Redigerer
Skumdemper
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
En '''skumdemper''' er et kjemisk additiv som reduserer og hindrer dannelse av [[skum]] i industrielle prosess[[væsker]]. Typisk er skumdempere anvendt for å øke prosesshastighet og redusere andre problemer som skum kan forårsake. Dette kan være problemer med overflateskum og/eller innfanget luft. ==Egenskaper == Generelt er en skumdemper uløselig i det skummende mediet og har overflateaktive egenskaper. Den har [[affinitet]] til luft/væske overflaten hvor den destabiliserer skum[[lamell]]ene. Dette forårsaker at skum[[bobler]] sprekker og skummet brytes ned. Innfanget luftbobler vil [[agglomerere]] og bli større. Dermed går de raskere til overflaten av væsken. ==Industrielle problemer med skum== Den lettest observerbare formen av skum er overflateskum. Dette er normalt lett å kontrollere. Overflateskum kan gi problemer med væskenivåer og gi [[oversvømmelser]]. Dette fører til at prosesshastigheten må reduseres og tilgjengeligheten på prosessutstyr blir lavere på grunn av rengjøring og vedlikehold. Innfanget luft kan være vanskelig å observere [[visuelt]], men kan overvåkes med tetthetsmålinger. Det kan gi høyere væske[[nivåer]] og redusere kapasitet på [[pumper]] og lagertanker. Innfanget luft kan også føre til uønskede [[flotasjon]]er av [[kontaminasjoner]] som igjen gir økt risiko for [[avsetninger]]. Prosesser hvor [[drenering]] er viktig kan også hindres av innfanget luft. ==Kjemi== Tidlige typer skumdempere anvendt i industrielle prosesser var [[diesel]], [[melk]] og tilsvarende lett tilgjengelige produkter. ===Oljebaserte skumdempere=== Har en bærer av [[olje]]. Dette kan være [[mineralolje]], [[vegetabilsk olje]], [[hvitolje]] eller en annen olje som er uløselig i det skummende mediet, unntatt [[silikonoljer]]. En oljebasert skumdemper inneholder også en [[voks]] og/eller [[hydrofobisert]] [[silika]]. Typiske vokser er [[etylenbisstearamid]] (EBS), [[paraffinvoks]], [[ester]]vokser og [[fettalkohol]]vokser. Det kan også anvendes [[tungtløselige]] [[fettsyresalter]] som [[aluminumstearat]], [[kalsiumstearat]], etc. Oljebaserte skumdempere tilsettes også ofte [[tensider]] for å forbedre [[emulgering]] og spredning i det skummdende mediet. Denne type skumdempere er gode på å slå ned overflateskum. ===Pulverskumdempere=== Pulverskumdempere er i prinsippet oljebaserte skumdempere adsorbert på en partikulær bærer som silika. Disse blir gjerne anvendt i pulverprodukter slik som [[sement]], [[sparkel]] og [[vaskemiddel|vaskemidler]]. ===Vannbaserte skumdempere=== Er vokser [[dispergert]] i vann. Voksen må være [[uløselig]] i den skummende væsken. Oftest er voksene tilsvarende som blir anvendt i oljebaserte skumdempere. Vannbaserte skumdempere er normalt utluftere, det vil si at de er best på å fjerne innfanget luft. ===Silikonbaserte skumdempere=== Har [[silikon]] som basis. De leveres som oljer eller emulsjoner. Skumdempersilikonet består av [[hydrofobisert]] [[silika]] dispergert i en silikonolje. I tillegg er det ofte tilsatt silikonglycoler og/eller andre modifiserte silikoner. Dette blir effektive skumdempere som har effekt både på overflateskum og innfanget luft. Silikonbaserte skumdempere er også godt egnet i ikkevanndige systemer som skummer, slik som [[råolje]] og [[oljeraffinering]]. For vanskelige systemer kan floursilikoner være egnet. ===EO/PO-baserte skumdempere=== Inneholder EO/PO-[[kopolymer]]er. De blir levert som oljer, vannløsninger eller vannbaserte [[emulsjon]]er. EO/PO-kopolymerer har [[normalt gode]] dispergerende egenskaper og er derfor ofte velegenet når avsetningsproblemer. ===Alkylpolyacrylater=== Alkylpolyacrylater er anvendbare som skumdempere i ikkevanndige systemer hvor avlufting er viktigere enn overflateskum. Disse skumdemperne blir gjerne levert med en bærer i form av et [[løsemiddel]], slik som [[petroleumsdestillat]]er. ==Testmetoder== Det er flere forskjellige måter å teste skumdempere på. Den enkleste er å se på overflateskum. Overflateskum kan genereres ved risting, rundpumping, innblåsing av luft og lignende. Dette fylles på en beholder med en måleskala for å observere skumhøyden. Innfanget luft kan måles for eksempel med ett rundpumpesystem påmontert en tetthetsmåler som kan [[logg]]føre endringer i væsketettheten over tid. Drenering kan testes med et filtersystem og måle tiden det tar å drenere væsken gjennom filteret. Filteret kan for eksempel settes under [[trykk]] eller [[vakuum]]. ==Industrielle anvendelser== Skumdempere brukes i mange industrielle prosesser og produkter. For eksempel i [[cellulose]]- og [[papir]]fremstilling, [[maling]], [[renseanlegg]], [[petroleum]]fremstilling, industriell matvareproduksjon, etc. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjemi]] [[Kategori:Prosesskjemikalier]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon