Redigerer Slaget ved Tannenberg (1914)

{{koord|53|29|45|N|20|08|4|E|vis=tittel}}
{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Tannenberg 
|bilde = Tannenberg3008.jpg 
|konflikt = [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]] i [[Første verdenskrig]] 
|dato = [[26. august]]-[[2. september]] [[1914]] 
|sted = [[Stębark|Tannenberg]] i [[Østpreussen]] 
|resultat = Tysk seier 
|part1 = [[Fil:Russian Empire 1914 17.svg|22px|Det russiske keiserdømmet]] [[Det russiske keiserdømmet]] 
|kommandant1 = [[Aleksandr Samsonov]]<br />[[Paul von Rennenkampf]]
|styrke1 = 650 000 
|tap1 = over 30 000 døde 
|part2 = {{flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Keiserriket Tyskland]] 
|kommandant2 = [[Paul von Hindenburg]]<br />[[Erich Ludendorff]] 
|styrke2 = 135 000 
|tap2 = 3 436 døde og 6 800 sårede 
}}
:''Se også: [[Slaget ved Tannenberg (1410)]]''

'''Slaget ved Tannenberg''' fant sted ved [[Stębark|Tannenberg]] i den tyske provinsen [[Østpreussen]] fra [[26. august]] til [[2. september]] [[1914]].

Slaget betegner de første større kamphandlinger mellom [[Det russiske keiserdømmet]] og [[Keiserriket Tyskland]] ved den [[første verdenskrig]]s begynnelse i [[1914]]. Betegnelsen brukes dels om slaget fra 26.-29. august 1914, hvor hoveddelen av den 2. russiske armé ble omringet og nedkjempet. Dels brukes betegnelsen om hele felttoget fra krigens utbrudd til de siste russiske soldater var blitt fordrevet fra tysk jord i begynnelsen av september. Dette felttog omfatter fire slag: [[Slaget ved Stallupönen|Stallupönen]], [[Slaget ved Gumbinnen|Gumbinnen]], [[Stębark|Tannenberg]] og [[Det første slaget om de masuriske sjøer]].

Seieren ved Tannenberg gjorde et enormt inntrykk i Tyskland, den hadde avverget en russisk [[invasjon]] av Østpreussen. Dette var spesielt viktig for den [[Deutsches Heer|tyske hæren]], da området var det historiske hjemlandet for det tyske offiserskorpset.<ref>«..that backyard was also the historic homeland of the German officer corps..», Keegan, side 153, eller «It was from its small estates that the army's inner circle sprang», side 158</ref> Det skulle gå 30 år før russiske soldater igjen klarte å bryte inn på østprøyssisk jord. [[Paul von Hindenburg|Hindenburg]], som var øverstkommanderende under slaget, fikk en nærmest mytisk status som genial feltherre.<ref>«So was born, on the way to the battle that was to make them famous, the combination, the «marriage» expressed in the mystic monogram HL that was to rule imperial Germany until the end.» Tuchman, side 320</ref><ref>«The elderly general dragged from retirement in his old blue uniform was transformed into a titan  by the victory. The triumph in East Preussia fastened the Hindenburg myth upon Germany.» Tuchman, side 344</ref> I [[1927]] bygget Tyskland [[Tannenbergminnesmerket]] på stedet, og da Hindenburg døde, ble han begravet i monumentet. I minnesmerket hang fanene til de tyske [[regiment]]ene som deltok i slaget.

Tapet gjorde også inntrykk på russerne, det er f.eks. hovedtemaet i [[Aleksandr Solzjenitsyn]]s roman ''August 1914''.

== De strategiske planene ==
Da Tyskland [[1. august]] [[1914]] ble med i første verdenskrig, var den overordnede strategien lagt opp i henhold til [[Schlieffenplanen]]: Mens Russland brukte tid på å [[mobilisere]], skulle hoveddelen av de tyske styrkene settes inn på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]], der man raskt skulle nedkjempe fienden og deretter overføre de frigitte avdelingene til [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] for å møte russerne. [[Alfred Graf von Schlieffen|Schlieffen]] hadde beregnet at det ville ta 40 dager før Russland kunne begynne å angripe østgrensen. Etter press fra [[Frankrike]] åpnet dog russerne offensiven allerede [[12. august]], før alle forberedelsene deres var i orden. Da sto bare den tyske 8. arméen, under kommando av den uerfarne [[general]] [[Maximilian von Prittwitz]], i Østpreussen og kunne forsvare [[provins]]en.

