Redigerer Slaget ved Plataiai

{{Infoboks slag
|navn= Slaget ved Plataiai
|bilde=Plain of Plataea, from Mount Cithaeron engraving by William Miller after H W Williams.jpg
|underskrift=Utsikt over Plataiai fra fjellet Kithairon
|type=
|konflikt= [[Perserkrigene]]
|dato= [[27. august]] [[479 f.Kr.]] 
|sted= [[Plataiai]]
|resultat= Avgjørende [[Hellas|gresk]] seier
|part1= Greske [[bystat]]er
|kommandant1= [[Pausanias (general)|Pausanias]]
|styrke1= 100 000 ([[Pompeius Trogus|Pompeius]])<br /> 110 000 ([[Herodot]])
|tap1=  159 (Herodot)<br />1 360 ([[Plutark]])<br />10 000+ ([[Eforos]] og [[Diodorus Siculus]])
|part2= [[Det persiske riket|Persia]] 
|kommandant2= [[Madonios]]{{KIA}}
|styrke2= 120 000 ([[Ktesias]])<br />300 000 (Herodot, Plutark)<br />Moderne historikere aksepterer enten Herodot eller anslår 80 000-120 000 
|tap2= 43 000 overlevde (Herodot)<br />100 000 døde (Diodorus Siculus)
|kart_navn= Hellas
}}
{{Kampanjeboks perserkrigene}}
'''Slaget ved Plataiai''' var det siste slaget i [[perserkrigene]] sør i Hellas. Det fant sted i [[479 f.Kr.]] mellom en allianse av de [[Hellas|greske]] [[bystat]]ene [[Sparta]], [[Athen]], [[Korint]], [[Megara]] og andre mot [[det persiske riket|perserne]]. Med dette slaget ble perserne kastet ut av Hellas.

== Bakgrunn ==
Etter [[slaget ved Salamis]] dro [[Xerxes I]] tilbake til Persia og overlot de erobrede greske territoriene til [[Mardonios]]. Gjennom [[Aleksander I av Makedonia]] ba Mardonios Athen om våpenstillstand. Han tilbød selvstyre og persisk hjelp til å gjenoppbygge byen deres. Athen avslo dette og ba [[Sparta]] om hjelp, selv om spartanerne var mer interessert i å beskytte [[Peloponnes]]. Mardonios gjenerobret så Athen, men athenerne avslo igjen hans fredstilbud.

Athen, Megara og [[Plataiai]] sendte utsendinger til Sparta og krevde assistanse. Spartanerne nølte og brukte feiringen av den religiøse festivalen [[Hyacinthia|hyakínthia]] som unnskyldning. Til slutt overbeviste Chileos av [[Tegea]] spartanerne om stundens alvor de stod ovenfor dersom Athen inngikk fred.

Sparta sendte {{formatnum:45000}} menn under kommandoen til [[Pausanias (general)|Pausanias]]. Av disse var {{formatnum:5000}} borgersoldater, {{formatnum:5000}} [[perioikene|perioiker]] og {{formatnum:35000}} [[helotene|heloter]]. Dette var den største spartanske styrken som noen gang deltok i slag. De spartanske styrkene inkluderte som vanlig relativt få faktiske spartanske soldater og bestod hovedsakelig av perioiker, heloter (tjenere av staten) og soldater stilt til rådighet av deres allierte. Da Mardonios hørte om den spartanske styrken, fullførte han ødeleggelsen av Athen, rev ned alt som stod igjen og dekket det med jord. Han trakk seg så tilbake til [[Theben (Hellas)|Theben]] i håp om å trekke til seg den greske hæren der.

