Redigerer Slaget på Pelennor-engene

{{Infoboks slag|
navn =  Slaget på Pelennor-enga|
bilde= |
konflikt =  [[Ringkrigen]]|
dato =  [[15. mars]], Tredje Tideverv|
sted =  Pelennor-enga utenfor [[Minas Tirith]]|
resultat =  Seier til [[Gondor]], [[Dúnedain]] og [[Rohan]]|
part1 =  [[Gondor]], [[Dúnedain]] og [[Rohan]]|
kommandant1 =  '''Rohan''': <br /> *[[Théoden]] †, <br /> *[[Éomer]], <br /> *Elfhelm, <br /> *Grimbold †<br /> '''Gondor''': <br /> *[[Imrahil]] <br /> *[[Gandalv]] <br /> *Forlong †<br /> *Dervorin <br /> *Duinhir<br /> *Duilin †<br /> *Derufin †<br /> *Golasgir<br /> *Hirluin †<br /> '''Dúnedain''': <br /> *[[Aragorn]],   <br /> *Halbarad †
|styrke1 =  '''Gondor:''': <br /> *~2000 fra Minas Tirith og Osgliliath <br /> *~3000 fra Sør-Gondor <br /> *~Over 2000 unsettninger fra Sør-Gondor ved slutten av slaget<br /> '''Rohan''': <br /> *6000 rohanske ryttere. <br /> '''Dúnedian'''<br /> *~30 <br /> <br /> ~'''11-13&nbsp;000''' totalt|
tap1 =  2000 ryttere fra Rohan, sannsynligvis 3-5000 fra Gondor|
part2 =  [[Mordor]] og styrker fra [[Harad]], [[Rhûn]] og [[Khand]]|
kommandant2 =
'''Saurons hær'''
*[[Heksekongen av Angmar]] †, 
*[[Gothmog]] (†), 
*"Den svarte slangen" (haradrims kommandant) †, 
*Khamûl |
styrke2 = '''Mordor''' 
*Over 200 000 [[ork]]er (estimert; 20&nbsp;000 orker i ''The Atlas of Middle-Earth''), 
*Mange troll og varger
'''Harad:''' 
*18 000 (mest kavaleri)
*Ukjent antall mûmakil 
'''Khand og Rhûn:'''
*~7000 (''The Atlas of Middle-Earth
<br /> 
'''~45&nbsp;000-200&nbsp;000+''' total  
|tap2 =  Komplett utslettelse av [[Sauron]]s hær|
}}
'''Slaget på Pelennor-enga''' var i [[J.R.R. Tolkien]]s verden det største slaget under [[ringkrigen]], og i tillegg det største slaget i hele det tredje tideverv. Slaget fant sted i [[Gondor]], [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] – et kontinent på [[Arda (Tolkien)|Arda]], som er ment av Tolkien å være verden i en fjern fortid.

Etter [[Osgiliath]]s fall og etter at murene rundt Pelennor-engene var tatt var det ikke lenger en barriere for [[Mordor]]s hærer å forsere, som deretter forflyttet seg ut på Pelennor-enga den [[15. mars]], år 3019 det tredje tideverv, mens det store mørket bredte om seg og mørkela hele himmelen.

Mordors hærer besto av over 18&nbsp;000 haradrim, tusenvis av austringer og styrker fra Khand,[[olifant]]er, troll og titusener av orker. Så mange var de at hele Minas Tirith ble omringet, og de var fylket over hele Pelennor-engene. 

Før morgenen kom, ble rambukken [[Grond]] (kalt opp etter [[Morgoth]]s våpen) brukt til å knuse byens hovedport, og heksekongen red inn i byen uten motstand. Der møtte han [[Gandalv]] den Hvite. Før Gandalv fikk muligheten til å vise sin styrke, galte hanen og man kunne høre [[Rohan]]s krigshorn gjalle i det seks tusen ryttere tok del i slaget.
Mordors strategi angående Rohan hadde slått feil to ganger, da Mordor ville fokusere på å ikke la Rohan entre kampen i det hele tatt.

Heksekongen ble da nødt til å forlate byen og ri ut for å møte den nyankomne hæren i stedet for å slåss mot Gandalv. Kong [[Théoden]]s flanke drev Mordors hærer ned fra halve sletta fra nord, og slaktet haradhrims hærfører og hans fanebærer.
Da [[Heksekongen av Angmar]]s beist angrep kong Theoden, falt kongens hest [[Snømana]] med kongen på ryggen og landet på ham – hvilket knuste hans underliv. En kriger kalt Dernhelm kom til og forsvarte den døende kongen, slaktet heksekongens beist og utfordret dens rytter.

