Redigerer Slaget ved Piave (1918)

:''Se også: [[Slaget ved Piave (1809)]]''
{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Piave
|bilde = LocationPiaveRiver.png
|underskrift = Elveløpet som utgjorde den italienske forsvarslinjen 1917-1918
|konflikt = [[Italiafronten (første verdenskrig)|Italiafronten]] under [[første verdenskrig]]
|dato = [[15. juni|15.]] &ndash; [[23. juni]] [[1918]]
|sted = Langs elven [[Piave]] i [[Italia]]
|resultat = [[Italia]] stanset [[Østerrike-Ungarn]]s framrykning
|part1 = {{flagg|Italia|1946}} [[Kongedømmet Italia]]<br />{{flagg|Storbritannia|lenke}}<br />{{flagg|Frankrike}} [[Den tredje franske republikk|Frankrike]]<br />{{flagg|Böhmen}} [[De tsjekkoslovakiske legionene]]<br />{{flagg|USA|1912}} [[USA]]
|kommandant1 = {{flagg|Italia|1946}} [[Armando Diaz]]
|styrke1 = 58 italienske [[Divisjon (forband)|divisjoner]]<br />6 franske divisjoner<br />5 britiske divisjoner
|tap1 = 80 000 drepte eller sårede
|part2 = {{flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Østerrike-Ungarn|Østerrike- Ungarn]]
|kommandant2 = {{flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Arthur Arz von Straußenburg]]
|styrke2 = 57 divisjoner
|tap2 = 12 000 drept<br />90 000 såret<br />25 000 [[krigsfange]]r
|kart=
}}
{{Italiafronten}}
'''Slaget ved Piave''' ble utkjempet mellom 15.  og 23. juni 1918 langs elven [[Piave]] på [[Italiafronten (første verdenskrig)|den italienske fronten]] under [[første verdenskrig]]. Slaget blir i Italia også kalt ''Battaglia del Solstizio'' («slaget ved [[solverv]]»), ''Battaglia di Mezzo Giugno'' («Slaget i midten av juni») eller ''Seconda Battaglia del Piave'' («Det andre slaget ved Piave» – hvor [[Caporetto-offensiven]] blir regnet som det første). Slaget endte med en avgjørende italiensk seier.

== Bakgrunn ==
Etter [[freden i Brest-Litovsk]] av 3. mars 1918 var [[Russland]] ute av krigen og kampene på [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] var over. Østerrike-Ungarn fikk da frigitt kapasitet fra østfronten og kunne overføre betydelige stridskrefter til Italiafronten, samt motta støtte fra dere allierte [[Tysklands historie (1871-1918)|Tyskland]]. Den østerriksk-ungarske keiseren [[Karl I av Østerrike-Ungarn|Karl I]] hadde fått en enighet med Tyskland om å iverksette en ny offensiv, noe som ble støttet av den nye øverstkommanderende [[Arthur Arz von Straussenburg]]<ref>[http://www.firstworldwar.com/bio/straussenberg.htm Straussenberg på firstworldwar.com]</ref> som hadde erstattet [[Franz Conrad von Hötzendorf]] som hadde blitt flyttet til kommandoen for styrkene i [[Tirol]]. Men også Conrad von Hötzendorf støttet de offensive planene.<ref name=GR212>Rothenburg, G.: ''The Army of Francis Joseph'', side 212, West Lafayette: Purdue University Press, 1976</ref> Etter den felles østerriksk/tyske framgangen under [[Caporetto-offensiven]] høsten i forveien, var de italienske forsvarslinjene presset tilbake fra [[Isonzo]] til [[Piave]].