== Styrker ==
Mardonios befestet [[Asopos]]-elven i [[Boeotia]] i håp om at grekerne ikke ville klare å forene seg mot ham. Men athenerne sendte {{formatnum:8000}} menn og marsjerte med den spartanske styrken til passet over fjellet [[Kithaeron]] hvor de lyktes i å forsvare seg mot persiske raid. Mardonios sendte et kavaleri ledet av Masistios for å angripe grekerne, i håp om å trekke dem ned på sletten eller for å sjekke hvor hans kavaleri kunne angripe en [[falanks]] i det ulendte terrenget.<ref>Ιστορία του Ελληνικού Έθνους (Historien til den greske nasjon) vol. Β', Ekdotiki Athinon, Athen 1972</ref> Masistios møtte motstand fra megarerne og athenerne under kommandoen til Olympiodoros i sentrum av den greske formasjonen. Masistios ble drept og hans kavaleri trakk seg tilbake. Grekerne begynte å bevege seg bort fra passet mot sletten Plataiai hvor Mardonios hadde bygget en befestet leir og hvor de greske [[hoplitt]]ene lettere kunne kjempe. Athenerne utgjorde den venstre flanken av hæren med spartanerne på høyrflanken og tegeanerne i midten.

På dette tidspunktet hadde den greske hæren blitt forsterket av mange andre bystater, noe som gav dem en total styrke på {{formatnum:110000}} menn som bestod av {{formatnum:38700}} hoplitter og {{formatnum:71300}} lette tropper, ifølge [[Herodot]]. Hoplittene kom fra de følgende bystatene:
{|
| [[Sparta]]    
|align="right"| 10 000
|-
| [[Athen]]
|align="right"| 8 000 
|-
| [[Plataiai]]
|align="right"| 600 
|-
| [[Megara]] 
|align="right"| 3 000
|-
| [[Korint]]
|align="right"| 5 000 
|-
| [[Tegea]]
|align="right"| 1 500 
|-
| [[Potidaia]]
|align="right"| 300 
|-
| [[Arkadia (landskap)|Arkadiske]] [[Orkhomenos]]
|align="right"| 600 
|-
| [[Sikyon]]
|align="right"| 3 000 
|-
| [[Epidauros]]
|align="right"| 800 
|-
| [[Troizen]]
|align="right"| 1 000 
|-
| [[Leprea]]
|align="right"| 200 
|-
| [[Mykene]] og [[Tiryns]]
|align="right"| 400 
|-
| [[Floia]]
|align="right"| 1 000 
|-
| [[Hermion]]
|align="right"| 300 
|-
| [[Eretria]] and [[Styra]]
|align="right"| 600 
|-
| [[Khalkis]]
|align="right"| 400 
|-
| [[Ambrakia]]
|align="right"| 500 
|-
| [[Lefkas]] og [[Anactorium]]
|align="right"| 800 
|-
| [[Kefallonia]]
|align="right"| 200 
|-
| [[Aegina]]
|align="right"| 500 
|-
| Totalt
|align="right"| 38 700 
|}

[[Fil:Greek_Phalanx.jpg|thumb|Rekonstruksjon av en [[falanks]]. [[Hoplitt]]er var ikke likt utrustet fordi hver soldat kjøpte sine egne [[våpen]] og dekorerte dem slik det passet dem.]]
Av de lette troppene var {{formatnum:35000}} av de tidligere nevnte helotene, {{formatnum:1800}} var [[Thespiai|thespere]] og de andre skal ha vært fra andre byer, rundt en per hoplitt. Antallet heloter er omdiskutert fordi det antyder syv heloter for hver spartaner. Noen historikere har akseptert disse tallene og brukt dem som en [[folketelling]] i Hellas på denne tiden. Andre har hevdet at antallet ikke stemmer. Slaget nær Mykale er antatt å ha funnet sted samtidig på den asiatiske fronten, der det skal ha vært {{formatnum:25000}} menn som for det meste var athenere, men også noen spartanere. Det betyr at den greske koalisjonen hadde rundt {{formatnum:80000}} menn. Andre historikere har forkastet tanken om at der var lette styrker i det hele tatt, kun hoplitter. Med tanke på at [[Pausanias (general)|Pausanias]] forsøkte å bringe politiske reformer til Sparta der helotene skulle få rettigheter, er det mer sannsynlig at han hadde sett dem i strid. Den greske formasjonen, ifølge Herodot, var ordnet i følgende orden fra høyre til venstre: Spartanere, tegeanere, korintere, pontideanere, troizenere, lepreater, mykenere og tirynthere, fleiasienere, hermioniere, eretriere og styriere, khalkidere, ambrakiere, lefkadiere og anaktoriere, palianere fra Kefallonia, aeginiere, megarere og athenere.

