Redigerer Slaget ved Abrahamslettene

{{Infoboks slag
| navn = Slaget ved Abrahamslettene
| bilde = Benjamin West 005.jpg 
| underskrift = '' '''[[The Death of General Wolfe]]'' ''' av [[Benjamin West]]. Olje på lerrett, 1770.
| konflikt = [[Syvårskrigen]]<br />[[Den franske og indianske krig]]
| koordinater = {{koord|46.803|-71.215|vis=tekst,tittel}}
| dato = [[13. september]] [[Krigsåret 1759|1759]]
| sted = [[Québec (by)|Québec by]]
| resultat = Avgjørende britisk seier
| part1 = {{flagg|Storbritannia|1759|lenke}}
| kommandant1 = [[James Wolfe]] †
| styrke1 = 4800 regulære
| tap1 = 60 drepte<br />600 skadet<ref name="b23">{{Harvnb|Borneman|2007|p=223}}.</ref>
| part2 = {{flagg|Frankrike|1759|lenke }}
| kommandant2 = [[Louis-Joseph de Montcalm|Louis-Joseph,<br />Marquis de Montcalm]] †
| styrke2 = 2000 regulære<br />600 kolonisoldater<br />1800 milits- og<br />indianske soldater
| tap2 = 200 drepte<br />1200 skadet<ref name="b23" />
| kart = 
}}
{{Den franske og indianske krig}}
'''Slaget ved Abrahamslettene''', også kalt '''slaget ved Quebec''', var et viktig slag i [[syvårskrigen]] (kalt [[den franske og indianske krig]] i Nord-Amerika). Slaget var ledet av den engelske øverstkommanderende, [[James Wolfe]], og fant sted på ''Plaines d'Abraham'', platået mellom bukten ''Anse des Mères'' og [[Québec (by)|Quebec by]]. Slaget startet 13. september [[1759]] og ble utkjempet mellom [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] på et [[platå]] like utenfor murene til [[Québec (by)|Québec by]]. Slaget omfattet færre enn 10&nbsp;000 soldater totalt, men var et avgjørende øyeblikk i den konflikten mellom Frankrike og Storbritannia om skjebnen for[[ Ny-Frankrike]] som senere skulle medvirke til dannelsen av [[Canada]].<ref>{{cite web |url=http://www.britishbattles.com/battle-of-quebec.htm |title=slaget ved Quebec |dato=2007 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5ctwr45mb?url=http://www.britishbattles.com/battle-of-quebec.htm |archivedate=2008-12-08 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-10 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5ctwr45mb?url=http://www.britishbattles.com/battle-of-quebec.htm |arkivdato=2008-12-08 |url-status=død }}</ref> Britene vant slaget, og kun fire dager etter, 17. September 1759, ble Quebec evakuert og signert over fra [[Frankrike]] til [[Storbritannia]].

Britene hadde beleiret byen i tre måneder, og denne beleiringen kulminerte med slaget, som varte mindre enn en time. De britiske troppene kommandert av general [[James Wolfe]] stod imot de framrykkende franske og kanadiske troppene under [[Louis-Joseph de Montcalm|Louis-Joseph, Marquis de Montcalm]]. Dette klarte de ved å benytte nye taktikker som viste seg særlig effektive mot det som var standard militærformasjoner benyttet i de fleste europeiske konfliktene på denne tiden. Begge generalene ble dødelig skadet under slaget. Wolfe døde bare noen få minutter ut i kampen, mens Montcalm døde morgenen etter. Etter slaget kom de gjenværende franske styrkene i [[Canada]] og resten av [[Nord-Amerika]] under økende press fra de britiske styrkene.

== Bakgrunn ==
5. juni 1759 ankom fem franske fregatter [[Québec (by)|Quebec]], fraktende med en kopi av et brev skrevet av den britiske statssekretæren [[William Pitt den eldre|William Pitt]]. Brevet beskrev en plan for å overta de franske territoriene i hva som en gang skulle bli [[Canada]]. Franske tropper ble på grunn av dette spredt utover territoriet, som forsvar ved et fremtidig angrep.

Den franske generalen, [[Louis-Joseph de Montcalm]] hadde også i denne forbindelsen, satt opp festninger og forsterket mange av [[Québec (by)|Quebecs]] ytre vegger og anses som en direkte årsak til at [[James Wolfe]], den britiske generalen, utsatte beleiringen av [[Québec (by)|Quebec]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Crucible of War: the seven Years’ war and the fate of the empire in British North America, 1754-1766|etternavn=Anderson|fornavn=Fred|utgiver=Faber and Faber|år=2000|isbn=|utgivelsessted=|sider=349-365|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Wolfes taktiske plan ==
Det var viktig for [[James Wolfe|Wolfe]] at slaget ble holdt på land, og helst før september av følgende årsaker:

1.     Om krigføringen hadde blitt gjort på vann, kunne franskmennene enkelt synke skipene til britene fra land. De ville også fått bedre forsterkninger enn britene, da det var deres territorium. 

