Redigerer Skrei

<!--[[Fil:Skreifiske.jpg|thumb|Skreifiske.]]-->
[[File:Gadus morhua Cod-2b-Atlanterhavsparken-Norway.JPG|thumb|[[Gadus morhua|Atlanterhavstorsk]] (''Gadus morhua'')]]
[[File:Four-foot long cod are slung across the backs of cod fishermen.jpg|thumb|Norske fiskere på 1910-tallet under det travle [[lofotfisket]] etter skrei, torsk på gytevandringer, som foregår hver vinter og vår.{{byline|[[A.B. Wilse]]/[[National Geographic]] 1915}}]]
'''Skrei''' er [[torsk]] (''Gadus morhua'') som hver vinter og vår foretar gytevandringer i store masser til [[norskekysten]] og beitevandringer til de sentrale områdene i [[Barentshavet]]. Skrei er også en betegnelse som brukes om den norsk-arktiske torskestammen.<ref name="snl skrei"/> 

Omkring 40 % av skreien gyter i [[Lofoten]]-området i Nordland i februar–april, men skreiens gyteområde strekker seg fra [[Møre]]kysten, eller helt ned ved [[Haugesund]],<ref name="snl skrei">[https://snl.no/skrei Oppslagsordet «skrei» i ''Store norske leksikon'' (fri gjenbruk)]</ref> til  [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] i [[Finnmark]]. Det årlige skreifisket er særlig omfattende i [[Nordland]], og skrei regnes som Norges eldste eksportprodukt.<ref>[http://www.seafood.no/content/search?SearchText=skrei&x=0&y=0 Søkeresultater på ordet «skrei» på nettsidene til Norges sjømatråd] {{Wayback|url=http://www.seafood.no/content/search?SearchText=skrei&x=0&y=0 |date=20150518091409 }}</ref> Fisken blir tradisjonelt servert som skiver trukket i lettsaltet vann, med tilbehør som består av leversaus (med hakket løk, eddik og laurbærblad), [[Rogn (egg)|rogn]] også trukket i lettsaltet vann, og [[kokte poteter]] (retten kalles da [[mølje]]).

Ordet ''skrei'' kommer fra det [[norrøn]]e ordet ''skreið'' som betyr fisk som skrider eller vandrer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Notaker, Henry | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ganens makt: norsk kokkekunst og matkultur gjennom tusen år | isbn = 9788203225048 | isbn = 8203225047 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102200004 | side = }}</ref>

==Skrei og kysttorsk==
Den norsk-arktiske torsken lever [[pelagi]]sk på et dyp ned til 200 meter. Den tilbringer mesteparten av livet i Barentshavet, som er rikt på næring, før den i kjønnsmoden alder (rundt fem år) innleder sin årlige gytevandring til den norske atlanterhavskysten. Skreien vandrer fra Barentshavet i desember/januar og ender særlig opp i [[Vestfjorden]]. Noen år vandrer skreien helt til [[Stad]]. Skreien gyter i overgang mellom hav og kyst der temperaturen er 4-6°C. Befruktede egg stiger til overflaten og driver rundt i sjøen i rundt 3 uker før de blir klekket. Ved klekking er yngelen rundt 0,5 cm og går inn i et pelagisk stadium der den i rundt 3 måneder flyter fritt rundt i sjøen. Hver skrei kan gyte flere millioner egg og kan under gunstige forhold gi opphav til en stor årgang. Yngel som overlever det pelagiske stadiet søker mot sandbunn i fjordene i Nord-Norge der de blir til neste vår når de vandrer mot Barentshavet der de vokser 10 cm årlig til de blir kjønnsmodne. Mellom 6 og 15 år blir den kjønnsmoden og vandrer første gang sørover for å gyte. Vandringen sørover for å gyte gjentas årlig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Frantzen, Kjell | utgivelsesår = 1968 | tittel = Lofotfisket | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040508039 | side = }}</ref> Skrei er en [[rovfisk]] som særlig eter [[sild]], [[lodde]] og [[brisling]]. 

På 1990-tallet ble det endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige populasjoner etter studier av [[DNA]]-markører ledet av professor [[Svein-Erik Fevolden]] ved [[Universitetet i Tromsø|Norges fiskerihøgskole]]. Det kan dermed slås fast at torsk og skrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge vært antatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller og blodprøver har gitt indikasjoner om dette. Helt sikker kunne man imidlertid ikke være inntil nye DNA-teknikker kunne tas i bruk. Den genetiske forskjellen er veldig liten.<ref name="Matschiner">{{cite journal |last1=Matschiner |first1=Michael |last2=Barth |first2=Julia Maria Isis |last3=Tørresen |first3=Ole Kristian |last4=Star |first4=Bastiaan |last5=Baalsrud |first5=Helle Tessand |last6=Brieuc |first6=Marine Servane Ono |last7=Pampoulie |first7=Christophe |last8=Bradbury |first8=Ian |last9=Jakobsen |first9=Kjetill Sigurd |last10=Jentoft |first10=Sissel |title=Supergene origin and maintenance in Atlantic cod |journal=Nature Ecology & Evolution |date=17. februar 2022 |doi=10.1038/s41559-022-01661-x}}</ref><ref>{{cite web |title=Supergen forklarer hvorfor skreien vandrer nordover mens kysttorsken holder seg i ro |url=https://titan.uio.no/biologi/2022/supergen-forklarer-hvorfor-skreien-vandrer-nordover-mens-kysttorsken-holder-seg-i-ro |date=22. februar 2022 |website=titan.uio.no |language=nb}}</ref>

I Borgundfjorden og på Bua-grunnen utenfor Møre forekommer det at kysttorsk gyter sammen med skrei.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Torsk på norsk | isbn = 8299080142 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Grafisk produksjon | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062748179 | side = }}</ref>

Skrei skiller seg også fra kysttorsken i utseende. Den er lengre og spissere i formen og har lysere{{tr}} tegninger.

Skrei defineres markedsmessig som gytemoden torsk fra Barentshavet fisket i vintersesongen 1. januar til 30. april og behandlet etter [[Norsk Standard]].<ref>{{Kilde www|url=https://en.seafood.no/globalassets/markedsforing/materiell/skrei/norsk-skreimateriell/qa-skrei-2015-norsk-utgave.pdf |tittel=Vanlige spørsmål om Skrei|besøksdato=30.01.2020|forfattere= |dato=|forlag=Norges Sjømatråd|sitat=}}</ref>

== Skreiflo ==
En stim med skrei kalles skreiflo. I 2020 oppdaget [[FF «Johan Hjort»]] den mest konsentrerte  skreifloa som til da var observert. Forskerne observerte sju millioner skrei på et to til tre kvadratkilometer stort område i Vestfjorden.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/oppdaget-enorme-mengder-skrei-pa-et-lite-omrade-i-vestfjorden-i-lofoten-1.14975018 Forskerne har aldri sett lignende: – Tettheten av fisk er helt ekstrem]. NRK. Besøkt 15. april 2020</ref>

==Skreifiske==
{{utdypende|Lofotfisket}}
[[File:Kanstadsamlingen - NMF010005-01096.jpg|thumb|Fiskebåter i havna i [[Svolvær]] under det årlige lofotfisket på 1950-tallet.{{byline|Kanstad/[[Nordlandsmuseet]]s bidlesamling etter fotografene Kanstad}}]]
Fiske etter vandrende gytetorsk foregår i tida fra januar til april på bankene i [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]], langs [[Egga]] fra [[Stad]] og nordover, og på kystbankene fra [[Vest-Finnmark]] til [[Vesterålsbankene]].<ref>[https://snl.no/skreifiske Oppslagsordet «skreifiske» i ''Store norske leksikon'' (fri gjenbruk)]</ref> Skreifisket i Vestfjorden kalles [[lofotfisket]].

[[Verdensmesterskapet i skreifiske]] har blitt arrangert av Vågan båt- og sjøfiskeforening i [[Svolvær]] i Lofoten siden 1991. Mesterskapet er en konkurranse i [[sportsfiske]] der det går ut på å fange den største skreien. Konkurransen foregår i slutten av mars, og reiselivsnæringa anslår at nærmere 5000 tilreisende ankommer Svolvær under arrangementet.<ref name="snl skrei"/>

Skrei kan henges til tørk usaltet for å bli tørrfisk. Den serveres også fersk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Steinslett, Kjellaug | utgivelsesår = 1999 | tittel = Kystfolkets kokebok | isbn = 8250941829 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bladkompaniet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303005 | side = }}</ref> Kokt skrei serveres tradisjonelt sammen med kokt lever og rogn.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Vårt norske kjøkken | isbn = 8290823215 | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = KOM forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011700014 | side = }}</ref>

Fiske av skrei i Vestfjorden sammenfaller med den tid på året det er best forhold for tørking i friluft uten salt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Jahn Otto | utgivelsesår = 1997 | tittel = Lutefisk: tradisjon - tilberedning - tilbehør | isbn = 8251204364 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Teknologisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303043 | side = }}</ref> I Lofoten og andre kystområder i nord blåser det mye og temperaturen ligger nær frysepunkt store deler av vinteren, det blir sjelden mange kuldegrader, og dette er særlig gunstige forhold for tørking av skrei og annen fisk. Tørket skrei var fra middelalderen av (eller tidligere) Norges viktigste eksportprodukt. I Eigilssoga fortelles det om eksport av tørket skrei til England på 900-tallet. [[Olaus Magnus]] beskrev på 1500-tallet hvordan man la tørrfisk i askelut i to dager før den ble kokt og servert med smør.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Riddervold, Astri | utgivelsesår = 1993 | tittel = Konservering av mat: tørking, røyking, salting, gjæring, sukkersylting | isbn = 8251204216 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Teknologisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021507522 | side = }}</ref><ref name=":0" />

== Se også ==
* [[Lofotfisket]]
* [[Verdensmesterskapet i skreifiske]]
* [[Torsk]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2005/february/kysttorsk_versus_skrei/nb-no Kysttorsk og skrei – hvorfor må vi skille mellom disse bestandene?] {{Wayback|url=http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2005/february/kysttorsk_versus_skrei/nb-no |date=20160207004110 }}
* [http://www.nrk.no/nordland/vet-du-forskjellen-pa-skrei-og-kysttorsk_-1.12789161 nrk.no 5. 2. 2016: ''Det du trenger å vite om forskjellen på skrei og kysttorsk'']

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Torskefamilien]]
[[Kategori:Matfisk]]