Redigerer
Skoltesamisk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
{{språkpeker|skoltesamer}} {{Infoboks språk |navn=Skoltesamisk/østsamisk |egetnavn= {{unicode|sääʹmǩiõll}}<br/>{{unicode|nuõrttsääʹmǩiõll}} |land={{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Russland|lenke}}<br />tidligere også {{flagg|Norge|lenke}} |antall=~400<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=sms Ethnologues tall fra 1995]</ref> |slektskap=[[Uralske språk|Uralsk]] |slekt2=[[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]] |slekt3=[[Samiske språk|Samisk]] |slekt4=[[Østsamiske språk|Østsamisk]] |slekt5='''Skoltesamisk/østsamisk''' |iso2=sms |iso3=sms}} [[Fil:Sami languages large 2.png|thumb|Skoltesamisk er nr. '''6''' på dette kartet.]] '''Skoltesamisk''' (skoltesamisk: ''sääʹmǩiõll''), også kalt '''østsamisk''' (''nuõrttsääʹmǩiõll''), er et [[østsamiske språk|østsamisk språk]] som blir talt av [[skoltesamer]]. Språket har to dialekter: Notozero (Njuõʹttjäuʹrr) og Yokan.{{citation needed}} Skoltesamisk er skrevet med det latinske alfabet, med en offisielt anerkjent ortografi fra 1973. ==Historie== Før 1940 ble skoltesamisk snakket i 4 samelandsbyer i [[Finland]]. To av dem, Suonikylä og Petsamo i [[Petsjenga|Petsamo fylke]], ble annektert av [[Russland]] under [[andre verdenskrig]]. Derfra ble mange skoltesamer evakuert til Enare, [[Sevettijärvi]] og Nellim i [[Enare]] i [[Finland]]. Tidligere ble skoltesamisk også snakka i [[Neiden]] og lengre tilbake i [[Pasvik]], begge i [[Sør-Varanger]] i [[Finnmark]], [[Norge]]. ==Status== Skoltesamisk er utdødd i [[Norge]]. I [[1995]] var det rundt 400 etniske skoltesamer igjen i [[Russland]]. Av disse var det bare mellom 20 og 30 skoltesamisktalende igjen (dialekten Notozero) omkring innsjøen Lovozero; resten snakket [[russisk]]. I [[Finland]] er skoltesamisk hovedsakelig talt i Sevettijärvi. I [[1995]] var det omkring 500 etniske skoltesamer i [[Finland]], hvorav ca. 300 snakket skoltesamisk. I et forsøk på å bevare og revitalisere språket ble skoltesamisk et offisielt anerkjent språk i [[Enare]] kommune i [[Finland]]. Undervisning i språket er også innført som valgfag i den [[Finland|finske]] grunnskolen. Imidlertid er det bare et lite antall av barn og ungdom som lærer og bruker språket aktivt, og skoltesamisk er derfor et truet språk. I [[1993]] ble det innledet et program, i regi av den [[Finland|finske]] regjeringen, hvor barn under 7 år skulle lære seg skoltesamisk som et andrespråk. Mangel på penger har imidlertid fått programmet til å stanse. Både skoltesamisk og [[enaresamisk]] har i nyere tid vært brukt i rockesanger, sunget av [[Tiina Sanila]]. I [[2005]] utga hun ''Sääʹmjânnam rocks!'' («[[Sameland]] rocker!»), den første rocke-CD der tekstene i alle sangene er på skoltesamisk. I [[2005]] ble det for første gang mulig å avgi en eksamen på skoltesamisk. ==Fonologi== Skoltesamisk har et komplekst vokal-system og [[suprasegmental morfologisk prosess|suprasegmentale morfologiske forskjeller]] mellom palatiserte og ikke-palatiserte aksenter. Palatiserte aksenter angis med markøren ʹ. ===Vokaler=== {| class="wikitable" ! ! front vokal ! sentral vokal ! bak vokal |- ! lukket vokal | align="center" |{{IPA|i}} (i) | | align="center" |{{IPA|u}} (u) |- ! lukket midt-vokal | align="center" |{{IPA|e}} (e) | align="center" |{{IPA|ɘ}} (õ) | align="center" |{{IPA|o}} (o) |- ! åpen