Redigerer Slaget om Saigon (1968)

{{Infoboks slag
| navn = Slaget om Saigon
| bilde = SaigonTet1968.jpg
| underskrift = Fra Saigon 31. januar 1968
| konflikt = Del av [[Tết-offensiven]] under [[Vietnamkrigen]]
| koordinater = 
| dato = [[30. januar]] - [[7. mars]] [[1968]]
| sted = [[Saigon]]
| resultat = Angrepet på byen slått tilbake<br />Voksende motstand mot det militære engasjementet i USA
| part1 = [[Fil:Flag of South Vietnam.svg|22px|Sør-Vietnam]][[Sør-Vietnam]]<br /> {{flagg|USA}}[[USA]]
| kommandant1 = [[Fil:Flag of South Vietnam.svg|22px|Sør-Vietnam]][[Nguyen Van Thieu]]<br />{{flagg|USA}} [[William Westmoreland]]
| styrke1 = 
| tap1 = Usikre
| part2 = [[Fil:Flag_of_Vietnam.svg|22px|Nord-Vietnam]] [[Nord-Vietnam]]<br />[[Fil:FNL Flag.svg|22px|FNL]] [[Front National de Liberté (Vietnam)|FNL]]
| kommandant2 = [[Fil:Flag_of_Vietnam.svg|22px|Nord-Vietnam]] [[Võ Nguyên Giáp]]<br />[[Fil:FNL Flag.svg|22px|FNL]] [[Trần Văn Trà]]
| styrke2 = 
| tap2 = Usikre, påstått mer enn 1 100 mann
| kart_navn = Sør-Vietnam
| kart_stedsnavn = Saigon
| lat = 10.769444 
| long = 106.681944
}}
{{Kampanjeboks Tết-offensiven}}
'''Slaget om Saigon''' i perioden [[30. januar]] til [[7. mars]] [[1968]] var det første større slaget om byen under [[Vietnamkrigen]]. Det kom som en del av den [[Nord-Vietnam|nordvietnamesiske]] [[Tết-offensiven]]. Flere steder i og rundt [[Saigon]] ble angrepet av omkring fem bataljoner fra [[Vietnams folkehær|Den nordvietnamesiske hæren]], under ledelse av [[Trần Văn Trà]]. Det totale nordvietnamesiske tapet i disse to angrepene var mer enn 1 100 mann. Til tross for de ujevne tapstallene, som var typiske for hele Vietnamkrigen, klarte nordvietnameserne og [[Front National de Liberté (Vietnam)|FNL]] å ta store deler av byen.

== Bakgrunn ==
{{utdypende|Tết-offensiven}}
{|
|[[Fil:ARVN Rangers defend Saigon, Tet Offensive.jpg|mini|left|[[Sør-Vietnams hær|Sørvietnamesiske soldater]] i Saigon under slaget]]
I forbindelse med det vietnamesiske nyttåret [[Tết]] gikk Nord-Vietnam til en omfattende offensiv over hele Sør-Vietnam med angrep på en rekke byer og militære installasjoner, samt målrettet likvidering av lokale og sentrale myndighetspersoner i Sør-Vietnam. Målsettingen var ikke å innta hele landet militært, men å ramme motstanderne så hard at det kunne åpne for et folkelig opprør i sør. Saigon var et av hovedmålene.

Militært sett falt planen falt sammen av to grunner. For det første var amerikanerne betraktelig mer mobile enn motparten, og de klarte derfor å komme seg tilbake til byene etter raidene i grenseområdet. Dernest var analysen av stemningen blant folket i Sør-Vietnam fullstendig gal. I stedet for å gjøre opprør deltok mange aktivt i kampene mot nordvietnameserne og FNL.

I boken ''History of the Bulwark B2 Theatre'' fra 1982, beskriver også general [[Trần Văn Trà]], som på denne tiden var [[øverstkommanderende]] for FNL og ledet angrepet på Saigon, hvordan [[Politbyrået for det vietnamesiske kommunistparti|det nordvietnamesiske politbyrået]] overvurderte egen slagkraft, og tilsvarende undervurderte de amerikanske og [[Sør-Vietnams hær|sørvietnamesiske styrkene]].<ref>{{cite web |author= [[Trần Văn Trà]] |title= Vietnam: History of the Bulwark B2 Theatre |url= https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |accessdate= 2011-10-24 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20110710014414/https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-24 |arkiv-dato=2011-07-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110710014414/https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |url-status=yes }}</ref>
|}

