmatic Effigy Mound», Ohio Historical Society, Columbus, Ohio, s. 3</ref>

== Slangedyrkelse ==
[[Fil:Simplified-stylized Minoan snake goddess symbol.svg|thumb|125px|Slangedyrkelse, stilisert emblem fra minoiske kultur på [[Kreta]].]]
Slangedyrkelse, dyrkelse av slangeguder, var tilstedeværende i mange gamle kulturer, særlig i [[religion]] og [[mytologi]] hvor slanger ble sett på som enheter for styrke og fornyelse. ''Ofiolatreia'', fra gresk ''ofis'', «slange», og ''latreia'', «tilbedelse»,<ref>[http://www.urbandictionary.com/define.php?term=Ophiolatreia Ophiolatreia], Urban Dictionary</ref>

:«Det er knapt et land i oldtidens verden hvor det [ofiolatreia] ikke kan bli sporet, gjennomtrengte hvert eneste kjent mytologisk system, og etterlot bevis på sin eksistens og omfang i form av monumenter, templer og jordhauger av det mest utarbeidede og merkelige vesen. Babylon, Persia, Hindostan, Ceylon, Kina, Japan, Burma, Java, Arabia, Syria, Lilleasia, Egypt, Etiopia, Hellas, Italia, nordlige og vestlige Europa, Mexico, Peru, America - alle gitt et mangfold av vitnemål til den samme effekt, og peker mot den samme hedenske opprinnelse hvor enn de er funnet. Om tilbedelsen var resultatet av frykt eller respekt er et spørsmål som naturlig nok presenterer seg selv, og i søket etter svar vil vi bli konfrontert med det faktum at noen steder, som i Egypt, var symbolet av en god demon, mens det i India, Skandinavia og Mexico var av en ond demon.»<ref>
Deane, John Bathurst (1833): [http://www.sacred-texts.com/etc/wos/ ''The Worship of the Serpent''], [http://www.sacred-texts.com/etc/oph/oph01.htm Ophiolatreia, Chapter I], oversatt av Wikipedia for anledningen</ref>

Oppdagelsen av helleristninger på en slangeformet stein blant 70 000 år gamle spydspisser er et av de eldste spor på rituell oppførsel, eller hva som kan bli kalt for religion, i en grotte i Tsodilobergene i [[Botswana]]. I [[Europa]] er de eldste sporene av rituell praksis rundt 40 000 år gamle.<ref>Minkel, J.R.: [http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=offerings-to-a-stone-snak Offerings to a Stone Snake Provide the Earliest Evidence of Religion], ''American Scientific'' 1. desember 2006</ref>

[[File:പാംബുംകാവ്.jpg|thumb|left|upright|Hinduistisk alter flankert av kobrafigurer.]]
Slangekulter var godt etablert i [[Kanaaneisk mytologi|kanaanittisk religion]], hvilket er bevitnet med flere arkeologiske spor av slangekultobjekter flere lag fra i [[bronsealderen]] ved flere [[Oldtidens Israels og Judeas historie|førisraelittiske]] byer i [[Kanaan]]: to ved [[Megiddo]],<ref>Loud, Gordon (1968): ''Megiddo II: Plates'' plate 240: 1, 4, from Stratum X (dated by Loud 1650–1550 BC) and Statum VIIB (dated 1250–1150 BC), noted by Karen Randolph Joines, «The Bronze Serpent in the Israelite Cult» i: ''Journal of Biblical Literature'' 87.3 (September 1968:245-256) s. 245 note 2.</ref> en ved [[Gezer]],<ref>Macalister, R.A.S. (1968): ''Gezer II'', s. 399, fig. 488, noted by Joiner 1968:245 note 3, from the high place area, dated Late Bronze Age.</ref> en ved ''sanctum sanctorum'' ved Område H-tempelet ved [[Hazor]],<ref>Yadin, Yigael et al. (1968): ''Hazor III-IV: Plates'', pl. 339, 5, 6, dated Late Bronze Age II (Yadiin to Joiner, i: Joiner 1968:245 note 4).</ref> og to ved [[Sikem]].<ref>Callaway and Toombs to Joiner (Joiner 1968:246 note 5).</ref> En mulig årsak til at slanger ble sett på som spesielle og knyttet til det hellige, var at [[oldtiden]]s [[Mesopotamia|mesopotamiske]] og [[Semitter|semittiske]] sivilisasjoner forestilte seg at slanger var udødelige eller hadde udødelig kraft ettersom slanger kastet sitt skinn og således ble oppfattet som de forble unge for evig.<ref>[http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/snake+worship «Snake worship»], ''TheFreeDictionary''</ref>

