Redigerer Slaget ved Schelde

{{Infoboks slag
|bilde     = acrossthescheldt.jpg
|bilde_størrelse = 300px
|bildetekst = «Buffalo» fraktet kanadiere over [[Schelde]] i [[Zeeland]], 1944
|dato        = [[2. oktober]] - [[8. november]] [[1944]]
|sted        = Nordlige [[Belgia]] og sørlige [[Nederland]]
|casus       = 
|territorium = 
|resultat    = Alliert seier som åpnet havnen i [[Antwerpen]] for alliert skipsfart
|status      = 
|part1       = {{flagg|Canada}} [[Canada]]<br />{{flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]<br />{{flagg|Polen}} [[Polen]]<br />{{flagg|Belgia}} [[Belgia]]<br />{{flagg|Nederland}} [[Nederland]]<br />{{flagg|Norge}} [[Norge]]
|kommandant1      = {{flagg|Canada}} [[Harry Crerar]] <br>(1. kanadiske armé)<br />{{flagg|Canada}} [[Guy Simonds]] (fungerende)
|styrke1     = Ukjent
|tap1        = Kanadiske: 6 367 <br /> I alt 12 873
|part2       = {{flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]
|kommandant2      = {{flagg|Tyskland|1945}} [[Gustav-Adolf von Zangen]]<br />(15. tyske armé)
|styrke2     = 90 000
|tap2        = ca. 10-12 000 <br /> 41 043 tatt til fange
|landkort    = 
|bredde      = 
|lengdeg     = 
|kortbredde  = 
|billedtekst = 
|noter       = 
}}
'''Slaget ved Schelde''' var en rekke av militære operasjoner utført av [[Første armé (Canada)|1. kanadiske armé]], ledet av generalløytnant [[Guy Simonds]]. Slaget foregikk i nordlige [[Belgia]] og sørvestlige [[Nederland]] under [[den andre verdenskrig]] i tiden fra 2. oktober og til 8. november [[1944]].<ref>Veterans Affairs Canada: [http://www.vac-acc.gc.ca/remembers/sub.cfm?source=history/secondwar/netherlands/scheldt «The Battle of the Scheldt»] {{Wayback|url=http://www.vac-acc.gc.ca/remembers/sub.cfm?source=history/secondwar/netherlands/scheldt |date=20090211040917 }}</ref>

==Bakgrunn==
Ved september 1944 hadde det blitt maktpåliggende for de allierte å få ryddet begge sider av [[Schelde]]munningen for å få åpnet havnen i [[Antwerpen]] for alliert skipstrafikk og derved lette forsyningen av de alliertes hærer i Nederland, Belgia og hele vegen østover til [[Vestvolden]].<ref>MacDonald, Charles B. (1990) [1963]: [http://www.history.army.mil/books/wwii/Siegfried/Siegfried%20Line/siegfried-ch09.htm «Chapter IX:The Approaches of Antwerp»] {{Wayback|url=http://www.history.army.mil/books/wwii/Siegfried/Siegfried%20Line/siegfried-ch09.htm |date=20121011011746 }}. ''[http://www.history.army.mil/books/wwii/Siegfried/Siegfried%20Line/siegfried-fm.htm The Siegfried Line Campaign] {{Wayback|url=http://www.history.army.mil/books/wwii/Siegfried/Siegfried%20Line/siegfried-fm.htm |date=20100615174621 }}''. United States Army Center of Military History. CMH pub 7-7-1.</ref> Ettersom de allierte styrkene var blitt landsatt i [[Normandie]] i [[Frankrike]] under [[invasjonen i Normandie]] fra den 6. juni 1944, var den [[Storbritannia|britiske]] [[Annen armé (Storbritannia)|2. armé]] presset seg fram til Belgia og hadde gjenerobret [[Brussel]] og Antwerpen. Sistnevnte by hadde blitt erobret med havnen intakt, og det ville ha stor betydning for de alliertes forsyningssituasjon å kunne benytte den til lossing av forsyninger. Men framrykningen stoppet opp her, og Tyskland hadde fortsatt kontroll over [[Schelde]]munningen til ut i [[Den engelske kanal]].

