Redigerer Slaget på Re 1163

:''For slaget på Re i 1177, se [[Slaget på Re]]''
{{Infoboks slag |
navn = Slaget på Re 1163 |
bilde= |
konflikt = [[Brødrekrigen (1155–1162)|Brødrekrigen]] 1155–1162 |
dato = 20. februar [[1163]] |
sted = Re i Ramnes, Vestfold, nordvest for Tønsberg |
resultat = Seier for Erling Skakke |
part1 = [[Magnus Erlingsson]]s kongedømme |
kommandant1 = [[Erling Skakke]] |
styrke1 = 1 300 eller 1 600 mann |
tap1 = Små |
part2 = [[Sigurd Markusfostre]] som tronkrever |
kommandant2 = [[Sigurd Hallvardsson|Sigurd fra Rør]] som jarl |
styrke2 = 500 eller 600 mann |
tap2 = Sigurd jarl, en stormann og 40 «nevneverdige» menn |
}}
'''Slaget på Re 1163''' er det første av to [[Slag (krig)|slag]] ved [[Ramnes]] i Vestfold i [[borgerkrigstiden]]. Det er også det siste slaget i [[Brødrekrigen (1155–1162)|brødrekrigen]]. Slaget sto mellom de norske [[Lendmann|lendmennene]] som ble ledet av [[Erling Skakke]], og en flokk ledet av jarlen [[Sigurd Hallvardsson]] fra Rør på [[Ringsaker]]. Mennene til ''Sigurd Jarl'' hadde tidligere fulgt kong [[Øystein Haraldsson]], deretter kong [[Håkon Herdebrei]], som hadde blitt drept året før, og nå kongsemnet [[Sigurd Markusfostre]]. Disse fremstod som opprørerne, og ble i løpet av slaget beseiret og deres hærfører Sigurd jarl falt. Etter nederlaget ble opprørsflokken utslettet av Erling Skakkes menn. Tronkreveren [[Sigurd Markusfostre]] flyktet etter nederlaget til [[Nidaros]]. Han ble senere fanget utenfor Bergen og halshogd i [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]] 29. september 1163.<ref name=snlSM>[http://nbl.snl.no/Sigurd_Sigurdsson_Markusfostre Utdypende artikkel om Sigurd Sigurdsson Markusfostre på SNL]</ref>

==Bakgrunn==
Utfallet av [[Slaget ved Sekken]] i Romsdal i [[1162]] ble avgjørende for hvordan Norge i fremtiden skulle bli styrt. I dette slaget drepte [[Erling Skakke]] og hans flokk den unge kong [[Håkon Herdebrei]]. Noen av Håkons menn kom seg unna med livet i behold, deriblant Sigurd jarl som samlet en flokk høvdinger rundt Håkons bror, [[Sigurd Markusfostre]]. Tilnavnet hadde han fått fordi han var fostret opp hos [[Markus på Skog]] i [[Ringsaker]]. Sigurd Markusfostre var, som Håkon, frillesønn etter [[Sigurd Munn]] og kunne derfor gjøre krav på kongemakt. På [[Opplandene]] hadde denne flokken et sikkert opphold, og Sigurd jarl hadde med seg mange høyt respekterte veteraner fra tidligere slag.

[[Fil:Magnus_Erlingssons_saga-Vignett-G._Munthe.jpg|thumb|[[Magnus Erlingson]] {{byline|Tegning: [[Gerhard Munthe]]|1899}}]]Men Sigurd jarl herjet i Viken for å skaffe mat til mennene sine og vikværingene samlet seg derfor mot jarlen. Folk fra Viken allierte seg med stormannen [[Erling Skakke]] som ville vinne kongedømmet for sin unge sønn Magnus. I juletiden [[1163]] oppholdt Erling Skakke seg i [[Tønsberg]], og Sigurd jarl bestemte seg for å angripe. Erling Skakke hadde fått nyss om det forestående angrepet og sendte ut speidere. Samtidig forberedte styrkene hans seg på strid, og hver kveld samlet Erling sine styrker i [[fylking]]er utenfor byen. Et angrep om natten kunne få katastrofale følger hvis kampene foregikk inne i byområdet.

Det var ingen godt utrustet hær som dro ut, for Erling Skakke hadde bare sitt eget følge med seg. Han mobiliserte derfor bymenn i Tønsberg og områdene omkring for å ha mange nok menn. De var to på hvert [[Skjold (beskyttelse)|skjold]].<ref>Magnus Erlingssons saga s. 337, 1979</ref>

Sigurd jarl valgte å vente på Erling Skakkes hær på Re. Han fylket hæren på fem hundre mann på en bakke som lå mot en bru som leder til gården på Re.