I den omliggende regionen er slangekultobjekter figurert i andre kulturer. En [[Hettittene|hettittisk]] helligdom fra sen bronsealder i nordlige [[Syria]] inneholder en bronsefigur av en gud som en holdt en slange i den ene hånden og en stokk eller stav i den andre.<ref>Viera, Maurice (1955): ''Hittite Art'', London, fig. 114.</ref> I [[Babylon]] fra 500-tallet f.Kr. var det et par med bronselanger som flankerte hver av fire døråpningene av tempelet [[Esagila]].<ref>King, Leonard W. (1919): ''A History of Babylon'', s. 72.</ref> Ved den babylonske nyttårsfeiringen skulle presten bestille fra en trearbeider, en metallarbeider og en gullsmed to bilder fra hver av dem hvor «det skal holde i dens venstre hånd en slange av seder, løfte dens høyre [hånd] til guden Nabu».<ref>Pritchard ''ANET'', 331, noted in Joines 1968:246 and note 8.</ref> Ved ''tell'', jordhaugen, ved mesopotamiske [[Tepe Gawra]] har det blitt avdekket minst 17 [[Assyria|assyriske]] bronseslanger fra tidlig bronsealder.<ref>Speiser, E.A.: ''Excavations at Tepe Gawra: I. Levels I-VIII'', s. 114ff., noted in Joines 1968:246 and note 9.</ref>

[[Fil:LibroMuertosMetropolitan.jpg|thumb|En seksjon av den egyptiske Dødeboken, ca 1040-945 f.Kr.<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/works-of-art/30.3.31 Section from the «Book of the Dead» of Nany], ''Metropolitan Museum of Art''</ref>]]
Oldtidens egyptere æret slanger (blant andre dyr) som hellige, særlig [[kobra]]en. Kobraslangen var ikke bare assosiert med [[Ra (gud)|Ra]], men også med flere andre guddommer som [[Wadjet]], [[Renenutet]], og [[Meretseger]]. Slanger kunne også oppfattes som onde og skadelige, som i tilfellet med [[Apep]]. De var også referert til i [[den egyptiske dødeboken]] som, hvor [[trolldom]] nummer 39 ble gjort for å frastøte seg en ond slange i underverden. «Gå tilbake! Kryp vekk! Kom deg unna meg, du slange! Gå, drukne i avgrunnens vann ved det sted hvor din far beordret at drapet av deg skulle bli gjort.»<ref>Faulkner, Raymond O. (2010): ''Ancient Egyptian Book of the Dead''. New York, NY: Fall River Press. s. 67–68. Oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref>

Wadjet var skytsgudinnen av [[Øvre Egypt]], og ble representert i form av en kobra med utstrakt hette, eller en kvinne med kobrahode. Hun ble senere et av de beskyttende emblemer på [[farao]]s krone og fiende av Ra. Tidvis referert til som en av Ras øyne, var hun ofte assosiert med løvegudinnen [[Sekhmet]], som også hadde denne rollen.

[[Nag Panchami]] er en betydningsfull [[hindu]]festival i deler av [[India]] som er assosiert med slangedyrkelse og som skjer på den femte dagen av ''[[Sravana|Śrāvaṇa]]''. Slangeideolene er nāgaer (kobraer) eller avbildninger av disse som blir gitt gaver i form av [[melk]] og [[røkelse]] for at tilbederne skal motta verdier tilbake i form av kunnskap, rikdom og berømmelse. Tradisjonelt er det gifte, unge kvinner som besøker sine førekteskapelige hjem for å feire festivalen. Særlig i landsbyer i India er et tradisjonelt aspekt av feiringen at unge kvinner svinger seg muntert i husker som midlertidig henger fra greinene på trærne.<ref>Dhallapiccola, Anna (2004): ''Dictionary of Hindu Lore and Legend'', Thames & Hudson, ISBN 0-500-51088-1</ref>

