Redigerer Slått (musikk)

:''«Slåtter» omdirigeres hit. For klaververket av Edvard Grieg, se [[Slåtter (Grieg)]].''
'''Slått''' er et musikkstykke som særlig blir framført på [[hardingfele]] eller vanlig [[fele]]. Ordet skriver seg fra [[verb]]et «slå», og peker mot en praksis der musikkstykket ble «slått», slik som på [[munnharpe]], [[harpe]] eller [[langeleik]] (= langharpe) jfr. «horpeslått». Begrepet varierer noe fra [[bygd]] til bygd. I [[Setesdal]] omtales slåtten som «slag», i [[Hallingdal]] og [[Valdres]] oftest «lått», avledet av verbet «låte». [[Gudbrandsdalen]] bruker vanligvis betegnelsen «leik» eller «læk». Slåttebetegnelsen skriver seg helst fra [[Telemark]] med [[Numedal]] og [[Vestlandet]], som var de første områdene hardingfelemusikk ble omtalt fra. 

Slåttene inndeles i grupper etter takt og dansepraksis. Disse gruppene er [[gangar]] og [[halling]] eller [[laus]], i todelt takt, 6/8 eller 2/4, [[springar]] i 3/4, [[marsj (musikk)|marsj]] eller reiselått i todelt takt,{{tr}} og lydarlått (lydarslått). Slåttemusikk er først og fremst musikk til dans.<ref name=":0" /> 

Ofte finner man slåttebegrepet i sammensatte ord som forteller om hva slags instrument slåtten er blitt overlevert på: (harding)feleslått, (munn)harpeslått, langeleiklått, (selje)fløyteslått, [[trommeslått]] og [[slåttetrall|kjaftelått]]. 

Rammeslått norske slåtter med ekstatisk eller demonisk preg. Omtalt i [[Boses saga]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=rammeslått|url=http://snl.no/rammesl%C3%A5tt|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-03-24|besøksdato=2023-01-07|språk=no|fornavn=Ola Kai|etternavn=Ledang}}</ref> I rammeslått er basstrengen ofte stemt ned til F (''[[gorrlaus]]'').<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lande, Gunnar  | utgivelsesår = 1981 | tittel = Setesdal spelemannslag 50 år: 1930-1980 | isbn = 8290300018 | utgivelsessted = [Rysstad] | forlag = Laget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018073048135 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skar, Johannes | utgivelsesår = 1964 | tittel = Gamalt or Sætesdal | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011206112 | side = }}</ref> Rammeslåttene er ofte omfattende og rikt utbygde slåtter som «Skjoldmøyslaget» og «Nordafjells». I «Setesdal» finnes uttrykket «å komme på rammeslåtten» som betyr at spillemannen spiller seg fra sans og samling. I denne tradisjonen blir og så tilhørerne revet med i musikken på en særlig sterk måte. ''Rammislagr'' på gammelnorsk med betydningen de «ramme slåttene» eller kraftfulle/sterke.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Fanitullen: innføring i norsk og samisk folkemusikk | isbn = 8200216926 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013008111 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = De Reisendes musikk: innlegg fra seminaret på Gol, februar 1999 : artikler om spelemenn, slåtter og bånsuller | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk folkemusikklag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100600051 | side = }}</ref>

I slåttemusikk blir ornamentikk for å skape variasjon og mangfold. Ornamentikken er «småtoner» eller triller, og kommer i stedet for [[vibrato]] som er vanlig på klassisk [[fiolin]]. Ornamentikken gjør musikken mindre gjennomsiktig og er ofte opp til den enkelte spelemann.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bitustøyl, Kjell | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norsk slåttemusikk | utgivelsessted = Norge | forlag = Rikskonsertene | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081404110 | side = }}</ref>

==Lydarslått==
Lydarslått er en slått folk skal sitte stille og konsentrert og lytte til, i motsetning til de ulike, rytmiske danseslåttene. I Telemark, Aust-Agder og på Vestlandet er lydarslåtter for det meste eldre springar og gangar som på 1800-tallet ble omformet slik at da ikke lenger hadde danserytme. Disse lydarslåttene ble til dels utviklet som konsertmusikk på bakgrunn av Myllargutens suksess med konserter på hardingfele. I Valdres brukes betegnelsen lydarslått om slåtter som antas opprinnelig å ha vært laget bare for lytting og var i bruk av de eldste spelemann som er kjent. Lydarslåtter fra Valdres (dialekt: ''lyalæte'') er typisk i en rolig og høytidsstemt stil i 2/4 eller 6/8 takt, og til dels med lite markert rytme.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Fanitullen: innføring i norsk og samisk folkemusikk | isbn = 8200216926 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013008111 | side = 185}}</ref> St. Thomasklokkelåtten var opprinnelig en [[kulokk]] (inspirert av historien om Thomaskirken på Filefjell nedrevet i 1808) utviklet til lydarslått.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Vest-Oppland og Valdres | isbn = 8205131937 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062624003 | side = 322}}</ref> «Budeien på Vikafjell» komponert av Sjur Helgeland er en annen kjent lydarslått.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nagelhus, Lorents Aage | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norsk musikk | utgivelsessted = Norge | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080208195 | side =30 }}</ref> «Skjoldmøyslaget» og «Førnesbrunen» er kjent lydarslåtter fra Setesdal/Telemark.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Bjørndal, Arne | utgivelsesår = 1966 | tittel = - og fela ho lét | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070308050 | side =100 }}</ref> Lydarslåttene er særlig knyttet til slåttemusikk på hardingfele og stilistisk skiller de seg lite fra dansemusikken. [[Hans W. Brimi]] fra Lom fra drev med lydarslått på vanlig fele.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Trollstilt | isbn = 8205236496 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal undervisning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051104108 | side =84 }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1912&Category.ID=1311 «Dødsdansen på Norefjell» med lenke til slåtten] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1912&Category.ID=1311 |date=20190328165347 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk folkemusikk]]