midt-vokal | align="center" |{{IPA|ɛ}} (e) | align="center" |{{IPA|ɐ}} (â) | align="center" |{{IPA|ɔ}} (å) |- ! åpen vokal | align="center" |{{IPA|a}} (ä) | | align="center" |{{IPA|ɑ}} (a) |} *Forskjellen mellom {{IPA|/e/}} og {{IPA|/ɛ/}} fremgår ikke i standard-ortografien fra [[1973]], som feilaktig fremstiller begge lyder som ''e''. *Vokalen {{IPA|/ɘ/}} ligner den [[estisk]]e vokalen ''õ''. Vokaler kan være både lange og korte, og fonetisk skiller de seg fra hverandre, jmf. ''le'tt'' (farkost) og ''lee'tt'' (farkoster). ===12 Diftonger=== {| class="wikitable" | ! front vokal ! front vokal til sentral-vokal ! bak vokal til front vokal ! bak vokal til sentral vokal ! bak vokal |- ! lukket vokal til lukket sentral-vokal | align="center" |{{IPA|ie}} (ie) | align="center" |{{IPA|iɘ}} (iõ) | align="center" |{{IPA|ue}} (ue) | align="center" |{{IPA|uɘ}} (uõ) | |- ! lukket vokal til åpen sentral-vokal | align="center" |{{IPA|iɛ}} (ie) | align="center" |{{IPA|iɐ}} (iâ) | align="center" |{{IPA|uɛ}} (ue) | align="center" |{{IPA|uɐ}} (uâ) | align="center" |{{IPA|uɔ}} (uå) |- ! lukket vokal til åpen vokal | | | align="center" |{{IPA|ua}} (uä) | | |- ! lukket sentral-vokal til åpen sentral-vokal | | align="center" |{{IPA|eɐ}} (eâ) | | | |- ! lukket sentral-vokal til åpen vokal | align="center" |{{IPA|ea}} (ea) | | | | |} Korte diftonger har trykket i andre vokal. Lange diftonger har trykket i første vokal. ===Konsonanter=== {| class="wikitable" ! ![[labial konsonant|labial]] !dental / alveolar !postalveolar ![[Palatalisering]] ![[Palatal konsonant]] !velar |- ![[nasal konsonant|nasaler]] | align="center" |{{IPA|m}} (m) | align="center" |{{IPA|n}} (n) | | align="center" |{{IPA|nʲ}} (nj) | | align="center" |{{IPA|ŋ}} (ŋ) |- !ustemte [[plosiv]] <sup>1</sup> | align="center" |{{IPA|p}} (p) | align="center" |{{IPA|t}} (t) | | | | align="center" |{{IPA|k}} (k) |- !stemte [[plosiv]] <sup>2</sup> | align="center" |{{IPA|b}} (b) | align="center" |{{IPA|d}} (d) | | | | align="center" |{{IPA|g}} (g) |- !ustemte [[affrikat]]er <sup>1</sup> | | align="center" |{{IPA|t͡s}} (c) | align="center" |{{IPA|t͡ʃ}} (č) | | align="center" |{{IPA|c͡ç}} ({{unicode|ǩ}}) | |- !stemte [[affrikat]]er <sup>2</sup> | | align="center" |{{IPA|d͡z}} ({{Unicode|ʒ}}) | align="center" |{{IPA|d͡ʒ}} ({{Unicode|ǯ}}) | | align="center" |{{IPA|ɟ͡ʝ}} ({{unicode|ǧ}}) | |- !ustemte [[sibilant]]er | | align="center" |{{IPA|s}} (s) | align="center" |{{IPA|ʃ}} (š) | | | |- !stemte [[sibilant]]er | | align="center" |{{IPA|z}} (z) | align="center" |{{IPA|ʒ}} (ž) | | | |- !ustemte [[frikativ]]er | align="center" |{{IPA|f}} (f) | | | | | align="center" |{{IPA|x}} (h)<sup>3</sup> |- !stemte [[frikativ]]er | align="center" |{{IPA|v}} (v) | align="center" |{{IPA|ð}} ({{Unicode|đ}}) | | | align="center" |{{IPA|ʝ}} (j) | align="center" |{{IPA|ɣ}} ({{Unicode|ǥ}}) |- !rullende | | align="center" |{{IPA|r}} (r) | | | | |- !sidestilte | | align="center" |{{IPA|l}} (l) | | align="center" |{{IPA|lʲ}} (lj) | | |- !halv-vokaler | align="center" |{{IPA|w}} (u) | | | | align="center" |{{IPA|j}} (i) | |- |} <sup>1</sup>Uttales etter vokaler og sonorant-konsonanter. <sup>2</sup>Uttales vanligvis svakt stemte. <sup>3</sup>{{IPA|/x/}} innledes med [[allofon]]en [h]. Lange og korte dobbel-konsonanter har ulik mening, jmf. ''kuõskkâd'' «å berøre» og ''kuõskâm'' «jeg berører». ===Suprasegmentale morfologiske