Redigerer Skottland

{{Infoboks land
| lokalenavn = Scotland ([[skotsk]]/[[engelsk]])<br /> Alba ([[skotsk-gælisk|skotsk gælisk]])
| norsknavn = Skottland
| flagg = Flag of Scotland.svg
| våpen = Royal Arms of the Kingdom of Scotland.svg
| våpenstørrelse = 90px
| motto = Kongelig: Nemo me impune lacessit <br />([[latin]]: Ingen krenker meg ustraffet)
| 1språk = [[engelsk]], [[skotsk-gælisk]] og [[skotsk]] 
| hovedstad = [[Edinburgh]]
| styreform = Selvstyrt del av [[Storbritannia]]
| leder1t = Førsteminister
| leder1p = [[Humza Yousaf]]
| leder2t = 
| leder2p = 
| arealrang =
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 1,9
| valuta = [[Britisk pund]]
| tidssone = GMT
| nasjonaldag = 
| nasjonalsang = ''[[Flower of Scotland]]'' (de facto)
| toppnivådomene = .uk, .scot
| plassering = Scotland
| kart = 
| fotnoter = 
}}
{{Koord|57|N|4|W|scale:5000000|vis=tittel}}
'''Skottland''' ([[engelsk]]/[[skotsk]]: ''Scotland'', [[skotsk-gælisk]]: ''[[Alba]]'') er et delvis [[Selvstyrt område|selvstyrt landområde]] (konstituert land) i den nordlige delen av landet [[Storbritannia]] og øya [[Storbritannia (øy)|Storbritanna]].<ref> [http://www.ons.gov.uk/ons/guide-method/geography/beginner-s-guide/administrative/the-countries-of-the-uk/index.html «The Countries of the UK»]. ''Office for National Statistics''. 6. april 2010.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20100416083521/http://www.number10.gov.uk/Page823 «Countries within a country»]. 10 Downing Street. Arkivert fra [http://www.number10.gov.uk/Page823originalen] den 16. april 2010. Sitat: «The United Kingdom is made up of four countries: England, Scotland, Wales and Northern Ireland»</ref><ref> [http://www.iso.org/iso/newsletter_i-9.pdf «ISO 3166-2 Newsletter Date: 28 November 2007 No I-9. ’Changes in the list of subdivision names and code elements’» (Page 11)"] (PDF). ''International Organization for Standardization codes for the representation of names of countries and their subdivisions – Part 2: Country subdivision codes''. Sitat: «SCT Scotland country»</ref> Innenfor øya Storbritannia er Skottland arealmessig det nest største landområdet (med 32&nbsp;% av flaten, men bare 8&nbsp;% av befolkningen) etter [[England]], fulgt av [[Wales]] og [[Nord-Irland]]. Det meste av befolkningen, inkludert hovedstaden [[Edinburgh]], er konsentrert i Det sentrale beltet, det vil si flaten mellom [[Det skotske høylandet]] og Det sørlige opplandet (''Southern Uplands'') i [[Det skotske lavlandet]]. Det geografiske området består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia samt øygruppene [[Shetland]], [[Orknøyene]] og [[Hebridene]]. Skottland grenser i sør mot [[England]], i nordøst mot [[Nordsjøen]] og [[Norge|norsk sjøsektor]], mot [[Atlanterhavet]] i nord og vest, [[Irskesjøen]] i sørvest. Foruten fastlandet består Skottland av mer enn 790 øyer.<ref>[https://www.gov.scot/Resource/Doc/923/0010669.pdf «Scottish Executive Resources»] {{Wayback|url=https://www.gov.scot/Resource/Doc/923/0010669.pdf |date=20150924023529 }} (PDF). ''Scotland in Short. Scottish Executive''. 17. februar 2007</ref> Hovedstaden er [[Edinburgh]], men den største byen er [[Glasgow]]. Andre store byer er [[Aberdeen]] og [[Dundee]].

Skottland er delt inn i 32 administrative underavdelinger eller lokale myndigheter, kjent som rådsområder (''council areas'').<ref name="cosla"> [https://web.archive.org/web/20190113100338/http://www.cosla.gov.uk/scottish-local-government «Scottish Local Government»]. ''Cosla.gov.uk''. Arkivert fra [http://www.cosla.gov.uk/scottish-local-governmentoriginalen] den 13. januar 2019.</ref> [[Glasgow]] er det største rådsområdet når det gjelder befolkning, med [[Highland]] som det største når det gjelder areal. Begrenset selvstyrende makt, som dekker emner som utdanning, sosialtjenester og veier og transport, er delegert fra [[Skottlands regjering|den skotske regjeringen]] til hver underavdeling.<ref name="cosla"/> Skottland er det nest største landet i Storbritannia, og utgjorde 8,3 % av befolkningen i 2012.<ref> [https://www.bbc.com/news/uk-scotland-24866266 «Scotland in numbers»], ''BBC News''. 25. november 2013.</ref>

[[Kongedømmet]] Skottland oppsto som en uavhengig suveren stat på [[900-tallet]] og fortsatte å eksistere fram til [[1707]]. Ved arv i 1603 ble [[Jakob I av England| Jakob VI av Skottland]] konge av [[England]] og [[Irland]], og dannet dermed en [[personalunion]] av de tre kongedømmene. Skottland inngikk deretter en [[politisk union]] med kongeriket England 1. mai 1707 for å opprette det nye [[kongeriket Storbritannia]].<ref name="Keay&Keay">Keay, J. & Keay, J. (1994): ''Collins Encyclopaedia of Scotland''. London. HarperCollins.</ref><ref name="Mackie">Mackie, J.D. (1969): ''A History of Scotland''. London. Penguin.</ref> De to landene hadde hatt felles [[monark]] siden [[personalunion]]en i 1603, men hadde beholdt uavhengige [[Parlament|parlamenter]]. Skottland har alltid hatt en egen forvaltning, inkludert eget juridisk og rettslig system som bygger på andre prinsipper enn de engelske. Forbundet opprettet også parlamentet i Storbritannia, som etterfulgte både [[Skottlands parlament|parlamentet i Skottland]] og [[Det engelske parlamentet|parlamentet i England]]. I [[1801]] inngikk kongeriket Storbritannia en politisk union med kongeriket Irland for å opprette [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]] (i [[1922]] løsrev [[Den irske fristaten]] seg fra Storbritannia, noe som førte til at sistnevnte ble offisielt omdøpt<ref>Royal and Parliamentary Titles Act 1927</ref> til Det forente kongeriket av Storbritannia og [[Nord-Irland]] i [[1927]]).<ref> [http://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/legislativescrutiny/parliamentandireland/ «Parliament and Ireland»], London: The Houses of Parliament.</ref>

Innenfor Skottland har monarkiet i Storbritannia fortsatt å bruke en rekke stiler, titler og andre kongelige symboler for statsskap som er spesifikke for kongeriket Skottland fra før foreningen. Rettssystemet i Skottland har også holdt seg adskilt fra det i England og Wales og Nord-Irland; Skottland utgjør en distinkt jurisdiksjon i både offentlig og privatrett.<ref>Collier, J.G. (2001): [http://assets.cambridge.org/052178/2600/sample/0521782600ws.pdf ''Conflict of Laws (Third edition)''] (pdf) Cambridge University Press. Sitat: «For the purposes of the English conflict of laws, every country in the world which is not part of England and Wales is a foreign country and its foreign laws. This means that not only totally foreign independent countries such as France or Russia ... are foreign countries but also British Colonies such as the Falkland Islands. Moreover, the other parts of the United Kingdom – Scotland and Northern Ireland – are foreign countries for present purposes, as are the other British Islands, the Isle of Man, Jersey and Guernsey.»</ref> Den fortsatte eksistensen av juridiske, utdanningsinstitusjoner, religiøse og andre institusjoner som er forskjellige fra de i resten av Storbritannia, har alle bidratt til fortsettelsen av skotsk kultur og nasjonal identitet siden 1707 som innlemmet unionen med England.<ref> Devine, T.M. (1999): ''The Scottish Nation 1700–2000'', ISBN 0-14-023004-1, s. 288–289. Sitat: «created a new and powerful local state run by the Scottish bourgeoisie and reflecting their political and religious values. It was this local state, rather than a distant and usually indifferent Westminster authority, that in effect routinely governed Scotland»</ref> [[Den skotske kirke|den skotske kirken]] har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen.

