Redigerer Skoglemen

{{Taksoboks
| bilde=Metsäsopuli.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=skoglemen, <br />blåmus
| vitenskapsnavn=''Myopus schisticolor''
| autor=[[Wilhelm Lilljeborg|Lilljeborg]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1844|1844]]
| synonymer=''Myopus''
| regnum = [[Dyr|Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Gnagere]]
| familia = [[Hamsterfamilien]]
| genus = ''Myopus''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name=IUCN>[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T14104A22342119.en Henttonen, H. 2016. ''Myopus schisticolor'' (errata version published in 2017). «The IUCN Red List of Threatened Species 2016»: e.T14104A115119850.] Besøkt 3. februar 2018.</ref>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[mose]]rik [[Graner|gran]][[skog]]
| kart=Myopus schisticolor range map.png}}
'''Skoglemen''' (''Myopus schisticolor'') er mye mindre enn sin slektning vanlig [[lemen]], målt i vekt er den sistnevnte omtrent tre ganger så stor. Skoglemenet har et utseende som gjør at den ikke kan forveksles med noen annen norsk smågnager: Skifergrå, nesten blågrå om [[sommer]]en og litt lysere om [[vinter]]en. Voksne dyr og små unger har en rustbrun flekk på bakryggen, mens ikke kjønnsmodne ungdyr mangler denne flekken. Halen er bare en liten stump, og [[Øre (legemsdel)|ørene]] ganske små. I mange skogsbygder kalles den «'''blåmus'''».

I [[Norge]] finnes skoglemen på østre del av Østlandet fra [[Østfold]] til [[Hedmark]], i grensetraktene i [[Trøndelag]] og i [[Pasvik]] i [[Finnmark]]. Den har først og fremst tilhold i moserike granskoger. Om sommeren foretrekker den fuktigere skoger enn om vinteren.

Føden består hovedsakelig av [[mose]]. Dette er svært uvanlig hos [[pattedyr]], da mose er næringsfattig kost. Om sommeren spiser den også noe [[gress]] og [[starr]].

Skoglemen får to til fire kull i året. Vanlig kullstørrelse er fire til ti unger. Det er påvist at arten kan yngle om vinteren. Et svært spesielt forhold hos skoglemen er at bestanden normalt består av bare 20-30 prosent hanner. Dette skyldes at det finnes to ulike [[X-kromosom]]er, et «vanlig» og et «uvanlig» som har oppstått ved [[mutasjon]]. Dette medfører at man får tre typer hunner. Den ene typen får omtrent like mange døtre som sønner, den andre typen får omtrent tre ganger så mange døtre som sønner, mens den tredje typen bare får døtre.

Arten lever svært skjult, og det er derfor sjelden man får se den. Det sier sitt at den ble beskrevet av [[vitenskap]]en så sent som i [[1843]], da ble to dyr funnet ved [[Lillehammer]]. Den oppholder seg mye i ganger som den lager nede i mosen. Som mange andre smågnagere har den en bestandstopp hvert tredje eller fjerde år, og da kan mange dyr legge ut på vandring. Vandringen foregår om [[høst]]en, helst om natten, og har ikke like stort omfang som hos vanlig lemen. Derfor legger man ikke like mye merke til skoglemenets vandringer. Det hender likevel at man i forbindelse vandringene kan finne en god del døde dyr, både i skogen, på [[vei]]er, dyrket mark osv. Skoglemenet viser aldri aggresjon på samme måte som vanlig lemen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070110080608/http://www.zoologi.no/patlas/pat_kart.htm Pattedyratlas (Norsk Zoologisk Forening)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gnagere]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Sveriges pattedyr]]
[[Kategori:Finlands pattedyr]]
[[Kategori:Russlands pattedyr]]
[[Kategori:Kinas pattedyr]]
[[Kategori:Mongolias pattedyr]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Wilhelm Lilljeborg]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1844]]