Redigerer Slaget om Smolensk (1812)

{{Infoboks slag|navn=Slaget om Smolensk|konflikt=[[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleons felttog i Russland]]
|sted=[[Smolensk]], [[Det russiske keiserdømmet|Russland]]
|dato=16. - 18. august 1812
|resultat=Fransk seier
|bilde=File:Battle of Smolensk 1812.png
|part1={{Flagg|Frankrike|lenke}}
*[[Fil:Flag of Poland (1807–1815).svg|23px]]  [[Hertugdømmet Warszawa]]
*[[Fil:Commemorative Medal of the Rhine Confederation.svg|23px]]  [[Rhinforbundet]]
|part2={{Flagg|Russland|lenke}}
|kommandant1=[[Napoleon Bonaparte|Napoleon I Bonaparte]]
|kommandant2=[[Michael Andreas Barclay de Tolly|Barclay de Tolly]]
|styrke1=180&nbsp;000-185&nbsp;000
|styrke2=110&nbsp;000-120&nbsp;000 
20-30&nbsp;000 deltok i kamp
|tap1=ca.8&nbsp;500 <ref name="Smith, Digby 1998">Smith, Digby (1998). The Greenhill Napoleonic Wars Data Book. London: Greenhill Books. s. 387. ISBN ISBN 1-85367-276-9</ref> eller 20&nbsp;000<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok|tittel=Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie|etternavn=Beskrovnyj|fornavn=Ljubomir|utgiver=Algoritm|år=2017|isbn=978-5-906995-00-1|utgivelsessted=Moskva|side=159|sider=|overs-tittel=Hele Fedrelandskrigen av året 1812|kapittel=|sitat=}}</ref>
|tap2=ca. 6&nbsp;000<ref name="Smith, Digby 1998">Smith, Digby (1998). The Greenhill Napoleonic Wars Data Book. London: Greenhill Books. s. 387. ISBN ISBN 1-85367-276-9</ref> eller 9&nbsp;600<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok|tittel=Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie|etternavn=Beskrovnyj|fornavn=Ljubomir|utgiver=Algoritm|år=2017|isbn=978-5-906995-00-1|utgivelsessted=Moskva|side=159|sider=|overs-tittel=Hele Fedrelandskrigen av året 1812|kapittel=|sitat=}}</ref>
|underskrift=Napoleon og den polske fyrst [[Józef Antoni Poniatowski|Józef Poniatowki]] under slaget om Smolensk.}}
'''Slaget om Smolensk''' ble utkjempet fra 16. til 18. august 1812 rundt og i byen [[Smolensk]] under [[Napoleons invasjon av Russland]]. Slaget var et av de første større slagene under felttoget, og sto mellom [[Napoléon Bonaparte|Napoleons]] [[Grande Armée]] og [[Den keiserlige russiske hær|den russiske hæren]].

== Forhistorie ==
Den 24. juni rykket Napoleons hær inn i Russland. Russerne var tallmessig underlegne Napoleon, og gjorde retrett mens de gav en rekke mindre slag for å bremse Napoleons framrykning. Den russiske planen gikk ut på at de to russiske armeene skulle samles ved byen [[Vitsiebsk|Vitebsk]], hvor de skulle gi et avgjørende slag, men den russiske [[2. vestlige armé|2.armé]] ble avskåret på veien til byen ved [[Mogiljov]]. Russernes [[1. vestlige armé|1. armé]], som hadde kommet til Vitebsk var ikke i stand til å utkjempe et avgjørende slag alene, og slapp den 27. juli unna Napoleon. Slutningen ble derfor å forene de to armeene ved Smolensk.

Den 1. august<ref>Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.207. ISBN 0-06-107558-2.</ref> forente de to russiske armeene seg ved Smolensk. General Pjotr Bagration, leder av 2.armé, overgav kommandoen til Barclay de Tolly, leder av 1. armé, for å løse konflikten om hvem som skulle være øverstkommanderende for de to russiske armeene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://1812.nsad.ru/45|tittel=Отечественная война 1812 года. Соединение Первой и Второй западных армий в Смоленске|besøksdato=2020-04-24|verk=1812.nsad.ru}}</ref>