Slangedyrkelse vel velkjent i oldtidens Europa. Som tidligere nevnt florerte slanger framtredende i arkaiske greske myter. Det er dog liten grunn til å anta at den [[Romerriket|romerske]] gud [[Asklepios|Aesculapius]] (tilsvarende gresk [[Asklepios]]) var en slangegud til tross for hans tilknytning til slanger. Romerske ''[[genius loci]]'', en forestilling om en beskyttende ånd, tok form i avbildningene ved å holde attributter som en ''[[Overflødighetshorn|cornucopia]]'', ''patera'' (drikkofferbolle) eller en slange. Den romersk ''genius loci'' tok form som en slange når den ble holdt og gitt melk i tempelet. Mange romerske altere over hele det vestlige [[Romerriket]] var dedikert til en særskilt ''genius loci''.

På [[Den iberiske halvøy]] er det bevis på at før innføringen av [[kristendom]]men, og kanskje også før den romerske invasjonen, var slangedyrkelse en del av den lokale religion. Det er i dag et mangfold av vitnemål, særlig i [[Tyskland]], av ærefrykt for slangen, noe som synes være en levning av forfedredyrklese, noe som også finnes hos [[zulu]]er og andre stammer i [[Afrika]]. «Husslangen» passet på kyrne og barna, og dens tilstedeværelse var et varsel om død. Livene til et par med «husslanger» ble tidvis sett på som en parallell til husets herre og frue. Tradisjonen hevdet at en av de kristne [[Gnostisisme|gnostiske]] sektene kjent som ofittene<ref>Ofitter, gresk: ὄφιανοι, ''ophianoi'' fra ὄφις, ''ophis'', «slange», omtalt av martyren [[Hippolytus av Roma]] ([[170]]–[[235]]) i et nå tapt verk, ''Syntagma''.</ref> sørget for å temme en slange til å krølle seg rundt et sakramentalt brød ([[nattverdsoblat]]), og dyrket den som en representant av [[Jesus]].<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/11720-ophites «Ophites»], ''Jewish Encyclopedia''</ref>

[[Fil:snakehandling.png|right|thumb|Slangehåndtering i amerikansk pinsebevegelse i [[Harlan County (Kentucky)|Harlan County]] i [[Kentucky]], september 1946.]]
Dagens [[Kristendom|kristne]] kultur identifiserer slangen som et ondskapens symbol, men innenfor et lite antall kristne kirker i [[USA]], vanligvis karakterisert som rurale og innenfor [[pinsebevegelsen]], særskilt trossamfunnet [[Church of God with Signs Following]], benytter seg av [[slangehåndtering]] som et religiøst ritual. Slangehåndteringen begynte tidlig på [[1900-tallet]] i fjellkjeden [[Appalachene]] i østlige USA, og siden spredte seg til kullgruvebyene. De som praktiserer slangehåndtering mener at handlingen går tilbake til [[antikken]] og siterer ''[[Markusevangeliet]]'' for å støtte praksisen, særlig:
{{sitat|Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVbIGtg5bEwjX1b8b2OPi7zFmPErsQBY8O9gvKdyMCbkf#.UMeqADNBzgw ''Markusevangeliet'' 16:17-18]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>}}

og ''[[Lukasevangeliet]]'':

{{sitat|Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0C7OGWzsuAPNBH24hGu4OeXFMDBvFBmx0cIhf9ZH2J6A#.UMeqhzNBzgw ''Lukasevangeliet'' 10:19]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>}}