Mardonios, på den andre siden, hadde ifølge Herodot {{formatnum:300000}} persere, der {{formatnum:40000}} under [[Artabazos]] ikke deltok i slaget fordi deres leder var uenig med Mardoios' taktikk. [[Ktesias]] som skrev historien til Persia i det [[4. århundre]] basert på persiske arkiver, hevdet at styrken var på {{formatnum:120000}} persere og {{formatnum:7000}} greske soldater, men plasserte slaget før Salamis. Denne uoverenkomsten skyldes antagelig at hans verk ikke overlevde og det som er kjent er fragmenter i [[Myriobiblos]] som ble satt sammen av patriarken [[Photios I]] i det [[9. århundre]].

Antallet på {{formatnum:300000}} har blitt betvilt av flere moderne historikere som har kommet med antall så lave som {{formatnum:50000}} med utgangspunkt i antallet hos Ktesias.<ref>[http://monolith.dnsalias.org/~marsares/warfare/battle/plataea.html «The battle of Plataea, 479 BC.»] {{Wayback|url=http://monolith.dnsalias.org/~marsares/warfare/battle/plataea.html |date=20070314220702 }}, ''Warfare in Hellas''</ref><ref>[http://wildfiregames.com/0ad/page.php?p=1503 «Battles: The Battle of Plataea»]</ref><ref>Martin, Jon Edward: [http://www.militaryhistoryonline.com/ancient/plataea/default.aspx «The Battle of Plataea— August, 479 BCE»]</ref> JAR Munro og Macan<ref>Meyer, Ernst (1929): [http://books.google.no/books/about/Rez_The_Cambridge_Ancient_History_Vol_IV.html?id=Em00ygAACAAJ&redir_esc=y ''Cambridge Ancient History vol IV'' ]</ref> bemerker at Herodot nevner seks høyere militærkommandanter og 29 ''μυριαρχοι'' (muriarkoi), dvs kommandanter av en [[baivarabam]], ved navn. Baivarabamen var den taktiske enheten til det antikke persiske infanteriet som hadde {{formatnum:10000}} menn.<ref>Papademetriou Konstantinos Περσικό Πεζικό: Η δύναμη που κατέκτησε τη νοτιοδυτική Ασία («Persisk infanteri: Styrken som erobret Sørvest-Asia»), Panzer magazine, utgave 22 september-oktober 2005 Athen, Periscopio utgave</ref> Mens det er mulig at da Xerxes tok med seg {{formatnum:60000}} menn da han forlot Hellas etter slaget ved Salamis<ref>Garoufalis Demetrius Η ''ναυμαχία της Σαλαμίνας : Η σύγκρουση που άλλαξε την ιστορία'' («Slaget ved Salamis, sammenstøtet som endret historien», Στρατιωτική Ιστορία («Militærhistorie») Magazine, utgave 24 august 1998, Athen</ref>, etterlot han sine formasjoner underbemannet, ville det ha vært lite lurt å sette igjen en liten styrke siden han visste at de persiske bueskytterne bare kunne beseire hoplitter med stor tallmessig overlegenhet. Mardonios hadde også en styrke av allierte grekere, alle greske stater nord for Athen, men særlig [[Theben, Hellas|thebanere]] og allierte fra [[Thessalia]]. Antikke kilder sier at de var muligens {{formatnum:50000}}, og mens dette virker overdrevent, kunne de nordlige statene med sikkerhet ha kunnet sette {{formatnum:30000}} hoplitter på slagmarken. Den britiske historikeren [[N.G.L. Hammond]] aksepterer at det var {{formatnum:300000}} persere ved Plataiai, selv om han hevder at invasjonsstyrken som ble samlet i Doriskos ett år tidligere var mye mindre.