2.     Slaget måtte gjennomføres før vannet hadde frosset til, siden han ikke ønsket å være strandet hele vinteren.

3.     [[James Wolfe|Wolfe]] og troppene hans hadde kun en viss mengde mat og forsyninger, da de hadde reist fra Storbritannia. Det var derfor viktig at krigføringen skjedde før de gikk tom for forsyninger og soldatene sultet.  

[[James Wolfe|Wolfe]] trengte en plan som bragte så mye suksess som mulig da det var hans idé, og et eventuelt tap ville skylden alene falle på Wolfe. Han planla å styre troppene sine til ''Plaines d'Abraham'' ([[Abrahamslettene]]), ved å skalere klippene over byen om natten og plassere store styrker på platået, nettopp for å tvinge frem en kamp på land etter britiske premisser. Om dette skulle mislykkes, kunne våpen bli halt opp bymuren til [[Québec (by)|Quebec by]] som lå like ved platået, og angripe byen direkte. Men her var sjansen større for nederlag. 

Derfor trengte Wolfe en plan som bragte så mye suksess som mulig. Han planla å styre troppene sine til ''Plaines d'Abraham'' ([[Abrahamslettene]]), ved å skalere klippene over byen om natten og plassere store styrker på platået, nettopp for å tvinge frem en kamp på land etter britiske premisser. Om dette skulle mislykkes, kunne våpen bli halt opp bymuren til [[Québec (by)|Quebec]] som lå like ved platået, og angripe byen direkte. Men her var sjansen større for nederlag.<ref>{{Kilde bok|tittel=The seven years war|etternavn=Furneaux|fornavn=Rupert|utgiver=Granada Publishing Limited|år=1973|isbn=|utgivelsessted=|sider=148-157|kapittel=|sitat=}}</ref>

For å styrke vinnersjansen, hadde [[James Wolfe|Wolfe]] sendt noen av mennene sine til å ro høylytt i nærheten av Beauport, for å lure [[Louis-Joseph de Montcalm|Montcalm]] til å tro at slaget ville bli holdt der. Dette skulle fungere, da [[Louis-Joseph de Montcalm|Montcalm]] utplasserte store deler av troppen sin ved Beauport, og splittet opp resten til å vokte flere andre steder, i tilfelle et angrep fra britene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Battle of the Plains of Abraham|avis=The Canadian Encyclopedia|url=http://www.thecanadianencyclopedia.com/en/article/battle-of-the-plains-of-abraham/|besøksdato=2017-03-08|etternavn=Marshall|fornavn=Tabitha|språk=en|arkiv-dato=2017-03-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170309060634/http://www.thecanadianencyclopedia.com/en/article/battle-of-the-plains-of-abraham/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.cbc.ca/history/EPCONTENTSE1EP4CH8PA2LE.html|tittel=French forces mobilize|besøksdato=2017-03-08|verk=www.cbc.ca}}</ref>

== Montcalms respons ==
[[Louis-Joseph de Montcalm|Montcalm]] red på hest mellom Beauport og ''Plaines d'Abraham'', da usikkerheten var stor hvor slaget ville bli holdt. Han hadde i tillegg søkt om assistanse fra [[Bougainville]], en militærtropp i Amerika, sent fra [[Frankrike]], og som bestod av 2000 kampklare soldater. De hadde base kun en mil unna [[Québec (by)|Quebec]].  

Da [[Louis-Joseph de Montcalm|Montcalm]] ankom ''Plaines d'Abraham'', tidlig om morgenen, 13. september, ble han møtt med kampklare britiske soldater, og hadde et par valg å velge mellom. 

1.    Han kunne starte krigen med de soldatene som allerede var stasjonert der

2.    Vente på de resterende styrkene fra Beauport og [[Bougainville]], men risikere å tape slaget før det i det hele tatt hadde begynt. 

Han valgte derfor punkt 1; å gå til angrep. Dette var også et valg han tok på grunnlag av at kanadiske og indianske krypskyttere, som gjemte seg i kornåkeren, allerede hadde begynt å skyte mot britene. Han visste at om han ventet for lenge, ville deres krigslyst etter hvert død ut, og han trengte så mange som mulig for å vinne, nettopp fordi de franske troppene var spredt over hele det franske territoriet. Han ønsket heller ikke å gi britene mer tid på å samle seg og sikre sine posisjoner. 

