Redigerer Slaget ved Tønsberg 1161

{{Opprydning}}
{{Infoboks slag|
navn = Slaget ved Tønsberg 1161 |
bilde=Magnus Erlingssons saga-Skakke utanfor Toensberg-Werenskiold.jpg |
bildetekst= «[[Erling Skakke]] utenfor Tønsberg», illustrasjon av [[Erik Werenskiold]] til Magnus Erlingssons saga i [[Heimskringla]], 1899|
konflikt = [[Den norske borgerkrigen]] 1155-1163 |
dato = Våren 1161 |
sted = [[Tønsberg]] med havn og på Byfjorden |
resultat = [[Erling Skakke]] vant sin første seier |
part1 = [[Erling Skakke]] på vegne av [[Magnus Erlingsson]] |
kommandant1 = Erling Skakke |
styrke1 = Trolig ti skip |
tap1 = Ukjent |
part2 = [[Håkon Herdebrei]]s kongedømme |
kommandant2 = Åsmund Simonsson på vegne av Håkon Herdebrei |
styrke2 = Ukjent |
tap2 = Ukjent, men stor. |
}}
'''Slaget ved Tønsberg 1161''' var et [[slag (krig)|krigsslag]] som fant sted ved [[Tønsberg]] i [[Vestfold]] i år [[1161]]. Dette ble et viktig vendepunkt for Inge-partiet i deres kamp mot [[Håkon Herdebrei]] og hans støttepartnere i det norske aristokratiet. I Slaget ved Tønsberg vant [[Erling Skakke]] som leder for lendmannspartiet for å bygge et nytt [[kongedømme]] i [[Norge]], med hans sønn [[Magnus Erlingsson]] på tronen.

==Bakgrunnen==
Etter [[Inge Krokrygg]] falt i kamp mot Håkon Herdebrei på isen under [[Ekeberg]] under [[Slaget ved Oslo 1161|Slaget ved Oslo]] natta til [[4. februar]] i [[1161]], var lendmennene i Inge-partiet kommet i en krise uten konge. De kunne ikke forsone seg med seierherrene fra Oslo. Dermed steg Erling Skakke fram med sin sønn, som dessuten var dattersønn til kong [[Sigurd Jorsalfare]], som kandidat. Etter [[Magnus Erlingsson]] var tatt til konge i [[Bergen]], reiste Erling Skakke med en flåte på ti skip til [[Danmark]] der de møtte opp hos danskekongen [[Valdemar den gode]].

Etter flere samtaler besluttet danskekongen å gi dem støtte. Prisen var at [[Viken (historisk område)|Viken]] skulle underlegges dansk overstyre. I opposisjonens fravær tok [[Håkon Herdebrei]] over Norge og satte [[sysselmann|sysselmenn]] i [[Bergen]] og andre byer om våren 1161. Erling Skakke som var holdt underrettet om dette, seilte tilbake fra Danmark og inntok Bergen for deretter å fortsette videre til Viken.

[[Sigurd Jarl]] hadde dratt til [[Båhuslen]], så Håkon Herdebrei var tilbake i [[Tønsberg]] med en mindre hær. Etter Erling Skakke hadde fått informasjon om dette, seilte han med sin flåte på kanskje ti skip og minst 1 000 mann til nordodden av [[Nøtterøy]] ved Byfjorden i Tønsberg.

==Slaget==
Etter å ha stoppet ved Rossanes (nordodden på [[Nøtterøy]]) i flere dager, rodde Erling Skakke med sine skip inn under byen. Håkon Herdebrei hadde stilt opp krigerfolk på bryggene, klar til å motta et angrep fra flåten. Men Erling hadde regnet med dette, og beordret sine menn om å ta et lasteskip de siden lastet med ved og halm, for deretter å sette fyr på. Brannskipet kom i drift nedover på havnen, fulgt av to [[skute]]r som ved hjelp av to trosser kontrollere dette skipets bevegelser under bryggene i byen. Brannskipet kom ikke fram til bryggene, men var holdt på plass med vinden bak seg. Brannskipet laget et [[røykteppe]] som blindet Herdebreis menn fra Erlings skip, som i ly av dette kunne skyte på bryggene.

Fra det brennende skipet kom ilden så nær på husene i byen at Tønsbergmennene oppga sin motstand. De hadde blitt bombardert med pilskudd uten å kunne svare tilbake, og hadde store tap som resultat. Tønsbergmennene trakk seg vekk fra bryggene og inn i byen. De sendte ut presten Roald Langtale til Erlings mennene som hadde kommet til bryggene uten å støte på motstand takket være røykteppet. Han bad om [[grid (historie) |grid]] for seg og byen og Erling Skakke gikk med på det.