Det russiske angrepet var planlagt som en [[knipetangsmanøver]], med fremrykning på hver side av [[Masuria|De masuriske sjøer]]. Dette sjølandskapet ble betraktet som vanskelig å trenge igjennom, da sjøene var adskilt av kun smale tanger og området var tungt [[festning|befestet]] av tyskerne. Den 1. russiske armeen under [[Paul von Rennenkampf]] skulle invadere Østpreussen nord for sjøene, mens 2. armé under [[Aleksander Samsonov]] skulle gå inn sydvest for dem. Planen var at de skulle møtes bak den tyskernes 8. armé, og deretter utslette den.

== Styrkeforholdet ==
{{Østfronten (første verdenskrig)}}
Kvantitativt var russerne klart overlegne tyskerne ved invasjonen. Deres 2 arméer besto av tilsammen ni [[korps (forband)|korps]] mot den tyske 8. armées fire (1., 17. og 20. korps, samt 1. reservekorps), nitten [[Divisjon (forband)|divisjoner]] mot tyskernes ni, og syv [[kavaleri]]divisjoner mot tyskernes ene (1. kavaleridivisjon). Russernes divisjoner var dessuten forsterket, med seksten istedenfor tolv [[bataljon]]er.

Kvalitativt var forholdene til tyskernes fordel. De fleste av den 8. armées soldater kom fra Østpreussen og forsvarte sine egne hjem, mens de russiske soldatene hadde blitt fraktet langt vekk fra sine hjemtrakter. Den tyske hæren var godt trent, mens den russiske var blitt samlet sammen i all hast og hadde store problemer med forsyningene.<ref>«..exhausted and semistarved troops who had barely managed to stumble to the frontier were hardly fit for battle..», Tuchman, side 330</ref> Den største svakheten var at den russiske offensiven var delt i to, skulle dette lyktes måtte de to angrepskilene være godt koordinerte. Dette var ikke tilfelle her. For det første var det store svakheter når det gjaldt [[kommunikasjon]], faktisk måtte viktige meldinger mellom 1. og 2. armé, og med hovedkvarteret, sendes åpent og uten [[kryptografi|koding]] via [[telegraf]]i.<ref>«We had an ally, the enemy. We knew all the enemy's plans.» Tuchman, side 344</ref> Dessuten var det et gammelt fiendeskap mellom Rennenkampf og Samsonov, Samsonov hadde til og med slått ned Rennenkampf under [[den russisk-japanske krig]] i [[1905]]<ref>Referert f.eks. «..Samsonov had then knocked Rennenkampf down in a heated quarrel on the platform of the Mudken railway station.», Tuchman, side 327</ref> Samsonov hadde dessuten ingen erfaring med å lede en armé bestående av hele 13 divisjoner, hans siste ledererfaring var med en kavaleridivisjon i den russisk-japanske krigen.

Den kvantitative russiske overlegenheten ble ytterligere svekket ved at de to angrepskilene gikk til aksjon med fem dagers mellomrom, og ved at den tyske [[militær etterretning|etterretningen]] var den russiske overlegen.

== De innledende russiske angrepene ==
[[Fil:BattleOfTannenberg1.jpg|left|thumb|300px|Den russiske fremrykkingen]]
Den 1. russiske arméen krysset den tyske grensen [[15. august]], mens den 2. arméen gjorde det først [[20. august]]. Den 2. arméen rykket frem i et område som hadde dårlig utbygget [[samferdsel]]snettverk og ble ytterligere forsinket, derfor fikk tyskerne flere dager hvor de kunne konsentrere hovedtyngden av forsvaret i nord. For å utnytte dette angrep tyskernes 1. korps under  [[general]] [[Hermann von François]] [[17. august]] russerne i [[slaget ved Stallupönen]], selv om overkommandoen hadde forlangt en defensiv taktikk. Etter en [[taktisk seier]] måtte François trekke seg tilbake, og utkjempet deretter et [[Slaget ved Gumbinnen|slag ved Gumbinnen]] [[20. august]]. Det resulterte i tysk tap, bl.a. fordi deler av de tyske styrkene ble brakt frem for sent.

