Redigerer Skrik

{{Henvisning|den amerikanske skrekkfilmen fra 1996|Skrik (film)}}
{{Infoboks kunstverk
| tittel = «Skrik»
| bilde = Edvard Munch - The Scream - Google Art Project.jpg
| bildetekst = Et av Munchmuseets eksemplarer av «Skrik», malt i 1910
| kunstner = [[Edvard Munch]]
| år = [[1893]] 
| teknikk = [[Fettstift]]
| høyde = 91  
| bredde = 73,5  
| museum = [[Munchmuseet]]
| by = [[Oslo]]
}}
«'''Skrik'''» er et av [[Edvard Munch]]s mest berømte bilder, og en av [[Norge]]s sentrale kunstskatter. Teknikken er [[fettstift]] på [[papp]], og bildet er datert til 1893. Bildet finnes i flere originalversjoner, hvorav to tilhører [[Munchmuseet]] og ett [[Nasjonalgalleriet]].

== Historikk ==
Den norske [[Ekspresjonisme|ekspresjonistiske]] maleren Edvard Munch (1863–1944) laget bildet etter en [[angst]]fylt naturopplevelse han fikk mens han gikk fra [[Ekeberg]] i Oslo, og han skriver i sin dagbok datert [[Nice]] 22. januar 1892:<ref name="nasjonalmuseet">{{Kilde www |url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00939 |tittel=Edvard Munch, Skrik |utgiver=Nasjonalmuseet |besøksdato=2021-01-15}}</ref>
{{Sitat|Jeg gik bortover veien med to venner &ndash; solen gik ned &ndash; Jeg følte som et pust av vemod &ndash; Himmelen ble plutselig blodig rød &ndash; Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden &ndash; så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by &ndash; Mine venner gik videre &ndash; jeg sto der skjælvende av angst &ndash; og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.}}

Tre amerikanske astronomer har satt Munchs valg av rød himmel i bildet i sammenheng med at et [[vulkan]]utbrudd i [[Indonesia]] forårsaket sterkt rødfarget himmel ved soloppgang og solnedgang i [[Europa]] fra november 1883 til februar 1884.<ref name="skytonight">{{Kilde www |url=http://skytonight.com/about/pressreleases/3308421.html?page=1&c=y |tittel=Astronomical Sleuths Link Krakatoa to Edvard Munch's Painting The Scream |besøksdato=2006-09-17 |url-status=død |arkiv-dato=2006-11-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061104093804/http://skytonight.com/about/pressreleases/3308421.html?page=1&c=y}}</ref>

=== Tyverier av «Skrik» ===
[[Fil:Tight security over Munch's 'Skrik'.jpg|thumb|Strengt vakthold rundt fremvisningen av «Skrik» på Munch-museet i Oslo i 2006 etter at det ble stjålet to år tidligere.]]
* Nasjonalgalleriets versjon ble stjålet 12. februar 1994, samtidig med [[Vinter-OL 1994|åpningsseremonien under Lillehammer-OL]]. Bildet kom til rette i [[Åsgårdstrand]] i mai og [[Leif Einar Plahter]] og [[Knut Berg (kunsthistoriker)|Knut Berg]] anså det for lite skadet.
* 22. august 2004 ble ett av Munch-museets eksemplarer stjålet av bevæpnede menn. Dette bildet kom til rette 31. august 2006.
{{Utdypende|Munch-ranet}}

=== Salg av «Skrik» ===
Den eneste privateide originalversjonen av bildet ble solgt 3. mai 2012 på auksjon hos det amerikanske auksjonsfirmaet [[Sotheby’s]]<ref name="Sotheby">{{Kilde pressemelding |url=http://files.shareholder.com/downloads/BID/1705885943x0x543918/fb478a31-c677-4733-8619-8fa2a0dab88b/543918.pdf |tittel=Sotheby’s to Offer One of the Most Famous Masterpieces in the World |utgiver=Sotheby’s |dato= |besøksdato=2023-03-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140222051437/http://files.shareholder.com/downloads/BID/1705885943x0x543918/fb478a31-c677-4733-8619-8fa2a0dab88b/543918.pdf |arkivdato=2014-02-22 |språk=en |kommentar=Pressemelding fra Sotheby’s |via=files.shareholder.com}}</ref> for 119,9 millioner [[amerikansk dollar|amerikanske dollar]]<ref name="aftenposten">{{Kilde www |url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/e801R/skrik-solgt-for-1199-millioner-dollar |tittel=&lsquo;Skrik&rsquo; solgt for 119,9 millioner dollar |verk=Aftenposten |forfattere=Cathrine Elnan; Kjersti Nipen |dato=2012-05-03 |besøksdato=2023-03-19}}</ref>, hvorav 107 millioner i salgssum med 12,9 millioner i kommisjon. Dette tilsvarte i 2012 689 millioner norske kroner.<ref>{{Kilde www |url=https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/6j55e3/petter-olsen-om-skrik-salget-jeg-er-fornoeyd |tittel=Petter Olsen om &lsquo;Skrik&rsquo;-salget: – Jeg er fornøyd |verk=E24 |byrå=NTB |dato=2012-05-03 |besøksdato=2023-03-19}}</ref> Selger var [[Petter Olsen]]. Kjøperen var anonym, men det ble etter hvert kjent at det var den amerikanske investoren og kunstsamleren Leon Black som kjøpte maleriet.<ref>{{Kilde www |url=https://e24.no/naeringsliv/i/K3brG5/amerikansk-milliardaer-kjoepte-skrik |tittel=– Amerikansk milliardær kjøpte &lsquo;Skrik&rsquo; |verk=E24 |byrå=NTB |dato=2012-07-12 |besøksdato=2023-03-19}}</ref>