Både soldatene, adelen og tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] ønsket et avgjørende slag, og den 6. august ble det holdt et krigsråd. Flertallet av den russiske hærstaben ønsket å angripe. Barclay de Tolly var uenig i beslutningen, men han så seg nødt til å bøye seg for flertallet.<ref name=":0" /><ref>Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.208-209. ISBN ISBN 0-06-107558-2.</ref>
[[Fil:Barclay_de_Tolly_(Dawe).jpg|alt=Den russiske general Barclay de Tolly var øverstkommanderende for den russiske hæren ved Smolensk i 1812.|miniatyr|Den russiske general [[Michael Andreas Barclay de Tolly|Barclay de Tolly]] var øverstkommanderende for den russiske hæren ved Smolensk i 1812.]]
Neste dag, om morgenen den 7. august, rykket de russiske armeene vestover i retning [[Rudnja]], hvor en stor fransk fortropp befant seg. Samme natt mottok Barclay feilaktig informasjon om fiendtlige tropper i nord, ved Porechie, som eventuelt kunne gjennomføre en flankemanøver. Barclay beordret stans i framrykningen, og russerne inntok forsvarsposisjoner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie|etternavn=Beskrovnyj|fornavn=Ljubomir|utgiver=Algoritm|år=2017|isbn=978-5-906995-00-1|utgivelsessted=Moskva|side=153|sider=|overs-tittel=Hele Fedrelandskrigen av året 1812|kapittel=|sitat=}}</ref>

Napoleon fikk vite om den russiske offensiven den 9. august,<ref name=":1">Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.209. ISBN 0-06-107558-2. </ref> og bestemte seg for å angripe russerne fra sørvest, innta Smolensk og opptre bak Barclays tropper.<ref>Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.210. ISBN 0-06-107558-2.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Vojsko Donskoe v Otechestvennoj vojne 1812 goda|etternavn=Sapozhnikov|fornavn=A.I.|utgiver=Al'ans-Arkheo (Moskva-Sankt Petersburg)|år=2012|isbn=978-5-98874-070-2|utgivelsessted=Sankt Petersburg|side=195|sider=|overs-tittel=Don-kossakkene i Fedrelandskrigen av året 1812|kapittel=|sitat=}}</ref> Den 13. august forlot Napoleon Vitebsk<ref>{{Kilde bok|tittel=Napoleon : a life|etternavn=Zamoyski|fornavn=Adam|utgiver=Basic books|år=2018|isbn=9780465055937|utgivelsessted=New York|side=540|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, og ved daggry den 14. krysset fire av Napoleons [[Korps (forband)|korps]] elva [[Dnepr]] ved Rassasna på fire [[flytebro]]er.

Ved Krasny ble den franske framrykningen forsinket av den russiske 27.divisjon under general [[Dmitry Petrovich Neverovsky|Neverovsky]]. Russerne ble angrepet av [[Joachim Murat|Murats]] [[kavaleri]]fortropp, og formet to [[karré]]er mens de gjorde sakte retrett mot Smolensk. Barclay de Tolly fikk etter kort tid beskjed om at franske tropper befant seg ved Krasny, og beordret tilbaketrekning til byen.<ref>Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen året 1812]. Moskva: Algoritm. s.155-156. ISBN 978-5-906995-00-1.</ref>

== Slaget ==
[[Fil:Smolensk 1812.jpg|alt=Slaget om Smolensk.|venstre|miniatyr|300x300pk|Slaget om Smolensk.]]
Natten mellom 14. og 15. august ble Neverovskys 27. divisjon og [[Nikolaj Rajevskij|Nikolaj Rajevskys]] 7. korps forent vest for Smolensk, før de gikk inn i byen.<ref>Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812]. Moskva: Algoritm. s.156-157. ISBN 978-5-906995-00-1</ref>

Om kvelden den 15. ankom Murats kavaleri og [[Michel Ney|Neys]] infanteri utenfor byen. Store deler av denne styrken gikk flere ganger til angrep på Smolensks [[Forstad|forsteder]], som befant seg utenfor bymuren, men ble slått tilbake. Natt til 16. august ble Rajevskys korps avløst av general [[Dmitrij Sergeevitsj Dokhturov|Dokhturovs]] korps, forsterket av divisjonene til generalene Neverovsky og [[Pjotr Petrovitsj Konovnitsyn|Konovnitsyn]].<ref name=":2">Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812]. Moskva: Algoritm. s.157-159. ISBN 978-5-906995-00-1</ref>

Franskmennene angrep på nytt neste morgen. Troppene erobret store deler av Smolensks forsteder, men ble snart presset ut igjen. Det franske artilleriet var i stor aktivitet, og Smolensk begynte å brenne. Da Napoleon fikk vite om at russerne hadde begynt å trekke seg tilbake, beordret han [[Jean-Andoche Junot|Junots]] korps østover for å forhindre russerne i å gjøre retrett. Junot hadde derimot ikke ressurser til å krysse elva Dnepr, og han mislyktes i å finne et [[vadested]].<ref name=":2" />

