Redigerer Slaget ved Hatfield Chase

{{Infoboks slag|
navn = Slaget ved Hatfield Chase |
bilde=|
konflikt = Ikke navngitt |
dato = [[12. oktober]] [[633]] |
sted = Nord for [[Doncaster]] |
resultat = Avgjørende seier for [[Wales|waliserne]] og [[Mercia|mercierne]] |
part1 = [[Northumbria]] |
kommandant1 = [[Edwin av Northumbria]] |
styrke1 = Ukjent |
tap1 = Ukjent,<br /> Edwin falt |
part2 = [[Kongedømmet Gwynedd|Gwynedd]] og [[Mercia]] |
kommandant2 = [[Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd|Cadwallon av Gwynedd]] og [[Penda av Mercia]] |
styrke2 = Ukjent |
tap2 = Ukjent |
}}
'''Slaget ved Hatfield Chase''' ble utkjempet [[12. oktober]] [[633]]<ref>[[Den angelsaksiske krønike]] oppgir imidlertid 14. oktober dette år.</ref> i [[England]] mellom [[Northumbria|northumbrierne]] under [[Edwin av Northumbria]] på den ene siden og [[Wales|waliserne]] under [[Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd]] og [[Mercia|mercierne]] under [[Penda av Mercia]] på den andre. Slaget var en avgjørende seier for waliserne og mercierne. 

==Bakgrunn==
Noen få år før slaget hadde Edwin erobret [[Kongedømmet Gwynedd|Gwynedd]] i [[Wales]] og drevet Cadwallon i eksil. Da Cadwallon kom tilbake til [[De britiske øyer]] inngikk han en allianse med Penda, som på det tidspunkt beleiret [[Exeter]]. De gjenerobret Gwynedd sammen og invaderte deretter Northumbria. 

==Slaget==
De to hærene møttes ved Hatfield Chase nord for [[Doncaster]]. Både Edwin og hans sønn Osfrith falt i slaget, og hans andre sønn ble tatt til fange av Penda og senere henrettet.

Slaget beskrives slik i [[Den angelsaksiske krønike]]'':

:''A.D. 633 .- This year King Edwin was slain by Cadwalla and Penda, on Hatfield moor, on the fourteenth of October. He reigned seventeen years. His son Osfrid was also slain with him. After this Cadwalla and Penda went and ravaged all the land of the Northumbrians; which when Paulinus saw, he took Ethelburga, the relict of Edwin, and went by ship to Kent. Eadbald and Honorius received him very honourably, and gave him the bishopric of Rochester, where he continued to his death.''

==Konsekvenser==
Som en følge av dette smuldret kongedømmet Northumbria opp. [[Eanfrith av Bernicia|Eanfrith]], sønn av den tidligere kongen [[Æthelfrith av Northumbria]], kom hjem fra eksil og tok makten i et av Northumbrias underkongedømmer, [[Bernicia]], mens Edwins fetter [[Osric av Deira|Osric]] tok over det andre underkongedømmet, [[Deira]]. 

Historikeren D. P. Kirby antar at Edwins nederlag skyldes den brede allianse av intrerssenter som stod ham i mot, blant annet Æthelfriths avsatte berniciske slektslinje; men når man ser på den påfølgende motsetning mellom Cadwallon og Æthelfriths sønner kan ikke noen slik allianse ha overlevd så lenge etter slaget.<ref>Kirby, page 73.</ref>

Cadwallon fortsatte krigen mot northumbrierne, som sluttet da han led nederlag i [[slaget ved Heavenfield]] i [[634]].

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*  D. P. Kirby: ''The Earliest English Kings'' (1991, 2000)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Storbritannia]]
[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Wales' historie]]
[[Kategori:Konflikter i 633]]