Under dekke av røykteppet gikk så Erling Skakkes hær på land. Der oppdaget de at kongens anfører Åsmund Simonssen hadde trukket seg fra bryggene og den nå stengte byen ute på landet. Etter at Tønsbergmennene hadde gått inn i byen ble det tynt med menn på bryggene, Åsmund hadde dermed ikke annet valg enn å trekke seg tilbake mot Erling Skakke som hadde flest menn med seg. Åsmund nektet å risikere sitt liv og sine menn siden Sigurd fra Rør, som var deres egentlige hærfører ikke var med dem, og valgte dermed å oppgi all motstand under angrepet.

[[Åsnund Simonsson|Åsmund Simonsson]] trakk seg bort fra bryggene og flyktet opp i landet vekk fra Tønsberg, men ikke uten å ha mistet en mengde av Håkons hær. Det kunne ikke ha vært mer enn et par tusen mann i selve slaget og kanskje bare få hundrer var falt, både døde og sårede. Krigslisten med røykteppet og bruk av prosjektilvåpen fra skipene som kom nært innpå bryggene hadde vært vellykket. Som en dyktig strateg hadde Erling utnyttet Herdebrei-partiets valg om å dele seg opp i Tønsberg og Konghelle, og Åsmund Simonsson hadde ikke den beste delen av Håkons hær med seg; Sigurd fra Rør hadde huskarene med seg på den andre siden av fjorden.<ref>Magnus Erlingsson, s. 331</ref>

==Etterspillet==
Nederlaget var merkbart, men tapet av [[Inge Krokrygg]]s flåte inkludert skipet [[«Bøkesuden»]] som Håkon Herdebrei hadde tatt til seg ble avgjørende. Nå fantes det ingen maritim styrke sørover i Norge og dermed måtte Håkon Herdebreis menn ta landevegen til Trøndelag for å få seg nye skip. Sigurd fra Rør tok alle skip han kunne få tak i, og dro nordover langs kysten til kaupangen ([[Trondheim]]) for å slutte seg til Håkon og de andre.

Med disse erobrede skipene reiste Erling Skakke tilbake til [[Bergen]] på Vestlandet og overvintret, ventet på Håkon Herdebrei fra nord. Herdebrei bød ut [[leidang]], men det tok sin tid å samle til seg menn og krigsskip for å gå til angrep sørover mot Erling som hadde tatt med seg en stor hær. Herdebrei besluttet å vente på opplysninger om Erling Skakke og hans styrkene, men fikk høre at Erling hadde satt opp sine skip i Bergen. 

I troen om at Erling Skakke ikke ville dra nordover, seilte Håkon videre sørover og sendte Sigurd jarl og Åsmund Simonsson innover Romsdalen for å samle folk og skip til seg, for deres planlagte angrep på Bergen. Men det var en krigslist av Erling som utnyttet kjøpmennene for å gi Håkon Herdebrei falske opplysninger. Bare få dager senere dro Erling Skakke ut med krigsskipene, og etter bare tre dager kom han overraskende på Håkon Herdebrei ved [[Ålesund]]. [[Slaget ved Sekken]] gjorde slutt på stridighetene langs vestlige Norge.

==Tidslinje==
* [[1155]]: Kongsbrødrene Inge Krokrygg, Sigurd Munn og Øystein møtes i Bergen, men kan ikke bli enige. Inge drepte Sigurd.
* [[1157]]: Kong Øystein ble drept, og Inge ble enekonge.
* [[1161]]: Inge Krokrygg falt i et slag ved Oslo i januar. Erling Skakke seiret over Håkon Herdebrei i Slaget ved Tønsberg. Håkon Herdebrei og hærføreren Åsmund Simonsson flyktet. Håkon Herdebrei velges til konge, men dør i et sjøslag året etter.
* [[1162]]: Magnus Erlingsson, sønn av Erlig Skakke, velges til konge.

== Se også ==
* [[Borgerkrigstiden]]
* [[Slaget ved Sekken]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Gyldendal Norsk Forlag ''Norges kongesagaer'' bind 2 1979 ISBN 82-05-11457-9 (Magnus Erlingssons saga s. 329-356)

==Kilder==
*[[Snorre Sturlason]]: [[Heimskringla]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070930064556/http://home.online.no/~olhov/slagsted.html Slagscener fra sagaen]

[[Kategori:Slag i Norge|Tønsberg]]
[[Kategori:Tønsbergs historie]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]
[[Kategori:Konflikter i 1161]]