Redigerer Sky

:''For det britiske sykkellaget med samme navn, se [[Team Sky]].''
:''For det britiske bandet med samme navn, se [[Sky (band)]].''
:''For det britiske kringkastingselskapet (sky.uk), se [[British Sky Broadcasting]].''
[[Fil:Img20050526 0007 at tannheim cumulus.jpg|thumb|En sky over de østerrikske alper]]
[[Fil:Himmelfrafly.jpg|thumb|Skyer over Hellas, tatt fra fly]]
[[Fil:Clouds edited.jpg|thumb|En variasjon av skyformasjoner.]]
[[Fil:CloudOpticalThickness.jpg|thumb|Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse.]]
En '''sky''' er en synlig mengde kondenserte [[dråpe|vanndråper]] eller iskrystaller i [[Jordens atmosfære|atmosfæren]]. Vanndråpene i skyer er vanligvis 10 µm store, og blir synlige når de samles i store mengder. 

Skyer reflekterer og sprer alle bølgelengder av synlig lys likt og er som regel hvite, men de kan være grå eller til og med svarte dersom de er så tykke eller tette at sollys ikke kan passere gjennom dem. Dette skjer bare når der er store mengder fint støv og aske i atmosfæren, slik vi kan oppleve ved vulkanutbrudd. Sollys og dagslys som reflekteres fra bakke og hav, vil reflekteres i skyene. En kunstner vil derfor si at skyer aldri er grå.

== Skydanning ==
Skyer dannes når usynlig vanndamp i [[luft]]en [[kondensasjon|kondenserer]] til synlige små vanndråper eller små iskrystaller. Det kan skje på to måter:

1. Luften blir avkjølt til sitt [[metningspunkt]]. Dette skjer når luft kommer i kontakt med en kald overflate eller en overfate som er avkjølt ved stråling, eller ved at lufta blir avkjølt ved [[adiabatisk temperaturendring|adiabatisk]] heving. Dette kan skje:
* langs en [[varmfront|varm-]] eller [[kaldfront]] ([[frontal heving]])
* der luft blåser over et fjell ([[orografisk heving]])
* ved [[konveksjon|konvektive bevegelser]] forårsaket av oppvarming av overflaten (oppvarming om dagen).

2. Luften endrer ikke temperatur, men absorberer mer vanndamp til luften blir mettet

Skyer er tunge. Vannet i en typisk sky kan ha en [[masse]] på flere millioner tonn. Men [[volum]]et er tilsvarende høyt og netto tetthet av vanndampen er faktisk lav nok til at luftstrømmer under og i skyen klarer å holde oppe de små dråpene. I tillegg er ikke forholdene inne i en sky statiske; små vanndråper blir konstant dannet og fordamper. En typisk skydråpe har [[radius (geometri)|radius]] i størrelsessorden 1&nbsp;x1&nbsp;10<sup>-5</sup>1&nbsp;m og en [[terminalfart]] på 1-21&nbsp;cm/s. Dette gir disse små dråpene god tid til å fordampe når de faller ned i den varmere luften under skyen.

De fleste vanndråper blir dannet når vanndamp kondenserer rundt en ''[[kondensasjonskjerne]]'', en liten partikkel av [[røyk]], støv, aske eller salt. Under overmettede forhold kan vanndråpen også fungere som kondensasjonskjerne.

