Redigerer Slaget ved Bornhøved

{{referanseløs}}
{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Bornhøved
|bilde = Bornhöft.jpg
|bildetekst = Slaget ved Bornhøved  {{byline|Per Krafft d.y. (1777-1863)|type = Maleri av}}
|konflikt = [[Napoleonskrigene]], [[den sjette koalisjonskrigen]] 
|dato = [[7. desember]] [[1813]] 
|sted = [[Bornhöved]] i dagens [[Tyskland]]
|resultat = Svensk seier
|part1 = {{flagg|Danmark}} [[Danmark-Norge]] 
|kommandant1 =  {{flagg|Danmark}} [[Frederik av Hessen]]
|styrke1 = 2&nbsp;500 
|tap1 = 21 døde og 35 sårede, 74 tatt til fange
|part2 = {{flagg|Sverige}} [[Sverige]]
|kommandant2 = {{flagg|Sverige}} Bror Cederström 
|styrke2 = 700 
|tap2 =  13 døde og 46 sårede
}}
{{koord|54|4|14|N|10|13|41|E|vis=tittel}}
'''Slaget ved Bornhøved''' (svensk: Slaget vid Bornhöft eller slaget vid Bornhöved) ble utkjempet den [[7. desember]] [[1813]] utenfor det lille stedet [[Bornhöved]] i dagens [[Schleswig-Holstein]] i det nordlige Tyskland, mellom [[Sverige|svensk]] [[kavaleri]] og [[Danmark|danske]] tropper forsterket med mindre enheter polsk kavaleri og tysk infanteri. Slaget er til dags dato den siste gangen som Sverige og Danmark har møttes på slagmarken.

==Bakgrunn==

Under [[Napoleonskrigene]]s slutt var [[Danmark-Norge]] alliert med [[Frankrike]] under [[Napoléon Bonaparte]] mens [[Sverige]] deltok i [[Den sjette koalisjonskrigen|den sjette koalisjonen]] mot Frankrike. Sveriges viktigste mål var å ta [[Norge]] og etter koalisjonens seier over Napoléon i [[folkeslaget ved Leipzig]] ledet kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]] de svenske troppene i koalisjonens nordarmé nordover mot Danmark for å tvinge landet til å avstå Norge.

Karl Johan skilte ut en del av nordarméen, blant annet husarregimentet under kommando av sjefen for det svenske kavaleriet, [[Anders Fredrik Skjöldebrand]], for å forfølge den danske arméen som var under retrett nordover. Tanken var at det svenske kavaleriet skulle parallellforfølge danskene så en enhet under general Wallmoden kunne avskjære deres retrettvei og at danskene ved denne manøveren skulle tvinges til kapitulasjon.

Kronprins Karl Johan hadde under hele felttoget i Tyskland vært svært forsiktig med de svenske styrkene og holdt de tilbake for å la de andre koalisjonsstyrkene ta tap. Grunnen var dels at de svenske troppene var i mindretall, dels at det var mer naturlig at tyske tropper tok hovedbyrden med å befri egne områder men kronprinsen valgte også å spare de svenske styrkene for senere bruk mot Danmark.

Det svenske kavaleriet som følte seg snytt for deltakelse i større slag bestemte seg for å bryte mot ordre og ri rett på den danske styrken. Etter at svenskene hadde hatt trefninger med den danske baktroppen nådde de svenske styrkene frem mot kvelden danskenes hovedstyrke som hadde samlet seg utenfor Bornhøved. Den 2&nbsp;500 mann sterke danske styrken bestående av infanteri, kavaleri og artilleri skulle under normale forhold ikke ha betraktet den fremrykkende svenske kavaleristyrken som noen større trussel. I kupert terreng rett før  mørkets frembrudd å angripe med kavaleri mot infanteri i formasjon med artilleristøtte var ren dårskap, men siden baktroppen var innviklet i strid med svenske patruljer stilte de danske styrkene seg opp i slagordning og ventet.

==Slaget==
Først kom den danske baktroppen farende forfulgt av noen svenske skvadroner anført av major Fritz von der Lancken. Den danske baktroppen bestod av polske [[ulan]]er som var en elitestyrke utlånt av Napoléon for å beskytte den danske retretten. Ulanene ble splittet av det svenske angrepet og forfølgerne gjorde i stedet et utfall mot den danske hovedstyrken. Danskene bet ifra seg med alt de hadde og det svenske rekognoseringsangrepet ble snart avbrutt og von der Lanckens styrke trakk seg tilbake. Samtidig holdt den svenske hovedstyrken på å danne formasjon.

Med 12 skvadroner på totalt 700 mann, under kommando av [[oberst]] Bror Cederström, red det svenske kavaleriet straks til angrep. Etter å ha sprengt danskenes gruppering ble de drevet til ytterligere retrett. Ved angrepet red i første sammenstøtet syv skvadroner av de Mörnerska [[husar]]ene og i andre sammenstøt to skvadroner av Schills husarer, to skvadroner karabinjärer samt en skvadron fra Skånska husarregimentet.

Svenskenes «grandiose men irrasjonelle angrep» gjennom tettstedet Bornhøvd fikk ikke noen effekt, hverken på situasjonen i det store bildet eller på krigen som sådan.<ref name=HojerKronprinstiden211>Torvald T:son Höjer 1943, s. 211</ref><ref>[http://www.peterenglund.com/textarkiv/husarerna.htm «Om en bortglömd strid»]  {{Wayback|url=http://www.peterenglund.com/textarkiv/husarerna.htm |date=20120421235534 }} Anmeldelse av [[Peter Englund]]: Thomas Sörensen, ''Sista striden – De mörnerska husarerna vid Bornhöft''. Svenskt militärhistoriskt bibliotek. DN, januar 2005</ref>

==Mytedannelse==
Mytedannelsen omkring denne trefningen ble sterkt utviklet i ettertid. Regimentet, og etter dets nedlegging i 1927, kameratforeningen har hvert år på dagen for slaget den 7. desember holdt minnet levende ved høytideligheter i form av sammenkomster med kor og mat, noe som fremdeles holdes vedlike.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* [[Torvald T:son Höjer|Höjer, Torvald]]: ''Carl XIV Johan: Kronprinstiden'', [[Norstedts Förlagsgrupp|Nordstedts Förlag]], Stockholm, 1943

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bornhøved, Slaget ved}}
[[Kategori:Slag under Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Danmark]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Sverige]]
[[Kategori:Slag i Tyskland]]
[[Kategori:Konflikter i 1813]]
[[Kategori:1813 i Danmark]]