Redigerer Skogmaur

{{Taksoboks
| bilde=Formica rufa a1.jpg
| bildetekst=[[Røde skogsmaur|Rød skogsmaur]] {{Byline|Adam Opioła}}
| norsknavn=skogmaur
| vitenskapsnavn=''Formica''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Vepser]]
| familia = [[Maur]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=7 i Norge,<br />297 i verden 
| utbredelse=vanlig i Norge,<br />hele verden
| habitat=på land, i eller nær skog.}}
Norske arter:
* ''[[Formica pratensis|F. pratensis]]'' <!-- Retzius, 1783 -->
* ''[[Formica polyctena|F. polyctena]]'' <!-- Förster, 1850 -->
* ''[[Formica aquilonia|F. aquilonia]]'' <!-- Yarrow, 1955 -->
* ''[[Formica lugubris|F. lugubris]]'' <!-- Zetterstedt, 1840 -->
* [[lyshodet skogmaur]] <!-- ''Formica truncorum'' Fabricius, 1804 -->
* [[rød skogmaur]]<!-- ''Formica rufa'' Linnaeus, 1758 -->
* [[svarthodet skogmaur]] <!-- ''Formica uralensis'' Ruzsky, 1895 --> 
{{Taksoboks-slutt}}

'''Skogmaur''' (''Formica'') er en gruppe [[art (biologi)|arter]] i [[slekt (biologi)|slekten]] [[tuemaur]] (''Formica'') i [[maur]]familien. De regnes som en viktig del av skogens [[økosystem]] fordi de blant annet lever av mange skadedyr, slik som [[barkbiller]], men også selv er næring for andre dyr, som for eksempel [[grønnspett]].

== Utbredelse ==
Skogmaur finnes nær sagt over hele [[jorden|kloden]].

== Utseende ==
Skogmaur er tydelig tofarget, og mellom 4 og 11&nbsp;[[millimeter|mm]] lang. Den samler en gruppe svært like arter som er vanskelig å skille fra hverandre.
 
<!--
== Levevis ==
Røde skogsmaur er vanlig i [[skog]]trakter, helst i barskog, hvor de lever [[eusosialitet|eusosialt]] i store samfunn i maurtuer som de bygger av strå, små pinner og ikke minst barnåler. Maurtuene kan bli store med hundretusenvis av individer. [[Koloni (biologi)|Kolonien]] kan ha drabanttuer, det vil si at det kan være et samfunn med flere større og mindre tuer, med maurstier imellom. Slike kolonier kan bestå av over én million individer. Vanligvis går det flere stier ut fra hver tue. Stiene kan strekke seg opptil hundre meter fra tuen, vanligvis ender de hos en bladluskoloni, eksempelvis i et tre. [[Bladlus]]ene utsondrer en væske ([[honningdugg]]) fra en kjertel på ryggen, denne blir spist av maurene som samtidig beskytter bladlusene mot [[predator]]er (rovdyr). Larvene i maurtuen lever av insekter og andre mindre dyr.
 
Maur danner samfunn med arbeidere (sterile hunner), hanner og dronninger (fertile hunner). Hver tue kan ha flere dronninger. I [[mai]] og [[juni]] skjer svermingen, vingede hanner og hunner (dronninger) svermer ut og parer seg i luften. De befruktede dronningene vil danne nye samfunn.

Overvintringen skjer dypt ned i tuen, som kan gå ett par meter dypt. Tidlig om våren kommer maurene opp på tuen, om det er kaldt er de passive, men straks solen varmer opp maurene blir de aktive.  
 -->
== Litteratur ==
* Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. ''Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae'' [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]] 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
* Hågvar, Sigmund. 1998. ''Norske maurs forunderlige liv.'' [[Norsk entomologisk forening]]. [[Insekt-Nytt]] 23 (2)] side 5-51.
* Sandhall, Åke. (norsk oversettelse: Olsvik, Hans) ''Cappelens naturhåndbøker: Småkryp.'' [[Cappelen]]. Side 158. ISBN 82-02-13551-6

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}} 
* [http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norhym/ Norges veps, maur, humler og bier] Norsk side (mest om maur.)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Maur]]