Vanndråper som er store nok til å falle til overflaten blir dannet på to måter. Den viktigste prosessen kalles [[Bergeronprosessen]] etter [[Tor Bergeron]] som la fram teorien. I denne prosessen kommer [[underkjølte vanndråper]] og iskrystaller i en sky i kontakt med hverandre og gir en rask vekst av iskrystaller, som så faller fra skyen og smelter på veien ned. Denne prosessen skjer vanligvis i skyer der skytoppen er kaldere enn -15°C. Den nest viktigste prosessen er kollisjons- og kjølvannprosesser, som skjer i skyer med varmere skytopper. Der kolliderer stigende og fallende smådråper og produserer større og større dråper som til slutt blir så store at luftstrømmene ikke lenger kan holde dem oppe, og de faller til bakken som [[regn]]. Når en dråpe faller gjennom et område med mindre dråper rundt, blir smådråpene dratt inn i «kjølvannet» av den større dråpen, kolliderer med den og øker med det størrelsen på dråpen. Denne metoden å produsere regndråper på skjer hovedsakelig i lave [[Stratus|stratiformede skyer]] og små cumulusskyer i [[Orkan|tropisk]]e område. Regndråpene som blir produsert på denne måten er som regel smådråper som [[yr]]. 

Hvilken type sky en får er avhengig av styrken på [[oppdrift]]en og luftstabiliteten. Ved ustabile forhold er det konveksjon som dominerer, og det dannes skyer som kan ha stor vertikal utstrekking. Stabil luft produserer horisontalt [[homogen]]e skyer. Oppdrift i forbindelse med fronter skaper ulike skyer alt etter om det er en varm- eller kaldfront. Orografisk heving kan også skape ulike skyer avhengig av stabiliteten til skyene, men skyer som «hetteskyer» (cap clouds) og bølgeskyer blir bare dannet pga. orografiske effekter.

== Skyklassifisering ==
[[Fil:Wolkenstockwerke.png|thumb|høyre|200px|Skyklassifisering etter hvilket nivå de oppstår i]]
Skyer er delt inn i to hovedkategorier: Lagdelte og konvektive. Lagdelte skyer blir kalt [[stratus]]skyer (eller stratiforme skyer, det latinske ordet ''stratus'' betyr 'lag') og er kjennetegnet ved å ha liten vertikal utstrekning, samtidig som de kan strekke seg horisontalt utover svært store områder. Konvektive skyer blir kalt [[cumulus]]skyer (''cumulus'' betyr 'opptårnet' på latin), og er kjennetegnet ved å ha større vertikal utstrekning og mye mindre horisontal utstrekning enn lagdelte skyer. Disse to skytypene er igjen delt inn i fire eller flere grupper etter hvilken høyde de oppstår i. Skyer er klassifiserte ved hjelp av [[skybase]]n, ikke skytoppen. Dette systemet ble foreslått av [[Luke Howard]] i [[1802]] i et foredrag for [[Askesian Society]].

=== Høye skyer (Type A) ===
Disse skyene dannes over 5&nbsp;000 m (16&nbsp;500 fot) i kalde områder av [[troposfæren]]. I polare områder kan de derimot oppstå så lavt som i 3&nbsp;000 m høyde (10&nbsp;000 fot). De angis med forstavelsen ''cirro-'' eller [[cirrus]]. I denne høyden er omtrent alt vann frosset til is, så skyene består av [[iskrystall]]er. Disse skyene er ofte tynne og gjennomsiktige. 

Skyer av type A inkluderer:
* [[Cirrus]] (Ci)
* [[Cirrus uncinus]] (Ci)
* [[Cirrus Kelvin-Helmholtz]] (Ci)
* [[Cirrostratus]] (Cs)
* [[Cirrocumulus]] (Cc)
* [[Cumulus congestus pileus]]
* [[Kondensstriper]], en ''kondensstripe'' er lange tynne skyer som blir utviklet som følge av [[jetfly]] i høye luftlag.

=== Mellomhøye skyer (Type B) ===
[[Fil:Mackerelskybig.jpg|thumb|høyre|Altocumulus makrellsky]]

Disse blir utviklet mellom 2&nbsp;000 og 5&nbsp;000 m (6&nbsp;500 og 16&nbsp;500 fot), og angis med forstavingen ''alto-''. Skyene er dannet av vanndråper, og er ofte underkjølte. 