== Hovedmål ==
Selv om Saigon var hovedmålet for den nordvietnamesiske offensiven, tok de ikke sikte på å innta hele byen under denne.<ref>Wiest, Andrew: ''The Vietnam War, 1956–1975'', side 41, London: Osprey Publishers, 2002, ISBN 1841764191.</ref> I stedet konsentrerte de seg om noen hovedmål i det sentrale Saigon: Den sørvietnamesiske generalstabens hovedkvarter på  Tân Sơn Nhất-flybasen, presidentpalasset, den amerikanske ambassaden, den sørvietnamesiske marines hovedkvarter i Long Binh-basen og den nasjonale radiostasjonen.<ref name="willibanks">Willbanks, James H.: ''The Tet Offensive: A Concise History'', side 32-36, New York: Columbia University Press, 2008, ISBN 023112841X.</ref>

== Kampene ==
Forsvaret av byen var et ansvar for Sør-Vietnam, uten at amerikanske styrker var avsatt til dette. [[Sør-Vietnams hær]] hadde åtte [[infanteri]]-[[bataljon]]er til forsvaret, sammen med lokale politistyrker. Etter at angrepet ble iverksatt, ble forsvaret 3. februar forsterket med fem rangers-bataljoner, fem bataljoner fra [[marineinfanteri]]et og fem bataljoner [[fallskjermjeger]]e. Etter hvert deltok også enheter fra [[United States Army|den amerikanske hæren]], herunder en [[militærpoliti]]-bataljon, syv infanteribataljoner, og seks artilleri-bataljoner.<ref>Keith W. Nolan: ''The Battle of Saigon, Tet 1968''. New York: Pocket Books, 1996.</ref>

=== Flybaser ===
[[Fil:Aerial view of Tan Son Nhut Air Base (Vietnam) in June 1968.jpg|mini|left|Tân S&#417;n Nh&#7845;t-basen i juni, etter offensiven]]
[[Fil:Dotmap-BHAB.jpg|mini|150px|Plasseringen av Bien Hoa flybase, nordvest for byen]]
Flybasen Tân Sơn Nhất, i dag [[Tan Son Nhat internasjonale lufthavn]] nordvest i byen, også huset den sørvietnamesiske generalstaben. Denne ble angrepet av omkring 700 mann, og ble forsvart under harde kamper hvor amerikanerne mistet 110 mann. Tilfeldigvis sto det på basen en kampklar avdeling med sørvietnamesiske fallskjermstyrker som ventet på å bli fraktet til [[Da Nang]], og denne ble satt inn i kampene og stanset angriperne<ref>Hoang Ngoc Lung: ''The General Offensives of 1968–69'', side 40, McLean VA: General Research Corporation, 1978</ref>

En annen flybase, Bien Hoa, ble også angrepet, og her ble tyve fly ødelagt. Samtidig med disse hovedangrepene, gikk lokale FNL-grupper til angrep på lokale politistasjoner, samt byens hovedpolitistasjon.

=== Den nasjonale radioen ===
Det viktigste målet for FNL var imidlertid den nasjonale radiostasjonen, en av offensivens hovedmål, hvor de skulle erobre denne og spille av et opptak av [[Hồ Chí Minh]] som erklærte at byen var frigjort og oppfordret til et nasjonalt opprør  resten av Sør-Vietnam. Bygningen ble erobret, og holdt i seks timer, men okkupantene var ikke i stand til å spille av opptaket fordi linjene fra studioet til kringkastingstårnet, som var plassert et annet sted, ble kuttet umiddelbart etter at radiostasjonen falt.<ref name=willibanks />

=== Den amerikanske ambassaden ===

Et av de mest spektakulære angrepene i offensiven kom da 19 sprengingseksperter fra FNL kl 02.45 31. januar angrep den nybygde amerikanske ambassaden som lå i Thong Nhut-boulevarden (i dag Le Duan) nr 4 på hjørnet av Thong Nhut og Mac Dinh Chi-gaten. Denne ble åpnet i september året før, og var lagt inne på et {{formatnum:12900}} [[Kvadratmeter|m²]] stort område som var avstengt med en 2,4 meter høy mur. Ambassadeområdet var delt i to adskilte sikkerhetssoner, adskilt med en mur og stålport mellom konsulat-avdelingen og ambassadens øvrige kontorer.<ref name="Oberdorfer">Oberdorfer,Don: ''Tet!: The Turning Point in the Vietnam War'', side 9-12, The Johns Hopkins University Press, 1971 ISBN 0-8018-6703-7</ref>
[[Fil:US Embassy, Saigon, January 1968 (Colorized).jpg|alt=|venstre|miniatyr|Ambassadebygningen med skader etter angrepet]]
Den nye ambassaden var en av byens høyeste bygninger da den sto ferdig og ble anlagt etter at den tidligere ambassaden i Hàm Nghi-boulevarden nr 39 hadde blitt utsatt for en bilbombe 30. mars 1965 som drepte 21 mennesker og skadet ytterligere 183 andre. 
[[Fil:Rat Hole!.jpg|mini|Hullet i muren rundt ambassaden]]
[[Fil:MPs escort a Vietcong captive out of the US Embassy on 31 January 1968.jpg|mini|left|Den eneste overlevende FNL-soldaten ble tatt til fange]]
FNL-gruppen hadde samlet seg umiddelbart etter midnatt i et bilverksted i Phan Thanh Gian gaten 59 hvor de fikk tildelt våpen og de siste instruksjonene. De dro til ambassaden i en lastebil og en taxi, og da taxien rundt hjørnet fra Mac Dinh Chi-gaten og inn i Thong Nhut-boulevarden, åpnet gruppen ild mot de to amerikanske ambassadevaktene ved porten. Vaktene besvarte ilden, stengte stålporten og varslet at de var under angrep.<ref name=Oberdorfer />
[[Fil:DeadVietCong1968.jpg|mini|Død FNL-soldat etter angrepet inne på ambassadeområdet]]
Sprengningsekspertene lyktes å sprenge et lite hull i muren ut mot Thong Nhut-boulevarden, men de to første FNL-soldatene som krabbet inn ble umiddelbart skutt av de to amerikanske portvaktene. Vaktene tilkalte assistanse via radiosambandet, før de selv ble drept av de neste FNL-soldatene. FNL-soldatene ble da beskutt av en amerikansk sersjant fra ambassadetaket, men avstanden var for lang til at det utgjorde noen reell trussel. Inne på området startet FNL-soldatene en beskytning av bygningen med kinesisk produserte [[automatgevær]]er og russiskproduserte RPG-2 [[Rakettdrevet granat|rakettdrevne granater]].