I 1999 ble et skotsk parlament gjenopprettet, i form av en delegert lovgiver i [[Ettkammersystem|ettkammer]] bestående av 129 medlemmer, med myndighet over mange områder av innenrikspolitikken.<ref> [https://www.gov.uk/guidance/devolution-settlement-scotland «Devolution Settlement, Scotland»], ''Gov.uk''</ref> Lederen for den skotske regjeringen er [[Skottlands førsteminister]], som støttes av den første viseministeren i Skottland.[28] Skottland er representert i [[Det britiske parlamentet]] med 59 parlamentsmedlemmer. Det er også medlem av [[British-Irish Council]],<ref>[http://www.britishirishcouncil.org/member-administrations/scotland-alba «Scotland / Alba»], ''British-Irish Council''. 7. desember 2011.</ref> og sender fem medlemmer av det skotske parlamentet til den britisk-irske parlamentariske forsamlingen,<ref> [http://www.britishirish.org/members-2/ «Members»], ''British-Irish Parliamentary Assembly''. </ref> i tillegg til å være en del av Joint Ministerial Committee, representert av [[Skottlands førsteminister|førsteministeren]].<ref> [https://www.instituteforgovernment.org.uk/explainers/devolution-joint-ministerial-committee «StackPath»], ''Instituteforgovernment.org.uk''.</ref>

== Etymologi ==
Opphavet til navnet Skottland kommer fra ''Scoti'', det [[latin]]ske navnet på gælerne. Philip Freeman har spekulert i sannsynligheten for at en gruppe krigere/angripere adopterte et navn fra en [[indoeuropeisk]] rotord, ''*skot'', og siterer parallellen i [[gresk]] ''skotos'' (σκότος), som betyr «mørke, dysterhet».<ref>Freeman, Philip (2001): ''Ireland and the Classical World'', Austin, [https://books.google.be/books?id=ZSHhfOM-5AEC&pg=PA93 s. 93]</ref> Det senlatinske ordet ''Scotia'' («landet til gælerne») ble opprinnelig brukt for å referere til [[Irland]],<ref>Gwynn, Stephen (Juli 2009): [https://books.google.com/books?id=2RlF7sq48n4C&pg=PA16 ''The History Of Ireland'']. ISBN 9781113155177. s. 16.</ref> og på samme måte i tidlig [[angelsaksisk]] ble Skottland brukt for å henvise til Irland.<ref> Lemke, Andreas (2015): [https://www.univerlag.uni-goettingen.de/bitstream/handle/3/isbn-978-3-86395-189-4/GSEP8_lemke.pdf?sequence=1 «The Old English Translation of Bede's ''Historia Ecclesiastica Gentis Anglorum'' in its Historical and Cultural Context»] (PDF), Chapter II: The ''OEHE'': The Material Evidence; Universitätsdrucke Göttingen, s, 71</ref> Senest på [[1000-tallet]] ble ''Scotia'' brukt til å referere til ([[skotsk-gælisk|gælisktalende]]) Skottland nord for elven [[Forth]], ved siden av ''Albania'' eller ''Albany'', begge avledet fra den gæliske [[Alba]].<ref> Ayto, John; Ian Crofton (2005): ''Brewer's Britain & Ireland: The History, Culture, Folklore and Etymology of 7500 Places in These Islands''. WN. ISBN 978-0-304-35385-9.</ref> (Albania her må ikke forveksles med [[Albania|republikken Albania]] på [[Balkan-halvøya]] i [[Sørøst-Europa]].) Bruken av ordene Skottland og Skottland for å omfatte alt det som nå er Skottland ble vanlig i senmiddelalderen.<ref name="Keay&Keay"/>

==Forhistorie ==
Gjentatte [[istid]]er, som dekket hele landmassen til det moderne Skottland, ødela alle spor etter menneskelig bosetninger som kan ha eksistert før [[Mesolitikum|mesolittisk tid]]. Det antas at de første gruppene av [[Nomade|nomadiske]] [[jegere og samlere]] etter istiden ankom Skottland for rundt 12 800 år siden, da isdekket trakk seg tilbake etter den siste istiden.<ref>Det tidligste kjente beviset er en pilspiss av flint fra Islay. Se Moffat, Alistair (2005): ''Before Scotland: The Story of Scotland Before History''. London. Thames & Hudson. s. 42.</ref> På den tiden var Skottland dekket av tett skog, hadde mer myrland, og hovedformen for transport var via vann.<ref>Forsyth (2005), s.  9</ref>  Disse nybyggerne begynte å bygge de første kjente permanente husene på skotsk jord for rundt 9500 år siden under [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen), og første landsbyer for rundt 6000 år siden. Den godt bevarte landsbyen [[Skara Brae]] på [[Orknøyene]] stammer fra denne perioden. Neolittiske bolig-, grav- og rituelle steder er særskilt vanlige og godt bevart på de nordlige vestlige øyene, hvor mangel på trær førte til at de fleste strukturer ble bygget av lokal stein.<ref> Pryor, Francis (2003): ''Britain BC''. London: HarperPerennial. ISBN 978-0-00-712693-4. s. 98–104 & 246–250.</ref> Bevis på sofistikerte førkristne trossystemer er demonstrert av steder som [[Callanish-steinene]] på [[Lewis (Hebridene)|Lewis]] og [[Maeshowe]] på Orknøyene, som ble bygget i det tredje årtusen f.Kr.<ref name="Houston_38">Houston (2008), s. 38</ref>

Neolittisk gårdsdrift brakte faste bosetninger. Ved Balbridie i [[Aberdeenshire]] ble avlingsmerker undersøkt, og det ble funnet grøfter og stolpehull, som avslører en massiv tømmerrammet bygning som dateres til rundt 3600 f.Kr. En nesten identisk bygning, med levninger etter [[keramikk]], ble gravd ut ved Claish nær [[Stirling]].<ref>Barclay, Gordon; Brophy, Kenneth; MacGregor, Gavin (2002): [https://archive.today/20131011233242/http://antiquity.ac.uk/ant/076/Ant0760023.htm «A Neolithic building at Claish Farm, near Callander, Stirling Council, Scotland, UK»]. ''Antiquity''. Antiquity Publications. '''76''' (291): 23–24. Arkivert fra [https://archive.today/20131011233242/http://antiquity.ac.uk/ant/076/Ant0760023.htm originalen] den 11. oktober 2013.</ref>

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Orkney Skara Brae.jpg|thumb|Utgravning av fortidsminnet Skara Brae, Orknøyene]]
Den første skriftlige referansen til Skottland var i 320 f.Kr. av den [[Antikkens Hellas|greske]] sjømannen [[Pytheas fra Massalia]], som kalte nordspissen av Skottland for ''Orcas'', kilden til navnet på Orknøyene.<ref>Forsyth (2005), s.  10</ref>  I løpet av det første årtusen f.Kr. endret samfunnet seg dramatisk til en høvdingmodell, ettersom konsolidering av bosetting førte til konsentrasjon av rikdom og underjordiske lagerrom med overskuddsmat.<ref>Forsyth (2005), s.  11</ref>

[[Romersk Britannia|Den romerske erobring av Britannia]] ble aldri komplett da det meste av dagens Skottland aldri ble brak inn under romersk politisk kontroll.<ref name="Richmond"> Richmond, Ian Archibaldet al. (2012): [https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199545568.001.0001/acref-9780199545568-e-1258 «Caledonia»], ''Oxford Classical Dictionary'' (4. utg. online.), doi:[[doi:10.1093/acref/9780199545568.001.0001|10.1093/acref/9780199545568.001.0001]], ISBN 9780199545568</ref> Den første romerske inngrepet i Skottland skjedde i 79 e.Kr., da den romerske hærføreren [[Gnaeus Julius Agricola|Agricola]] invaderte Skottland; han beseiret en kaledonsk hær i [[slaget ved Mons Graupius]] i 83 e.Kr.<ref name="Forsyth_12">Forsyth (2005), s.  12</ref> Etter den romerske seieren ble romerske [[festning]]sverker kortvarig opprettet langs høydedraget [[Gask Ridge]] nær kanten av [[Det skotske høylandet]], men tre år etter slaget ble romerske hærene trukket seg tilbake til Southern Uplands.<ref>Hanson, William S. (2003): «The Roman Presence: Brief Interludes», i: Edwards, Kevin J. & Ralston, Ian B.M. (red.): ''Scotland After the Ice Age: Environment, Archeology and History, 8000 BC—AD 1000''. Edinburgh. Edinburgh University Press.</ref> Rester av romerske festninger etablert i det 1. århundre har blitt funnet så langt nord som [[Moray Firth]].<ref name="Richmond"/> Under den romerske keiseren [[Trajan]]s regjeringstid (r. 98–117), hadde romersk kontroll bortfalt til Britannia sør for en linje trukket mellom elven [[Tyne (England)|Tyne]] og [[Solway Firth]].<ref name="Millett"> Millett, Martin J. (2012): [https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199545568.001.0001/acref-9780199545568-e-1178 «Britain, Roman»] i: Hornblower, Simon; Spawforth, Antony; Eidinow, Esther (red.): ''The Oxford Classical Dictionary'' (4. utg. online), Oxford University Press, doi:[[doi:10.1093/acref/9780199545568.001.0001|10.1093/acref/9780199545568.001.0001]], ISBN 978-0-19-954556-8</ref> Langs denne linjen reiste Trajans etterfølger [[Hadrian]] (r. 117–138) et defensivt murverk kalt [[Hadrians mur]] i Nord-England<ref name="Forsyth_12"/>  og ''Limes Britannicus'', som romerne kalte den, ble den nordlige grensen til [[Romerriket]]].<ref> Robertson, Anne S. (1960): ''The Antonine Wall''. Glasgow Archaeological Society.</ref><ref> Keys, David (27. juni 2018): [https://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/hand-of-god-ancient-roman-hadrians-wall-sculpture-bronze-found-latest-a8419131.html «Ancient Roman 'hand of god' discovered near Hadrian's Wall sheds light on biggest combat operation ever in UK»], ''Independent''.</ref> Den romerske innflytelsen på den sørlige delen av landet var betydelig, og de introduserte [[kristendom]]men til Skottland.<ref>Forsyth (2005), s.  13–14</ref><ref name="Houston_38"/>