[[Fil:Battle of the Scheldt estuary.jpg|thumb|left|Slaget ved Schelde, kart]]<!-- Kart kan flyttes om artikkelen blir gjort lengre -->
Ingenting ble gjort med blokaden av havnen i Antwerpen i september ettersom det meste av de alliertes ressurser gikk til [[Arnhem-operasjonen]], [[Bernard Law Montgomery|general Montgomerys]] dristige plan om et smalt framstøt som skulle sikre fotfeste på den andre bredden av [[Rhinen]] ved [[Arnhem]], og derfra gi mulighet for et framstøt inn i [[Tyskland]]. Operasjonen begynte den 17. september. I mellomtiden kunne de tyske styrker ved Scheldemunningen forberede og styrke sitt forsvar.

==Slaget==
I begynnelsen av oktober, etter at Arnhem-operasjonen hadde slått feil med store tap som resultat, gikk de allierte styrkene under ledelse av første kanadiske armé i gang med å ta kontrollen over adgangen til havnen i Antwerpen. De velforskansete tyske styrkene gjennomførte et effektivt forsvar. De allierte måtte erobre fire adskilte områder for å få kontroll over Scheldemunningen:

*Området nord for Antwerpen.
*[[Breskens]]-lommen på sørsiden av Scheldemunningen.
*Halvøya [[Beveland]] på nordsiden av munningen.
*Øya [[Walcheren]] utenfor Beveland.

De allierte fremrykning ble vanskeliggjort ved et vått og myrlendt terreng, desto mer fordi tyskerne hadde sprengt [[dike]]r slik at store områder var oversvømmet. Til dette kom innbitt tysk motstand. Felttoget ble ytterst besværlig og kostbart.

<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;Historikerne har i stor grad oversett slagets militære betydning inntil de senere år{{tr}}.

[[Fil:Domburg -Monument voor Noorse Commando's.JPG|thumb|300px|Minnesmerke over norske kommandosoldater - Walcheren november 1944<ref>https://www.norway.no/en/netherlands/for-nordmenn/om-nederland2/norge-i-nederland/#Minnesmerkeovernorskekommandosoldater-Walcherennovember1944</ref>]]
Etter fem uker med vanskelige kamper greide den første kanadiske armé, med støtte av tropper fra en rekke andre land, blant annet norske, å sikre seg kontrollen over Schelde-munningen etter adskillige angrep med [[Amfibisk krigføring|amfibier]], kryssing av kanaler og kamp i åpent terreng. Det var miner både på landjorda og i vannområdene, og de tyske troppene sikret sitt tilbaketog med både [[artilleri]] og [[snikskytter]]e.

Det lyktes de allierte endelig å rydde havneinnløpet den 8. november, men med store tap: 12 873 drepte, sårete og savnede, hvorav halvparten var fra Canada.<ref>Montgomery ga den 3. kanadiske infanteridivisjonen tilnavnet «Water Rats» («vannrotter») – en parallell til de berømte ørkenrotter i 7. pansrede divisjon. General Harry Crerar skulle etter sigende ha mislikt tilnavnet, selv om det var ment som en kompliment for deres suksess med amfibieoperasjonene i Normandie og ved Schelde. Se Granatstein, Jack (1994): ''The Generals: Canadian Senior Commanders in the Second World War'', Stoddart 1. Utg.</ref>

==Tre ukers minerydding==
Innløpet og havnebassenget var spekket med miner, så selv om de tyske forsvarerne ikke lenger utgjorde en trussel, tok det ytterligere tre uker før det første skipet med forsyninger kunne losse i Antwerpen den 29. november 1944.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Slag under andre verdenskrig]]