Redigerer Slagugle

{{Taksoboks
| bilde=Slaguggla, Långholmen, Stockholm, Sörmland, December 2017 (23980147307).jpg
| bildetekst=
| norsknavn= slagugle<ref name="adb_taxon_4626" /><br />(uralugle,sichuanugle)
| vitenskapsnavn=''Strix uralensis''
| autor=[[Peter Simon Pallas|Pallas]]
| autorår=[[1771]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Ugler]]
| familia = [[Uglefamilien]]
| genus = ''[[Strix (ugler)|Strix]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="BirdLife International (2016)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|EN|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[taiga]]
| kart= Strix uralensis distr..png
}}
[[Fil:Video of ural owl (Strix Uralensis) on the lookout and hunting.webm|miniatyr|Slagugle, video]]
'''Slagugle''' (''Strix uralensis'') er også stedvis kjent som '''uralugle''' (''S. u. uralensis'') og '''sichuanugle''' (''S. u. davidi'', blir av noen regnet som en selvstendig art, som i [[#Inndeling|inndelingen under]]). Arten tilhører de såkalte [[Strigini|skoguglene]] (Strigini) og har åtte<ref name="Boyd (2015)"/> eller ni<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/> underarter. Underarten ''S. u. liturata'' opptrer i Norge. Slagugla er en nær slektning av [[lappugle|lappugla]] (''S. nebulosa'').<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/>

== Beskrivelse ==

Arten har et bredt, rundt hode med distinkt grå ansiktsdisk, runde sorte øyne og gult nebb. Den er måler cirka {{nowrap|50–62 cm}}<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/> og kan minne om en stor [[kattugle]], kjennes imidlertid lett på det bleke sløret rundt øynene. Hunnen blir størst og veier cirka {{nowrap|570–1 300 g}}, mens hannen gjerne veier omkring {{nowrap|500–950 g}}.<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/>

[[Fjærdrakt]]en er i hovedsak grå og [[kamuflasje]]farget. Lys grå til nærmest hvit i buken med ispedde mørke spetter og mørk spettet grå, grågrønn eller gråbrun på ryggsiden, litt etter underarten. De vestlige formene har lysere fjærdrakt enn de østlige, bortsett fra de tre japanske underartene.<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/>

== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det [[boreal barskog|boreale barskogbeltet]] i [[Eurasia]], fra [[Fennoskandia]] i vest og østover gjennom [[Sibir]] til [[Korea]] og [[Japan]] i øst. I vest flekkvis så langt sør som til [[Polen]], [[Balkan]] og [[Karpatene]]. I Norge regnes arten som meget sjelden, og den hekker nesten bare i [[Hedmark]].

== Atferd ==
Arten er stedbunden og ofte stillesittende. Hannene og nesten alle hunnene holder seg gjerne i umiddelbar nærhet av en tidligere hekkeplass, selv til tider når mattilgangen er begrenset. Under spesielt tøffe vintre kan noen hunner gjøre korte trekk, typisk {{nowrap|100–150 km}}, og, dersom dem overlever, initiere et nytt [[territorium]].<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/>

Slagugla jakter mest om natten og tar først og fremst små [[pattedyr]] i [[musefamilien]], [[hamsterfamilien]] og ungdyr i [[harer|hareslekten]], men også noen [[fugler]] og av og til også noen [[amfibier]], [[firfisler]] og [[insekter]]. Arten eter dessuten [[åtsel]]. I Finland består dietten av cirka {{nowrap|86 %}} pattedyr, hvorav de fleste tilhører slekten ''[[Microtus]]''.<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/>

Slagugla er [[monogami|monogam]] og danner normalt livslange parforhold. Reiret legges gjerne til [[fuglekasse]]r, gamle reder etter andre [[rovfugl]]er eller i toppen av en råtten [[stubbe|høystubber]], men av og til også til hule trær og hulrom i klipper og bygninger. Hunnen legger som regel {{nowrap|2–4}} egg, men {{nowrap|1–6}} regnes som normalt. Eggene legges med et intervall på {{nowrap|1–3}} dager. Hunnen ruger eggene i {{nowrap|28–34/35}} dager, mens hun mates av hannen. Ungene forlater redet etter {{nowrap|35–40}} dager og blir flygedyktige cirka 45 dager gamle. De blir imidlertid sammen med foreldrene i ytterligere {{nowrap|2–3}} måneder. Formering skjer fra fuglene er omkring {{nowrap|3–4}} år gamle. Arten er kjent for å være svært aggressiv ved reiret og kan med sine lange klør skade inntrengere alvorlig.<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/>

