Redigerer Skrukkelia

{{koord|60|26|55.808|N|10|49|50.794|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Skrukkelia med Skrukkelisjøen i bakgrunnen.JPG|thumb|Skrukkelia med Skrukkelisjøen i bakgrunnen{{foto|Øyvind Holmstad}}]]
[[Fil:Knaisetra eller Knaisætra med Skrukkelisjøen i bakgrunnen.JPG|thumb|Knaisetra var seter for Knaigårdene  {{foto|Øyvind Holmstad}}  ]]
[[Fil:Piknikk ved Embretsseter etter den gamle Skrukkelivegen i Hurdal.JPG|thumb|Embretseter ligger ved den gamle Skrukkeliveien. {{foto|Øyvind Holmstad}}]]
[[Fil:Skrukkelia Kapell - kirkekaffe.jpg|thumb| Skrukkelia kapell. {{foto|Øyvind Holmstad}}]]
'''Skrukkelia''' er ei grend i [[Hurdal kommune]] i [[Akershus]]. Her finner man blant annet [[Skrukkeli kapell]]. Fra [[Hurdal kirke]] går Skrukkelivegen i retning av bygda og fortsetter videre mot [[Lygnasæter]] i [[Gran kommune]] i [[Oppland]]. Ved Skrukkelisjøen er det bademuligheter, særlig ved Nordgårdsvangen, ved nordvestre del av sjøen.

Landskapet i Skrukkelia ligger mellom 330 og 800 m.o.h. Skrukkelisjøen ligger 329 m.o.h., gårdsbebyggelsen ligger hovedsakelig under 400 m, mens den øverste gården på solsiden lå over 500 m.o.h. Knaisetra på 445 m.o.h. De skogkledde fjelltoppene på nordsiden av dalen når opp i over 800 m.o.h.<ref> www.norgeskart.no [https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=10&lat=6708248.54&lon=273599.98&sok=Svartungsvegen&markerLat=6707613.850070885&markerLon=273599.9819330408&p=searchOptionsPanel] </ref>

[[Fylkesvei 180]] går gjennom området.

[[Skrukkeli kapell]] fra 1923 ligger like ved veien. Kapellet var en gave til folk i Skrukkelia fra kammerherre [[Haaken Mathiesen]]. 

Handelshus i Christiania kjøpe skogsområder i Skrukkelia på 1700-tallet. 
Mange gårder og store skogsarealer i Skrukkelia var i Mathiesenfamiliens eie fra 1788. Ytterligere oppkjøp ble gjort på slutten av 1800-tallet. Mathiesen Eidsvold Værk eier fortsatt 3/4 av all skog i Hurdal. 

Gårdene har i stor grad vært leilendingsbruk. På 1900-tallet er gårdene i mange tilfelle  solgt til brukerne, og da oppsto noen konflikter mellom grunneierne og brukerne. <ref>  KULA Rapport Akershus 2021 [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2021/09/KULA_Rapport_Akershus_utskrift.pdf]</ref>
 
==Kulturhistorisk landskap==
Skrukkelia er valgt som et av de vernede [[Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse|kulturhistoriske landskaper av nasjonal interesse]] i Akershus. 
Skrukkelisjøen er sentral i landskapet. Rundt sjøen ligger flere gårder med innmark, som igjen omkranses av skog med bevarte spor etter bosetning. Her er spor etter bosetning, seterdrift og skogbruk. Bosetningssporene viser seg som åkerterrasser, steingjerder,  hustufter og en del eksisterende hus. <ref> KULA Rapport Akershus 2021 [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2021/09/KULA_Rapport_Akershus_utskrift.pdf ]</ref>

Skrukkelia representerer et skogfinsk område utenfor Finnskogen. Her var det mer kontakt mellom finner og nordmenn, og den materielle kulturen ble påvirket av dette. I tillegg forteller kulturlandskapet om skogbruksamfunnet under Mathiesen-Eidsvoll Verk. <ref> KULA Rapport Akershus 2021[https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2021/09/KULA_Rapport_Akershus_utskrift.pdf ]</ref>

Lundberggårdene er blant de eldste gårdsbruka i Skrukkelia.

== Finnekulturen ==
Skrukkelia er en av de mest kjente finnegrendene vest for [[Finnskogen]]. Mange finner slo seg ned her på 1630-tallet, og de fleste gårdene og plassene her regnes som [[finneplass]]er. Da hadde området ligget øde siden middelalderen. På ødegårdene fra middelalderen var jorda lett å bryte opp igjen. I begynnelsen drev de svedjebruk, men etter kort tid la de om til lokal jordbruksdrift. Finnene har satt dype spor i Hurdals historie og er aner for mange av dagens hurdølinger. <ref> KULA Rapport Akershus 2021 [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2021/09/KULA_Rapport_Akershus_utskrift.pdf ]</ref>

Mange stedsnavn i området har opphav i finsk språk, f.eks. ''Sylta'' ved gården Lundberg. Ordet kommer trolig fra det finske ''silta'' som betyr bru eller vadested.

== Seterdrift ==
I skogene ovenfor Skrukkelia ligger flere setre som tilhørte gårdene nede i bygda. [[Knaisetra]] er den største og best bevarte setervollen i Akershus. Den var seter for Knai-gårdene og har 16 godt bevarte bygninger.

== Skogsarbeid ==
Mange husmannsplasser var direkte knyttet til skogsarbeid. [[Embretsætra]] var sagmesterbolig fra 1769. Alle plassens hus er eldre enn 1850. Plassen ligger øst for Skrukkelisjøen og var på 1660-tallet seter for gården Gjøding. 

Ostetjerndammen er en fløtevannsdam. 
<ref>  KULA Rapport Akershus 2021 [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2021/09/KULA_Rapport_Akershus_utskrift.pdf Skrukkelia]</ref>

== Bergverk ==
[[Glassberget (Hurdal)|Glassberget]] i Skrukkelia ble det tatt ut kvarts til glassproduksjonen ved Hurdal glassverk i en periode på 140 år, fra 1755 til 1895. Lokaliteten er i dag et kulturminne.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://www.skiforeningen.no/marka/showtour.cgi?id=361 Turbeskrivelse på skiforeningen.no] Lesedato 14.06.2016

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Hurdal]]
[[Kategori:Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse]]
[[Kategori:Verneområder i Hurdal]]
[[Kategori:Finnekulturen]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*