De troende mener at å håndtere slanger er en del av frelsen og de som blir bitt ikke vil bli skadet,<ref>Anderson, Robert Mapes (1979): ''Vision of the Disinherited: The Making of American Pentecostalism''. New York, New York; Oxford: Oxford University Press. s. 263.</ref> lik [[apostelen Paulus]] som i henhold til ''[[Apostlenes gjerninger]]'' ble bitt av en giftig slange uten å ta mén av det.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/mikytfyJTXpAAvnpYphTRumwbYtRk7Xcwb46q0fJHe9#.UMerYjNBzgw ''Apostlenes gjerninger'' 28:1-6]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Slanger i den jødisk-kristne tradisjon ==
[[Fil:B Escorial 18.jpg|thumb|upright|Adam og Eva, i midten den truende slange, illuminert manuskript, ca 950, ''Escorial Beatus'']]
I [[den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]]) lurer slangen i [[Edens hage]] [[Adam og Eva|Eva]] med løftet om forbudt kunnskap. Den overbeviser henne om at til tross for Guds advarsel vil døden ikke være resultatet av å spise treets frukt. Slangen er identifisert med kunnskap: «slangen er listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget»,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHFub+97LPpX5CUMT8LUHaHQr16wPalfKO#.UMkrXDNBzgw ''Første Mosebok'' 3:1]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det er ingen indikasjon i ''[[Første Mosebok]]'' at slangen var en guddom i egen rett, skjønt den er det ene av to tilfeller hvor [[dyr]] kan snakke i [[Tora|Mosebøkene]], [[Bileam]]s esel er den andre. Selv om slangen er identifisert som [[Satan]] i den [[Kristendom|kristne]] ''[[Johannes' åpenbaring]]'' i [[Det nye testamente]],<ref>Harris, Stephen L. (1985): ''Understanding the Bible''. Palo Alto: Mayfield.</ref> er slangen i ''Første Mosebok'' kun framstilt som en villedende, bedragersk eller [[luring]] som framstiller det som Gud har forbudt som noe godt og ønskelig, og er særskilt slu og listig i sitt bedrag.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHFub+97LPpX5CUMT8LUHaHQr16wPalfKO#.UMkrXDNBzgw ''Første Mosebok'' 3:4–5 og 3:22]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Staven til [[Moses]] ble i ''[[Andre Mosebok]]'' forvandlet til en slange og deretter tilbake til en slange igjen.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBswOU5Rb84q1xPOQPScXp/96wah7dGAMxZJEB5bHqW0zq#.UMktkzNBzgw ''Andre Mosebok'' 4:2–4]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. I ''[[Fjerde Mosebok]]'' finnes en fortelling om opphavet til en arkaisk slange av [[kobber]]. Gud hadde sendt en serafslanger blant [[israelittene]] som beit folk og mange døde. Moses ble da bedt om lage en [[Kobberslangen|slange av kobber]], sette den på en stang og alle som så på den ville leve selv om de var blitt bitt.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ozc/N/tofgpSf9048fH09gZFYSnmqkjx49ujGbIP865+RxRt7qgEFtXO6InJ/GeC#.UMkuJjNBzgw ''Fjerde Mosebok'' 21:6–9]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Da reformatorkongen [[Hiskia av Juda|Hiskia]], han som gjorde alt «som var rett i Herrens øyne», kom på tronen i [[kongedømmet Judea]] på slutten av 700-tallet f.Kr., «Han nedla offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene. Kobberslangen som Moses hadde laget, knuste han. Helt til den tid hadde israelittene tent offerild til slangen. De kalte den Nehusjtan.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZGnp/mVOB0x9zSKxxzhMCVYZevYkcbUxQ+NHBtcu49fG#.UMkvajNBzgw ''Andre Kongebok'' 18:4]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref>