Det lokale taktiske nederlaget ved Gumbinnen førte til at Prittwitz mistet kontroll over nervene og fikk for seg at for å redde de tyske styrkene måtte de trekkes tilbake til [[Wisła]], og at man dermed var nødt til å legge Østpreussen åpen for russerne. Både François og stabssjefen for den 8. armé, [[oberst]] [[Max Hoffmann]], protesterte mot beslutningen, de la merke til at Rennenkampf hadde begynt å bremse fremrykningen og at man derfor kunne tillate seg å overføre styrker sydover for å møte russernes 2. armé. For hærledelsen var det fullstendig uakseptabelt å gi opp Østpreussen, og sjefen for [[generalstab]]en, [[Helmuth Johannes Ludwig von Moltke|Moltke d.y.]], valgte [[21. august]] å erstatte Prittwitz med generalene Erich Ludendorff som ny stabssjef for den 8. arméen og Paul von Hindenburg som øverstkommanderende. Ludendorff var på dette tidspunktet ved vestfronten, mens Hindenburg bodde i [[Hannover]] som [[pensjon]]ist. Avreisen gikk så raskt at Hindenburg ikke rakk å få sydd en av de nye feltgrå uniformene, men dro i sin gamle prøysserblå uniform.

Hvis Rennenkampf energisk hadde presset fremover etter seieren ved Gumbinnen, kunne det endelige resultatet blitt helt annerledes.<ref>Ludendorff sa selv at «Han trengte bare å gå i kamp med oss og vi ville blitt slått», Tuchman, side 328</ref> Det har vært spekulert mye blant militærhistorikere hvorfor han ikke gjorde det, uansett ga hans nølende offensiv tyskerne en gyllen sjanse.

== Ny tysk ledelse ==
[[Fil:BattleOfTannenberg2.jpg|right|thumb|300px|Forflytningene [[23. august]]-[[26. august]] 1914]]
Hindenburg og Ludendorf dro sammen i et spesialtog østover og nådde frem til Østpreussen [[23. august]]. Allerede 21. august ga Ludendorf ordre til François om å ta 1. korps sydover for å støtte det 20. korpset, som forsvarte seg mot Samsonovs 2. armé. Det 1. korpset ble plassert på tyskernes høyre fløy. Det 1. reservekorpset og det 17. korpset skulle frigjøre seg fra kontakt med den russiske fienden i nord, og gjøre seg klar til også å bevege seg sydover og plassere seg på den venstre fløyen. Dette var forøvrig en plan som var utarbeidet av Hoffmann. Den var risikabel, tyskerne visste at hvis Rennenkampf fulgte de opprinnelige planene og rykket kraftfullt frem i sydvestlig retning, ville tyskerne bli fanget i en felle. På den annen side kunne den 2. russiske armé kun beseires ved at hele den tyske 8. armé ble satt inn.

Om kvelden den [[24. august]] ga den nye tyske ledelsen ordre om at det 1. reservekorpset og det 17. korpset skulle bevege seg raskt sydover for å være med på å møte russernes 2. armé.

== Tannenberg ==
[[Fil:Hindenburg-ludendorff.jpg|thumb|300px|[[Paul von Hindenburg|Hindenburg]] og [[Erich Ludendorff|Ludendorff]]]]
Ludendorff var fortsatt redd for at Rennenkampf skulle falle tyskerne i ryggen, og ga derfor François ordre om å angripe Samsonovs venstre [[flanke]] allerede den [[25. august]]. François nektet, mye av artilleriet hans var ennå på vei ned fra Gumbinnen, og han påpekte at et prematurt angrep ville gi Samsonov en mulighet til å slippe ut av fellen. Han fikk rett i denne vurderingen, litt senere på dagen overhørte tyskerne to ukodete russiske telegrammer, som indikerte at Rennenkampf stadig bremset sin fremrykning.<ref>«No such boon had been granted a commander since a Greek traitor guided the Persians around the pass at Thermopylae», Tuchman, side 327</ref> François ventet med sitt angrep til den [[27. august]], Ludendorff var rasende over ordrenektingen.

Om morgenen 26. august angrep tyskerne Samsonovs høyre flanke, i løpet av dagen og den påfølgende natten ble russerne påført store tap og falt bakover. Samtidig rykket russerne frem i sentrum og inntok [[Allenstein]], men trakk seg straks tilbake da de ble klar over den store faren de tyske flankeangrepene innebar.

Nå var François' artilleri kommet frem, og han angrep russernes venstre flanke tidlig om morgenen 27. august. Det voldsomme bombardementet fikk også denne flanken til å retirere, det samme gjentok seg dagen etter. Ludendorff beordret nå François til å flytte sine styrker fra flanken til sentrum, igjen nektet han da han skjønte at han var i ferd med å omringe Samsonovs armé. Omringningen ble fullført om morgenen [[29. august]].

[[28. august]] begynte endelig den 1. russiske arméen under Rennenkampf å bevege seg for å komme Samsonov til hjelp, men den rykket for sent frem og delvis i feil retning. De to arméene møttes aldri.

29. og [[30. august]] prøvde den 2. arméen desperat å rømme ut av omringningen, men størstedelen ble enten drept eller tatt til fange. Slaget var tapt og den 2. arméen opphørte å eksistere. Natten mellom 29. og 30. august skjøt Samsonov seg i skogen utenfor [[Wielbark|Willenberg]], han sa han ikke orket å fortelle [[tsar]]en at arméen hans var gått til grunne.<ref>«The Czar trusted me. How can I face him after such a disaster?» Tuchman, side 342</ref>

[[Fil:Tannenberg3008.jpg|right|thumb|300px|Omringningen [[27. august]]-[[30. august]] ]]

I det påfølgende [[Det første slaget om de masuriske sjøer|første slaget om de masuriske sjøer]] ble den russiske 1. arméen slått og kastet ut av Østpreussen.

== Strategiske følger av slaget ==
Selv om Tannenberg var en [[taktikk|taktisk]] seier for Tyskland, kan det ha ødelagt for en overordnet [[strategi]]sk seier. Siden Moltke trodde at seieren var sikret på vestfronten, bestemte han den 25. august å overføre tre korps og en kavalleridivisjon fra denne fronten til den hardt pressede 8. arméen. Dette var et alvorlig feilgrep: Styrkene kom ikke frem før slaget om Østpreussen var avgjort, og svekkelsen i vest bidro til at den tyske offensive stoppet opp og [[skyttergravskrig]]en tok til, den skulle vare i fire år.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Barbara Tuchman]]: ''The Guns of August'', ISBN 0-345-38623-X
* John Keegan,:''The First World War'', ISBN 0-7126-6645-1
* [https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/tannenberg_battle_of#GlossaryTerm_Battle_of_Tannenberg «Battle of Tannenberg»], fra International Encyclopedia of the First World War (engelsk)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.firstworldwar.com/battles/tannenberg.htm Engelsk side om slaget]
* [http://www.dhm.de/lemo/html/wk1/kriegsverlauf/tannenb/index.html Tysk side om slaget]

{{Første verdenskrig oversikt}}
{{portal|Første verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag under første verdenskrig (Østfronten)|Tannenberg]]
[[Kategori:Slag i Tyskland|Tannenberg 1914]]
[[Kategori:Slag i Polen|Tannenberg 1914]]
[[Kategori:Østpreussen]]
[[Kategori:Konflikter i 1914]]
[[Kategori:1914 i Russland]]
[[Kategori:1914 i Tyskland]]