Redigerer Skogbruk

{{Skogbruk}}
[[Fil:Tømmertransport ved Oslo sentralstasjon.jpg|thumb|Et tog som transporterer tømmer ved [[Oslo sentralstasjon]]{{byline|Tommy Gildseth}}]]
'''Skogbruk''' er i snever forstand utnytting av [[skog]] til produksjon av [[tømmer]] (sagtømmer og massevirke), [[papir]] (massevirke), [[ved|brensel]] og annet. Til skogbruksfaget hører også [[skogplanting]] eller annen foryngelse, og skogskjøtsel for å øke framtidig avkastning, så vel som [[skogsdrift]] og tømmertransport.

I vid forstand er også skogbruk all bruk av skog som jakt, fiske og friluftsliv og tilrettelagte opplevelser, så vel som andre [[økosystemtjeneste]]r fra skog som for eksempel klimapåvirkning, vannhusholdning, erosjonsvern, bevaring av biologisk mangfold og landskap.

== Skogproduksjon ==
Skogproduksjon (skogskjøtsel) handler om stell av skog fra foryngelse og fram til hovedhogsten. Dette omfatter foryngelsesfasen, ungskogfasen og produksjonsfasen som ender opp med hogst av gammelskogen. Hogsten er samtidig starten på et nytt [[skogomløp]]. 
De ulike fasene omhandler forskjellige tiltak: [[Foryngelse]]sfasen tar for seg foryngelse av skog, ungskogfasen og produksjonsfasen tar for seg [[bestandspleie]]. Ved omløpets slutt foretas hoved[[hogst]]en. I løpet av produksjonsfasen, og senest når hogst skal skje, må foryngelsesmåten planlegges slik at riktig [[hogstform]] velges.

== Skogbrukets produkter ==
Skogbrukets produkter er først og fremst alt som selve trestammen og trevirket i den kan brukes til. I dag blir [[tømmer]]et sortert til enten [[spesialtømmer]], [[sagtømmer]], [[massevirke]] eller [[energivirke]] alt etter hva slags kvalitet virket har. I [[Norge]] er det [[Norsk Virkesmåling]] <ref>{{Kilde www |url=http://www.m3n.no/vedtekter.asp |tittel=Norsk Virkesmåling |besøksdato=2012-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150909224812/http://www.m3n.no/vedtekter.asp |arkivdato=2015-09-09 |url-status=død }}</ref> som foretar en nøytral kvalitetsbedømming på vegne av selger og kjøper av tømmer. Greiner og topper ([[GROT]]) kan også brukes til energiformål<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-39-2008-2009-/11/3.html?id=563772 Økonomisk nyttbart potensial for skogsbrensel til energiformål]</ref> ([[bioenergi]]). Stammevirke brukes også mye til [[ved]].
Om stokken har spesielle kvaliteter, kan den sorteres som spesialtømmer som brukes til for eksempel kryss[[finér]], stolper eller [[laft]]ing.

Sagtømmer er den del av treet som sendes til et [[sagbruk]] for videre bearbeiding til planker og bord. Resten av stokken kalles massevirke og blir videre behandlet mekanisk eller kjemisk. Ved mekanisk behandling blir tømmeret brukt til å lage for eksempel fiber- eller sponplater. Ved kjemisk behandling produseres blant annet [[cellulose]] til [[papirindustri]]en.

Det er en økende bruk av treprodukter som bindemiddel <ref>[http://www.forskning.no/artikler/2011/november/304908 Økt bruk av treprodukter som bindemiddel]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. [[Lignin]] blir brukt i blant annet [[betong]], [[asfalt]], [[maling]] og [[iskrem]]. [[Vanillin]], som gir smak til blant annet vaniljeis og [[vaniljesukker]], er også utvunnet fra lignin. Videre kan det fremstilles tekstiler som [[viskose]] og [[kullsyre]] til brus fra cellulose. I Norge skjer dette i hovedsak hos [[Borregaard]]<ref>[http://www.orkla.no/Om-Orkla/Virksomheter/Borregaard Borregaard]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som er verdens lendende aktør innen ligninbaserte binde- og dispergeringsmidler og et av verdens mest avanserte bioraffinerier.

== Skogbruk og miljø ==
{{se også|Skog og klima}}
Å drive en skogbruksnæring medfører naturinngrep med konsekvenser, enten det er gjennom åpne eller lukkede [[hogstformer]]. Det har konsekvenser for [[biologisk mangfold]] og for [[klima]], både i stor og liten skala. Artssammensetningen endrer seg, arter som har levd i skygge under trær, vil ofte bli erstattet av arter som tåler mer lys. Som et eksempel vil ei halvskyggeplante som [[blåbær]] erstattes av den mer lyskrevende [[smyla]]. Når skog plantes og denne vokser til, vil smyla bli erstattet av blåbær igjen. Hogst vil påvirke lokalklimaet ved at refleksjon av solenergi ([[albedo]]) er større fra en hogstflate enn fra tett skog.
I forbindelse med globale klimaendringer ses [[skog og klima]] i sammenheng. Gjennom fotosyntesen tar trær opp CO<sub>2</sub> og bidrar på den måten til å redusere mengden CO<sub>2</sub> i atmosfæren. Skogen påvirker altså både lokalt og globalt klima, og er en viktig faktor for [[naturmiljø]]et.

Skog i vekst tar gjennom fotosyntesen opp CO<sub>2</sub> (karbondioksid) fra luften, binder det og avgir oksygen. Karbonet forblir bundet i trevirket til trærne dør og råtner, eller til treprodukter brennes eller råtner. Da frigjøres det og går tilbake til atmosfæren. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca. 700&nbsp;kg CO<sub>2</sub> pr. kubikkmeter<ref name="regno">[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/lmd/Tema-og-redaksjonelt-innhold/kampanjesider/2009/landbruk-og-klima/skog-som-klimatiltak.html?id=563630 Skog som klimatiltak]</ref>. Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen og når skogen er i nedbrytningsfasen, frigjøres CO<sub>2</sub> (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet.

== Norge ==
{{utdypende|Skogbruk i Norge}}
[[Norges skoger]] kan deles inn på flere måter. Skogbruket i Norge definerer to skogtyper<ref>{{Kilde www |url=http://www.skogveven.no/side.cfm?ID_kanal=25 |tittel=Skogtyper i Norge og verden |besøksdato=2012-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130504022719/http://www.skogveven.no/side.cfm?ID_kanal=25 |arkivdato=2013-05-04 |url-status=død }}</ref>; [[temperert lauvskog]], og [[boreal barskog]] som  primært er en barskog med innslag av lauvskog. Disse to typene blir igjen inndelt i [[vegetasjon]]styper<ref>[http://www.skogoglandskap.no/temaer/vegetasjonstype Vegetasjonstyper] {{Wayback|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/vegetasjonstype |date=20121216045229 }}</ref> som gir et mer presist bilde av den aktuelle skogen basert på de arter som finnes på stedet.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skogbruk| ]]

[[fr:Sylviculture]]
[[it:Selvicoltura]]
[[hu:Erdőgazdálkodás]]
[[ro:Silvicultură]]