Redigerer Skolia

[[File:P. Oxy. 221.jpg|thumb|Skolia på Homer, 100-tallet, Papyrus Oxyrhynchus 221,<ref>[http://www.archive.org/stream/oxyrhynchuspappt02grenuoft#page/n69/mode/2up Papyrus Oxyrhynchus], blabok</ref> først publisert av [[Bernard Pyne Grenfell|Grenfell]] & [[Arthur Surridge Hunt|Hunt]] i 1898]]
'''Skolia''' ([[gresk]]: σχόλιον, ''scholion'', «kommentar», «fortolkning», [[latin]]: ''scholium'') er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en [[antikken|antikk]] forfatter eller som [[glosse]]r (ordliste). En skoliast, ofte anonyme, er en som skriver skolier. Omfanget kunne være fra enkelte [[glosse]]r til lengre resonnementer og sitater fra andre (nå kanskje tapte) verker.<ref>[http://www.otago.ac.nz/Classics/scholia/about.html About Scholia] {{Wayback|url=http://www.otago.ac.nz/Classics/scholia/about.html |date=20120905035118 }}</ref> Det var i [[antikken]] og i [[middelalderen]] at det var vanlig at lærde skrev bemerkninger i margen på et manuskript. I eksempelvis [[Sveriges historie|svensk historie]] er skolierne til [[Adam av Bremen]] av interesse. Den tidligste dokumenterte bruken av ordet er datert til 100-tallet f.Kr.<ref>Cicero: ''Ad Atticum'' 16.7.</ref>

== Historie ==
Antikkens skolier er viktige kilder for informasjon om mange aspekter om den antikke verden, særlig antikkens litterær historie. De tidligste skolia, vanligvis anonym, er datert til 400- eller 300-tallet f.Kr. (slik som «D-skolia» på ''[[Iliaden]]''). Praksisen med kompilere skolia fortsatte til sen [[Østromerriket|bysantinsk]] tid, framstående eksempler er erkebiskop [[Eustathios fra Thessalonike|Eustathios]]' omfattende kommentarer til [[Homer]] på [[1100-tallet]] og ''skolia recentiora'' til [[Thomas Magister]] og [[Demetrius Triclinius]] på [[1300-tallet]].

Skoliene ble endret av påfølgende kopister, skrivere og eiere av [[manuskript]]er, og i en del tilfeller, økt til en slik grad at det ikke lenger var plass til dem i margen, og det ble nødvendig å skrive dem til et eget manuskript. I begynnelsen ble tatt fra en kommentar alene, etter hvert fra flere. Dette er indikert av gjentagelsen av ''[[oppslagsord|lemma]]'' («oppslagsord»), eller ved bruken av fraser som «eller således», «alternativt», «i henhold til noen», for å introdusere ulike forklaringer, eller ved særskilt sitat fra andre kilder.

== Betydningsfull samlinger av skolia ==
De viktigste er de som kommenterer Homers ''Iliaden'', særlig de som er funnet i manuskripter fra [[900-tallet]] og oppdaget av franskmannen [[Jean-Baptiste Gaspard d'Ansse de Villoison|Villoison]] i [[1781]] i [[Biblioteca Marciana]] i [[Venezia]]. Skolia på [[Hesiod]], [[Pindar]], [[Sofokles]], [[Aristofanes]] og [[Apollonios Rhodios]] er også meget viktige. På latin er de mest betydningsfulle til [[Servius]] om [[Vergil]], av Acro og [[Pomponius Porphyrio|Porphyrio]] om [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]], og av [[Aelius Donatus|Donatus]] om [[Terents]].

== Liste over antikke kommentarer ==
En del antikke skolier har en tilstrekkelig kvalitet til å bli kalt kommentarer. Eksistensen av en oversettelse av skolierne kan ofte brukes til å skille mellom skolia og kommentar. Det følgende er en [[kronologi]]sk liste over antikke kommentarer som det finnes kommersielle oversettelser til:

*[[Asconius Pedianus]] (ca. 55 e.Kr.) til [[Cicero]]s ''Pro Scauro'', ''In Pisonem'', ''[[Pro Milone]]'', ''Pro Cornelio'' og ''In toga candida''.
*[[Servius]] (ca. 400 e.Kr.) til [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]''.
*[[Macrobius]] (ca. 400 e.Kr.) til [[Cicero]]s ''[[Scipios Drøm]]''.
*[[Proklos]] (ca. 440 e.Kr.) til [[Platon]]s ''[[Parmenides (dialog)|Parmenides]]'' og ''[[Timaios (dialog)|Timaios]]'' og [[Evklid|Euklid]]s ''[[Euklids Elementer|Elementer]]''
*[[Boëthius]] (ca. 520 e.Kr.) til [[Cicero]]s ''Topica''

== Annen bruk av ordet skolia ==
* I moderne [[Matematikk|matematiske]] tekster er skolier marginalnoter som kan tydeliggjøre en argumentasjonsrekke eller sammenligne det med beviser gitt tidligere.
* ''Scholia'' er et akademisk tidsskrift innen for [[klassisk filologi]]. Nettsider: [http://www.otago.ac.nz/Classics/scholia/ ''Scholia''] {{Wayback|url=http://www.otago.ac.nz/Classics/scholia/ |date=20200711054715 }}; [https://web.archive.org/web/20010701084036/http://www.classics.und.ac.za/reviews/ ''Scholia'' reviews].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dickey, Eleanor (2007): ''Ancient Greek Scholarship: A Guide to Finding, Reading, and Understanding Scholia, Commentaries, Lexica, and Grammatical Treatises''. Oxford: OUP for the APA. ISBN 0-19-531293-7.
* Reynolds, L.D. & N.G. Wilson (1991): ''Scribes & Scholars: a Guide to the Transmission of Greek & Latin Literature'', 3. utg. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-872146-3.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.otago.ac.nz/Classics/scholia/ Scholia: Studies in Classical Antiquity] {{Wayback|url=http://www.otago.ac.nz/Classics/scholia/ |date=20200711054715 }}, se også 
* [http://euripidesscholia.org/ Online scholia on Euripides]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dokumenter]]
[[Kategori:Klassisk filologi]]