Redigerer Slaget ved Naissus

{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Naissus
|bilde= 
|underskrift= 
|konflikt =Den romersk-gotiske krig
|type = Nærkamp 
|dato = [[september]] [[268]] 
|sted = [[Niš]], [[Serbia]] 
|resultat = Romersk seier
|part1 = [[Romerriket]] 
|kommandant1 =[[Gallienus]]<br /> [[Claudius II|Aurelius Claudius]] (utøvende kommandant)<br /> [[Aurelian|Domitius Aurelianus]] (kavalerikommandant)
|styrke1 = ukjent
|tap1 = ukjent
|part2 = [[Gotere]] 
|kommandant2 = 
|styrke2 = ukjent
|tap2 = 30 000&ndash;50 000
}}
'''Slaget ved Naissus''' fant sted i september [[268]] mellom hærene til [[goterne]] og [[Romerriket]]s styrker ledet av keiser [[Gallienus]] og de fremtidige keiserne [[Claudius II]] som utøvende kommandant og  [[Aurelian]] som kavalerikommandant.
==Bakgrunn==
Slaget ved Naissus kom i en tid da romerriket var i [[Krisen i det tredje århundret|krise]]. Det var et resultat av en massiv invasjon av gotere i det romerske territoriet sent i [[267]] og i de tidlige månedene i 268. Goterne krysset [[Donau]] og presset seg inn i den rike provinsen [[Pannonia]] hvor de stormet og plyndret flere byer. Det var fryktet av mange at deres neste stopp skulle bli selve [[Roma]].

Gallienus stoppet goterne ved å vinne en imponerende seier på våren, antagelig i april, men romerne var svekket av tiår med interne stridigheter og opprør og klarte ikke å kaste goterne ut fra sine provinser. Goterne fortsatte sine ødeleggelser gjennom sommeren, helt til Gallienus ledet en ny ekspedisjon mot dem da høsten startet.

Der er noe uenighet om hvem som ledet den romerske hæren i det påfølgende slaget, ettersom Gallienus døde på den tiden og Claudius som ble kjent i historien som [[Claudius II|Claudius II ''Gothicus'']] («goternes beseirer»), senere fikk æren for seieren og sitt kallenavn av [[det romerske senat|senatet]]. Gallienus var nesten helt sikkert fremdeles i live og til stede i slaget, derfor er æren som keiser hans, men det virker som at Claudius og særlig Aurelian utførte det meste av kampene.

==Den romerske hæren==
Gallienus ledet en ''[[comitatenses|comitatus]]'', en svært mobil hær som hovedsakelig bestod av kavalerienheter. Comitatusen bestod antagelig av [[pretorianergarden|pretorianere]] og ''[[vexillatio]]nes'' fra [[Romersk legion|legionene]]:

* [[Legio II Parthica|II ''Parthica'']]
* [[Legio I Minervia| I ''Minervia'']]
* [[Legio XXX Ulpia Victrix|XXX ''Ulpia Victrix'']]
* [[Legio VIII Augusta|VIII ''Augusta'']]
* [[Legio XXII Primigenia|XXII ''Primigenia'']]
* [[Legio I Italica|I]], [[Legio II Italica|II]] og [[Legio III Italica|III ''Italica'']]
* [[Legio X Gemina|X]], [[Legio XIII Gemina|XIII]] og [[Legio XIV Gemina|XIV ''Gemina'']]
* [[Legio I Adiutrix|I]] og [[Legio II Adiutrix|II ''Adiutrix'']]
* [[Legio IV Flavia Felix|IV ''Flavia Felix'']]
* [[Legio VII Claudia|VII]] og [[Legio XI Claudia|XI ''Claudia'']]
* [[Legio V Macedonica|V ''Macedonica'']]

==Slaget==
I begynnelsen beseiret det dalmatinske romerske [[kavaleri]]et et tusen gotiske ryttere. Goterne som var tallmessig overlegne, presset romerne tilbake til tross for hard motstand. Men den romerske hæren brøt ikke sammen, men gikk til motangrep med hjelp av kavaleriskvadronene under Aurelian som omringet det slagne gotiske tunge kavaleriet og overrasket goterne i ryggen. Goterne måtte trekke seg tilbake til sin befestede leir, men igjen stormet det romerske kavaleriet goternes rygg. I det påfølgende kaoset ble mellom 30 000 og 50 000 gotere drept eller skadet, og flere tusen ble tatt til fange. Mange av fangene valgte senere å slutte seg til den romerske hær og tjente i de senere seirende kampanjene til både Claudius II og Aurelian. Gallienus, derimot, klarte ikke helt å knuse goterne, fordi han måtte returnere til Italia (muligens tvunget av opprøret til [[Aureolus]]). Goterne brøt romernes beleiring og lyktes i å forlate Romerriket, men med en svært høy pris i antall drepte.

==Etterspill==
Dette ødeleggende nederlaget sammen med det tidligere nederlaget i april samme år, brøt krigsmakten til goterne. Noen forble på romersk jord til [[271]] da Aurelian drev de siste tilbake over Donau, men de var ikke lenger en fare for Roma eller noe annet vitalt område. Det ville gå et århundre før goterne igjen alvorlig truet riket.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Serbia|Naissus]]