Den amerikanske sersjanten, som da var den eneste gjenlevende av vaktmannskapene, gikk da i dekning på taket og ventet på at FNL-soldatene skulle finne ham. En amerikansk patruljebil som hadde fanget opp radiomeldingene om assistanse, ble beskutt så snart de ankom området. Foruten de tre vaktsoldatene, var det to vietnamesiske og seks amerikanske sivile i bygningen da den ble angrepet.<ref name=Oberdorfer />

Selv om FNL-soldatene hadde med nok [[C-4]]-sprengstoff til å kunne ta seg inn i bygningen, var begge deres kommandanter blitt drept, og de gjenværende ble usikre på hva de skulle gjøre. I tillegg var de under sterk ild fra de nyankomne amerikanske soldatene. De gikk da i dekning for å besvare ilden fra amerikanskere, og i tillegg kom det en gruppe amerikanske [[USMC|marinesoldater]] som bodde fem kvartaler unna.

Da dagslyset kom, rykket de amerikanske forsterkningene inn på området og drepte de gjenværende FNL-soldatene, men de fleste av dem var allerede sterkt skadd etter den langvarige skuddvekslingen gjennom natten. 18 av de 19 FNL-soldatene som angrep ambassaden ble drept, den 19. tatt til fange. Kl 09.20 ble angrepet erklært avblåst, med tilsammen fem drepte amerikanske soldater.<ref name=willibanks />

Bare det faktum at FNL var i stand til å rette et anslag mot selve ambassaden, gjorde at angrepet ble ansett som en stor [[taktisk seier]] for Nord-Vietnam og FNL, selv om 18 av 19 angripere ble drept og den siste tatt til fange. Dette angrepet hadde en sterk symbolverdi da det viste hvor sårbare amerikanerne var og hvor langt unna de var løftene om snarlig militær seier og fred.

=== Cholon ===
[[Fil:Cholon after Tet Offensive operations 1968.jpg|mini|Sørvietnamesiske sivile rydder i restene av hjemmene i Cholon, som særlig ble ødelagt under offensiven]]
Rundt formiddagen var de fleste angrepene mot Saigons sentrum blitt slått tilbake, men harde kamper fortsatte i mer enn en uke i flere bydeler, og flere av disse ble sterkt skadet både av kamphandlingene og av amerikanske fly- og artilleriangrep. Særlig den kinesiske bydelen [[Ho Chi Minh-byen#Cholon|Cholon]] sørvest for byens sentrum ble hardt rammet, da kampene raste der inntil midten av februar. Særlig rundt veddeløpsbanen Phu Tho hvor FNL hadde sitt kommandosenter. Bitter og ødeleggende [[SIBO|bykrigføring]] raste fra hus til hus, og 4. februar ble innbyggerne beordret evakuert fra sine hjem. Kampene tok ikke slutt før etter kraftige kamper mellom sørvietnamesiske styrker og FNL tok slutt først 7. mars.<ref name=willibanks />