[[Fil:Hadrian's wall2.jpg|thumb|En del av Hadrians mur.]]
[[Den antoninske mur]] ble bygget fra 142 etter ordre fra Hadrians etterfølger [[Antoninus Pius]] (r. 138–161), og forsvarte den romerske delen av Skottland fra barbariske (ikke-romerske) delen av øya, nord for en linje mellom [[Firth of Clyde]] og [[Firth of Forth]]. Den vellykkede romerske invasjonen av ''[[Caledonia]]'' 208–210 ble utført av keisere fra [[det severanske dynasti]] som svar at kaledonerne i 197 hadde brutt traktaten,<ref name="Richmond"/> men permanent og endelig erobring av hele Britannia ble forhindret av dødsfallet til seniorkeiseren [[Septimius Severus]] (r. 193–211) mens han var på felttog ved Eboracum ([[York]]), og kaledonerne var igjen i opprør i 210–211.<ref name="Richmond"/> Festninger som ble reist av den romerske hæren under det severanske hærtoktet ble plassert i nærheten av de som ble etablert av Agricola og og i særdeleshet mengder ved inngangen til dalene i høylandet.<ref name="Richmond"/>

For de romerske historikerne [[Tacitus]] og [[Dio Cassius]] ble det skotske høylandet og området nord for elven Forth kalt ''[[Caledonia]]''.<ref name="Richmond"/> Ifølge Dio Cassius var innbyggerne i Caledonia [[kaledoniere]] og [[Maeatae]].<ref name="Richmond"/> Andre antikke forfattere brukte adjektivet «kaledonsk» for å gjelde hvor som helst i det nordlige eller indre Storbritannia, og nevner ofte regionens mennesker og dyr, dets kalde klima, dets perler og en bemerkelsesverdig region med skogkledde høydedrag (latin: ''saltus'') som den gresk-romerske filosofen [[Klaudios Ptolemaios]] i hans verk ''Geographia'' på 100-tallet e.Kr. beskrev til å må ha vært sørvest for [[Beauly Firth]].<ref name="Richmond"/> Navnet Caledonia har sitt ekko i stedsnavnene til [[Dunkeld]], Rohallion og [[Schiehallion]].<ref name="Richmond"/>

''[[Conspiratio barbarica]]'' («barbarenes sammensvergelse») var romernes betegnelse på et felles angrep fra flere folkegrupper eller stammer mot romersk styre i Britannia på slutten av [[300-tallet]], men ble etter hvert slått tilbake av Flavius Theodosius. En av angriperne var folkegruppe kalt ''Scoti''. En virkning av dette store angrepet var opprettelsen av en ny romersk provins kalt ''Valentia'', etter den regjerende keiseren [[Valens]] (r. 364–378), som kan ha vært i Skottland på denne tiden.<ref name="Richmond"/> Romersk militærstyre ble helt trukket tilbake fra øya tidlig på [[400-tallet]], noe som resulterte i innvandring og bosetning av germanske folk fra nordlige Europa til Britannia, saksere, anglere og andre, felles betegnet som [[angelsaksere]]. Disse slo seg også ned i sørlige Skottland og resten av det østlige Britannia.<ref name="Millett"/>

=== Middelalderen ===
{{Utdypende|Skottlands historie|Skottland i høymiddelalderen|Den skotske uavhengighetskrig}}
I de påfølgende århundrene ekspanderte skottenes kongedømme fra et forholdsvis lite område i [[Moray]] til bortimot det som ble dagens Skottland. Helt i nord og på de ytre øyene beholdt [[norrøn]]e bosettere kontroll mens de skotske kongene stadig søkte å utvide territoriene sørover i det nordlige England.

Perioden var likevel markert med et relativt godt forhold til [[Wessex]]-herskere i England, samtidig som det var intense dynastisk uenighet innad. En gang etter en invasjon av kongedømmet i Strathclyde ved kong [[Edmund I av England]] i [[945]] ble provinsen overtatt av kong Máel Coluim mac Domnaill ([[Malcolm I av Skottland]]). I løpet av regimet til kong [[Indulf av Skottland]] ([[954]]-[[962]]) erobret skottene festningen som senere ble kalt for Edinburgh, deres første fotfeste i [[Lothian]] og regimet til kong Máel Coluim mac Cináeda ([[Malcolm II av Skottland]]) markerte en tettere innlemmelse av disse områdene, men det kritiske året var kanskje 1018 da Máel Coluim beseiret northumbrianerne i [[slaget ved Carham]].

=== Normannisering av Skottland ===
Den [[normannere|normanniske]] erobringen av England i 1066 medførte en kjede av hendelser som drev det skotske kongedømme vekk fra sine gæliske røtter. Kong Máel Coluim mac Donnchada ([[Malcolm III av Skottland]]) giftet seg med prinsesse [[Margaret av Skottland|Margaret]], søster av [[Edgar Ætheling]], den avsatte anglosaksiske tronpretendenten til England og som deretter fikk skotsk støtte. Margaret spilte en hovedrolle i å redusere innflytelsen til den [[keltisk kristendom|keltiske kristendommen]], og da hennes yngste sønn ble konge som [[David I av Skottland]] inviterte han normanniske adelsmenn til landet. Disse bidro til en normannisk [[Føydalisme|føydalisering]] av Skottland. David etablerte en rekke bykjerner, såkalte [[burgh]]er, for å utvikle handelen med kontinentet og [[Skandinavia]]. David giftet seg normannisk og ved slutten av [[13. århundre|1200-tallet]] var en rekke av adelsfamiliene i Skottland normanniske. De første møtene til Skottlands parlament kom også sammen på denne tiden.

=== Den skotske uavhengighetskrigen ===
[[Fil:Robert the Bruce stipple engraving.jpg|thumb|Robert Bruce, Skottlands store frigjører.]]Skottlands krise startet med at purunge [[Margrete av Skottland|Margareta]], jomfruen fra Norge, døde på sjøfarten over fra Norge til Skottland som den siste direkte arvingen til kong [[Aleksander III av Skottland|Alexander III av Skottland]]. Den skotske adelen inviterte den engelske kongen til å avgjøre rivaliserende krav til å arve den skotske tronen. Kong [[Edvard I av England]] innførte isteden [[Johan Balliol]] som en vasallkonge og utøvde direkte kontroll over Skottland, men skottene motsatte å bli underlagt engelsk styre, først under lederskap ved [[William Wallace]] og [[Andrew Murray]] til støtte for Johan Balliol som satt i engelsk fangenskap. Mot alle odds slo de to hærførerne engelskmennene ved [[Slaget ved Stirling Bridge|Stirling Bridge]] i 1297. Den legendariske [[Robert I av Skottland|Robert Bruce]], som ble kronet som Robert I den [[25. mars]] [[1306]], vant en avgjørende seier over engelskmennene i [[slaget ved Bannockburn]] mellom den [[23. juni|23.]] og [[24. juni]] [[1314]], men krigen blusset opp igjen under [[Den skotske uavhengighetskrig|den andre uavhengighetskrigen]] fra 1332 til 1357 da [[Edvard Balliol]] forsøkte uten hell, selv med aktiv støtte fra England, å vinne tilbake tronen fra Bruce-familiens arvinger. Med fremkomsten av Stewart-dynastiet i [[1370-årene]] begynte situasjonen i Skottland igjen å stabilere seg.

På slutten av høymiddelalderen begynte Skottland å dele seg i to kulturelle områder – det hovedsakelig skotsk-talende lavlandet og det hovedsakelig [[Det skotske høylandet|gælisk-talende høylandet]] og helt syd i [[Galloway]]. Historisk sett har lavlandet fra Edinburgh og sørover vært nærmere den europeiske kulturen i motsetning til klan-systemet i de nordlige regionene som forble dominerende frem til [[personalunion]]en i 1707.

=== Union med England ===
I 1603 arvet kong [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] tronen til kongedømmet England, forlot Skottland for aldri mer å vende tilbake og ble således [[Jakob I av England]]. Med unntaket av en kortere epoke under [[Oliver Cromwell]]s [[Protektoratet|protektorat]] forble Skottland en selvstendig stat, men med betydelig konflikter mellom kronen og den presbyterianske bevegelsen [[convenanterne]] over kirkens styre. Etter [[den ærerike revolusjon]] og avsettelsen av den katolske [[Jakob II av England|Jakob VII]] ved [[Vilhelm III av England|Vilhelm]] og [[Maria II av England|Maria]] ble Skottland kortvarig truet til å velge en annen protestantisk monark fra England. I 1707 derimot, etter trussel fra England om stenge handelen og fri bevegelse over grensene, gikk det skotske og det engelske parlamentet sammen om personalunionen («[[Acts of Union 1707]]») som dannet kongedømmet Storbritannia.

To betydelige jakobittopprør oppsto i vestlige Skottland i 1715 og 1745, men maktet ikke å fjerne [[Huset Hannover]] fra den britiske tronen i 1746 da prins [[Charles Edward Stuart|Karl Edvard Stuart]], også kjent som ''Bonnie Prince Charlie'', gjorde krav på den skotske tronen. Det siste slaget om makten ble ført på [[slaget ved Culloden|Culloden Moir]] [[16. april]] [[1746]], utenfor [[Inverness]], hovedstaden i det skotske høylandet, hvor mer enn {{formatnum:1200}} skotter og knapt 400 engelskmenn døde.