[[Ringmerking|Ringmerkede]] individer bekrefter en levealder på 20 år, men noen lever nok lenger.<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/>

== Rødlistevurdering ==
'''Utbredelse og økologi:''' Slagugle hekker i Norge regelmessig, men fåtallig i østlige skogsområder i Hedmark og Nord-Trøndelag. Arten har østlige deler av Norge som vestgrense for sin europeiske utbredelse. Den hekker helst i barskog, gjerne i mosaikk med store myrer. Føden består hovedsakelig av smågnagere. Slagugla er hovedsakelig standfugl.

'''Bestand og bestandsutvikling:''' Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 30 og 40 individer, og den ble da vurdert som økende.<ref>(Shimmings & Øien 2015)</ref> Etter 2005 har antall hekkefunn i tre [[smågnager]]år vært 14, til forskjell fra maksimalt tre før dette. Økningen kan ha samme forklaring som lappuglenes ekspansjon, nemlig [[markmus]]enes gjeninntog i gnagersvingningene etter 2005, og i særdeleshet de tre siste gnagertoppårene 2011, 2014 og 2018.<ref>(R. Solheim, pers. medd.)</ref>

Bestandsestimatet tilsier rødlistekategori kritisk truet CR etter kriteriet D1 (få reproduksjonsdyktige individ).

'''Påvirkninger:''' Bestanden påvirkes av svingninger i smågnagerbestanden. Mangel på reirplasser framheves som en negativ påvirkningsfaktor for slagugla i Sverige.<ref name="SLU Artdatabanken 2020">(SLU Artdatabanken 2020)</ref> Utplassering av hekkekasser har sannsynligvis hatt en viss positiv effekt på bestanden, i alle fall på å dokumentere hekkinger. Flatehogst rundt reirtreet blir framhevet som negativt.<ref name="SLU Artdatabanken 2020"/>

'''Konklusjon:''' Slagugle vurderes til rødlistekategori kritisk truet CR, på bakgrunn av bestandsestimater<ref name="adb rano" />

[[IUCNs rødliste|IUCN]] regner slagugla som en ''[[livskraftig]]'' art, men den står oppført på [[CITES|CITES liste II]].<ref name="BirdLife International (2016)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Taxonomy in Flux]]<ref name="Boyd (2015)"/> og er i hovedsak basert på Wink ''et al.'' (2008)<ref name="Wink ''et al.'' (2008)"/> og Fuchs ''et al.'' (2008b)<ref name="Fuchs ''et al.'' (2008b)"/>. [[BirdLife International]] og [[HBW Alive]] regner ikke med [[Tribus (biologi)|tribuset]] Strigini, men legger ''Strix'' direkte under Striginae.<ref name="Marks, Cannings & Mikkola (2019)"/> Slektsforholdet mellom artene i ''Strix'' regnes heller ikke som avklarte. Utbredelsen av underartene er i henhold til HBW Alive.<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/> Norske navn på arter og grupper følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Norske navn i parentes er ikke offisielle.