==Slaget==
[[Fil:Magnus Erlingssons saga-Over aaa-Werenskiold.jpg|thumb|«Erling Skakke og mennene hans går over åa». Illustrasjon av [[Erik Werenskiold]]. Tegningen viser Erling og mennene hans rett før slaget, slik kunstneren forestilte seg det i 1899.]]
Sigurd jarl hadde samlet hæren på en høyde og hadde dermed mulighet til å angripe fienden på veien ved brua. Selv om Erling hadde flere menn, ønsket jarlen å ta opp kampen ved å utnytte terrenget. Erling Skakke ordnet hæren slik at han kunne beskyttet styrkene av ei elv. Erling Skakke skjønte at hvis de skulle ta seg over elva på den trange brua, ville deres tallmessige fordel ikke være til stor nytte.

Erling sendte rundt tusen mann forrest, og bak denne hæren sto pansrede ryttere, kanskje noen få hundrer menn. [[Kavaleri]]et skulle brukes på flankene og forstyrre og påføre motparten tap dersom troppene skulle gå i oppløsning.

Erling Skakke kommanderte hæren til å gå over elva. Den var grunn nok til å vade og de kom til den andre siden ved foten av bakken. Sigurd jarl trakk sin hær langs bakken for å angripe Erlings menn, men overtaket ble for stort, og jarlens hær ble slått og drevet inn i skogen. Rytternes rolle under slaget er ikke kjent, men kan ha vært viktig under jarlens retrett mot skogen.

Sigurd jarl falt i slaget, sammen med stormannen Jon Sveinsson og nesten 40 mann.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 14</ref> Forfatteren av [[Fagerskinna]] hevder det falt 60 mann.<ref>Fagerskinna kap. 106</ref> Enda flere menn kan ha blitt felt under retretten etter slaget. Etter det korte slaget fant Erling Skakke den døende Sigurd jarl i ferd med å bli plyndret for klær og eiendeler.

==Etterspillet==
[[Fil:Kungahälla, den 6 juli 2006, bild 2.JPG|thumb|upright=1.2|Konghelle lå i [[Båhuslen]] og tilhørte Norge. {{Byline|Foto: Harri Blomberg|2006}}]]Erling Skakke dro tilbake til Tønsberg, men lot menn fra hæren dra ut på leting etter rømlinger som hadde kommet seg vekk fra nederlaget på Re. De fant Eindride Unge syv dager senere og drepte ham. Sigurd Markusfostre ble våren 1163 ført av fosterfaren Markus fra Skog til Viken og videre til [[Konghelle]]. Erling Skakke fikk vite om dette, og dro over til Konghelle. Sigurd Markusfostre og hans fosterfar rømte da til [[Hisingen]].

Det ble en del stridigheter i [[Båhuslen]] mellom Erling Skakke og de såkalte ''markusmennene'', Markus fra Skogs følgesvenner. Dette fant sted i de første månedene av året 1163.<ref>Magnus Erlingssons saga s. 339-340, 1979</ref> Kampene sluttet da Markus fra Skog og Sigurd Markusfostre mistet skipene i [[Göta älv]], og de flyktet nordover til Opplandene. Etter å ha tatt landevegen nord til Trøndelag, lot Sigurd seg hylle som konge på [[Øreting]]et. Flere trøndere sluttet seg til markusmennene, som deretter utrustet flere skip.

Sigurd Markusfostres krigerflokk seilte til [[Møre]], deretter langs [[Vestlandet]] og tok alle kongelige inntekter hvor de kom. Lendmennene i Bergen rustet ut landvern i Bergen, så markusmennene valgte å seile forbi og tilbake, [[Bergen]] var blitt for sterk for den unge kongens krigerflokk. Erling Skakke seilte først til Viken, men fikk motvind idet han skulle fortsette til Vestlandet. Markusmennene visste at Erling Skakke hadde en stor hær i Viken, og de valgte derfor å seile sørover til Bergen på nytt.

I september 1163 ble markusmennene beseiret av lendmannen Nikolas Sigurdsson. Detaljene er uklare, men Markus og Sigurd Markusfostre kom med sine skip til [[Skorpo]] på sørsiden av [[Korsfjorden (Hordaland)|Korsfjorden]] utenfor Bergen. Men lendmennene i Bergen gikk til angrep og jaget markusmennene bort, og de erobret Markus fra Skogs skip. Etter å ha tatt livet av flere gjenværende på skipet, begynte lendmennene å lete etter Sigurd og Markus. Få dager senere fant lendmennene fra Bergen både kongsemnet Sigurd Markusfostre og hans fosterfar. De ble ført til Bergen, og ved [[mikkelsmess]] den 29. september 1163<ref name=snlSM /> ble Sigurd halshogd og fosterfaren Markus hengt.<ref>Magnus Erlingsson s. 341</ref>

Erling Skakke i Viken fikk problemer med innbyggerne på øya [[Hisingen]], som nektet å betale bøter for deres støtte til opprørene. Ved juletider 1163 rykket han med sin hær over isen fra [[Konghelle]] og brente ned en gård hvor hundre mann omkom. Våren 1164 ble den siste opposisjon mot Erling Skakke og hans sønn Magnus slått ned, for da ble stormenn på flukt  tatt av dage.

