Redigerer Skomvær fyr

{{Infoboks fyr 
|fyrnavn=Skomvær fyr 
|bilde=Skomvær fyr 01.jpg
|bildetekst=Fyrstasjonen i juni 2010 {{byline|Mehdi Motedayen}}
|fylke=Nordland 
|kommune= [[Røst]] 
|funksjon = Kystfyr 
|opprettet=1887
|høyde=31,7 m 
|form=rundt og heldekkende rødt
|byggemateriale=støpejern 
|lyskarakter=FI(2) W 30s
|lysstyrke=2 007 300 [[Candela|cd]]
|lyshøyde=47 m
|lysvidde=19 [[nautiske mil]]
|eier=[[Kystverket]]
|nedlagt=
|avfolket=1978 
|automatisert=1978 
|vernestatus=fredet etter lov om kulturminner 
|diverse=
|posisjonskart=Nordland
|breddegrad=67.4109111 
|lengdegrad=11.8748611
|koordinatregion= 
}}

'''Skomvær fyr''' er et [[Fyr|kystfyr]] som ligger på den lille øya '''Skomvær''', lengst sørvest i [[Røst|Røst kommune]] og aller ytterst i [[Lofoten]]. Her møter [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] [[Norskehavet]]. Fyrstasjonen ble bygd over to år fra 1886 til 1887. Fyret har et 31,7 meter høyt støpejernstårn. Like nordøst for Skomvær ligger de fem viktige [[fuglefjell]]ene [[Hernyken]], [[Trenyken]], [[Ellevsnyken]], [[Storfjellet (Røst)|Storfjellet]] og [[Vedøya (Røst)|Vedøya]] på rekke.

Fyrstasjonen ble fredet som et kulturminne i 1999. Den ble gjort kjent blant annet av [[Theodor Kittelsen]], som bodde der fra høsten 1887 til våren 1889 sammen med sin søster og sin svoger, som var fyrvokterassistent. Fyret er også kjent i populærkulturen på grunn av visa «Skomværvalsen». Fyret hadde gitt navn til seilskuta [[«Skomvær» (1890)|«Skomvær»]], som sangeren og journalisten [[Erik Bye]] her sang om. To senere [[redningsskøyte]]r har på samme måte navn etter fyret.

==Bakgrunn for etablering av fyrstasjonen==
Røst ble første gang nevnt i 1829 som et passende sted for et nytt fyr. Den statlige fyrkommisjonen av 1855 hadde en plan om en sammenhengende rekke av fyr fra [[Halten]]-øyene i Sør-Trøndelag til Vardø i Finnmark. Etter at det ble etablert kystfyr på [[Halten fyr|Halten]] i 1875, [[Træna fyr|Træna]] i 1877, [[Andenes fyr|Andenes]] i 1859 og [[Fruholmen fyr|Fruholmen]] i 1866, var turen kommet til Røst.<ref name=OAO43>[[#OAO|Ove Arne Olderkjær: ''Norske fyr'' side 41-43.]]</ref> Forslaget om å bygge en fyrstasjon på øya Skomvær, rundt 17&nbsp;km fra Røst, kom i 1878. Med dette kystfyret ville den store avstanden mellom Træna fyr i sør og Andenes fyr i nord bli halvert. Stortingskommisjonen var imidlertid betenkt fordi et så fjerntliggende anlegg ville bli kostbart og dermed gå ut over midlene til andre fyr. Bevilgningene ble allikevel gitt i 1884.<ref name=ES>Svanberg 1990</ref>. Fyrdirektør [[Didrik Rye]] kontaktet høsten 1885 fyrbyggkontrollør Martin Mork for å diskuterer oppdraget med å bygge fyret. Mork dro på befaring og våren etter startet arbeidet på øya Skomvær.<ref name=OAO43/>

Skomvær fyr var det fjerde større kystfyret som ble bygget i Nordland før 1900. De andre fyrene var [[Åsvær fyr|Åsvær]], Træna og Andenes. Det var ytterligere 20 andre bemannede fyr i fylket. Etter 1900 ble det bygget tre nye kystfyr, nemlig [[Landegode fyr|Landegode]], [[Litløy fyr|Litløy]] og [[Anda fyr|Anda]].<ref name=ES/>

