Redigerer Skottelåven

[[Fil:Skottelaaven.jpg|thumb|Skottelåven på et gammelt [[postkort]] fra før 1907]]
{{opprydning|trenger gjennomgang med andre kilder, virker dels bygget på sagn.}}
'''Skottelåven''' var en toetasjes [[låve]]bygning på Klomstad i [[Kvam (tettsted)|Kvam]] på en skråning med bru til annen etasje oppstilt av tømmer i [[laft]], om lag 9 meter lang og 4,5-5 meter bred.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oppland/Nord-Fron/Klomstad-Skottelaaven Klomstad Skottelåven] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oppland/Nord-Fron/Klomstad-Skottelaaven |date=20131113121808 }}, kulturminnesøk, 21. mai 2012, besøkt 13. november 2013</ref> Der ble en skånselløs [[massakre]] utøvet på 116 skotske krigsfanger som tatt under [[slaget ved Kringen]] [[5. september]] [[1612]].<ref name=gd>[http://www.gd.no/kultur/article5981876.ece - 1612-massakren er en skamplett], gd.no, 22. mars 2012, besøkt 13. november 2013</ref>

[[Fil:065 Barn at Qvam in which 134 scottish prisoners were confined.jpg|thumb|«Låve på Kvam der 134 skotske fanger ble holdt innesperret»{{byline|type=Tegning|Fra ''History of the Scottish expedition to Norway in 1612'' av Thomas Michell, utgitt 1886}}]]
[[Fil:151 Old monument over Sinclairs grave.jpg|thumb|«Det gamle minnesmerket over Sinclairs grav». Tretavla befinner seg i [[Gudbrandsdal Krigsminnesamling]] på Kvam og en kopi ved Vertshuset Sinclair.<ref name="kringen1612"/> {{byline|type=Tegning|1886}}]]
[[Fil:085 Grave of George Sinclair.jpg|thumb|«Støtte ved veien som viser George Sinclairs grav.» Minnesteinen som ble reist i 1860 til 250 års-markeringen i 1862. Sinclair  ble gravlagt i uinnvigd jord utenfor gjerdet til den gamle kirkegården ved Vik. Levninger og minnesteinen ble flyttet noen meter i forbindelse med arbeid med jernbanen på 1890-tallet.<ref name="kringen1612">[http://www.kringen1612.no]</ref>{{byline|type=Tegning|1886}}]]
{|
|[[Fil:093 Panels in Toftes Hiuse, Gudbrandsdalen.jpg|thumb|left|Tegninger av malerier i «Toftes hus» i Gudbransdalen som etter norsk tradisjon viser hvordan [[skottetoget]] kom med båt, gikk over fjellet og ble nedkjempet av tapre bønder i [[slaget ved Kringen]] 1612.{{byline|type=Tegning|Fra ''History of the Scottish expedition to Norway in 1612'' av Thomas Michell, utgitt 1886}}]]
Etter slaget ved Kringen var 134 skotske [[leiesoldat]]er, medregnet offiserene,<ref name=gd /> tatt til fange på veien, på småøyene i elven [[Gudbrandsdalslågen]] samt på vestbredden av denne. Fortroppen på seksti mann ble innhentet av bøndene, som tok dem til fange. Skottene hadde overgitt seg, men da de så at det var færre bønder med våpen enn de hadde trodd, brøt de sitt løfte om overgivelse og tok til våpen igjen. Etter en kort strid ble skottene tvunget til å overgi seg igjen, men episoden vekket sinne hos bøndene som hardhendt førte disse til Klomstad. Der ble alle fangene jaget inn i den trange låven om kvelden, inkludert de sårede.

Utover kvelden og natten feiret dølene sin seier med dans og drikk mens skottene satt i låven og var redde for hva morgendagen ville bringe, for bøndene bar tradisjonelt mye nag mot yrkessoldater som ble betraktet med stor mistenksomhet og fiendskap. Om morgenen skulle fangene bli ført til [[Oslo]], men bondeførerne kom i diskusjon om man burde påta seg et slikt foretagende som ville koste dem verdifull tid som de trengte til gårdsarbeidet. Motivene forblir imidlertid dunkle i ettertid, men de kan ha vært kjent med massakren på 300 nordmenn [[massakren i Nya Lödöse|i Nya Lödöse]] i vinteren 1612, samt det som hendte under [[Mönnichhoven-marsjen]] gjennom [[Stjørdalen]] få uker før.

Det er også sannsynlig at de besluttet å drepe fangene, men skånet dem som kunne betale for seg, eller som hadde høy nok rang til å utløse belønning. Slik kan de ha ønsket å slippe byrdene til vakthold og transport under en 320 kilometer lang marsj til Oslo. Da den skotske fortroppen hadde brutt sitt ord fra dagen før, kan de ha regnet med at de ikke kunne stole på soldatenes æresord.

27. august [[1612]] startet massakren. To og to ble fangene tatt ut av låven og stilt mot låveveggen for å bli skutt. Kulehullene som skal ha vært synlige i nordveggen er omstridt, så øks og spyd ''kan'' ha vært benyttet. Bøndene som foretok massakren kan ha vært oppspilt etter festen med mye fyll og mulig opphisselse. Det ble intet stolt øyeblikk for dølene, i ettertiden var minnet om grusomhetene ved Skottelåven pinlig for dem.<ref name=gd />

116 [[krigsfange]]r ble drept<ref name=gd />, bare atten ble ikke forsøkt drept. Av disse ble fjorten sendt videre til Oslo, mens fire ble spart for å tjene hos bønder som ønsket ekstra arbeidskraft.<ref name=gd />

De drepte ble kastet i en [[massegrav]] nordover for skottelåven på den lokale kirkegården, som senere het «Skothaugen» på Kvam. Kaptein [[George Sinclair]] ble av en uviss årsak, som er forsøkt forklart i sagn, ikke gravlagt i [[vigslet jord]] og hans grav lå utenfor kirkegården med en gravstein. I senere tid endret Lågen sitt løp og dette medførte at kirkegården ble forlatt og kirken tatt ned og flyttet tre kilometer mot nord. Bare Skottehaugen og gravsteinen ble stående.

Skottelåven ble ødelagt av artilleri og ild under de intense britiske-tyske stridighetene ved Kvam i 25.-26. april 1940.<ref name=gd /> Under kampene gikk ca. 70 hus tapt i branner, deriblant bygdekirken fra 1775.
|}
== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
* [http://www.electricscotland.com/history/articles/Norway1612.htm The Scottish Expedition in Norway in 1612]
* ''Ørnulf Hodne'' For konge og fedreland 2006 ISBN 82-02-26107-4

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Massakrer i Norge]]
[[Kategori:Kalmarkrigen]]
[[Kategori:1612 i Norge]]