==Sted for slaget==
[[Fil:Søndre Linnestad gård Re kommune 2012.jpg|miniatyr|upright=1.2|Slaget på Re kan ha stått på jordene til Søndre Linnestad gård i dagens [[Re kommune]].{{Byline|Foto: Stig Rune Pedersen|2012}}]]

[[Fil:Ramnes kirke 2016-12-23 Slagene paa Re informasjonstavler Norway.jpg|miniatyr|upright=1.2|Utenfor [[Ramnes kirke]] står to informasjonstavler om slagene på Re som foregikk på jordene bak kirken i 1163 og [[Slaget på Re|1177]].{{byline|Fortegnet panoramabilde desember 2016}}]]

Nøyaktig hvor i [[Ramnes]] kampene skal ha funnet sted, har lenge vært uklart. De to kildene [[Fagrskinna]] og [[Heimskringla]] stemmer ikke overens med hensyn til hvor kampen fant sted. Begge sagaene opplyser at Sigurd jarl var «oppe på Re», da Erling Skakke først fikk melding om at Sigurd var i nærheten. Men sagaene har ulik beskrivelse av hvor Sigurd og hans menn befant seg natta før Erling og hans menn møtte dem. Fagrskinna sier at de var «a Dinnduxstaðum»,<ref>Moderne norsk "Dyndugstad", ref. Fagerskinna kap. 104</ref> mens Heimskringla sier at de var på gården Ramnes.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga kap. 12</ref>

Det finnes ikke noe gårdsnavn i Ramnes som passer med «a Dinnduxstaðum», men historikeren [[Peter Andreas Munch]] foreslo at det kunne være en forvanskning av «Linnestad». Høsten 2010 fant ei gruppe arkeologer under ledelse av [[Kjersti Jacobsen]] pilspisser og spydspisser på et jorde på gården Søndre Linnestad. Det er  god grunn til å tro åstedet for «Slaget på Re» i 1163 nå er funnet.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.7327544 NRK Østafjells/Vestfold 8. 10. 2010: ''Slaget på Re er funnet'']</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3847545.ece Aftenposten 8. 10. 2010: ''Forskerne: -En verdenssensasjon'']</ref><ref>[http://kulturarvvestfold.no/Artikkel/Prosjekter/Slagene-på-Re/10005486.php Kulturarvvestfold.no 2012 om slagene på Re] {{Wayback|url=http://kulturarvvestfold.no/Artikkel/Prosjekter/Slagene-p%C3%A5-Re/10005486.php |date=20130815181940 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20140505172454/http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Vestfoldhistorie-artikkel/Regionalt-viktige-kulturmiljo/Linnestad/ Om Linnestad og slagstedet på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune]
* [https://www.youtube.com/watch?v=vEqMsKR27jg Tv-serien ARVEN om Slagene på Re]
* [http://slagenepare.com/Filnedlasting.aspx?MId1=265&FilId=868 Professor Brit Solli: "Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold"]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 
* [http://tb.no/kultur/dette-er-en-verdenssensasjon-1.5700721 - Dette er en verdenssensasjon], ''Tønsbergs Blad'', 9. oktober 2010

== Litteratur ==
* Norges Kongesagaer, bind 2, 1979, ISBN 82-05-11458-7 [[Snorre Sturlason]], [[Heimskringla]], ''Magnus Erlingssons saga''.
* Slagene på Re, 2013, redaktør Kjersti Jacobsen, Medforfatter Bjørn Bandlien, Illustratør Morten Myklebust, ISBN 9788293321095
* ''Fagrskinna'', utgitt ved [[Finnur Jónsson]] (1902). Se [http://www.septentrionalia.net/etexts/fagrskinna.pdf PDF-gjengivelse].
* ''Heimskringla'', se [http://www.heimskringla.no/wiki/Saga_Magnús_konungs_Erlingssonar www.heimskringla.no].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Norge|Re 1163]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]
[[Kategori:Konflikter i 1163]]
[[Kategori:Vestfolds historie]]