==Bygging ==
Da arbeidslaget på 42 mann startet på byggearbeidet våren 1886, var det snø og uvær. Til å beskytte seg mot været brukte arbeidsfolkene et båthvelv som de forsøkte å holde varmen under. I tillegg bød arbeidsformannen karene på dram for å holde motet oppe.<ref name=OAO43/> Sokkelen og jerntårnet ble montert denne sommeren, og [[1. oktober]] [[1887]] ble fyret tent.<ref name=ES/>

Alle bygninger på fyrstasjonen ble bygget av [[betong]]. Dette var da et nesten nytt byggemateriale i Norge; det første betonganlegget til Fyrvesnet var [[Pirholmen fyr]] bygget i 1875. Det viste seg at bygninger av betong var kalde og fuktige, ettersom isolasjonsmaterialer var lite utviklet på denne tiden. En annen ulempe med bygninger av betong var at vedlikeholdet ble mer kostbart enn en hadde regnet med. Dette førte til at tømmerhus senere ble valgt der det var mulig.<ref name=ES/>

Bygningene ble satt opp tett i en klynge ved fyrtårnet og bestod av maskinhus, boliger, oljetanker og radiomast. Et stykke unna ble det satt opp naust og landing (kai).<ref name=NFN>Monrad-Krohn 1997</ref>

Fyrtårnet er 31,7 meter høyt og ble skrudd sammen av [[støpejern]]splater. Det er et 1. ordens  [[Fresnel-linse|linseapparat]], og et bifyr med en 4. ordens linse i fyret.<ref name=NFN/> Tårnet står på øyas nordlige del, på det høyeste punktet som er 18 meter over havet.<ref name=NOKA>[http://www.norgeskart.no norgeskart.no], ''[[Kartverket]]''</ref>

== Drift og avfolkning ==
[[Fil:Skomvær fyr sett fra havet.jpg|miniatyr|Skomvær fyr sett fra havet. Håndkolorert dias {{byline|[[A.B. Wilse]], 1930}}]]
Bifyret ble opprettet i 1932, og samme år ble det satt opp [[Tåkelur|tåkesignal]] og diafon. I 1978 ble det montert nautofon. Videre ble fyret automatisert og avfolket i 1978.<ref name=SNL/>

Fyrstasjonen ble planlagt for fyrvokter med to assistenter, med husrom for familiene til disse. Det ble oppført to bolighus av betong; fyrvokteren med familie fikk et hus, mens de to assistentene fikk en tomannsbolig. Det ble også oppført egne uthus med fjøs.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://kystreise.no/detaljer/5260/Skomvaer-fyr/ | tittel= Skomvær fyr | besøksdato= 4. februar 2018| utgiver= kystreise.no | arkiv_url= | dato = 25. juli 2017}}</ref>

Den [[15. september]] [[1959]] gikk det amerikanske malmskipet [[SS «Pelagia»]], på veg til [[Baltimore]] fra [[Narvik]], ned 40&nbsp;km vest av Skomvær fyr. 33 av mannskapet omkom, mens 5 overlevde. Årsaken til havariet var dårlig vær med sterk vind og store bølger.<ref>{{Kilde www | forfatter=  Eid, Anders | url= https://www.tv2.no/a/3585708/| tittel=De verste skipsulykkene i Norge i moderne tid | besøksdato= 4. februar 2018 | utgiver= TV2 | arkiv_url= | dato = 15. september 2011 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Lettens, Jan | url= https://www.wrecksite.eu/wreck.aspx?167551 | tittel= Philip F. Thomas SS (1943~1946) Pelagia SS [+1956] | besøksdato= 4. februar 2018| utgiver= wrecksite.eu | arkiv_url= | dato = }}</ref>

I 1999 ble fyrstasjonen fredet som et kulturminne.<ref name=SNL>{{snl|Skomvær fyr}}</ref> Etter avbemanningen av fyret i 1978 sto fyrvokterboligen til forfall i mange år.<ref>[http://www.nrk.no/nordland/fylkesleksikon/index.php/Skomv%C3%A6r_fyr_og_Theodor_Kittelsen Skomvær fyr og Theodor Kittelsen]; Nordland fylkesleksikon, NRK Nordland</ref> I tiltakspakken som regjeringen la frem i forbindelse med [[finanskrisen fra 2008]], fikk [[Kystverket]] tildelt midler for oppussing av Skomvær fyr, og i 2009 ble arbeidet med fyrvokterboligen startet. Året etter fortsatte arbeidet med selve fyrtårnet og andre bygninger.<ref>[http://www.kystverket.no/Nyheter/2010/Juli---desember/Skomvar-fyrstasjon/ Skomvær fyrstasjon i ny skrud] {{Wayback|url=http://www.kystverket.no/Nyheter/2010/Juli---desember/Skomvar-fyrstasjon/ |date=20150623211338 }}; Kystverket.no, 11.10.2010</ref>

Skomvær er en del av [[Røstøyan landskapsvernområde]].

