Redigerer Slaget ved Issos

{{Infoboks slag 
|navn= Slaget ved Issos 
|bilde=Battle of Issus mosaic - Museo Archeologico Nazionale - Naples.jpg
|underskrift= Aleksander slåss mot Dareios i slaget ved Issos
|konflikt= [[Aleksander den stores kriger]]
|type=Nærkamp
|dato= mai, [[333 f.Kr.]] 
|sted= [[Issos]]
|resultat= [[Kongeriket Makedonia|Makedonsk]] seier 
|part1= [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] og<br />[[Grekere|greske]] allierte 
|kommandant1= [[Aleksander den store]] 
|styrke1= 5000 kavaleri<br />26 000 infanteri
|tap1=  Ukjent
|part2= [[Persia]] 
|kommandant2=  [[Dareios III]]
|styrke2=  30 000 kavaleri<br />50 000 persisk infanteri<br />10 000 [[Udødelige (Persia)|Udødelige]]<br />30 000 greske leiesoldater
|tap2= Ukjent
}}
{{Kampanjeboks aleksander}}
[[Slaget ved Issos]] i [[333 f.Kr.]] var et avgjørende og berømt slag i antikken hvor utfordreren [[Aleksander den store|Aleksander III]] av [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] nedkjempet [[Dareios III]] av [[Persia]].

== Kjempende ==
*Makedonere og deres greske allierte, ledet av Aleksander med rundt 5000 [[kavaleri]] og 26 000 [[infanteri]].
*Persere under Dareios III med rundt 30 000 greske leiesoldater, 60 000 persisk infanteri og 30 000 persisk kavaleri.

== Sted ==
Slaget fant sted sør for den antikke byen [[Issos]] som er nær dagens [[İskenderun]] i [[Tyrkia]], på begge sider av en liten elv kalt Pinarus. På det stedet er avstanden fra bukten i Issos til de omliggende fjellene bare 2,6 km, et sted hvor Dareios ikke kunne dra nytte av sin tallmessige overlegenhet.

== Prolog ==
Aleksander gikk inn i Asia i [[334 f.Kr.]] og nedkjempet de lokal persiske [[satrap]]ene i [[slaget om Granicus]]. Han fortsatte så for å okkupere hele [[Lilleasia]].

Mens Aleksander var i [[Tarsus]] hørte han at Dareios samlet en stor armé i [[Babylon]]. Dersom Dareios ville nå bukten i Issos, kunne han bruke støtten fra den persiske flåten under Pharnabazus som fortsatt opererte i [[Middelhavet]] og dermed lette sine forsyninger og hadde muligheten til å lande tropper bak fienden. Aleksander holdt sin hovedarmé ved Tarsus men sendte [[Parmenion]] i forveien for å okkupere kysten rundt Issos. I november fikk Aleksander rapporter om at den store persiske hæren hadde rykket inn i Syria. Aleksander bestemte seg for å samle sin spredte hær og gå sørover fra Issos gjennom Jonah-passet.

Dareios viste at Parmenion holdt Jonah-passet og valgte derfor en nordlig rute i sin fremrykkning. Perserne tok Issos uten motstand og drepte alle de syke og skadde som Aleksander hadde etterlatt seg. Nå fant Dareios ut at han hadde passert sin hær bak makedonerne og hadde kuttet deres forsyningslinjer. Han rykket så til en god defensiv posisjon langs elven Pinarus og ventet på at Aleksander skulle komme til ham.

== Slaget ==
Makedonerne rykket gjennom Jonah-passet. Aleksander ledet sitt [[kompanjong-kavaleriet]] på høyre flanke og han satte sitt kavaleri fra greske allierte på venstre siden av den [[makedonsk falanks|makedonske falanks]] med [[Parmenion]] ved kommandoen.

Dareios hadde plassert rundt 20 000 av sine tropper på fjellsidene og han plasserte seg bak i midten med sitt beste infanteri, de greske leiesoldatene, og sin kongelige livvakt. Han plasserte mesteparten av sitt kavaleri nær kysten.

[[Hypaspistene]] ledet av Aleksander, til fots, angrep det persiske infanteriet og klarte å slå et hull gjennom den persiske linjen. Samtidig braket det persiske kavaleriet sammen med Parmenions styrker på venstre.

Aleksander med sitt kompanjong-kavaleri ledet så et direkte angrep mot Dareios som flyktet fra slagmarken. Denne fikk perserne til å forlate sine posisjoner. Det makedonske kavaleriet forfulgte de flyktende perserne så lenge det var lyst.

== Etter kampen ==
Slaget ved Issos var en avgjørende makedonsk seier og den markerte starten på slutten for persisk makt.

Dareios flyktet over [[Eufrat]] i sikkerhet og etterlot sin mor ([[Sisygambis]]), kone og barn i fangenskap. Aleksander ville nedkjempe Dareios på nytt i [[slaget om Gaugamela]] i [[331 f.Kr.]].

== Note ==

Slaget ved Issos ble illustret (ifølge den romerske forfatteren Pliny) av en gresk maler, Filoxenus av Eretria, sent i det 4.århundret f.Kr. Dette maleriet har ikke blitt bevart, men [[Aleksander-mosaikken]] som gjenforteller slaget, kanskje etter dette tidligere greske maleriet, ble funnet i [[Pompeii]] i Faunens Hus. Mosaikken er nå i nasjonalmuseet i [[Napoli]] og er datert til det 1.århundret f.Kr.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidens Persia]]
[[Kategori:Slag i antikkens Hellas|Issos]]
[[Kategori:Konflikter i 330-årene f.Kr.]]
[[Kategori:333 f.Kr.]]
[[Kategori:Aleksander den store]]
[[Kategori:300-tallet f.Kr. i Asia]]