=== Den moderne perioden ===
[[Fil:Loch Etive.jpg|thumb|right|Skotsk landskap; Loch Etive fra Sron nam Feannag.]]
I kjølvannet av [[den skotske opplysningstiden]] og [[den industrielle revolusjon]]en ble Skottland ett av de kommersielle, intellektuelle og industrielle maktsentrene i Europa. Paradoksalt med den nasjonale og kulturelle blomstringen var det samtidig stor fattigdom som kulminerte med den brutale [[Highland Clearances|ryddingen av Høylandet]], «The Highland Clearances», på [[19. århundre|1800-tallet]] da småfolks bosteder ble brent ned, sult og nød bredte seg og en stor del av Skottlands befolkning ble tvunget til utvandre for å skape rom for rikfolks sauemarker.

I tiden etter [[andre verdenskrig|den andre verdenskrig]] skapte nedgangen i industrien nød og arbeidsledighet, men de siste tiårene har Skottland oppnådd en kulturell og økonomisk [[renessansen|renessanse]], fyrt opp ved en forbedret økonomi, oppbyggingen av en elektronikkindustri, og utvinningen av [[Råolje|olje]] og [[Naturgass|gass]] fra Nordsjøen. I [[1945]] fikk [[Det skotske nasjonalitetspartiet]]s første medlem i parlamentet støtte for ideen om skotsk selvstendighet. Tanken om skotsk selvstendighet vokste, og i [[1979]] stemte et flertall av velgerne (52% ja mot 48% nei med 62% oppslutning) for en egen folkevalgt forsamling med sete i Edinburgh.{{tr}} Likevel den innekommende regnering av den konservative statsministeren [[Margaret Thatcher]] opphevet loven om etableringen av parlamentet.  Den konservative regjeringens politikk møtte hard motstand fra skottene. Dette førte igjen til nye krav om skotsk selvstyre og etter arbeiderpartiet tok makt i 1997, ble en ny folkeavsteming om å etablere en skotsk parlament godjkent i 1997, 74% ja mot 26% nei med 60% oppslutning.{{tr}}

Regjeringsmakten over Skottland ble delegert fra [[det britiske parlamentet]] til [[skottlands parlament|det skotske parlamentet]] gjennom [[Skottlandloven]] av [[1998]]. Det skotske parlamentet, etablert i [[1999]], innehar både lovgivende og utøvende makt; den utøvende makten iverksettes av en eksekutivkomité («Scottish Executive») med en førsteminister som leder.

== Politikk ==
[[Fil:ScottishParliament.jpg|thumb|Det moderne skotske parlamentet i Edinburgh.]]Som ett av de konstituerte land av [[Storbritannia]] er det skotske overhodet den britiske monarken, nåværende kong Charles III (siden 2022)

Konstitusjonelt er Det forente kongedømmet en union med et regjerende parlament og regjering. Under systemet med selvstyre (''home rule'' = ''hjemmestyre'') fra slutten av [[1990-årene]] ble de konstituerte landene innenfor Det forente kongedømmet gitt begrenset selvstyre, underlagt det britiske parlamentet i [[Westminster]] som kan endre, utvide eller avskaffe de nasjonale selvstyrene. I den forstand er det skotske parlamentet ikke selvstendig og uavhengig, men det betraktes som lite sannsynlig at et britisk parlament vil ensidig avskaffe selvstyre uten å konsultere en folkeavstemning i de gjeldende landene.

Utøvende makt i Det forente kongedømme er gitt fullmakt til kongen i rådsforsamlingen, ''King-in-Council'', mens lovgivende makt er gitt fullmakt til kongen i parlamentet, ''King-in-Parliament'' (kronen og parlamentet og den utøvende makt i Det forente kongedømme ved Westminster i [[London]]). Under selvstyret har den utøvende og lovgivende makt i bestemte områder gitt konstituert delegert makt til eksekutivkomitéen og [[skottlands parlament|det skotske parlamentet]] i [[Holyrood]] i [[Edinburgh]]. Det forente kongedømmets parlament beholder aktiv makt over det skotsk skattesystemet, sosiale sikkerhetssystemet, militæret, og internasjonale forbindelser, kringkasting, og noen andre områder som er tydelig spesifisert i [[Skottlandsloven av 1998]] som reserverte saker. Det skotske parlamentet har lovgivende autoritet over alle områder relatert til Skottland, men har begrenset myndighet til å endre inntektsskatt.

Det skotske parlamentet er en lovgivende forsamling bestående av 129 medlemmer, 73 som representerer individuelle valgkretser (personlige stemmer), og 56 som blir valgt fra åtte ulike valgregioner ved tilleggsstemmer. Kongen utpeker ett av parlamentsmedlemmene, ved en nominasjon i parlamentet, som «førsteministeren» som fungerer som en «statsminister». Andre ministrer blir også utpekt av kongen ved nominasjon i parlamentet, og sammen med førsteministeren danner de eksekutivkomitéen, den utøvende makt i regjeringen.

Den nåværende førsteministeren (siden 2014) er [[Nicola Sturgeon]] fra det skotske nasjonalpartiet (''[[Scottish National Party]]'') som argumenterer for skotsk uavhengighet. Det viktigste opposisjonspartiet er Arbeiderpartiet (''Labour Party''). Andre partier inkluderer det konservative partiet (''Conservative''), Liberaldemokratene (''Liberal Democrats''), det skotske grønne partiet (''Scottish Green Party'') og det skotske sosialistpartiet (''Scottish Socialist Party'').

[[Fil:Athens of the north.jpg|thumb|Edinburgh har ofte blitt kalt for «Nordens Athen», hvilket dette monumentet i Edinburg vitner om og som aldri ble fullført grunnet manglende finansiering.]]Under selvstyret er Skottland representert med 59 medlemmer fra parlamentet i det britiske [[Underhus]]et (''House of Commons''), valgt fra territorialbaserte skotske valgkretser. En statssekretær for Skottland sitter i Det forente kongerikets kabinett og er ansvarlig for reserverte (ikke-delegerte) beslutninger, foruten også forholdet til andre ministrer i Whithall. Det skotske parlamentet kan overføre saker som blir sett på som anliggende for Det forente kongerike tilbake til Westminster. Skottlandskontoret (''Scotland Office'') er et departement i Det forente kongerikets regjering, ansvarlig for reserverte skotske anliggender. Inntil 1999 kunne skotske adelsmenn sitte i det britiske [[Overhus]]et (''House of Lords'').

Det politiske debatten i Skottland tenderer å bevege seg rundt konstitusjonelle spørsmål. Under presset fra en voksende støtte for skotsk uavhengighet har politikken for selvstyre blitt fremmet av de tre største partiene til en viss grad i løpet av deres historie, skjønt både Arbeiderpartiet og Det konservative partiet har også til tider vært imot det. Dette spørsmålet har dominert den skotske politiske debatten i den siste halvdelen av 1900-tallet. Nå som selvstyret har blitt innført er går spørsmålene på om det skotske parlamentet skal ha utvidet myndighet (eksempelvis over finans og skatter), eller om det skal oppnå full uavhengighet. Ved valget til den skotske nasjonalforsamlingen den 5. mai 2011, fikk nasjonalistene flertall og kunne danne en flertallsregjering med Alex Simon som førsteminister. [[15. oktober]] [[2012]] ble det inngått en avtale («The Edinburgh Agreement») mellom [[Liste over Storbritannias statsministre|Storbritannias statsminister]] [[David Cameron]] og den skotske førsteminister [[Alex Salmond]] i den skotske hovedstaden [[Edinburgh]] for å sikre britisk godkjennelse av en folkeavstemning.<ref>[http://www.bbc.com/news/uk-scotland-scotland-politics-19942638 «Scottish independence: Cameron and Salmond strike referendum deal»], BBC 15. oktober 2012, besøkt 5. august 2013</ref> [[Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014|Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet]] skal etter planen avholdes [[18. september]] [[2014]].<ref name="bbc16478121">{{Cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-16478121|title=Scotland to hold independence poll in 2014 – Salmond|date=10. januar 2012|publisher=BBC|accessdate=5. august 2013}}</ref>

Det er en del politiske beslutninger innenfor offentlige tjenester som skiller Skottland fra resten av Storbritannia. Mens kostnadene for en universitetsutdannelse og pensjonisttjenester er gratis til viss grad i Skottland, blir det betalt former for gebyr i resten av Storbritannia. Skottland var også det første landet innenfor Storbritannia som forbød sigarettrøyking på offentlige steder.

== Lovverk ==
Skotsk lov er loven i Skottland. Det er et unikt system med røtter både i oldtiden og i [[romerretten|romersk lov]], og kombinerer egenskaper fra en borgerlov som dateres tilbake til ''[[Corpus Juris Civilis]]'' og allmenn lov som har kilder i [[middelalderen]]. Vilkårene for [[Acts of Union 1707|Unionstraktaten med England i 1707]] garanterte den fortsatte eksistensen av et separert lovsystem i Skottland. Tidligere var det flere ulike regionale lovsystemer, ett som var i bruk var ''[[Udal Law]]'' på [[Orknøyene]] og [[Shetland]] med røtter tilbake til [[norrøn|norrøn tid]] og basert på den [[Norge|norske]] [[Odelsrett]]en, men som for det meste ble avskaffet i [[1611]]. Andre lovsystemer var basert på vanlig gælisk eller bretonsk lov som overlevde på [[Det skotske høylandet]] helt frem til [[19. århundre|1800-tallet]].