== Slaget ==
Begge hærene lå i leir foran hverandre i 10 dager, bare med små raid på begge sider. Men perserne ledet den greske vannforsyningen bort og tok en konvoi på 500 okser, slik at grekerne var tvunget til å finne en ny leir. Til slutt bestemte Mardonios seg for å angripe etter en rådslagning hvor Artabazos foreslo tilbaketrekning til Theben hvor de hadde mange forsyninger. I løpet av natten krysset Aleksander av Makedonia Asopos-elven og dukket opp foran de athenske generalene (kun [[Aristeides]] ifølge [[Plutark]]) og sa følgende:
:«Athenere, jeg betror dere disse hemmelige ord og jeg forbyr dere å gjenta dem for andre enn Pausanias, for ikke å ødelegge meg. Selvsagt ville jeg ikke fortelle dere, om jeg ikke var svært opptatt av hele Hellas. For jeg er selv greker og fra en gammel familie, og jeg ville ikke like å se Hellas som slave og ikke fri.» <ref>Herodot IX, 44</ref>

Athenerne og spartanerne byttet posisjoner slik at athenerne ville forsvare seg mot den persiske hovedstyrken mens spartanerne ville kjempe mot de greske undersåttene i den persiske hæren. Da han så dette, byttet også Mardonios om på sin formasjon. Den tolvte kvelden  etter at de slo leir for andre gang besluttet grekerne seg for å flytte på seg. Dette ble gjort med forvirring.

Da Mardonios oppdaget at grekerne hadde forlatt sine posisjoner, jaget han etter dem. Han bestemte seg for å angripe da han så at den greske formasjonen var delt i tre uten å innse at han sendte styrken inn i en felle. Det persiske kavaleriet og bueskytterne kom først over spartanerne som fremdeles beveget seg, og infanteriet ankom kort tid etterpå. Spartanerne trakk seg høyere opp i fjellene hvor de var beskyttet fra kavaleriangrep. Kavaleriet og bueskytterne gjorde liten skade og trakk seg tilbake da infanteriet ankom. Spartanerne ba athenerne om hjelp, men de var ikke i stand til å hjelpe siden de ble angrepet av thebanerne.

Det tallrike overlegne persiske infanteriet var fra den tunge (etter persisk standard) [[sparabara]]-formasjonen som fremdeles var en del lettere enn den greske [[falanks]]en. De persiske defensive våpnene var et stort treskjold, sammenlignet med det tunge bronseskjoldet til falanksen. Perserne dannet en skjoldmur og startet å skyte salver med piler mot spartanerne og tegeanerne. Etter at de led under disse salvene en stund, angrep tegeanerne, noe som tvang spartanerne til å følge deres eksempel. De greske lange spydene gav dem en taktisk fordel over de korte persiske spydene og sverdene, og slaget ble snart en nedslakting. Perserne ble tilintetgjort. Mardonios selv ble drept av en spartaner som het Aeimnestos. Mens spartanerne fremdeles ble utsatt for salvene av piler, beveget athenerne seg for å hjelpe dem, men stod plutselig ansikt til ansikt med persernes greske allierte. Mens de fleste greske gjorde som de var feige, angrep thebanerne og kjempet tappert, men ble slått tilbake etter å ha mistet 300 menn. Herodot hevder at resten av de greske og persiske styrkene ikke kjempet, noe som er svært tvilsomt. Dessverre har ingen antikke kilder med full beskrivelse av slaget overlevd til å si noe annet.