== Versjoner ==
<gallery heights="170" style="font-size:90%" mode=packed>
Fil:Skrik 1893.jpg|Usignert [[pastell]]maleri fra 1893 som første versjon av «Skriget». Originalen er ved Munch-museet i Oslo.
Fil:Edvard Munch, 1893, The Scream, oil, tempera and pastel on cardboard, 91 x 73 cm, National Gallery of Norway.jpg|Versjon fra 1893 utført i [[tempera]] og [[fargestift]]er på kartong, er utstilt i Nasjonalgalleriet i Oslo
Fil:The Scream Pastel.jpg|Denne versjonen, utført 1895 i pastell på kartong, ble solgt for mer enn 120 millioner dollar i 2012<ref name="Sotheby" />
Fil:Edvard Munch - The Scream - Google Art Project.jpg|Denne versjonen, malt med tempera på kartong i 1910, ble stjålet fra Munchmuseet i 2004 og funnet i 2007
Fil:Skriget litografi.jpg|Munch gjentok «Skrik» (''Geschrei'') som [[litografi]] i 1895
</gallery>

== Ikonisk motiv ==
{{Flere bilder
| justering = høyre
| retning = horisontal
| bilde1 =  Graffito Condemned to Agony.jpg
| bredde1 = 120
| bilde2 = Anti-Austerity March, Belfast, October 2012 (031).JPG
| bredde2 = 107
| bilde3 = The Scream - Je suis Charlie B&W.svg
| bredde3 = 114
| undertekst = Munchs «Skrik» blir svært ofte sitert i ulike varianter i moderne [[populærkultur]]. Bildene viser en [[graffiti]] i Tyskland med påskriften {{Språk|en|«Condemned to Agony»}} («Dømt til smerte»), en politisk demonstrasjonsplakat i Nord-Irland 2012 og med påskriften «{{Språk|fr|[[Je suis Charlie]]}}» («Jeg er Charlie») som markering etter [[Attentatet mot Charlie Hebdo|terrorangrepet]] på satiremagasinet ''[[Charlie Hebdo]]'' i Paris 7. januar 2015.
| justering_undertekst = left 
}}
«Skrik» er et av verdens mest kjente bilder og har blitt et [[symbol|ikon]] i den internasjonale [[populærkultur]]en der det gjengis i stadig nye varianter og versjoner i [[vitsetegning]]er, reklame og annet.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok |tittel=Skrik. Historien om et bilde |forfatter1=Poul Erik Tøjner |forfatterlenke1=Poul Erik Tøjner |forfatter2=Bjarne Riiser Gundersen |forfatterlenke2=Bjarne Riiser Gundersen |forlag=Forlaget Press |år=2013 |isbn=9788275473200}}
* {{Kilde bok |tittel=Edvard Munch - The Scream – End of an error |forfatter=Gerd Presler |forlag=XinXii |år=2016 |isbn=9783960280989 |språk=en}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.google.com/culturalinstitute/asset-viewer/the-scream/eQFdRTFKDtVQ1A Skrik i gigapixeloppløsning] fra [[Google Art Project]]
* [http://www.digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939 Skrik på DigitaltMuseum]
* [http://www.digitaltmuseum.no/things/skisse-til-skrik-tegning/NMK-B/NG.M.00939VERSO Skisse til Skrik på DigitaltMuseum]
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=114162&fylke_nr= Utviklingen av motivet Skrik (fra Digitalt fortalt)]
* [http://www.ibiblio.org/wm/paint/auth/munch/munch.scream.jpg ibiblio.org] Gjengivelse av «Skrik»
* {{språkikon|en}} [http://www.ibiblio.org/wm/paint/auth/munch/ ibiblio.org] Gjengivelse av «Skrik» og andre av Munchs bilder

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malerier av Edvard Munch]]
[[Kategori:Ekeberg]]
[[Kategori:Malerier fra 1900-tallet]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*