prosesser=== En [[palatalisering|palatalisert]] suprasegmental påvirker uttalelsen av en hel stavelse. I det skrevne språk er den palataliserte suprasegmental indikert med en fritt-stående akutt aksent mellom en trykksterk vokal og den etterfølgende konsonant: :vääʹrr = «fjell», «klippe» (suprasegmental palatalisering) :'väärr = «reise» (ingen suprasegmental palatalisering) * Den trykksterke vokalen uttales litt mykere i palataliserte stavelser enn i ikke-palataliserte stavelser. * Ved en palatalisert suprasegmental, uttales den etterfølgende konsonant eller dobbel-konsonant som svakt palatalisert. Suprasegmental palatalisering er avhengig av segmentell palatalisering: Palatale konsonanter liksom /j/ og den palataliserte [[nasal]]en /ń'/ (uttalt <''nj''>) forekommer både i ikke-palataliserte og suprasegmentale palataliserte stavelser. * Ved enstavelsesord som ender i en konsonant, uttales en ikke-fonemisk svakt stemt eller ustemt vokal etter den siste konsonanten. Denne vokalen er ''e''-farget ved suprasegmentell palatalisering, og ''a''-farget i andre tilfeller. ===Trykk=== Skoltesamisk har fire former for trykk på ord: *Primært trykk *Sekundært trykk *Tertiært trykk *Intet trykk Første stavelse er alltid den primære trykksterke stavelse på skoltesamisk. I ord med to eller flere stavelser, har siste stavelse et svært lett trykk (tertiært trykk) og den resterende stavelsen har et sterkere trykk enn den siste, men mindre enn den første (sekundært trykk). Ved [[abessiv]] og [[komitativ]] entall brytes dette systemet, ved at både siste og midterste stavelse har tertiært trykk. Intet trykk forekommer ved [[konjunsjoner]], [[postposisjoner]], i en partikkel og enstavelses pronomen. ==Grammatikk== De fleste [[uralske språk]] er [[agglutinerende språk]]. Skoltesamisk er imidlertid et [[flekterende språk]] (liksom [[estisk]]) på grunn av påvirkninger fra [[Germanske språk|germansk]]. [[Kasus]] og [[teleskopord]] i endinger av ord viser [[Germanske språk|germansk påvirkning]]. ===Kasus=== Språket har 9 kasus i entall, selv om [[genitiv]] og [[akkusativ]] ofte er det samme. ====Nominativ==== Liksom andre [[uralske språk]] er [[nominativ]] entall ikke markert og indikerer subjekt eller [[predikat]]. [[Nominativ]] flertall er også umarkert og ligner [[genitiv]] entall. ====Genitiv==== [[Genitiv]] entall er umarkert og ligner [[nominativ]] flertall. Genitive flertall er markert med en ''-i''. Gentitiv brukes *for å indikere besittelse (''Tuʹst lij muu {{unicode|ǩeʹrjj}}.'': Du har min bok.) *for å indikere tallene 2-6 (''Sieʹzzest lij kuõʹhtt põõrt.'' Min fars søster (tante) har to hus.) *sammen med [[preposisjon]]er (''rääi + [genitiv]'': hinsides noe) *sammen med de fleste [[postposisjon]]er. (''Sij mõʹnne ääkkäd årra.'': De gikk til din bestemors (hus). De gikk for å besøke din bestemor.) [[Genitiv]] har over tid erstattet [[partitiv]] og genitiv benyttes idag ofte istedenfor paritiv. ====Akkusativ==== [[Akkusativ]] er det direkte objekt kasus, og er umarkert i entall. I flertall er endelsen ''-d'', med flertallsmarkøren ''-i'' foran, noe som får det til å ligne [[illativ]] flertall. Akkusativ brukes også til å spesifisere komplementeringer, f.eks. ''obb tääʹlv'' (hele vinteren). ====Lokativ==== Endelsen til [[lokativ]] er ''-st'' i entall og ''-n'' i flertall. Eksempler: *hvor noe er (''Kuäʹđest lij {{unicode|ǩeʹrjj}}'': Der er en bok i ''kota''.) *hvor det kommer fra (''Niõđ puõʹtte domoi Čeʹvetjääuʹrest.'' Jentene kom hjem fra Sevettijärvi.) *som er i besittelse av noe (''Suʹst lij čâustõk'': Han/hun har et lasso.) I tillegg brukes [[lokativ]] endelsene sammen med enkelte verb: *å spørre noen: kõõččâd [+[[lokativ]] endelse] ====Illativ==== [[Illativ]] har tre ulike markører i entall: ''-a'', ''-e'' and ''-u''. I flertall er endelsen ''-d'', med flertallsmarkøren ''-i'' foran, noe som får det til å ligne [[akkusativ]] flertall. Illativ markerer: *hvor noe er på vei *hvem som mottar noe *indirekte objekt ====Komitativ==== Markørene for [[komitativ]] er ''-in'' i entall og ''-vuiʹm'' i flertall. Komativ presiserer ''med hvem eller hva'' noe er blitt utført: *''Njääʹlm sekstet leeiʹn'''in'''.'' Munnen er tørket med et stykke klær. *''Vuõʹlğğem paaʹrni'''vuiʹm''' ceerkvest.'' Jeg forlot kirken sammen med barna. *''Vuõʹlğğem vueʹbb'''in'''an ceerkvest.'' Jeg forlot kirken sammen med min søster. ====Abessiv==== [[Abessiv]] er markert med ''-tää'' i både entall og flertall, og har alltid et tertiært trykk. *''Vuõʹlğğem paaʹrni'''tää''' ceerkvest.'' Jeg forlot kirken sammen med barna. *''Sij mõʹnne niõđ'''tää''' põʹrtte.'' De gikk inn i huset med jenta. *''Sij mõʹnne niõđi'''tää''' põʹrtte.'' De gikk inn i huset uten jentene. ====Essiv==== Totallsformen av [[essiv]] er fortsatt brukt sammen med pronomen, men ikke med substantiver og forekommer ikke i flertall. ====Partitiv==== [[Partitiv]] brukes bare i entall og kan alltid erstattes av [[genitiv]]. Paritiv-markøren er ''-d''. 1. Det forekommer i tall større enn 6: * ''kääuʹc čâustõkkâd'': åtte lassoer Dette kan erstattes med ''{{unicode|kääʹuc čâustõõǥǥ}}''. 2. Det brukes i bestemte [[postposisjoner]]: *''kuäʹtted vuâstta'': mot en ''kota'' Dette kan erstattes med ''kuä'đ vuâstta''. 3. Det kan brukes med [[komparativ]] for å uttrykke noe som blir sammenlignet: * ''Kåʹlled pueʹrab'' : bedre enn gull Dette blir idag ofte erstattet med [[genitiv]] ''pueʹrab ko kåʹll'' ===Pronomen=== Personlige [[pronomen]] forekommer i entall, flertall og totall. {| class="wikitable" ! !Norsk !nominativ !Norsk !genitiv |- |Første person (entall) || '''Jeg''' || mon || '''min''' || muu |- |Andre person (entall) || '''du''' || ton || '''din, dine''' || tuu |- |Tredje person (entall) || '''han, hun''' || son || '''hans, hennes''' || suu |- |Første person (totall) || '''vi to''' || muäna || '''våre''' || muännai |- |Andre person (totall) || '''dere to''' || tuäna || '''deres''' || tuännai |- |Tredje person (totall) || '''dem to''' || suäna || '''deres''' || suännai |- |Første person (flertall) || '''vi''' || mij || '''vår''' || mij |- |Andre person (flertall) || '''dere''' || tij || '''deres''' || tij |- |Tredje person (flertall) || '''dem''' || sij || '''deres''' || sij |} Det personlige pronomen ''han/hun'' (kjønn spesifiseres aldri) i ulike kasus: {| class="wikitable" ! !Entall !Totall !Flertall |- |Nominativ || son || suäna || sij |- |Genitiv || suu || suännai || sij |- |Akkusativ || suu || suännaid || siʹjjid |- |Illativ || suʹnne || suännaid || siʹjjid |- |Lokativ || suʹst || suännast || siiʹst |- |Komitativ || suin || suännain || siʹjjivuiʹm |- |Abessiv || suutää || suännaitää || siʹjjitää |- |Essiv || suuʹnen || suännan || -- |- |Partitiv || suuʹđed || -- || -- |} ===Verb=== ====Person==== Skoltesamiske [[verb]] har bøyningsklasser for