==Tekniske fyrdata==
Fyrtårnet er heldekkende rødt med en hvit sokkel. [[Fyrkarakter]]en er FI(2) W 30s, det vil si to hvite lysblink hvert 30 sekund. Lysets høyde over havet er 47 meter og lysvidden er 19 [[nautiske mil]]. Bifyrets karakter er F W, altså fast, hvitt lys. Lyshøyden for bifyret er 27 meter over havet og lysvidden 15 nautiske mil.<ref name=NOKA/> Lysstyrken for hovedfyret er 2 007 300 [[candela]] og for bifyret 170 000 candela. Brenntiden er fra 4. august til 2. mai.<ref name=SNL/>

== Skomvær fyr i kulturen ==
[[Fil:Aeolsharpen - Aeolian Harp - 1891.jpg|miniatyr|«Æolsharpen» (1891) er en av Kittelsens tegninger fra Lofoten]]
{{Sitat|Hele Øyen svømmer i en Ring af Havskum og Brændinger. Der er et Bulder og et Brag, en Hylen og en Torden som af tusend Dæmoner, og Fraaden dækker snehvid hver Holme og hvert Skjær rundt om. Ja selv det massive Fyrtaarn – Jern fra øverst til nederst – Skjælver og dirrer, medens det sender sine seksten Straaler spøgelsesaktig ud i Mørket|Theodor  Kittelsen}}

[[Theodor Kittelsen]] (1857–1914) oppholdt seg på Skomvær fyr og på [[Røst]] fra høsten 1887 til våren 1889; de to første årene da fyrstasjonen var ny.<ref>[https://nkl.snl.no/Theodor_Kittelsen Theodor Kittelsen] i [[Norsk kunstnerleksikon]]</ref> Han bodde da hos sin søster og svoger; svogeren arbeidet som fyrvokterassistent. Oppholdene i Lofoten var inspirerende for Kittelsen, og blant annet skapte han bildet «Ekko» og de to bøkene ''Fra Lofoten I'' og ''Fra Lofoten II''. Han beskriver øya der fyret står slik: «Øen er ikke stor. Den er dækket af et Torvlag med tyndt Strid Græs, rundt om Siderne gaber vildt forrevne Revler og Sprækker, Tilholdssteder for Firskeoteren og Skarven, som om Aftene flokker sig sammen i store Klynger».<ref name=OAO43/>

Seilskuta «[[«Skomvær» (1890)|Skomvær]]», som [[Erik Bye]] sang om i visa ''Skomværvalsen'', er oppkalt etter Skomvær fyr. Senere gikk navnet i arv til [[redningsskøyte]]ne [[RS «Skomvær II»|«Skomvær II»]] (1960) og [[RS «Skomvær III»|«Skomvær III»]] (1986).

==Se også==
* [[Norske fyr]]
* [[«Skomvær» (1890)]]
* [[Skomvær-aksjonen]]
* [[Skomværflaget]]
* [[Skomværsvalsen]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* {{Kilde bok 
| ref=DMK
| forfatter=Danckert Monrad-Krohn 
| tittel=Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner 
| artikkel=Skomvær fyr | utgivelsesår=1997
| forlag=Riksantikvaren 
| isbn=82-7574-018-5
| url= }}
* {{Kilde bok 
| ref=OAO
| forfatter=Ove Arne Olderkjær 
| tittel=Norske fyr - Ei reise langs kysten 
| artikkel=Skomvær fyr
| utgivelsesår=2004 
| forlag=Det Norske Samlaget 
| isbn=82-521-5191-4 
| url= }}
* Erling Svanberg: ''Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000&nbsp;år''. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20060508232440/http://www.fyr.no/fyra/skomvar/skomvar.html Norsk Fyrhistorisk Forenings side om Skomvær fyr]
* {{naturbase|VV00000264}}
* {{Kulturminne|87537}}

{{Fyr i Nordland}}
{{Autoritetsdata}}

{{anbefalt}}

[[Kategori:Fyr i Nordland]]
[[Kategori:Kulturminner i Røst]]
[[Kategori:Byggverk i Røst]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1887]]
[[Kategori:1887 i Norge]]
[[Kategori:Samferdsel i Røst]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]