I ''[[Johannesevangeliet]]'' gjør [[Jesus Kristus]] en direkte sammenligning mellom Menneskesønnen og Moses' handling da han løftet opp slangen på en stang som et tegn, og benyttet det som et [[symbol]] assosiert med [[frelse]]: «Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=JSK6x8syuELtc2PioiuanZK8yJzkCeHSVMu9ylEmXM8OK054cIraS+W9P//uWFnY#.UMkwLDNBzgw ''Johannesevangeliet'' 3:14–15]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Slanger i moderne symbolisme ==
[[Fil:Mercury relief in Olomouc.jpg|left|150px|Merkur med sin stav med to speilvendte slanger]]
[[File:Star of life2.svg|thumb|upright|Asklepiosstaven i den såkalte «Star of Life» som opprinnelig er [[USA|amerikansk]] og nå er blitt et [[Internasjonalitet|internasjonal]]t kjennetegn for enheter og personell ved «emergency medical services (EMS)», medisinsk krisesituasjon.]] 
Slanger sammenslynget seg om både stavene til [[Hermes]] (gresk: ''[[Merkurstav|kērukeion]]''; latin: ''[[Merkurstav|caduceus]]'') og til [[Asklepios]] ([[Asklepios#Asklepiosstaven|Asklepiosstaven]]), framstilt som hvor en slange eller orm slynget seg om en enkel stokk eller stav. På Hermes stav var slangene ikke bare duplisert for symmetri, de var også satt opp speilvendt til hverandre. Vingene ved hodet til staven er identifisert som tilhørende den bevingede budbringer [[Hermes]], den romerske [[Merkur (gud)|Merkur]]. Han var guden for [[magi]], diplomati og [[retorikk]], av oppfinnelser og oppdagelser, beskytteren av både kjøpmenn og allierte okkupanter, og i henhold til myteografenes oppfatning, også en beskytter av tyver. Det er imidlertid Hermes/Merkurs rolle som [[psykopomp]], den som følger nylig døde sjeler til etterlivet som forklarer opprinnelsen til slangene på hans stav ettersom dette også var rollen til den [[sumer]]ske slangeguden Ningizzida som den gresk-romerske guden tidvis ble likestilt med.

I [[senantikken]] da det [[Mystikk|mystiske]] studiet av [[alkymi]] utviklet seg, ble Merkur forstått som beskytter av disse kunnskapene også og av den mystiske eller [[Okkultisme|okkulte]] [[hermetisme]] generelt. [[Kjemi]] og [[medisin]] knyttet Hermes' stav til helbrederen Asklepios' stav. Sistnevnte stav som var omkrøllet av en enkeltslange ble således symbolet for moderne medisin. En annen versjon som ble benyttet i alkymi var en korsfestet slange, kjent som [[Nicolas Flamel]]s caduceus. Kunsthistorikeren Walter J. Friedlander har i sin bok ''The Golden Wand of Medicine: A History of the Caduceus Symbol in Medicine'' (1992) samlet hundrevis av eksempler på Merkurstaver og Asklepiosstaver, og funnet ut at profesjonelle (yrkesrettede) assosiasjoner var mer sannsynlig å benytte Asklepiosstaven mens kommersielle organisasjoner i det medisinske feltet var mer sannsynlig å benytte Merkurstaven.

=== Moderne politisk propaganda ===
Ved å følge den kristne konteksten av slangen som et symbol på det onder og som [[Satan]], har slanger tidvis figurert i politisk [[propaganda]] med likeledes symbolisme. Slanger ble benyttet for å representere [[jøder]] i [[Antisemittisme|antisemittisk]] og [[Rasisme|rasistisk]] [[propaganda]], og slanger ble også benyttet for å representere den farlige og onde siden av narkotika i filmer som ''Narcotic'' (1933)<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0121587/ «Narcotic (1933)»], IMDb</ref> og ''Narcotics: Pit of Despair'' (1967).<ref>[http://www.archive.org/details/Narcotic1967 «Narcotics: Pit of Despair (Part I) : Marshall (Mel)»], nedlasting og streaming, ''Archive.org''.</ref>

==Slanger i våpenskjold==
[[File:IMG 7180 - Milano - Staz. C.le - Biscione visconteo usato come stemma di MI - Foto Giovanni Dall'Orto 18-Mar-2007.jpg|thumb|150px| [[Skjold (heraldikk)|Skjoldet]] til Visconti på hoved[[jernbane]]stasjonen i [[Milano]].]]
[[File:Kyyjärvi.vaakuna.svg|thumb|150px|[[Kommunevåpen]]et til finske [[Kyyjärvi]].]]