Som konsekvens av den kjappe avgjørelsen, fikk [[Louis-Joseph de Montcalm|Montcalm]] dårlig tid til å samle egne tropper.<ref>{{Kilde bok|tittel=Battle for a Continent Quebec 1759|etternavn=Donaldson|fornavn=Gordon|utgiver=Doubleday Canada Limited|år=1973|isbn=|utgivelsessted=|sider=173-175|kapittel=|sitat=}}</ref>[[Fil:NTM UWP 17358.jpg|alt=Slaget på Abrahamslettene, 13.september 1759|miniatyr|Slaget på Abrahamslettene, 13.september 1759]]

== Slaget om Quebec ==
Slaget om [[Québec (by)|Quebec by]] startet kl 10 på morgenen, 13. September 1759, ved ''Plaines d'Abraham''. Britene opprettholdt en sterk front, til franskmennene var omtrent 40 meter unna, og det tok ikke lang tid før britene fikk overtaket. I [[Frankrike|Frankrikes]] retrett, ble begge generalene skutt. [[James Wolfe|Wolfe]] døde momenter etter han ble truffet på slagmarken, 13. September, mens [[Louis-Joseph de Montcalm|Montcalm]], som ble fraktet bort for å få hjelp, døde dagen etter. 

Krigen skal ha vart opp mot en time, der franskmennene begynte sin retrett allerede 15-20 minutter i slaget.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Nations of to-day: A new history of the world, Volume: British America|etternavn=|fornavn=|utgiver=Hodder and Stoughton publishing|år=1923|isbn=|redaktør-etternavn=Buchan|redaktør-fornavn=John|utgivelsessted=|sider=54-56|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Bougainville]] kom til unnsetning etter hvert, ikke klar over frankernes tap, og var derfor overrasket og overga seg raskt til britene. Kl 23, senere samme dag, godtok byens ordfører, [[Jean-Baptiste-Nicholas-Roch de Ramezay]], de britiske vilkårene til deres seier, og signerte først den formelle kapitulasjonen av [[Québec (by)|Quebec]] dagen etter, 14. September, 1759.<ref name=":0" />

== Resultat ==
Fire dager etter, 17. September 1759, ble Quebec signert over til [[Storbritannia|Storbritannia.]]

Året etter, i 1760, falt byen [[Montréal]] – det siste området Frankrike hadde på [[St. Lawrence (elv)|Saint Lawrence-eleven]], og med det falt også Frankrikes siste koloniale forsøk på det som skulle bli [[Canada]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aadnc-aandc.gc.ca/eng/1307460755710/1307460872523|tittel=First Nations in Canada|besøksdato=2017-03-08|fornavn=Government of Canada; Indigenous and Northern Affairs|etternavn=Canada|språk=en|verk=www.aadnc-aandc.gc.ca}}</ref>

Franskmennene fortsatte kampen og seiret i flere slag etter at Quebec var tapt, men britene ga aldri opp igjen festningen i Quebec. Dette smittet over på andre områder i [[Nord-Amerika]] og innen fire år var nesten alle de franske områdene i det østlige [[Nord-Amerika]] avstått til [[Storbritannia]].

== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==
* {{citation |last=Borneman |first=Walter R. |title=The French and Indian War |publisher=Rutgers |year=2007 |isbn=9780060761851 }}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090805150203/http://www.warmuseum.ca/cwm/exhibitions/permanent-exhibitions/battleground/clash-of-empires/introduction-the-seven-years-war Sjuårskrigen på kanadisk krigsmuseum]
* [http://www.militaryheritage.com/quebec1.htm En soldat forteller om Abrahamslettene]
* [https://web.archive.org/web/20060908191344/http://www2.marianopolis.edu/quebechistory/encyclopedia/BattleofthePlainsofAbraham.htm Slaget ved Abrahamslettene på siden om historien til Quebec]
* [http://maps.google.com/maps?ll=46.801418,-71.21796&spn=0.005567,0.013529&t=k Abrahamslettene på Google Maps]
* [https://web.archive.org/web/20110118092954/http://www.theartofbattle.com/battle-of-quebec-1759.htm Animert kart over slaget ved Quebec] av Jonathan Webb
* [http://www.nfb.ca/film/wolfe_and_montcalm NFB-dokumentar ''Wolfe and Montcalm'']

{{Portal|Militærhistorie}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Abrahamslettene, Slaget ved}}

[[Kategori:Slag i den franske og indianske krig]]
[[Kategori:Slag i Canada]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Storbritannia]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Canada]]
[[Kategori:Konflikter i Canada]]
[[Kategori:Québec (by)]]
[[Kategori:Konflikter i 1759]]
[[Kategori:1759 i Frankrike]]
[[Kategori:1759 i Canada]]