Redigerer Slaget ved Loudoun Hill (1307)

{{Infoboks slag|
navn = Slaget ved Loudoun Hill |
bilde = |
konflikt = [[Den skotske uavhengighetskrig]]en |
dato = [[4. mai]] [[1307]] |
sted = [[Loudoun Hill]] |	
resultat = [[Skottland|skotsk]] seier |
part1 = [[Skottland]] |
kommandant1 = [[Robert I av Skottland]] |
styrke1 = Ca. 600 |
tap1 = ukjent |
part2 = [[England]] |
kommandant2 = [[Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke]] |
styrke2 = Ca. 3 000 |
tap2 = Betydelig |
}}
'''Slaget ved Loudoun Hill''' skjedde ved [[Loudoun Hill]] i [[Skottland]] den [[10. mai]] [[1307]]. Det var det andre slaget som sto på samme sted i løpet [[den skotske uavhengighetskrig]]en.

== Bakgrunn ==
I 1307, elleve år etter [[slaget ved Loudoun Hill (1296)|det første slaget]] sto sto på Loundon Hill og hvor [[William Wallace]] vant over engelskmennene, året før hans enda større seier ved [[slaget ved Stirling Bridge|Stirling Bridge]], møtte [[Robert Bruce]] den samme fienden på samme sted.

Flere måneder etter sine knusende nederlag ved [[slaget ved Methven|Methven]] og Dalry hadde kong Robert I av Skottland (Robert Bruce) adopterte omtrent den samme taktikken som sin forgjenger. Historikerne har plassert slagmarken på sletten øst for gården Allanton, mellom myrlandet på nordsiden og innsjøen Loch Gait (nå pumpet vekk) ved siden av Avon Water. Loudoun Hill markerer den østlige enden av [[Irvine Valley]]. Herfra er det god utsikt over [[Ayrshire]] til [[Firth of Clyde]] og [[Arran]].

== Slaget ==
Robert Bruce kan muligens ha plassert hærstyrken i stillinger etter råd fra veteraner fra Wallaces hær. Ved å grave en serie med grøfter og løpegraver på begge sider fikk han en smal passasje som tvang engelskmennene ut i det vanskelige terrenget mellom myren og innsjøen. Det forhindret et frontal angrep fra den engelske hovedstyrken på 3000 kavalerister. De ble isteden spredt utover langs en trakt og mistet dermed fordelen av å være tallmessig overlegne.

Bruce hadde rundt 500 til 600 skotske soldater å møte fienden med. Skottene klarte å støtte fram i form av en spydspiss og skape forvirring og uorden blant engelskmennene. Engelskmennene begynte å vike. Deretter flyktet den engelske kommandanten, [[Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke]], og sviktet sine menn ved å overlate dem til skottenes nåde. De overlevende flyktet til [[Bothwell]].

== Ettermæle ==
Slaget ved Loudoun Hill var ikke et hovedslag, men blir ansett som viktig vendepunkt etter Bruces tidligere nederlag. Historikerne mener at det var hans «hurtighet, overraskelse, bevegelighet, små enheter, brent jord og ødeleggelser av festningsverker» som var kjennetegnet på Bruces krigføring, ikke nødvendigvis hans krigstaktikk på slagmarken. Hans motstander, [[Edvard II av England]], var heller ikke av samme støpningen som faren.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag under den skotske uavhengighetskrig|Loudon Hill (1307)]]
[[Kategori:Konflikter i 1307]]