Redigerer Slaget ved Falkirk (1298)

{{referanseløs}}
{{Infoboks slag|
navn = Slaget ved Falkirk |
bilde=|
konflikt = [[Den skotske uavhengighetskrig]]en |
dato = [[21. juli]], [[1298]] |
sted = [[Falkirk]] |
resultat = [[England|engelsk]] seier |
part1 = [[Skottland]] |
kommandant1 = [[William Wallace]] |
styrke1 = Ca. 8,000–10,000 |
tap1 = Ukjent |
part2 = [[England]] |
kommandant2 = [[Edvard I av England]] |
styrke2 = Ca. 20 000 |
tap2 = Ukjent |
}}
'''Slaget ved Falkirk''' var et slag i [[den skotske uavhengighetskrig]].

== Bakgrunn ==
[[William Wallace]] hadde sikret seg kontroll over [[Skottland]] med hans store seier over engelskmennene i [[slaget ved Stirling Bridge]] i 1297. Kong [[Edvard I av England]] var blitt distrahert med sine kamper i [[Frankrike]] og kom ikke tilbake til Skottland før etter seks måneder etter det engelske nederlaget.

[[1. april]] [[1298]] invaderte engelskmennene en farm ved [[Roxburgh]], de plyndret [[Lothian]] og tok noen festninger, men greide ikke å tvinge William Wallace til regulær kamp. Skottene brukte brent jords taktikk og den engelske hæren hadde lav moral og lite mat.

== Slaget ==
Kong Edvard I og hans motvillige hærstyrke tvang likevel Wallaces hærstyrke til et regulært feltslag ved [[Falkirk]]. Wallace hadde plassert sine menn på en bakketopp hvor de kunne se utover en liten vik ved navn [[Westquarter Burn]] og de hadde med [[Callender Wood]] bak seg. Grunnen overfor seg var myrete. Wallace hadde arrangert sine spydsoldater i fire «[[schiltron]]er»; runde, pinnsvin-aktige formasjoner omgjerdet av en defensiv vegg av trepåler, og han hadde bueskyttere og lette tropper mellom disse og et kavaleri i reserve.

Den engelske hæren kom til slagmarken i kolonner ledet av tre grupper av riddere. Den midterste enheten sank ned i dyp søle, men trakk seg tilbake til venstre mens den andre enheten sirklet mot høyre for møte den skotske venstre og høyre side. De skotske schiltronene sto i mot, men de fleste av bueskytterne og de lette troppene ble drept av de engelske ridderne og kavaleriet. Det var ved dette tidspunktet at det skotske kavaleriet og ridderne deserterte fra slaget.

Da engelskmennene ikke klarte å gjøre framskritt mot de spisse stokkene til de skotske schiltronene med kavaleriet, flyttet Edvard I fram sine bueskyttere og [[Irland|irske]] leiesoldater. Noen historiske kilder har dokumentert at Edvard Is [[Wales|walisiske]] enheter med [[langbue]]r nektet å delta. De engelske og irske soldatene greide derimot å påføre skader og forvirring i schiltronene som det engelske kavaleriet kunne utnytte. Til slutt brøt schiltronene sammen og de overlevende fra Wallaces hærstyrke flyktet.

== Etter slaget ==
William Wallace greide å flykte, skjønt hans egen stolthet og hans militære omdømme og rykte dalte kraftig. Edvard I greide derimot ikke å følge opp sin seier. Mangel på forsyninger tvang ham til å dra tilbake til [[England]]. Ledelsen av den skotske uavhengighetskrig gikk videre til [[Robert Bruce]] da William Wallace trakk seg. Bruce klarte senere å komme til en ‘forståelse’ med kong Edvard i [[1302]]. Wallace hadde tidligere avvist alle forsøk på fred med England.

Det skotske kavaleriet har blitt bedømt som forrædere for å ha desertert fra slagmarken, men er blitt forsvart ved at Wallaces plan var at de skulle gjøre et nærmest selvmordsangrep. I antall var det skotske kavaleriet fåtallige, og om de hadde angrepet ville de sannsynligvis ha greid å gjøre skade på den engelske hærstyrken, men om det hadde vært nok til å snu utfallet er det ikke mulig å avgjøre på grunnlag av den informasjon som er etterlatt. Det kan dog bemerkes at det skotske kavaleriet deltok i [[slaget ved Bannockburn]] og det slaget resulterte i skotsk seier.

== Trivia ==
[[Mel Gibson]]s film ''[[Braveheart]]'' er kjent for å ikke bare vise en rekke direkte historiske feil, men også politiske anakronismer som sannsynligvis er ment for et nåtidig amerikansk publikum. Filmen viser at irlendere angriper, deretter stoppe opp og håndhilse med de skotske troppene og bytte side. Filmen kommuniserer da med de store grupper av irske etterkommere i [[USA]]. I realiteten sto irlenderne på engelsk side mens det var walisiske bueskyttere som nektet å slåss. Det var irlenderne som gjorde størst skade på skottene. Filmen beskriver også irlenderne som vernepliktige. Det er en anakronisme i middelalderen. I realiteten var de leiesoldater som sloss for den som betalte dem. Wallace blir dessuten vist at han taper en kamp en til en med Robert Bruce som sloss på engelsk side og beskytter den engelske kongen. Det er selvsagt feil.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag under den skotske uavhengighetskrig|Falkirk 1298]]
[[Kategori:Konflikter i 1298]]