Skotsk lovverk har tre former for domstoler: sivil, kriminal og heraldisk domstoler. I de sivile domstolene er høyesteretten (''High Court of Justiciary'') den øverste og avgjørende kriminaldomstolen. Begge domstolene holder til i [[Parliament House]] i Edinburgh, det tidligere parlamentet i Skottland før selvstyret. Fylkesdomstolen (''Sheriff Court'') er hoveddomstolen for sivile og kriminelle rettstvister. Det er 60 av disse over hele landet. Distriktsdomstoler ble introdusert i [[1975]] for mindre lovovertredelser. Den heraldiske domstolen (''Court of the Lord Lyon'') regulerer heraldiske spørsmål i Skottland.

Skotsk lov er også spesiell ved at det tillater tre kjennelser i kriminelle saker, inkludert den kontroversielle «ikke bevist»-domsavgjørelsen. Ikke bevist og ikke skyldig gir samme utslag – at en person ikke kan bli tiltalt for samme forbrytelse igjen.

== Lokal forvaltning ==
Lokal administrativ myndighet i Skottland er en kommune (''council''). I 1996 ble Skottland inndelt i 32 kommunale områder (''council areas''). Kommunene har ansvar for lokale tjenester som utdannelse, sosiale tjenester, miljø og veier.

Bystatus (''city'') i Storbritannia er bestemt av det kongelige [[charter]]. Det er seks byer med slik status i Skottland:

* [[Aberdeen]]
* [[Dundee]]
* [[Edinburgh]]
* [[Glasgow]]
* [[Inverness]]
* [[Perth (Skottland)|Perth]]
* [[Stirling]]

Status som kongelig [[burgh]] er også belønnet ved kongelig charter og blir holdt ved 66 steder. Dundee er den eneste byen som også har status som kongelig burgh. Aberdeen, Edinburgh, Glasgow, Inverness og Stirling har alle fått denne ære trukket tilbake.

== Geografi ==
{{Se også|Liste over byer og landsbyer i Skottland}}
=== Avgrensninger ===
[[Fil:Scotland topographic map-nb.svg|thumb|Topografisk kart over Skottland.]]
Skottland består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia, og ligger i nordvestlige hjørnet av Europa. Det totale landmassene består av 78 772&nbsp;km². Skottlands eneste landgrense er mot England i sør og som strekker seg 96&nbsp;km fra kyst til kyst, fra elven [[Tweed (Skottland)|Tweed]] på østkysten til fjorden [[Solway Firth]] i vest. [[Irland (øy)|Øya Irland]] ligger rundt 30&nbsp;km sør for sørvestlige Skottland. [[Norge]] ligger rundt 400&nbsp;km til nordøst og [[Færøyene]] og [[Island]] ligger rett nord. Skottland ligger mellom [[Atlanterhavet]] og [[Nordsjøen]].

Skottlands territorium ble generelt etablert ved [[York-traktaten]] i [[1237]] mellom Skottland og England, og [[Perthtraktaten|Perth-traktaten]] i [[1266]] mellom Skottland og Norge. Unntakene inkluderer [[Man]], som nå er underlagt den britiske kronen, men er ikke en del av Det forente kongerike; [[Orknøyene]] og [[Shetland]] som ble overtatt fra Norge; og byen [[Berwick-Upon-Tweed]] som ble definert som underlagt engelske lover i henhold til parlamentsbeslutningen («Wales and Berwick Act») i [[1746]]. Den lille øya i Atlanterhavet, [[Rockall]], ble annektert av Storbritannia i [[1972]] og ble administrativt underlagt [[Harris (Hebridene)|Harris]] på Hebridene, men dette er blitt bestridt av Irland, Island og [[Danmark]]. Både Storbritannia (i [[1997]]) og Irland (i [[1996]]) har siden ratifisert [[FN|De forente nasjoners]] konvensjon om [http://www.un.org/depts/los/index.htm Sjøloven] som ekskluderer Rockall fra å bli kvalifisert som landområde fra hvor territorialgrenser kan bli målt, skjønt Rockall er blitt påstått å allerede være innenfor territorialgrensene til henholdsvis både Storbritannia og Irland.

Landet består av et fastlandsområde foruten flere øygrupper. Fastlandet kan bli delt inn tre områder: [[Det skotske høylandet|Høylandet i nord]] (''Highland''); det sentrale beltet (''Central Belt'') og de sydlige høylandene (''Southern Upland''). De nordlige høylandene er fjellrike og delt i to av [[Great Glen]]. De høyeste fjellene i Storbritannia ligger her, inkludert [[Ben Nevis]] som strekker seg 1 344 meter. Alle fjellene som er over 900 meter er kjent som Munros. Det sentrale beltet er generelt lavland og her bor de fleste innbyggerne. Det sentrale beltet blir ofte delt mellom vestkysten med områdene rundt Glasgow og østkysten med områdene rundt hovedstaden Edinburgh. De sydlige høylandene består av en rekke høydedrag og fjell som strekker seg rundt 200&nbsp;km lang fra [[Stranraer]] ved [[Irskesjøen]] til East [[Lothian]] og Nordsjøen.

Skottland har over 790 øyer, delt inn fire hovedgrupper: [[Shetland]], [[Orknøyene]] og [[Hebridene]], sistnevnte delt i Indre Hebridene og Ytre Hebridene. [[Firth of Clyde]] og [[Firth of Forth]] har også mange øyer. [[St. Kilda (Skottland)|St. Kilda]] er den mest fjerntliggende av alle ubebodde skotske øyer og ligger over 160&nbsp;km fra fastlandet.

=== Klima ===
Det skotske klimaet er temperert og oseansk, og er vanligvis svært omskiftelig. Det blir varmet av [[Golfstrømmen]] fra Atlanterhavet. Temperaturen er generelt lavere enn resten av Storbritannia. Den kaldeste, -27.2&nbsp;°C, ble målt ved [[Braemar]] i [[Grampian-fjellene]] den [[11. februar]] [[1895]] og [[10. januar]] [[1982]], og ved [[Altnaharra]] i Høylandet den [[30. desember]] [[1995]]. Gjennomsnittlig maksimal vintertemperatur er 6&nbsp;°C i lavlandet og med en tilsvarende gjennomsnittlig maksimal sommertemperatur på 18&nbsp;°C. Den høyeste temperaturen som er blitt målt er 32.9&nbsp;°C ved [[Greystock]] i grenseområdene den [[9. august]] [[2003]].

Generelt er det vestlige Skottland vanligvis varmere enn det østlige området på grunn av Golfstrømmen, og det kaldeste overflatetemperaturen er i Nordsjøen. [[Tiree]] på Indre Hebridene er det mest solrike stedet i landet: det hadde 300 dager med solskinn i [[1975]]. Regn varierer over hele Skottland. De vestlige høylandene i nord er de mest regnrike områdene med årlig gjennomsnittlig nedbør på mer enn 3 000&nbsp;mm. Til sammenligning får det mest av lavlandet mindre enn 800&nbsp;mm årlig. Tung snøfall er ikke vanlig i lavlandet, men blir mer vanlig lenger nord. Braemar erfarer et gjennomsnitt på 59 snødager i året mens kystområdene har gjennomsnittlig mindre enn 10 dager.

== Økonomi ==
[[Fil:Bank of Scotland HQ.jpg|thumb|Hovedkvarteret til Bank of Scotland i Edinburgh.]]Den skotske økonomien er tett forbundet med økonomien i [[Europa]] og resten av den videre vestlige verden, spesielt innenfor eksport. Skotsk økonomi er markedsstyrt, men med noe justering fra myndighetene, omtrent som i Norge. Etter [[den industrielle revolusjon]] var skotsk økonomi konsentrert på tungindustri, dominert av skipsbygging, kulldrift og stålindustri. Da veksten i industrien falt dramatisk etter [[andre verdenskrig|den andre verdenskrig]] endret karakteren på skotsk økonomi seg betydelig og den ble vendt mot teknologi og tjenestebasert økonomi. I [[1980-årene]] oppsto det en voldsom vekst i den såkalte «[[Silicon Glen]]»-korridoren mellom Glasgow og Edinburgh hvor mange store teknologibedrifter ble bygget. Oppdagelsen av [[petroleum|olje]] i Nordsjøen i [[1970-årene]] bidro også til omforme skotsk økonomi i betydelig grad.

[[Edinburgh]] er Skottlands finansielle senter, det sjette største i Europa, og med mange store finansbedrifter, blant annet [[Royal Bank of Scotland]] (andre største bank i Europa), [[HBOS]] (eierne av Bank of Scotland) og [[Standard Life]]. Glasgow er Skottlands ledende sjøhavn og er fjerde største tilvirkningssenteret for [[manufaktur]] i Storbritannia, og står for mer enn 60&nbsp;% av Skottlands manufaktureksport. Skipsbygging, selv om det betydelig mindre enn i høytidsdagene i første halvdel av [[20. århundre|1900-tallet]], betyr fortsatt en god del for byens inntekter. Byen er også Skottlands største og viktigste handelssenter, men er også ett av Europas 20 største finansielle sentre og hvor mange av Storbritannias viktigste selskaper befinner seg. Aberdeen er senteret for den skotske delen av nordsjøoljen. Andre viktige industrier er tekstil, kjemikalier, [[destilleri]]ng, [[brenneri]]er, [[fiskeri|fiske]] og [[turisme]].

I 2006 eksporterte Skottland (ikke medregnet handel med resten av Storbritannia) for rundt 20,6 milliarder pund, hvorav rundt to tredeler (13,6 milliarder pund) var industriproduksjon. Den største eksportgruppa er mat og drikke (3,7 milliarder pund; hvorav alkoholholdig drikke (mye [[whisky]]) stod for 88 prosent). Det største markedet er [[USA]], [[Frankrike]] og [[Tyskland]]. Skottlands [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) er på rundt 104 milliarder pund (2006), noe som gir per innbygger en BNP på {{formatnum:20250}} pund.<ref>[http://www.scotland.gov.uk/Resource/Doc/258934/0076785.pdf Scottish Economic Statistics 2008]; besøkt 5. juni 2011.</ref>

Kun omtrent ¼ av landet blir kultivert (korn og grønnsaker), men sauedrift er fortsatt viktig i høydeområder som er dårlig egnet for gårdsdrift og på øyene. Det mest av jordområdene er eid av relativt få personer, og kun 350 mennesker eier omtrent halvparten av hele Skottland. Som et resultat av den knappe eierkonsentrasjonen utstedte det skotske parlamentet i 2004 en landreform som gjorde det mulig for gårder som leide jorda og mindre samfunn å kjøpe land selv jordeieren ikke var villig.

Skotsk finans har også noen særegne karakteregenskaper. Selv om [[Bank of England]] er den sentrale banken i Storbritannia utsteder tre skotske banker, [[Bank of Scotland]], [[Royal Bank of Scotland]] og [[Clydesdale Bank]] deres egne, skotske [[Sterling]]-pengesedler. Disse kan ikke benyttes i England, Wales eller Nord-Irland, men tilsvarer og veksles en til en med de Sterling som Bank of England utsteder, tilsvarende hva som også gjøres med Sterling fra øya [[Man]]. Til tross for dette er det kjent at butikkeiere andre steder i England har avvist skotske pengesedler, men en ny lov skal løse dette med å forby at skotske sedler kan avvises.

Royal Bank of Scotland produserer fortsatt pengesedler på 1 pund, noe som er unikt blant britiske banker. Den komplette rekken med banksedler som utstedes er 1, 5, 10, 20, 50 og 100 pund. Samlet verdi på alle sedler i sirkulasjon er på rundt 2,500 millioner pund.{{tr}}

=== Skotske oppfinnelser ===
Siden før den industrielle revolusjonen har skotter vært foregangsmenn og innovatører på en rekke fagområder: [[dampmaskin]], [[sykkel|pedalsykkel]], [[makadamisering]], [[telefon]], [[fjernsyn]], [[transistor]], [[film]], [[penicillin]], [[elektromagnetisme]], [[radar]], [[insulin]], [[matematikk]], [[kloning]].

== Demografi ==
=== Befolkningsantall ===
Befolkningen i Skottland talte i 2001 hele {{formatnum:5062011}} mennesker, og det hadde steget til {{formatnum:5094800}} i henhold til beregninger for juli 2005. Det vil ha gjort Skottland til 112. største land i verden i henhold til befolkningstall om Skottland var en selvstendig stat.

=== Språk ===
Ettersom Storbritannia mangler et kodifisert konstitusjon har Storbritannia som helhet ikke noe offisielt språk, men Skottland har tre offisielle og anerkjente språk: [[Engelsk]], [[skotsk-gælisk|skotsk gælisk]] og [[skotsk]]. Engelsk er hovedspråket og alle skotter snakker skotsk standard engelsk. Skotsk gælisk og skotsk er anerkjent under [[det europeiske charter for regionale eller minoritetsspråk]] som er ratifisert av Storbritannia i 2001, og Skottland er forpliktet til å gi støtte til både skotsk og skotsk gælisk.

I løpet av det siste hundreåret har antallet innfødt gælisktalende sunket fra rundt 5&nbsp;% til kun 1&nbsp;% av befolkningen. Språket er stort sett kun talt på de vestlige øyene hvor kommunerådet bruker det gælisk navn på seg selv; ''«Comhairle nan Eilean Siar»'' (''«Council of the Western Isles» eller «Kommunerådet for de vestlige øyer»''). Under loven for det gæliske språket for 2005 er det besluttet ved lov av det skotske parlamentet skal tilby et begrenset utvalg av offentlige tjenester hvor gælisk og engelsk språk skal motta «likeverdig respekt», men ikke ha likeverdig legal status.

Det er beregnet av [[General Register Office for Scotland]] at rundt 30&nbsp;% av befolkningen snakker skotsk flytende. Skotsk er et [[Germanske språk|vestgermansk]] søsterspråk til engelsk. Offentlig støtte for skotsk vokser nå gradvis etter å ha vært undertrykket i bortimot tre århundrer. De skotske myndigheter tilbyr økonomisk støtte til ulike skotskspråklige prosjekter og forskning, inkludert en større ordliste for skotsk språk. Språk er imidlertid ikke et fremtredende tema i debatten om uavhengighet fra England.

=== Religion ===
[[Fil:Dalmeny Kirk.jpg|thumb|Dalmeny Kirk, egentlig ''Dail Mheinnidh'' eller ''Dail M'Eithne'' på skotsk gælisk.]] [[Den skotske kirke|Kirken i Skottland]], ''Church of Scotland'', også omtalt med det gamle [[norrøn]]e ordet ''The Kirk'', er en nasjonal kirke. Det er en presbyteriansk kirke, men er ikke underlagt staten eller statlig kontroll, og er heller ikke «etablert» som [[Den anglikanske kirke|Kirken i England]], ''Church of England'', er det innenfor England. Kirken i Skottland ble formelt anerkjent som uavhengig av de britiske myndigheter ved kirkeloven av 1921 som avgjorde århundregamle stridigheter om forholdet mellom stat og kirke og om myndigheten over kirkens anliggender.

[[Reformasjonen i Skottland|Den skotske reformasjonen]] ble innledet i 1560 og ledet av [[kalvinisme|kalvinisten]] [[John Knox]], og i løpet av [[17. århundre|1600-tallet]] og [[18. århundre|1700-tallet]] opprettholdt den skotske kirken sin [[teologi]] og holdt tett kontroll over befolkningens [[moral]]. Kirken hadde betydelig innflytelse over den kulturelle utviklingen i Skottland i moderne tid. Andre protestantiske kirkesamfunn i Skottland er [[Den frie kirke i Skottland]] (''Free Church of Scotland'' dannet av [[Thomas Chalmers]] i 1843), en utbrytergruppe fra Kirken i Skottland som preker en mer konservativ utgave av kalvinismen, og [[Den skotske episkopale kirke]] (''Scottish Episcopal Church''), som er å betrakte som en del av det anglikanske kirkesamfunnet. Metodistene er en liten kirkegruppe i Skottland og det er også [[Kongregasjonalistkirken]], et kirkesamfunn som den berømte skotten [[David Livingstone]] var et medlem av.
{{Utdypende|Den katolske kirke i Skottland}}
[[Katolisisme]]n i Skottland overlevde reformasjonen, spesielt på avsidesliggende øyer som [[Uistøyene|Uist]] og [[Barra (Skottland)|Barra]] til tross for den harde undertrykkelsen fra [[16. århundre|1500-tallet]] og til slutten av [[18. århundre|1700-tallet]]. Katolisismen ble styrket spesielt i det vestlige Skottland i løpet av 1800-tallet ved innvandring fra [[Irland]]. Rundt 16&nbsp;% av befolkningen er i dag katolsk.<ref name="census">{{Cite web|url=http://www.scotland.gov.uk/Publications/2005/02/20757/53570 |title=Analysis of Religion in the 2001 census |accessdate=30. november 2010 |author=[[Scottish Executive]] |date=17. mai 2006 |work=Folketellingen i Storbritannia 2001 |publisher=[[Skottlands parlament]] }}</ref>

Katolikkene er en minoritet i alle [[Skottlands regioner|Skottlands 32 regioner]] i en enkelte av disse er andelen omtrent som for nasjonalkirken Den skotske kirke. De sterkeste katolske områdene er i de vestlige områdene med Glasgow og områdene omkring. I [[Inverclyde]] oppga 38,3&nbsp;% ved folketellingen i 2001 at de var katolikker, mot 40,9&nbsp;% tilhørte Den skotske kirke. Tilsvarende tall i [[North Lanarkshire]] var 36,8&nbsp;% katolikker, mot 40,0&nbsp;% tilhørte Den skotske kirke, mens andelen katolikker var i [[West Dunbartonshire]] (35,8&nbsp;%), [[Glasgow]] (31,7&nbsp;%), [[Renfrewshire]] (24,6&nbsp;%), [[East Dunbartonshire]] (23,6&nbsp;%), [[South Lanarkshire]] (23,6&nbsp;%) og [[East Renfrewshire]] (21,7&nbsp;%).
{{Utdypende|Sekterismen i Glasgow}}
Deler av Skottland, spesielt det vestlige beltet rundt Glasgow, har opplevd problemer på grunn av [[sekterisme]], spesielt på grunn [[Derby (lokaloppgjør)|fotballrivalisering]] mellom det katolske fotballaget [[Celtic FC|Celtic]] og det protestantiske laget [[Rangers FC|Rangers]].

[[Islam]] er den største ikke-kristne religionen i Skottland, men utgjør bare 0,8&nbsp;% av befolkningen.<ref name="census" /> Det er også betydelige samfunn med [[jødedom|jøder]] og [[Sikhisme|sikher]], spesielt i Glasgow. Hele 27,5&nbsp;% av befolkningen i Skottland oppgir at de ikke tilhører [[ateisme|noen form for religion]],<ref name="census" /> og dette utgjorde den nest største andelen av svarene i folketellingen i 2001.

== Utdannelse ==
[[Fil:Wfm glasgow university union.jpg|thumb|left|Universitetet i Glasgow.]]Utdannelsessystemet i Skottland er skilt fra Storbritannias og har en særpreget historie ved at Skottland var det første land siden [[Sparta]] i [[antikken]]s [[Hellas]] som innførte et allment skolesystem. De første røttene var i loven om utdannelse av 1496 som for første gang introduserte obligatorisk utdannelse for [[adel]]ens eldste sønner. Deretter ble prinsippet om generell allmenn utdannelse innført ved reformasjonens etablering av den nasjonale ''Kirk'' som i 1561 dannet et nasjonalt program for åndelig reform, inkludert en skole i hvert sogn.

Utdannelsen ble til slutt lagt inn under statens kontroll og ble obligatorisk for alle barn ved innføringen av loven om utdannelse av 1872 og fremover. Som et resultat av dette har Skottland i de siste to hundre år hatt en høyere prosentandel av befolkningen som er utdannet i grunnskole, videregående skole, og universiteter og høyskoler enn noe annet land i Europa. Forskjellene i utdannelse har manifestert seg på mange måter, men det mest merkbare er antallet skotter som ble innovatører i sine respektive fagfelt i løpet av [[18. århundre|1700-tallet]] og [[19. århundre|1800-tallet]].

Elever i Skottland tar en «Standard Grade»-eksamen når de er 15 eller 16 år, noen ganger også tidligere, i åtte fag inkludert obligatorisk eksamen i engelsk, matematikk, et fremmedspråk, et vitenskapelig fag og et sosialt fag. Hver skole kan variere disse obligatoriske kombinasjonene. Eleven kan forlate skolen i 16-årsalderen, eller velge å bli på skolen og studere til høyere eksamener. Et lite antall elever ved noen private, uavhengige skoler kan følge et engelsk system istedenfor det skotske.

[[Fil:Wfm glasgow university library.jpg|thumb|Universitetet i Glasgows bibliotek.]]
Skotske myndigheter finansierer over 40 høyskoler for høyere utdannelse hvor studenter kan studere for mer yrkesrettede kvalifikasjoner; diplom, og spesialistkurs innenfor kunst eller jordbruk.

Skottland har 13 universiteter og en universitetshøyskole, inkludert fire oldtids universiteter som ble grunnlagt i middelalderen:

* [[University of St Andrews|Universitetet i St Andrews]], grunnlagt i 1413
* [[University of Glasgow|Universitetet i Glasgow]], grunnlagt i 1451
* [[University of Aberdeen|Universitetet i Aberdeen]], grunnlagt i 1495
* [[University of Edinburgh|Universitetet i Edinburgh]], grunnlagt i 1583

Studenter som studerer mot en [[bachelor]]-grad ved et skotsk universitet må studere i fire år, men med muligheten til å ta en ordinær eksamen etter bare tre år, eller studere ytterligere et år for å ta en hovedoppgave (''honours degree''). I kontrast til resten av Storbritannia trenger ikke en skotsk student å betale for undervisningen, men betaler ved endt undervisning, og da en redusert avgift på rundt 2000 pund.{{tr}} Skotske studenter som studerer utenfor Skottland, men innenfor Storbritannia kan også betale en redusert avgift for undervisningen. Dette er avhengig av hvor mye deres valgte institusjon krever. Alle skotske universiteter tiltrekker seg stor andel av studenter fra andre land og mange har også forbindelser med andre institusjoner i andre land.

== Kultur ==
[[Fil:Edinburgh Walter Scott monument cropped dsc06347.jpg|thumb|Walter Scott-monumentet i Edinburgh.]]
=== Musikk ===
Musikklivet i Skottland er en betydelig del av skotsk kultur og som har både en tradisjonell og en moderne bakgrunn og innflytelse. Skottlands mest berømte karaktertrekk er [[sekkepipe]]n, et vindinstrument som har en eller flere fløyter som får konstant luft fra en sekk, og således har gitt navn til instrumentet. [[Fiolin|Fele]] og [[trekkspill]] er også tradisjonelle skotske instrumenter som har hatt stor innflytelse på skotske danseband i bygdene. Berømte folkemusikere fra nyere tid har navn som [[Andy Stewart]], [[The Corries]] og den samtidige [[Dougie MacLean]]. Tradisjonell skotsk musikk ble videreført av skotske emigranter i Nord-Amerika og ble en betydelig tidlig innflytelse på tradisjonell musikk der, eksempelvis [[country]]-musikk.

Moderne skotsk popmusikk har skapt mange internasjonale band som [[Mogwai]], [[The Bay City Rollers]], [[Primal Scream]], [[Simple Minds]], [[The Proclaimers]], [[Deacon Blue]], [[Texas (band)|Texas]], [[Franz Ferdinand (band)|Franz Ferdinand]], [[Biffy Clyro]], [[Belle & Sebastian]], [[Idlewild]], og [[Travis]], foruten solomusikere som [[Gerry Rafferty]], [[Lulu (artist)|Lulu]], [[Midge Ure]], [[Annie Lennox]] og [[Lloyd Cole]], og dessuten verdensberømte grupper som synger på [[skotsk-gælisk|skotsk gælisk]] som [[Runrig]] og [[Capercaillie]]. Sistnevnte har også fått selskap av gæliske pønkeband som [[Oi Polloi]], som har gitt en oldtidskultur en ny stemme.

=== Litteratur ===
[[Fil:Robert Burns.jpg|thumb|Robert Burns.]]
Skotsk litteratur har hatt en lang og suksessfull historie. I Skottland er den mest kjære lesningen kanskje verkene til [[Robert Burns]], som blir ansett som en nasjonalpoet. Verkene til Burns, stort sett skrevet på [[skotsk]], blir årlig feiret på «Burns’ Night» den [[25. januar]]. Andre berømte skotske skribenter er [[Walter Scott]], [[James Hogg]], [[J.M. Barrie]], [[Arthur Conan Doyle]], [[Robert Louis Stevenson]]; og mer opp til nåværende tid, [[Alexander McCall Smith]], [[Ian Rankin]], [[James Kelman]], [[Iain Banks]] og [[Irvine Welsh]]. [[J.K. Rowling]] skrev sin første [[Harry Potter]]-bok, ''[[Harry Potter og de vises stein|De vises stein]]'', på kafeen The Elephant Cafe i [[Edinburgh]]

== Sport ==
Skottland har sine egne sports- og idrettskonkurranser, slik som [[Scottish Premier League]], [[Scottish Football League|Den skotske fotballiga]] (''Scottish Football League'') og [[Den skotske rugbyunionen]] (''Scottish Rugby Union''). Det gir landet uavhengig deltagelse i mange internasjonale idrettsbegivenheter som for eksempel [[Verdensmesterskapet i fotball]] og [[Samveldelekene]], men mest påtagelig, ikke [[Olympiske leker|De Olympiske leker]].

[[Fil:Caber 05Tac 001.jpg|thumb|left|Staurkast, en obligatorisk øvelse under høylandsleker.]] [[Fotball]] er det mest populære sporten i landet, både å spille og å se på. [[Skottlands fotballforbund]] (''Scottish Football Association'') er det andre eldste fotballforbundet i verden, og det nasjonale fotballaget var vert og spilte i verdens første internasjonale fotballkamp. Den skotske cupmesterskapet er verdens eldste nasjonale pokalspill.

Skotske fotballklubber har hatt relativt stor grad av suksess internasjonalt til tross for landets lille befolkningsandel. I europeiske mesterskap har [[Celtic FC]], [[Rangers FC]] og [[Aberdeen FC]] alle vunnet europeiske mesterskap, men bare Celtic har vunnet det europeiske fotballcupen, nå [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]]. Celtic vant cupen i 1967 som det første britiske laget og faktisk også det første laget fra Nord-Europa. Lagets seier var viktig i fotballhistorien, blant annet for at seieren ble vunnet av et lag hvor ingen av spillerne var født mer enn 50&nbsp;km fra klubbens hjemmebane, Celtic Park.

Profesjonelle [[rugby union]]-lag i Skottland deltar i ligaen [[Pro14]] som også har med lag fra Irland, Wales, Italia og Sør-Afrika, men landet opprettholder en nasjonal liga for amatører og semiprofesjonelle klubber.

[[Shinty]], et lagspill med køller og ball, blir drevet av Camanachd Association og spilt primært i hovedområdet av [[det skotske høylandet]], men også på de fleste universiteter og byer.

Skottland er det land hvor [[golf]] ble oppfunnet og er svært kjent for sine mange golfbaner, mange svært gamle og tradisjonsfylte, blant annet [[Gleneagles Hotel|Gleneagle]] og [[St. Andrews Links|St Andrews]].

Skottland er også «hjem» for [[curling]], selv om det ikke lenger så populært som det er i [[Canada]] er det fortsatt mer populært i Skottland enn i andre europeiske land.

Manndomsprøven [[Høylandsleker]] er et annet eget opplegg for Skottland som er en betydelig del av landets nasjonale sportskultur.

