Redigerer Skutemaleri

[[Fil:Skutebilde i ramme.jpg|thumb|Skutebilde med ramme. I [[Kuben (Arendal)|Kubens samlinger]], Arendal.]]
[[Fil:AB0622x 08.jpg|thumb|Skonnerten "Newra" i Napoligolfen, med vulkanen Vesuv i bakgrunnen. Malt av en ukjent kunstner som trolig hørte hjemme i Napoli. I [[Kuben (Arendal)|Kubens samlinger]], Arendal.]]
[[Fil:William Howard Yorke - The Norwegian Bark, ‚Arctic‘ of Sandefiord.jpg|miniatyr|Barken «Arctic» av Sandefjord, malt av William Howard Yorke (1847–1921)]]
[[Fil:DS Arendal AB1468.jpg|thumb|left|Også dampskip fikk sine skuteportretter. Her [[DS «Arendal» (1865)|DS "Arendal"]] - et av landets første kystdampskip, som fikk lang levetid under ulike navn. ]]
'''Skutemaleriene''' var portretter av navngitte skip, og kan med fordel omtales som ''skipsportretter''. De ble malt for å pryde veggen i rederen eller skipperens kontor eller stue. Skutemaleriene har som hovedformål å formidle de karakteristiske kjennetegn ved ei skute.

Et skuteportrett har alltid skuta som hovedmotiv. Landskapet, med himmel og hav, kan aldri konkurrere med hovedmotivet, og forblir staffasje i forhold til skuta. Skuta vises alltid fra sin mest karakteristiske vinkel, vinkelrett fra siden. Samme skute kan noen ganger i tillegg, som et bimotiv, avbildes på skrå forfra og aktenfra. Skuta avbildes i sin fineste framtoning, den er alltid nymalt og seilføringen er perfekt. <ref> [https://www.nb.no/items/417e0ee9ca4aeb3cdcc037c93d964f41?page=21&searchText=skutemaleri Paul Grøtvedt: For fulle seil. Marinemaleriet i norsk billedkunst. 1999. s.18.] </ref> Seilene er alltid hvite og fine, mens de i virkeligheten kunne ha lapper og fremstå som skitne. I andre halvdel av 1800-tallet hadde mange skuter montert vindmølle for å drive pumpene - slike sees aldri på skutemaleriene - de fortalte at ei skute ikke var i god stand. Skutemaleriet gjengir et idealisert bilde av skuta, ikke et realistisk portrett.

Skuta er ofte sett fra siden med [[seil]]ene braset hardt og seilene utposet av vinden. I andre tilfelle er kunstnerens havneby markert på sidene med karakteristiske detaljer. I Napoli kunne vulkanen Vesuv være bakgrunn. Uansett er landskapet underordnet portrettet av skuta. Under maleriet er det ofte malt en tekst med skuta og kapteinens navn.

De mest eksklusive skuteportrettene var utført som oljemaleri på baksiden av glass og en maler i Antwerpen var spesielt kjent for slike bilder. Sjøen og skuta var malt på glasset, og det var litt luft og avstand til en bakgrunnsplate med himmel og et kulissepreget landskap.<ref> [https://digitaltmuseum.org/011022546674/skutebilde-bark-landbo-olje-under-glas DigitaltMuseum.no Bark Landbø]</ref> Olje på lerret var en vanlig teknikk, men mange bilder ble også laget som akvareller eller gouache.

Et skutebilde var bestillingsvare. Kundenes ønske om et vakkert bilde av skuta var bestemmende. Redere og kapteiner var de viktigste kundene. I Tyskland kalles skuteportrettene for "Kaptänsbilder". <ref> [https://www.nb.no/items/417e0ee9ca4aeb3cdcc037c93d964f41?page=21&searchText=skutemaleri Paul Grøtvedt: For fulle seil. Marinemaleriet i norsk billedkunst. 1999. s.18.] </ref>

De norske skutemalerne var medlemmer av en [[internasjonal]] gruppe konkurrerende [[maler]]e. Et skutemaleri kan gi svar på mange historiske spørsmål med hensyn til hvordan et skip så ut i de dager det ble malt.

Også damp- og motorskipsperioden har hatt sine skipsportretter, inntil [[fotografi]]sk teknikk ble så utviklet at det var mulig å ta skarpe bilder av skip og landskap. Nå er det bare unntaksvis at [[rederi]]ene bestiller malerier av sine fartøyer.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Maritim kunst]]
* [[Marinemaleri]]
* [[Skipsreder]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malerkunst]]
[[Kategori:Skip]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]