== Adams' fotografi ==
Den amerikanske fotografen [[Eddie Adams]] tok 1. februar et bilde under kampene som viser den sørvietnamesiske politigeneral [[Nguyễn Ngọc Loan]] som henretter en sivilkledd FNL-offiser på gaten i Saigon, foran amerikanske fotografer og fjernsynskameraer. Bilde skulle bidra til å svekke oppslutningen om det amerikanske engasjementet i krigen.<ref>[http://www.nytimes.com/1998/07/16/world/nguyen-ngoc-loan-67-dies-executed-viet-cong-prisoner.html «Nguyen Ngoc Loan, 67, Dies; Executed Viet Cong Prisoner»] [[The New York Times]] 16. juni 1998, besøkt 24. oktober 2011</ref>

Fangen, [[Nguyễn Văn Lém]], var angivelig kaptein for en tropp FNL-soldater som nettopp hadde henrettet sørvietnamesiske politifolks hustruer, barn og andre slektninger. 34 bundne og drepte sivilister var blitt funnet i bare ett dike. Nguyễn Văn Lém hadde angivelig vært stolt av sin dåd og skrytt av at han hadde klart å finne og likvidere alle på dødslisten han hadde fått.

Adams vant [[Pulitzerprisen]] for bildet av henrettelsen, men skulle snart beklage den virkning fotografiet fikk i USA. Han skrev i [[Time (magasin)|Time]]:

{{sitat|''Generalen drepte Viet Cong-mannen; jeg drepte generalen med mitt kamera. Fotografier er verdens sterkeste våpen. Folk tror på dem, men fotografier kan lyve, selv uten å være manipulerte. De er bare halve sannheter. Hva fotografiet ikke sier var 'Hva ville du ha gjort dersom du var generalen på den tiden og det stedet den varme dagen, og du tok den såkalte onde personen etter at han hadde drept en, to eller tre amerikanere?''<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,988783,00.html «Eulogy: GENERAL NGUYEN NGOC LOAN»] [[Time (magasin)|Time]] 27. juli 1998, besøkt 24. oktober 2011</ref><ref>[http://article.nationalreview.com/?q=M2QxNWY0N2ZkY2IxMWJhZGQ4MTU3ZjhlZjg3NTk0NzE= There Are Tears in My Eyes - Eddie Adams & the Most Famous Photo of the Vietnam War, by Jonah Goldberg 1999]  {{Wayback|url=http://article.nationalreview.com/?q=M2QxNWY0N2ZkY2IxMWJhZGQ4MTU3ZjhlZjg3NTk0NzE%3D |date=20100117103504 }}</ref>}}

Adams beklaget også personlig overfor general Nguyễn og hans familie for en uopprettelige skaden bildet gjorde mot ham. Da general Nguyễn døde i 1998, hyldet Adams ham som en «helt» i «en rettferdig sak».<ref>[http://www.cs.brown.edu/courses/cs024/imagesHistoric.html#06.jpg Image Canon - Historic Images]</ref>

== Etterspill ==
4. mai slo Nord-Vietnam igjen til mot 119 mål i hele Sør-Vietnam, herunder Saigon, som en del av fase II i Tết-offensiven. Men denne gangen var etterretningene bedre og USA og Sør-Vietnam var bedre forberedt. De fleste av de angripende enhetene ble avskåret allerede før de nådde sine mål. 13 FNL-[[bataljon]]er nådde imidlertid gjennom forsvaret, og skapte kaos innen Saigon. Det raste kamper i to dager blant annet i Phu Lam og rundt Y-broen i Tan Son Nhut.<ref>Beskrevet bant annet i Keith Nolan: ''House to House: Playing the Enemy's Game in Saigon, May 1968'', St. Paul MN: Zenith Press, 2006.</ref> Etter åtte dager ble FNL-styrkene drevet ut, som etterlot seg {{formatnum:3000}} døde.<ref>Hoang, side 98</ref>

25. mai rettet Nord-Vietnam og FNL en ny angrespbølge mot Saigon, men denne gangen var ikke amerikanske installasjoner mål. I stedet angrep og okkuperte FNL-enheter seks buddhistiske [[pagode]]r, og regnet med at disse ville bli forskånet for artilleri- eller bombeangrep. Igjen var de hardeste kampene i Cholon. Her overga 18. juni 152 medlemmer av FNLs Quyet Thang-regiment seg til enheter fra den sørvietnamesiske hæren, og dette var den største enkeltgruppen som overga seg i løpet av krigen.<ref>Hoang, side 101</ref> Men igjen var det sivilbefolkningen som ble påført de største lidelsene, da ytterligere {{formatnum:87000}} ble hjemløse, mer enn 500 ble drept og {{formatnum:4500}} ble skadet.<ref>Ronald H. Spector: ''After Tet'', New York: The Free Press, 1993, side 163</ref>

Også under Tết-offensivens fase III var det noen mindre angrep mot Saigon, men disse ble raskt slått tilbake.

== Referanser ==
<references/>
{{Vietnamkrigen oversikt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Saigon1968}}
[[Kategori:Tet-offensiven]]
[[Kategori:Ho Chi Minh-byen]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*