Skyer av type B inkluderer:
* [[Altostratus]] (As)
* [[Altostratus undulatus]] (As)
* [[Altocumulus]] (Ac)
* [[Altocumulus undulatus]] (Ac)
* [[Altocumulus makrellsky]] (Ac)
* [[Altocumulus castellanus]] (Ac)
* [[Altocumulus lenticularis]] (Ac)

=== Lave skyer (Type C) ===
[[Fil:Clouds02.jpg|thumb|noen lave skyer]]
Disse oppstår opp til 2000 m (6500 fot) og inkluderer stratusskyene (tette og grå). Når stratusskyer er i kontakt med overflaten kalles det [[tåke]]. 

Skyer av type C inkluderer:
* [[Stratus]] (St)
* [[Orografisk stratus]]
* [[Cumulus|Cumulus humilis]] (Cu)
* [[Stratocumulus]] (Sc)

=== Moderat vertikale skyer (Type D1) ===
Stratiform skyer av denne typen form som midt skyer tykkere og avta i lavgir. Lav cumuliform skyer vil vokse oppover til moderat vertikal utstrekning hvis luften er tilstrekkelig ustabil.

Skyer av type D1 inkluderer:
* [[Nimbostratus]] (Ns)
* [[Cumulus|Cumulus mediocris]] (Cu)

=== Konvektive skyer (Type D2) ===
[[Fil:Big Cumulonimbus.JPG|thumb|[[Cumulonimbus]] incus]]

Disse skyene kan ha kraftige vertikale luftstrømmer og strekke seg langt over skybasen, og kan oppstå i flere ulike luftnivå. 

Skyer av type D inkluderer:
* [[Cumulonimbus]] (assosiert med kraftig nedbør og tordenvær) (Cb)
* [[Cumulonimbus|Cumulonimbus incus]] (Cb)
* [[Cumulonimbus|Cumulonimbus calvus]] (Cb)
* [[Mammatus|Cumulonimbus med mammatus]] (Cb)
* [[Cumulus congestus]] (TCu)
* [[Pyrocumulus]]

=== Andre skyer ===
Enkelte skyer blir dannet over [[troposfæren]], som [[perlemorskyer]] og [[lysende nattskyer]]. Perlemorskyene oppstår i [[stratosfæren]], mens de nattlysende skyene oppstår i [[mesosfæren]].

== Skyfarger ==
[[Fil:CloudColors.jpg|thumb|venstre|Et eksempel på ulike typer skyfarger]]

Fargen på en sky kan si mye om hva som foregår inne i skyen. 

Skyer dannes når [[vanndamp]] stiger, blir avkjølt, kondenserer og danner mikrodråper. Disse små vannpartiklene er relativt tette, og sollys kan ikke trenge langt inn i en sky før det blir reflektert ut igjen. Dette gir skyene den karakteristiske hvite fargen. Når en sky blir eldre, kan smådråpene slå seg sammen til større dråper, som igjen kan gå sammen og danne dråper store nok til å falle ned til overflaten som [[regn]]. I denne akkumuleringsprosessen blir avstanden mellom dråpene større og større, og lyset kan trenge lenger inn i skyen. Dersom skyen er stor nok og dråpene inne i skyen har stor nok avstand, kan det hende at lite av lyset som går inn i skyen, blir reflektert ut igjen før det blir absorbert. (Derfor kan man se mye lenger i kraftig regn enn i tåke). Denne [[Refleksjon (fysikk)|refleksjons]]-/[[Elektromagnetisk absorpsjon|absorpsjonsprosessen]] er årsaken til at fargen i en sky kan variere fra hvit til grå og nesten svart. Dette er også årsaken til at undersiden av store skyer har ulike gråtoner og at overskyet vær er grått; lite lys blir reflektert og sendt tilbake til personen som oberverer.  