Dernhelm ble gjort til latter av Angmar, og fikk høre at "ingen mann kan drepe meg". Dette viste seg å være sant, da hobbiten [[Munti]] fra [[Hobbitun]] stakk ham i hans mektige kne-sene med et sverd som ble smidd århundrer før krigen mellom [[Arnor]] og Angmar, og som var blitt beskyttet med forbannelser rettet mot nettopp Heksekongen selv – og som nå ble hans bane. Dernhelm slaktet ham, og det viser seg da at Dernhelm var[[Éowyn]], [[Éomer]]s søster – og ingen mann i det hele tatt. Imrahil gjorde også et utfall fra byen ledet av sine svaneriddere.

På samme tidspunkt ble også [[Faramir]], [[Denethor]]s sønn alvorlig skadet. Grublende på visjonene om Gondors utslettelse som [[Sauron]] hadde sendt ham via hans [[palantír]] (synestein), bestemte Denethor seg for å brenne seg selv levende – og ta med seg Faramir i døden. [[Pippin]], som var i riksforstanderens tjeneste, klarte å redde Faramir sammen med Gandalv og [[Beregond]] – mens Denethor brente opp.

I mellomtiden mistet Rohan kontrollen i slaget, da haradrim ble innblandet med sine [[olifant]]er. Rohirrims hester ble fulle av frykt og ble trampet ned av disse kjempemessige skapningene fra øst. [[Éomer]] ble full av galskap og hat, etter kongens død, og så stor var hans vrede at Mordors legioner ble splittet. Mens han og hans menn kjempet seg mot [[Harlond]]-havna sør for byen, gjorde Éomer et siste, desperat trekk, og forberedte seg på å kjempe til døden.

Det varte ikke lenge før han så sine allierte seile opp [[Anduin]]-elva i skip med svarte seil, og utstøtte da et høyt kamphyl.

Ut av disse skipene med svarte seil, hoppet [[Aragorn]], [[Gimli]] og [[Legolas]] og [[Dúnedain]] fra nord sammen med en styrke på flere tusen fra det sørlige Gondor som utslettet hele Saurons hær – de havnet mellom hammeren og ambolten, og ble drevet sammen av Aragorn og Éomer, og slaget endte.

Aragorn, Imrahil og Éomer samlet, i dagene etter dette slag, nye styrker som skulle kjempe mot Saurons styrker i [[slaget ved Morannon]], med et håp om å trekke til seg oppmerksomhet fra Det store øyet, slik at Frodo kunne passere usett forbi Mørketårnet.

==Slaget på Pelennor-enga på film==
Slaget er hoveddelen i [[Peter Jackson]]s ''Atter en Konge''. Mange av hendelsene som er beskrevet overfor er simplifisert eller kuttet bort i filmen. Jackson har fokusert mest på [[Rohirrim]]s angrep på [[ork]]ene og [[haradrim]]s [[olifant]]er, [[Théoden]]s død og Heksekongen.

Slaget begynner med at Saurons hærer marsjerer mot byen og kaster halshugde hoder over murene. Deretter begynner ildgivningen: Mordor skyter flammende steiner inn i byen, mens Minas Tirith sender kolossale kampesteiner ut mot de utallige orkene. De flygende Ringskrømtene sprer frykt over byen med Den svarte Pust og ødelegger mange av katapultene i byen. Denethor ser den store hæren og blir gal. [[Gandalv]] overtar ansvaret for Gondors hær. [[Grond]] blir brukt til å ødelegge Hovedporten, og idet porten går opp entrer horder av orker, troll og østerlinger Minas Tirith. Forsvarerne trekker seg tilbake til den andre ringen sammen med Gandalv. Når morgenen kommer, melder seks tusen av [[Rohan]]s soldater, ledet av Théoden og [[Éomer]], sin ankomst. De sprer frykt blant Saurons orker og dekapatiserer dem. Her blir Saurons reservestyrker satt inn, flere olifanter og haradrim som snur krigslykken mot Rohirrim. Dagen blir reddet av at Aragorn ankommer [[Harlond]] med sin udødelige hær som knuser Saurons hær.

==Morsomt å vite==
* Dataanimatørene ved Weta Digital, som fikk i oppdrag å skape slaget på Pelennor-engene, prøvde først med 50&nbsp;000 figurer på marken, men de innså raskt at det var "alt for lite", etter at Peter Jackson hadde sett på utkastet. Det endte med at ytterligere 300&nbsp;000 figurer ble satt inn, samt de store olifantene. Først da var Peter Jackson fornøyd!
{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Tolkiens verden|Pelennor-enga]]

[[fi:Sormuksen sota#Pelennorin kenttien taistelu]]