Den persiske Artabazos som ikke lyktes i å overbevise Mardoios om å unngå oppstilte slag, tok så kommandoen og trakk seg umiddelbart tilbake, slik at grekerne kunne erobre leiren deres. Ifølge Herdot overlevde bare {{formatnum:43000}} av de {{formatnum:300000}} perserne slaget, mens grekerne totalt mistet 159 menn. Men Diodorus sier at de persiske tapstallene antagelig ikke var over {{formatnum:100000}}. Videre hevder han at bare spartanere, tegeanere og athenere døde, siden de var de eneste som kjempet. [[Plutark]] som hadde tilgang til andre kilder, angir tapstallene til grekerne til 1360 grekere, noe som virker mer korrekt, mens [[Eforos]] antagelig overdriver når han sier over {{formatnum:10000}} grekere. Det kan riktignok ikke forkastes helt, dette antallet bekreftes nemlig av Diodorus. Men historiske nedtegnelser fra perioden er beryktet for å være partiske eller unøyaktige, derfor vil det reelle antallet aldri bli kjent.

== Etterspill ==
[[Fil:Hippodrome of Constantinople Serpentine Column 2.jpg|thumb|Slangesøylen til minne om de greske bystatene som deltok i slaget.]]
Ifølge tradisjonen, skjedde [[slaget ved Mykale]] samme dag. Der ødela den greske flåten persernes flåte i [[Egeerhavet]] utenfor kysten av [[Jonia]]. Den persiske hæren under kommandoen til [[Artabazos]] forsøkte å trekke seg tilbake til [[Lilleasia]]. De fleste av de {{formatnum:43000}} overlevende ble angrepet og drept av styrkene til Aleksander av Makedonia i bielven til [[Strymon]]-elven. Dette gjorde slutt på den defensive fasen i [[perserkrigene]], selv om perserne fortsatte å blande seg inn i gresk politikk til de ble erobret i det 300-tallet f.Kr. av [[Aleksander den store]]. Men dette var siste gang at perserne forsøkte å invadere det greske fastlandet med mål om fullstendig erobring.

En bronsesøyle i form av sammentvinnede slanger ble laget av de persiske våpnene som ble tatt i plyndringen av den persiske leiren, smeltet ned og ble gitt til [[orakel]]et i [[Delfi]] som minne om alle greske bystater som deltok i slaget. Deler av den eksisterer fortsatt i [[Hippodromen (Konstantinopel)|hippodromen]] i dagens [[Istanbul]] hvor den ble fraktet til av [[Konstantin den store]] under grunnleggelsen av byen. Den lister opp alle bystatene som deltok i slaget og bekrefter Herodots beretning, men ikke hans antall. Grekerne tok også Mardonios' penger som skulle brukes til lønn og andre skatter. Det ble nedtegnet at grekerne var mektig imponert over rikdommene i den persiske leiren. De lurte på hvorfor perserne som var så rike, ønsket å erobre deres relativt fattige halvøy.

Et annet viktig etterspill som varte i lang tid var at det persiske riket etter perserkrigene begynte å rekruttere og stole på greske leiesoldater. Til slutt, særlig etter [[Anabasis (Xenofon)|marsjen til de 10 000]], ble deres overlegne kampevne demonstrert på grunn av deres beskyttelse og måten de kjempet. Dette la grunnlaget for Aleksander den stores erobringer.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
=== Primærkilder i norsk oversettelse (bokmål) ===
* Herodot: ''Historie'' Bind 2 (Niende bok). Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug. Oslo, 1960.
* Plutarchos: ''Livsskildringer'' Bind 1 (Biografien om Aristeides). Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug. Oslo, 1967.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.livius.org/a/battlefields/plataea/plataea.html Livius Picture Archive: slaget ved Plataiai (479 f.Kr.)] {{Wayback|url=http://www.livius.org/a/battlefields/plataea/plataea.html |date=20051026061231 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag under perserkrigene|Plataiai]]
[[Kategori:479 f.Kr.]]
[[Kategori:Konflikter i 470-årene f.Kr.]]