== De italienske styrkene ==
De italienske styrkene var sterkt medtatte etter nederlaget etter Caporetto-offensiven, så de ble forsterket med franske og britiske styrker slik at fronten kunne stabiliseres. Fram til dette hadde de italienske styrkene kjempet alene. De aller fleste av de britiske og franske styrkene ble imidlertid sendt tilbake til [[vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] da tyskerne igangsatte sin overraskende [[Våroffensiven|våroffensiv]] i mars. 
{|
|[[Fil:Armando Diaz, 1921.jpg|mini|left|100px|[[Armando Diaz]]]]
Den italienske øverstkommanderende [[Luigi Cadorna]] fikk sparken etter Caporetto, og ble erstattet av [[Armando Diaz]]. Diaz fokuserte på å styrke hæren og forsterke forsvarslinjen langs Piave. Hans analyse av nederlaget ved Caporetto fortalte at dette kom som følge av manglende mobilitet, for stramt defensivt opplegg og et for sentralisert kommando- og kontrollsystem. Videre manglet forsvaret dybde. 

Diaz forkastet derfor [[skyttergravskrig]]en og utviklet i stedet et svært mobilt defensivt system, med mindre enheter som selv kunne bestemme fram- eller tilbaketrekning, bevege seg friere i frontområdet og kunne selv anmode om artilleristøtte. I tillegg organiserte Diaz 13 motoriserte divisjoner med {{formatnum:6000}} lastebiler som en sentral reserve som kunne settes inn der hvor behovene var størst.

Diaz gjennomførte store reformer og bedret forholdene for soldatene med bedre rasjoner, lønn og permisjonsordninger, samt gratis livsforsikringer. Videre fikk Diaz produsert mer artilleri, herunder {{formatnum:3500}} nye kanoner og sørget for å få etablert 25 nye divisjoner.
|}

== De østerriksk-ungarske styrkene ==

Conrad von Hötzendorf støttet de offensive planene, men ønsket at dette skulle komme som et angrep gjennom Tirol<ref name=GR213>Rothenburg, G.: ''The Army of Francis Joseph'', side 213, West Lafayette: Purdue University Press, 1976</ref> hvor han hadde områdekommandoen, og følge samme rute som under [[Trentino-offensiven]], mens [[Svetozar Borojević von Bojna|Svetozar Borojević]] ønsket en annen rute over Piave.<ref name=GR213 /> De to hadde kommando over hver sin hær, og kom ikke godt overens. Straussenberg og keiseren hadde vanskeligheter med å skjære gjennom uoverensstemmelser mellom de to sterke personlighetene, og den samlede hæren ble delt mellom dem, noe som skulle føre til at den senere koordineringen ikke ble den beste.

Den østerriksk-ungarske planen var på den ene siden å bryte gjennom Tonale-passet og gå inn i [[Lombardia]], og på den andre siden sette inn to samlende støt inn i den sentrale [[Veneto]], den første sørøstover fra Trentino, den andre sørvestover gjennom det nedre løpet av Piave. Angrepet skulle være på bred front hvor alle kreftene skulle settes inn samtidig.

== Slaget ==
[[Fil:Piave Front 1918.JPEG|mini|Amerikanske soldater ved Piave kaster [[håndgranat]]er]]
Diaz hadde fått rede på at offensiven skulle starte kl 03.00 den [[15. juni]], så en halv time før igangsatte han et kraftig artilleriangrep mot de østerrikske stillingene som var overfylte av soldater og utstyr, noe som skapte store skader. I enkelte sektorer strakk østerrikerne seg tilbake til sine defensive posisjoner og offensiven ble svekket og forsinket.

Borojević sto for det første avansementet, sør i frontavsnittet, langs Adriaterhavet. Østerrikerne lyktes å krysse Piave, og kunne etter hvert etablere et [[brohode]], rundt 25 km bredt og åtte kilometer dypt.<ref name=GR213 /> Men den kraftige motstanden gjorde at Borojević måtte stoppe framrykningen og slå retrett. Det ble gjort noe flere forsøk de kommende dagene, uten suksess. For å gjøre det enda verre, var det høy vannstand i Piave og dette gjorde de østerrikske styrkene som hadde nådd over på vestsidebredden av elven både isolerte og et lett mål for italiensk artilleri. Rundt {{formatnum:20000}} østerriksk-ungarske soldater skal ha druknet da de prøve å komme tilbake til østbredden.<ref>Halsey, Francis Whiting: ''The Literary Digest History of the World War: Compiled from Original and Contemporary Sources'', side 143, Funk & Wagnalls Company, 1919, bind 9</ref> 19. juni beordret Diaz motangrep på flankene, noe som medførte store tap for angriperne.