== Media ==
Skottland har en velutviklet medieverden. Det produseres mange nasjonale aviser som ''Daily Record'', Skottlands ledende tabloidavis, ''The Herald'', og ''The Scotsman''. Store regionale dagsaviser inkluderer ''The Curier'' i [[Dundee]] i øst og ''The Press'' og ''Journal'' i [[Aberdeen]] i nord.

[[BBC]] har en egen avdeling for Skottland, inkludert egne nasjonale radiokanaler, ''BBC Radio Scotland'' og ''BBC Radio nan Gaidheal''. Sistnevnte har [[skotsk-gælisk|skotsk gælisk]] tale. Blant uavhengige radiokanaler finnes blant annet ''Clyde 1'', ''Forth One'' og ''Real Radio''.

I tillegg til radio driver BBC også to andre nasjonale TV-stasjoner. De to største kommersielle TV-stasjonene er ''Scottish TV'' og ''Grampian TV'' som i løpet av 2006 vil bli slått sammen til ''STV'' (= Scottish TV) mens ''Border TV'', basert i [[Cumbria]] i [[England]], har visninger i [[Dumfries]], [[Galloway]] og i grenseområdet. ''Tele-G'' er den eneste gæliske TV-stasjon som har sendinger mellom klokken 18.00 og 19.00 hver kveld. Både ''BBC Scotland'' og skotske ''ITV''-kanaler har nyhetsprogrammer foruten også noen gæliske språkprogrammer. Av rene nyhetskanaler finnes ''BBC''s «Reporting Scotland» og «Newnight Scotland», foruten regionale programmer som ''Scottish TV''s «Scotland Today» og ''Grampian TV''s «North Tonight». «Lookaround» er nyhetsprogrammet til ''Border TV''.

== Transport ==
[[Fil:Greenock Central 190906b.jpg|thumb|Tog 334021 «Larkhall» ved jernbanestasjonen Greenock Central, Creenock]]Skottland har fire internasjonale hovedflyplasser: [[Glasgow internasjonale lufthavn|Glasgow]], [[Edinburgh lufthavn|Edinburgh]], [[Prestwick lufthavn|Prestwick]] og [[Aberdeen lufthavn|Aberdeen]], som har forbindelser til en rekke europeiske og internasjonale ruter. ''Highland & Islands Airports'' har ti regionale flyplasser som har ruter til mer avsidesliggende steder i Skottland.

Det er ikke et eget nasjonalt ruteselskap, men flere små selskaper med hovedkontor i Skottland, inkludert ''[[Loganair]]'', ''[[Flyglobespan]]'', ''[[Air Scotland]]'' og ''[[ScotAirways]]''.

Skottland har et omfattende jernbanenettverk og som nå blir drevet uavhengig av det øvrige Storbritannia. ''East Coast'', ''West Coast Mainlines'' og ''Cross Country Line'' forbinder de største byene med det engelske jernbanenettet. ''First ScotRail'' har ruter innenfor Skottland. De skotske myndighetene har vedtatt en politikk som forplikter landet til bygge nye jernbaner og gjenåpne nedlagte.

Skotske motorveger blir vedlikeholdt og administrert av de skotske myndighetene, mens de øvrige blir administrert av lokale autoriteter i deres områder. Landets mest travle motorveg er M8 som strekker seg fra utkanten av [[Edinburgh]] til sentrale [[Glasgow]] og derfra til [[Renfrewshire]].

Ferger operer mellom fastlandet og øyene. ''[[Superfast Ferries]]'' i [[Rosyth]] er den eneste fergetjenesten som forbinder Skottland til det europeiske kontinentet.

== Skotske nasjonale symboler ==
* [[Skottlands flagg]], «Saltire» eller «St Andrew's Cross» (''Sankt Andreaskors'', [[andreaskors]]), dateres ifølge legenden tilbake til [[9. århundre|800-tallet]] og hevdes derfor å være et av de eldste nasjonale flagg i verden. Selv om andreaskorset forekommer i skotsk sammenheng også tidligere, er den første sikre indikasjon på Skottlands flagg, hvitt andreaskors på blå duk, fra ca. 1540. Flagget inngår som en del av det britiske unionsflagget.
* [[Det kongelige skotske banner]] (''Royal Standard of Scotland'') viser Skottlands kongelige våpenskjold (en [[opprett]] [[løve]]) innenfor en [[lilje]]bord, og blir ofte sett ved sportsbegivenheter med skotske lag. Det er teknisk sett monarkens eiendom og all annen bruk er derfor ikke lovlig, skjønt forbudet blir stort sett ignorert.
* [[Enhjørning]]en blir også brukt som symbolsk [[figur]] for Skottland. Det kongelige våpenskjold før 1603 benyttet den [[opprett]]e løven i skjoldet med to enhjørninger som [[skjoldholder]]e. Etter unionen ble løven innenfor liljeborden gjort til en bare del av [[Våpen (heraldikk)|skjold]]et for Storbritannia, sammen med de tilsvarende våpenfigurene for England og Irland. Da ble også den ene enhjørningen som skjoldholder, byttet ut med en løve (som symbol for England).
* [[Tistel]]en er Skottlands nasjonale blomst og finnes på mange skotske symboler og merker, og på Storbritannias mynter. [[Røsslyng]] blir også betraktet som et nasjonalt symbol.
* [[Skotsk nasjonalsang|Skotske nasjonalsanger]]: ''[[Flower of Scotland]]'' og ''[[Scotland the Brave]]'' er de sanger som tradisjonelt har blitt holdt som nasjonens sanger og som ofte blir spilt ved internasjonale hendelser i forbindelse med fotball- eller rugbykamper og ellers når det nasjonale laget er involvert i ulike idrettsgrener. Etter innføringen av selvstyret har det blitt stadig mer debatt om hvilken sang som skal fungere som Skottlands nasjonalsang. I tillegg til de nevnte sangene er både ''[[Scots Wha Hae]]'' og [[A Man's A Man for A' That]] kandidater som nasjonalsanger for det selvstendige Skottland. Begge de to sistnevnte sangene er forfattet av nasjonalskalden [[Robert Burns]].
* [[Tartan]]mønsteret er et spesielt vevd [[tekstil]] som ofte signaliserer en spesiell skotsk [[klan]] og blir båret som en [[kilt]].
* ''[[St. Andrew's Day]]'', den [[30. november]], er nasjonaldagen, skjønt ''[[Burn's Night]]'' tenderer til å ha mer omfattende deltagelse. Tartandagene er en senere oppfinnelse fra [[USA]]. Det er for tiden en kampanje i det skotske parlamentet til å gjøre St. Andrew’s Day om til en nasjonal helligdag.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Devine, T.M. (1999): ''The Scottish Nation 1700–2000'', ISBN 0-14-023004-1
* Forsyth, Katherine (2005): [https://archive.org/details/scotland00jenn «Origins: Scotland to 1100»], i: Wormald, Jenny (red.): ''Scotland: A History''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780199601646.
* Moffat, Alistair (2005): ''Before Scotland: The Story of Scotland Before History''. London. Thames & Hudson
* Herman, Arthur (2002): ''How the Scots Invented the Modern World: The True Story of How Western Europe's Poorest Nation Created Our World & Everything in It''
* Mackie, J.D. (1969): ''A History of Scotland''. London. Penguin
* Pryor, Francis (2003): ''Britain BC''. London: HarperPerennial. ISBN 978-0-00-712693-4.
* Wilson, Neil & Murphy, Alan (2004): ''Lonely Planet Scotland''
* Magnusson, Magnus (2003): ''Scotland: The Story of a Nation'', Grove Press/HarperCollins, ISBN 0-8021-3932-0
* Tabraham, Chris & Baxter, Colin (2004): ''The Illustrated History of Scotland''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051123045535/http://www.nls.uk/digitallibrary/map/index.html Kart] og [https://web.archive.org/web/20060206175033/http://www.nls.uk/digitallibrary/index.html digitale samlinger] hos Skottlands nasjonalbibliotek
* [http://www.scottish.parliament.uk/ Det skotske parlamentet]
* [http://www.scotland.gov.uk/ Eksekutivkomitéen (''Scottish Executive'')]
* [http://www.scotland.gov.uk/resource/doc/76169/0019773.pdf (PDF-file) Skotsk økonomisk statistikk 2005 economic statistics 2005] {{Wayback|url=http://www.scotland.gov.uk/resource/doc/76169/0019773.pdf |date=20061107194044 }} – fra Eksekutivkomitéen
* [https://web.archive.org/web/20031130075512/http://www.sns.gov.uk/ Scottish Neighbourhood Statistics] – Eksekutivkomitéens program for statistikk for mindre områder i Skottland
* [http://www.visitscotland.com/ Scottish Tourist Board] – offisielt nettsted for Skottlands nasjonale turistforening [[VisitScotland]]
* [http://www.geo.ed.ac.uk/scotgaz/ The Gazetteer for Scotland] – stor guide til steder og mennesker i Skottland ved Det kongelige skotske geografiske forening (''Royal Scottish Geographical Society'') og Universitetet i Edinburgh
* [http://www.siliconglen.com/ SiliconGlen, Scotland] – nettsted som oppbevarer den første online guiden til Skottland og soc.culture.scottish FAQ.
* [http://www.bbc.co.uk/scotland/ Skotske nyheter, reiser og historie] – from BBC Scotland

{{Storbritannia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skottland| ]]
[[Kategori:Storbritannia| ]]
[[Kategori:Undernasjonale områder i Storbritannia]]