Napoleon bestemte seg for å fortsette angrepet på Smolensk. Rundt klokka to på ettermiddagen den 17. august beordret han stormingen av byen. Tre korps gikk til angrep, og erobret mange av forstedene, før angrepet stoppet opp ved bymurene. Klokka fem ledet Davout et angrep på Malakhov-porten, hvor kampen pågikk i franskmennenes favør fram til russernes 4. divisjon forsterket byens garnison og kastet Davouts tropper tilbake.<ref name=":2" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=http://1812.nsad.ru/66|tittel=Отечественная война 1812 года. Сражение за Смоленск. День второй|besøksdato=2020-04-26|verk=1812.nsad.ru}}</ref><ref>Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.215. <nowiki>ISBN 0-06-107558-2</nowiki>.</ref>

Rundt klokka seks var alle byens forsteder erobret, men bymuren forble intakt. Napoleon beordret artilleriet å åpne ild på byen. Broen over Dnepr og store deler av bebyggelsen, som var av tømmer, begynte å brenne<ref>Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.218. <nowiki>ISBN 0-06-107558-2</nowiki>.</ref>. Ved 7-tiden, etter at artilleri-kanonaden var over, gjennomførte franskmennene enda et angrep på bymuren, men forgjeves. Omkring klokka ti stilnet all beskytning fullstendig.<ref name=":3" />

Russernes leder, Barclay, ønsket å gjøre retrett fra Smolensk, tross bitter kritikk og motstand fra sine offiserer.<ref>Sapozhnikov, A.I. (2012). Vojsko Donskoe v Otechestvennoj vojne 1812 goda [Don-kossakkene i Fedrelandskrigen av året 1812]. Sankt Petersburg: Al'ans-Arkheo (Moskva-Sankt Petersburg). s. 204. <nowiki>ISBN 978-5-98874-070-2</nowiki></ref><ref>Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.219. <nowiki>ISBN 0-06-107558-2</nowiki>.</ref> Den russiske hæren var Napoleon tallmessig underlegen, og Barclay fryktet også å bli omringet. Natt til 18. august ble hele Smolensk sør for Dnepr evakuert av russerne. Kvelden samme dag trakk Barclay seg ut også fra delen av Smolensk nord for Dnepr og de nærliggende områdene etter å forsikret seg om at franskmennene ikke bygde noen broer over elva.<ref>Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.219 og 220. <nowiki>ISBN 0-06-107558-2</nowiki>.</ref><ref>Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812]. Moskva: Algoritm. s.160-161. ISBN 978-5-906995-00-1</ref>

== Følger ==
Den russiske hæren gjorde retrett østover. For å ikke gi opp [[Moskva]] uten kamp, ble det bestemt å gi [[Slaget ved Borodino|slag ved Borodino]], hvor begge sider proklamerte seier. Russerne led store tap ved Borodino, og bestemte seg derfor for å fortsette sin retrett. Napoleon inntok Moskva, men etter en måned besluttet han å forlate byen. Tilbaketoget ble en katastrofe for [[La grande armée|Napoleons hær]]. Europas makter så Napoleons svakhet etter felttoget i Russland, og bestemte seg for å vende ryggen til ham. Dette ble begynnelsen på [[den sjette koalisjonskrigen]].

== Se også ==
* [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleons felttog i Russland]]
* [[Slaget ved Borodino]]
* [[Slaget om Smolensk (1941)]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Zamoyski, Adam (2004). ''Moscow 1812 Napoleon's Fatal March''. Harper Perennial. ISBN 0-06-107558-2.
* Zamoyski, Adam (2018). ''Napoleon : a life''. New York: Basic books. ISBN 9780465055937
*Beskrovnyj, Ljubomir (2017). ''Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie'' [''Hele Fedrelandskrigen av året 1812: Fullt opplag'']. Moskva: Algoritm. ISBN 978-5-906995-00-1
*Sapozhnikov, A.I. (2012). Vojsko Donskoe v Otechestvennoj vojne 1812 goda [Don-kossakkene i Fedrelandskrigen av året 1812]. Sankt Petersburg: Al'ans-Arkheo (Moskva-Sankt Petersburg). ISBN 978-5-98874-070-2

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Smolensk, Slaget om}}
[[Kategori:Slag under Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Russland]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Rhinforbundet]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Polen]]
[[Kategori:Konflikter i 1812]]