Flere versjoner av slanger er brukt som [[heraldisk]]e [[figur]]er i [[våpenskjold]] både i Norge<ref>[[Hallvard Trætteberg]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933 (Orm),[[Hans Krag]]: Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730, [[Drøbak]] 1942 - [[Kristiansand]] S 1955 (Paus), [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (slektsnavnene nevnt her), Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'',  Oslo 1987 (Holmestrand).</ref>   og i andre land, bl.a.:

* [[Asklepiosstav]] med slange, f.eks. i [[kommunevåpen]]et til [[Holmestrand]]
* [[Merkurstav]] med slanger, f.eks. i våpnene til den svenske kommunen [[Katrineholm]] og den finske kommunen [[Kotka]]
* Slange i nebbet til en ørn i [[Mexicos riksvåpen]]
* Slange vist [[opprett]] i flere slyngninger, f.eks. i våpenet til den finske kommunen [[Kyyjärvi]]
* Slange rundt en trestamme mellom Eva og Adam i [[Edens hage]], f.eks. skjoldet i det norske [[slektsvåpen]]et til [[Abel (slekt)|Abel]]
* Slange rundt et [[latinsk kors]], f.eks. [[hjelmtegn]]et i det norske slektsvåpenet til Saxe
* Slange rundt et anker, f.eks. skjoldet i det norske slektsvåpenet til [[Selmer (slekt)|Selmer]]
* Slange rundt et sverd, f.eks. skjoldet i det norske slektsvåpenet til [[Sommerfelt]]
* Slange med menneske i munnen, slangen har ofte [[Drage|drake]]hode, f.eks. skjoldet til den kjente italienske slekten [[Huset Visconti|Visconti]]
* Slanger eller [[orm]]er som [[talende våpen]] for [[Orm-familien]]
* Slange med åpen [[rangkrone|bladkrone]] på hodet, f. eks. i de norske slektsvåpnene til Petersen, Sibbern og Weldingh
* Slange ligger kveilet og på kveilen sitter en due med olivenkvist i nebbet, f.eks. våpen i [[segl]]et til sorenskriver [[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] (død 1759)

Slangefigurene i våpnene kan være valgt med forskjellig symbolsk mening, men det kan være vanskelig å tyde symbolikken i gamle våpen. Slangestavene kan som oftest knyttes til symbolikk rundt Merkur og Asklepios. Slangen i Edens hage kan ha sammenheng med navnet, f.eks. den [[bibelsk]]e Abels foreldre. Slangen til Visconti har vært tolket som Bibelens «Jonas i hvalfiskens buk». Andre tolkninger av slangen kan også være religiøse: Slangen rundt et kors eller kombinasjonen av slange og due fra [[Jesu]] ord: «vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer» ([[Evangeliet etter Matteus|Matteus]] 10, 16).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Burston, Daniel (1994): «Freud, the Serpent & The Sexual Enlightenment of Children» i: ''International Forum of Psychoanalysis'', vol. 3, s.&nbsp;205–219
* Campbell, Joseph (1964): ''Occidental Mythology: the Masks of God'', kapittel 1: «The Serpent's Bride».
* Deane, John Bathurst (1833): [http://www.sacred-texts.com/etc/wos/ ''The Worship of the Serpent''], London : J. G. & F. Rivington. ([http://www.archive.org/details/worshipserpentt04deangoog alternativ kopi online hos ''Internet Archive''])
* Chandler, David P. (1992): ''A History of Cambodia''.
* Farnell, Lewis Richard (1896): ''The Cults of the Greek States''.
* Fontenrose, Joseph Eddy (1959): ''Python; a study of Delphic myth and its origins''.
* Harrison, Jane Ellen (1912): ''Themis: A Study of the Social Origins of Greek Religion'', kapittel IX, s.&nbsp;329 særlig om drapet av Python.
* Henderson, Joseph Lewis & Oakes, Maud (1990): ''The Wisdom of the Serpent.'', Princeton University Press
* [[Edgar Allan Poe|Poe, Edgar Allan]]: ''The Cask of Amontillado'', tilgjengelig på engelsk [https://web.archive.org/web/20081008212957/http://www.literature.org/authors/poe-edgar-allan/amontillado.html online] hos Literature.org.
* Ruck, Carl A. P.; Staples, Blaise Daniel; & Heinrich, Clark (2001): ''The Apples of Apollo: Pagan and Christian Mysteries of the Eucharist''.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drager]]
[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Slanger]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]