Andre farger oppstår naturlig i skyer. Den blågrå fargen kommer av at lyset blir spredt inne i skyen. I [[synlig lys|det synlige spekteret]] er [[blå]] og [[grønn]] i den korte enden av den synlige [[bølgelengde]]n til lyset, mens [[gul]] og [[rødt]] er i den lange enden. De korte strålene har lettere for å bli spredt av vanndråper, og de lange strålene har lettere for å bli absorberte. Den blåaktige fargen viser at det er dråper store som regndråpar som sprer lyset. 

En mer truende farge kan man ofte se i forbindelse med uværsskyer. Dersom en sky har en grønnaktig farge, blir sollyset spredt av is. En [[cumulonimbus]]-sky med grønn farge er et sikkert tegn på at det snart kan oppstå kraftig regn, [[hagl]], kraftig [[vind]], og til og med [[tornado]]er.

Gulaktige skyer er sjeldne, men kan oppstå sent på våren og tidlig på våren i område med stor [[skogbrann]]fare. Den gule fargen kommer av [[røyk]]. 

Røde, oransje og lilla farger oppstår nesten bare ved [[soloppgang]]/[[solnedgang]], og kommer av at spredngen av sollyset skjer i selve atmosfæren. Skyene i seg selv har ikke disse fargene, men rett og slett reflekterer (ikke sprer) solstrålene. Dette kan sammenlignes med å skinne et rødt lys på et hvitt laken. I kombinasjon med store og velutviklede [[tordensky]]er kan dette produsere blodrøde skyer. En kveld før en [[tornado]] traff byen [[Edmonton]] i [[Alberta]] i [[1987]], ble det observert en slik sky &mdash; helt svart på den mørke siden og med en intens rødfarge på solsiden.

== Skyenes påvirkning på klimaet ==
Skyer reflekterer en del av sollyset tilbake til verdensrommet, det er derfor mindre sollys som treffer jordoverflaten. Men det er ikke den eneste måten skyene påvirker klimaet på.

Skyene dekker til enhver tid ca. 50% av jordens overflate. Skyene absorberer stråling som sendes fra jordens overflate. Da blir en del av energien sendt ut i verdensrommet og en annen del tilbake til planeten vår. Når skyene absorberer blir det altså varmere på kloden. Om dagen blir jorden varmet opp av atmosfæren. Jo mindre skyer det er, jo mer varme blir igjen hos oss. Om natten blir det meste av den infrarøde strålingen sendt tilbake til jorden, det blir varmere enn det ville vært uten skyer...

Høye og tynne skyer(cirrusskyer) bidrar til oppvarming, mens avkjølings effekten skjer som oftest ved lave og tykke tratocumulusskyer.

=== Global dimming ===
:''Se hovedartikkel [[Global dimming]]''
[[Global dimming]], minket innstråling fra sola til jorda, er et fenomen som først har fått fokus den siste tiden. Man mener årsaken er endringer i reflektiviteten til skyer på grunn av en økning i tallet på [[kondensasjonskjerne]]r og andre partikler i atmosfæren.

== Skyer på andre planeter ==
Alle planeter i [[solsystemet]] vårt som har en [[atmosfære]], har også skyer. Skyene på  [[Venus]] består av [[svovelsyre]]dråper. [[Mars (planet)|Mars]] har høye, tynne skyer av vannis. Både [[Jupiter]] og [[Saturn]] har et ytre skylag som består av [[ammoniakk]], et mellomliggende skylag av [[ammoniumhydrosulfid]] og et indre skylag av vanndråper. [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]] har atmosfærer som er dominert av [[metan]]skyer. 

Saturns måne [[Titan (måne)|Titan]] har skyer som man tror består av flytende metan. Romsonden [[Cassini-Huygens]] har oppdaget bevis på væskekretsløp på Titan, med blant annet flytende elver på overflaten av månen.

== Litteratur ==
* Leif Wedøe: ''Hvorfor faller ikke skyene ned?''  (2006) ISBN 978-82-02-25529-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Vær}}
{{Skytyper}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skyer| ]]
[[Kategori:Vann]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]