Offensiven ble svekket av mangel på forsyninger, herunder mat, slik at deres soldater var nær sultegrensen. De hadde en viss framgang ved Piave, men ble også hindret av at denne var i flom og av italienske bombeangrep mot deres kommunikasjoner. De ble derfor evakuert tilbake over Piave 21.-23. juni. Det at de hadde stanset en større østerriksk-ungarsk offensiv var en stor seier for den italienske moralen, og tilsvarende nederlag for den andre siden. De østerrikske-ungarske styrkene opplevet en stadig økende desertering av særlig de slaviske soldatene, som nå skjønte at Østerrike-Ungarn sto foran et sammenbrudd.

Italia kom under et økende press fra sine allierte om å dra nytte av de allierte seirene på vestfronten til å svekke Østerrike-Ungarn ytterligere ved å påføre den nederlag i Italia. De italienske ressursene var imidlertid brukt opp, og Italia måtte avvente situasjonen. Men samtidig med alliert gjennombrudd ved Saloniki og i Bulgaria, gikk Østerrike-Ungarn mot oppløsning, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia ble erklært opprettet, og i denne situasjonen følte Italia seg tvunget til å gå til offensiv for å forhindre at de skulle miste territorium i denne nye situasjonen med østerriksk-ungarske styrker så langt inne i Italia.

== Resultat ==
Offensiven over Piave var det siste større militære initiativ fra Østerrike-Ungarn. Til tross for at de tok en rekke krigsfanger, var tapene imidlertid enorme.<ref name=GR213 /> Den mislykkede aksjonen ødela det siste av kampmoral i den østerrikske hæren og denne begynte å gå i oppløsning.<ref>Rothenburg 1976, side 213–214</ref> Også selve oppløsningen av Østerrike-Ungarn ble påsyndet av nederlaget, og fikk sitt dødsstøt av [[slaget ved Vittorio Veneto]] fire måneder senere.<ref>[http://www.firstworldwar.com/battles/piaveriver.htm#prof The Battle of the Piave River, 1918 firstworldwar.com]</ref><ref>Simonds, Frank Herbert: ''History of the World War, Volume 5'', side 359 Doubleday, 1920</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.firstworldwar.com/battles/piaveriver.htm Slaget ved Piave på firstworldwar.com]
* [http://www.firstworldwar.com/bio/straussenberg.htm Straussenberg på firstworldwar.co]
* [http://cronologia.leonardo.it/2003cron.htm Cronologia: il "Secolo Breve" dal 1914 al 2000] {{Wayback|url=http://cronologia.leonardo.it/2003cron.htm |date=20070528161517 }} (italiensk)

== Litteratur==
* {{cite book |last=Clodfelter |first=M. |title=Warfare and Armed Conflicts: A Statistical Encyclopedia of Casualty and Other Figures, 1492-2015 |publisher=McFarland |location=Jefferson, North Carolina |year=2017 |edition=4th |isbn=978-0786474707 }}

{{Første verdenskrig oversikt}}
{{portal|Første verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Piave}}
[[Kategori:Slag under første verdenskrig (Italiafronten)]]
[[Kategori:Slag i Italia]]
[[Kategori:Slag under første verdenskrig med deltakelse av Italia]]
[[Kategori:Slag under første verdenskrig med deltagelse av Østerrike-Ungarn]]
[[Kategori:Italias militærhistorie under første verdenskrig]]
[[Kategori:Konflikter i 1918]]
[[Kategori:1918 i Italia]]
[[Kategori:1918 i Østerrike-Ungarn]]