{{Tre}}
* [[ugler|Strigiformes]], ugler
** [[tårnuglefamilien|Tytonidae]], tårnuglefamilien
** [[uglefamilien|Strigidae]], uglefamilien
*** [[Ninoxinae]], (falkugler eller haukugler)
*** [[Surniinae]], (svaleugler)
*** [[Striginae]], (egentlige ugler)
**** [[Strigini]], (skogugler)
***** ''[[Strix (ugler)|Strix]]''
****** ''[[lappugle|S. nebulosa]]'', lappugle
****** ''S. uralensis'', slagugle
******* ''S. u. liturata'', utbredt fra [[Fennoskandia]] og [[Russland|Nordvest-Russland]] ([[Kolahalvøya]] og [[Karelen]]) og østover til [[Arkhangelsk]], og sørover til [[Polen]], [[Hviterussland|Belarus]] og sentrale strøk av elven [[Volga]]
******* ''S. u. uralensis'' ([[nominatform]]en), utbredt fra østeuropeisk [[Russland]] og østover til kysten av [[Okhotskhavet]]
******* ''S. u. macroura'', utbredt fra [[Karpatene]] i [[Europa]] sørover til [[Bulgaria]], og i [[Balkan|Vest-Balkan]]
******* ''S. u. yenisseensis'', utbredt fra [[Det sentralsibirske platå]] til det nordlige [[Mongolia]]
******* ''S. u. nikolskii'', utbredt fra [[Bajkalsjøen]] og [[Transbajkal]] til [[Sakhalin]], sørover til det nordøstre [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Korea]]
******* ''S. u. japonica'', utbredt i det nordlige [[Japan]] ([[Hokkaido]])
******* ''S. u. hondoensis'', utbredt i det sentrale Japan (nordlige og sentrale [[Honshu]])
******* ''S. u. fuscescens'', utbredt i det sørlige Japan (fra [[Honshu|Sør-Honshu]] til [[Kyushu]] og [[Shikoku]])
****** ''[[sichuanugle|S. davidi]]'', sichuanugle (regnes som oftest som en underart av slagugle<ref name="Holt ''et al.'' (2019)"/>)
****** ''[[kattugle|S. aluco]]'', kattugle
****** ''[[orientkattugle|S. nivicolum]]'', orientkattugle
****** ''[[hinduugle|S. ocellata]]'', hinduugle
****** ''[[gulfjesugle|S. seloputo]]'', gulfjesugle
****** ''[[brunlinjeugle|S. leptogrammica]]'', brunlinjeugle
****** ''[[klippeugle|S. butleri]]'', klippeugle
****** ''[[panugle|S. woodfordii]]'', panugle
****** ''[[vestklippeugle|S. hadorami]]'', (vestklippeugle)

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_4626">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/4626
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-22
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-22
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28800
 | tittel = Fugler. Vurdering av slagugle ''Strix uralensis'' som VU→EN° for Norge
 | besøksdato = 2023-03-28
 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>

<ref name="BirdLife International (2016)">BirdLife International 2016. ''Strix uralensis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22689108A93218506. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22689108A93218506.en. Downloaded on 23 February 2019.</ref>

<ref name="Boyd (2015)">{{Kilde www | forfatter=Boyd III, John H. | url=http://jboyd.net/Taxo/List10.html#strigiformes | tittel=Taxonomy in Flux: Version 3.04 | besøksdato=2016-09-26 | dato=2015-12-22}}</ref>

<ref name="Fuchs ''et al.'' (2008b)">Fuchs, J., J.-M. Pons, S.M. Goodman, V. Bretagnolle, M. Melo, R.C.K. Bowie, D. Currie, R. Safford, M.Z. Virani, S. Thomsett, A. Hija, C. Cruaud, and E. Pasquet (2008b), Tracing the colonization history of the Indian Ocean scops-owls (Strigiformes: Otus) with further insight into the spatio-temporal origin of the Malagasy avifauna, ''BMC Evol. Biol''. '''8''':197.</ref>

<ref name="Holt ''et al.'' (2019)">Holt, D.W., Berkley, R., Deppe, C., Enríquez Rocha, P., Petersen, J.L., Rangel Salazar, J.L., Segars, K.P., Wood, K.L. & Marks, J.S. (2019). Ural Owl (''Strix uralensis''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/55042 on 23 February 2019).</ref>

<ref name="Marks, Cannings & Mikkola (2019)">Marks, J.S., Cannings, R.J. & Mikkola, H. (2019). Typical Owls (Strigidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52260 on 23 February 2019).</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Wink ''et al.'' (2008)">Wink, M., P. Heidrich, H. Sauer-Gürth, A.-A. Elsayed, and J. Gonzalez (2008), Molecular Phylogeny and Systematics of Owls (Strigiformes), in “Owls: A Guide to Owls of the World”, 2nd ed., (König, C., and F. Weick), Christopher Helm, London.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Strix}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ugler]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1771]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]