fire [[person]]-klasser: *første person *andre person *tredje person *fjerde person, også kalt ubestemt person ====Modi==== Skoltesamisk har 5 grammatiske [[Grammatisk modus|modi]]: *[[indikativ]] *[[imperativ]] (''Pueʹtted sõrgg domoi!'' Kom hjem snarest!) *[[kondisjonalis]] *[[potentialis]] *[[optativ]] ====Numerus==== Skoltesamiske [[verb]] har bøyningsklasser for tre grammatiske tall (numerus): *[[entall]] *[[totall]] *[[pluralis|flertall]] ====Tempus==== Skoltesamiske [[verb]] har bøyningsklasser for to trekk ved tempus: *[[Preteritum]] (''Puõʹttem škoouʹle jåhtta.'': Jeg kom til skolen idag.) *[[Presens]] (''Evvan puätt mu årra täʹbbe''. Per kommer til mitt hjem idag.) og to [[omskrivende tempus]]: *[[Perfektum]] *[[Pluskvamperfektum]] ====Verbalsubstantiver==== Skoltesamiske verb har 6 lingvistiske former: *[[infinitiv]] *[[gerundium]] *aktivt partisipp (progressivt) *[[abessiv]] *[[perfektum partisipp]] *[[presens partisipp]] ====Negative verb==== Liksom [[finsk]], [[estisk]] og andre [[samiske språk]], har skoltesamisk [[negativt verb|negative verb]]. På skoltesamisk bøyes det negative verbet i henhold til modus ([[indikativ]], [[imperativ]] og [[optativ]]), [[person]] (første, andre, tredje og fjerde) og numerus (entall, totall og flertall). {| class="wikitable" !rowspan="2" !colspan="2" style="background-color:pink"| !colspan="2" style="background-color:pink"|Indikativ presens !colspan="2" style="background-color:pink"|Imperativ !colspan="2" style="background-color:pink"|Optativ |- |align="center" style="background-color:pink"|entall |align="center" style="background-color:pink"|totall og flertall |align="center" style="background-color:pink"|entall |align="center" style="background-color:pink"|totall og flertall |align="center" style="background-color:pink"|entall |align="center" style="background-color:pink"|totall og flertall |-bgcolor=#FFFFCC |1. person |jiõm, jim |jeäʹp, jep |− |− |? |jeällap |-bgcolor=#FFFFCC |2. person |jiõk, jik |jeäʹped, jeʹped |jieʹl, jeʹl |jieʹlled, jevlled |jieʹl, jeʹl |jieʹlled, jeʹlled |-bgcolor=#FFFFCC |3. person |ij |jiâ, jeä, jie |− |− |jeälas |jeällaz |-bgcolor=#FFFFCC |4. person |jeäʹt |jeäʹt | | | | |} Merk at ''ij'' + ''leat'' vanligvis skrives ''iʹlla'', ''iʹlleäkku'', ''iʹllää'' eller ''iʹllä'', og ''ij'' + ''leat'' er vanligvis skrevet ''jeäʹla'' eller ''jeäʹlä''. Ulik de andre [[samiske språk]]ene, skiller ikke skoltesamisk lenger mellom totall og flertall av negative verb og bruker i stedet flertallsformen for begge. ==Skriftspråk== {| style="font-family:Arial Unicode MS; font-size:1.4em; border-color:#000000; border-width:1px; border-style:solid; border-collapse:collapse; background-color:#F8F8EF" | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | А а | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Â â | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | B b | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | C c | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Č č | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ʒ ʒ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ǯ ǯ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | D d |- | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Đ đ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | E e | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | F f | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | G g | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ǧ ǧ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ǥ ǥ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | H h | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | I i |- | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | J j | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | K k | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ǩ ǩ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | L l | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | M m | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | N n | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ŋ ŋ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | O o |- | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Õ õ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | P p | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | R r | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | S s | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Š š | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | T t | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | U u | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | V v |- | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Z z | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ž ž | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Å å | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ä ä | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | ʹ |} Bokstavene Q/q, W/w, X/x, Y/y og Ö/ö brukes også i låneord fra andre språk. ==Referanser== <references /> ==Litteratur== * Aikio, Marjut and Anna-Riitta Lindgren: Kielirapportti. ''Saamelaiskomitean mietintö'' 1973:46, [[1973]] *Korhonen, Mikko. Mosnikoff, Jouni. Sammallahti, Pekka. ''Koltansaamen opas.'' Castreanumin toimitteita, [[Helsingfors|Helsinki]] [[1973]]. *Mosnikoff, Jouni and Pekka Sammallahti: ''Uʹcc sääm-lääʹdd {{unicode|sääʹnnǩeârjaž}} = Pieni koltansaame-suomi sanakirja''. Jorgaleaddji, [[1988]] *Mosnikoff, Jouni and Pekka Sammallahti: ''Suomi-koltansaame sanakirja = Lääʹdd-sääʹm {{unicode|sääʹnnǩeʹrjj}}''. Ohcejohka : Girjegiisá, [[1991]] *Moshnikoff, Satu: ''Muu vuõssmõs {{unicode|sääʹmǩeʹrjj}}''. * Hallamaa, Panu: ''Unangam Tunuu and Sugestun: A Struggle for Continued Life.'' Hiroshe Shoji and Juha Janhunen (eds.) Northern Minority Languages. Problems of Survival. ''Senri Ethnological Studies'' 44:187-224. Osaka: National Museum of Ethnology, [[1997]]. *[http://www.finlex.fi/fi/laki/kaannokset/2003/en20031086.pdf Sámi Language Act] {{Wayback|url=http://www.finlex.fi/fi/laki/kaannokset/2003/en20031086.pdf |date=20120210212619 }} {{Samiske språk}} {{Språk i Finland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Østsamiske språk]] [[Kategori:Språk i Finland]] [[Kategori:Språk i Russland]] [[Kategori:Språk i Norge]] [[Kategori:Murmansk oblast]] [[Kategori:Kultur i Finnmark]] [[Kategori:Enare]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Citation needed
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:IPA
(
rediger
)
Mal:IPA/stil.css
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks språk
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Samiske språk
(
rediger
)
Mal:Språk i Finland
(
rediger
)
Mal:Språkpeker
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Unicode
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder