Redigerer Skogbrann

[[Fil:Deerfire.jpg|thumb|Fra den voldsomme skogbrannen som utspant seg i Bitterroot National Forest i [[Montana]], [[USA]], i august 2000. På bildet har fotografen fanget to [[wapiti]]hjorter som søker ly for infernoet i elva {{ikkerød|Bitterroot River}}. I ettertid har fotografiet fått tilnavnet ''Elk Bath''.{{byline|John McColgan, 6. august 2000}}]]
En '''skogbrann''' er en ukontrollert [[brann]] i naturen. Slike branner kan – i tillegg til å forstyrre naturens gang – kreve menneskeliv og ødelegge hus og jordbruksområder. De kan også forårsake store utslipp av [[klimagass]]er.

Det er en mobil brann, som vil si at den kan forflytte seg raskt og utgjør en annerledes utfordring for slokkemanskaper enn de fleste andre branner. Ca. 90 % av skogbrannene er menneskeskapt og kan forårsakes av ildspåsettelse, uforsiktig omgang med [[ild]] ved for eksempel grilling, gnister fra jernbane eller annen næringsvirksomhet. [[Etterhogst-brann]]er er skogbranner som skyldes hogst, eller som blir kraftigere enn de ellers ville ha blitt på grunn av forutgående hogst.<ref name="postlogging">Randall J. Schaetzl [http://www.geo.msu.edu/geogmich/fires.html Major post-logging fires in Michigan; the 1800's]; GEO 333: Geography of Michigan and the Great Lakes Region, Michigan State University</ref> Skogbranner kan ha naturlige årsaker (særlig [[lynnedslag]], men også [[vulkan]]utbrudd), og skogbranner har vært naturlige deler av mange [[økosystem]]er lenge før menneskene kom. Klimaendringer, [[El Niño]], hetebølger og [[tørke]] bidrar til at det blir flere og større skogbranner.

Buskbranner, krattbranner og lyngbranner oppfører seg ofte som de egentlige skogbranner. Engelsk ''wildfire'' omfatter alle slags branner i naturen.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Wildfire.jpg|thumb|Skogbrann med toppbrann (kronebrann) i fjellet i [[Jackson (Wyoming)|Jackson]], [[Wyoming]] ([[USA]])]]
[[ildebrann|Skogbrannfaren]] er ekstra stor i varme og tørre områder, særlig i perioder med sterk vind. Lengre [[tørke]]perioder blir ofte avsluttet med [[torden]]vær. Disse blir vanligvis ledsaget av kraftig [[nedbør]], men av og til forekommer «tørre [[torden]]vær», det vil si at nedbøren uteblir eller fordamper før den når bakken – eller er så beskjeden at mye av vegetasjonen forblir tørr. I slikt [[Vær (meteorologi)|vær]] er risikoen stor for antennelse, ofte på flere steder på samme tid. De blir vanskelige å slukke.

Skogbranner forekommer mange steder i verden, spesielt der klimaet er fuktig nok til å gi grunnlag for [[vegetasjon]], men med lange tørkeperioder om sommeren og høsten. I tørkeperioder blir løv og grener som har falt på bakken ekstra brennbare, og risikoen for skogbrann øker. Dager med sterk [[vind]] øker også faren for skogbrann, og hurtigere spredning hvis de først har oppstått.

Ca. 90 % av skogbrannene er nå menneskeskapt.<ref>[https://www.skogbrand.no/skader/skogbrann-2/ Skogbrann] {{Wayback|url=https://www.skogbrand.no/skader/skogbrann-2/ |date=20180103133722 }}; skogbrand.no</ref><ref name="svs">[http://www.skogkurs.no/userfiles/files/Diverse/svs.pdf ''Skogbrann - vern og slokking''] {{Wayback|url=http://www.skogkurs.no/userfiles/files/Diverse/svs.pdf |date=20180103133515 }}; redigert av Dag Botnen, utgitt av Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig, 201?</ref>

Vassdrag, [[våtmark]]er, nakne fjell og noen former for frisk vegetasjon kan virke som naturlige [[branngate]]r eller brannrefugier, og hindre eller iallfall sinke spredning av skogbranner. Men en [[myr]] inneholder ofte mye organisk materiale, i tillegg til at den av og til kan lekke [[metan]]holdig gass i varmt vær. I langvarige tørkeperioder kan tørrlagte myrer derfor heller fremme enn hindre spredningen av en skogbrann.

== En naturlig del av økosystemet ==
Selv om skogbranner kan virke destruktive, er de også en naturlig del av [[økosystem]]et. Det vet vi blant annet fordi forskerne har klart å datere skogbranner så langt tilbake i tid som til [[Devon (geologi)|devontiden]] (ca. 365 millioner år siden.<ref>Walter L. Cressler, III. «[https://pubs.geoscienceworld.org/sepm/palaios/article-abstract/16/2/171/114337/evidence-of-earliest-known-wildfires?redirectedFrom=fulltext Evidence of Earliest Known Wildfires]»; ''Palaios''; nr 2, 2001</ref> I perioden 1200–1600, da [[Trillemarka]] lå folketom, var skogen hjemsøkt av forholdsvis få, men kraftige branner. Noen furutrær overlevde, med arr som er synlige den dag i dag – andre ble drept. Gjennomsnittlig gikk det 70–100 år mellom hver brann. Etter [[1600]], da folk begynte å flytte inn i området, ble det flere, men mindre branner.<ref name="Pileberg (2013)">Silje Pileberg (2013) [http://forskning.no/kulturlandskap-skog-historie-planteverden/2013/07/skogen-forteller-en-glohet-historie «Skogen forteller en glohet historie»]; forskning.no, 29.7 2013.</ref><ref name="Rolstad, Blanck & Storaunet (2017)">{{Kilde artikkel
| forfatter=Jørund Rolstad, Ylva-li Blanck og Ken Olaf Storaunet
| tittel=Fire history in a western Fennoscandian boreal forest as influenced by human land use and climate
| publikasjon=Ecological Monographs
| utgivelsesår=2017
| bind=87
| nummer=2
| side=219–245
| doi=10.1002/ecm.1244
| issn=1557-7015}}</ref>

Noen planter har utviklet seg slik at de overlever branner ved hjelp av forskjellige strategier. De kan ha reserveskudd som spretter ut etter brann, andre har flammebestandige frø. Store [[furu]]trær har tykk bark, som tåler små branner i undervegetasjonen – og barnålene sitter på grener høyt hevet over slike branner<ref name="Pileberg (2013)" />. Noen planter, som [[eukalyptus]]planten, har til og med brennbare oljer i bladene. For disse plantene er skogbranner en måte å eliminere konkurransen fra mindre flammemotstandige planter. I 2004 oppdaget forskere at røyken fra brennende planter faktisk fremmet spiringen hos andre typer planter. De fleste dyr er også flinke til å overleve branner.

== Skadevirkninger ==
[[Fil:Forest fire aftermath.jpg|mini|Forkullet landskap med spirende markvegetasjon i [[North Cascades nasjonalpark]] i staten [[Washington]] ([[USA]]) etter en skogbrann. Bildet er fra 16. august i 2004.]]
Ved flere tilfeller har skogbranner forårsaket store skader på private og offentlige bygninger og også dødsfall, spesielt når de nærmer seg utkanten av urbaniserte områder. Enkelte skogbranner har utslettet hele byer og landsbyer, også i vår tid. I oktober 2017 ble nærmere 6000 bygninger i Nord-California ødelagt av branner.<ref name="Hanssen (2017)">Kjetil Hanssen (2017) [https://www.aftenposten.no/verden/i/46BWo/Flere-californiere-har-unnsluppet-branndoden-i-svommebasseng Flere californiere har unnsluppet branndøden i svømmebasseng]. ''Aftenposten'', 14. oktober 2017. Besøkt 7. januar 2018.</ref> Noen få skogbranner har spredt seg fra by til by. Noen skogbranner (også etter andre verdenskrig) har krevd hundrevis av menneskeliv. De mest dødbringende vi kjenner var [[Peshtigo-brannen]] i 1871 (1200–2500 omkomne) og [[Kursja 2-brannen 1936]] (minst 1200 omkomne).

Hvis en skogbrann begrenses til urteskiktet (lav løpebrann), brenner nesten bare vissen vegetasjon, og ettervirkningene blir gjerne små. En stor skogbrann kan derimot gå både i høyden og i dybden, og ettervirkningene kan bli katastrofale. Den kan brenne ned planter og trær som forhindrer [[erosjon]]. Hvis det regner kraftig etter en slik brann, kan det komme jordskred eller oversvømmelser. Da kan områder også utenfor brannsonen rammes, både ved ødeleggelse av hus og eiendommer og ved at vannkvaliteten på elver og bekker forringes. Etter [[Skogbrannen i Froland 2008|skogbrannen i Froland]] i 2008 ble det påvist ekstremt høye konsentrasjoner av miljøgiften [[PAH]] i sedimentene i innsjøene.<ref name="Mykland (2018)">Mykland (2018) [http://mykland.org/forskning-etter-skogbrannen/ Forskning etter skogbrannen]; mykland.org (ikke datofestet). Besøkt 2018-01-07.</ref><ref name="Lydersen ''et al.'' (2014)">Lydersen, E., Høgberget, R., Moreno, C. E., Garmo, Ø. A., & Hagen, P. C. (2014). [https://doi.org/10.1007/s10533-014-9951-8 The effects of wildfire on the water chemistry of dilute, acidic lakes in southern Norway]. ''Biogeochemistry'', '''119'''(1-3), 109-124. DOI:[https://doi.org/10.1007/s10533-014-9951-8 10.1007/s10533-014-9951-8]</ref>

Skogbranner kan også forårsake store utslipp av [[klimagass]]er.<ref name="NTB (2015)">NTB (2015) [http://www.rbnett.no/ntb/utenriks/2015/10/21/Indonesias-branner-har-st%C3%B8rre-klimautslipp-enn-USA-11711087.ece Indonesias branner har større klimautslipp enn USA]. NTB, 21.10.2015; rbnett.no. Besøkt 2018-01-07.</ref>

== Brannårsaker ==
=== Naturlige årsaker ===
* [[Lynnedslag]] – som regel ved [[tordenvær]] som gir bare kortvarig nedbør, eller hvis nedbøren fordamper før den når bakken (tørt tordenvær) eller faller et annet sted enn der lynet slår ned. Lynnedslag er den klart vanligste naturlige årsaken til skogbrann de fleste steder, også I Norge.
* [[Vulkan]]utbrudd. Både [[lava]] og [[Pyroklastisk strøm|pyroklastiske strømmer]] er hete nok til å sette fyr på skog og annet brennbart materiale.
* [[Meteoritt]]nedslag. Etter [[Tunguska-eksplosjonen]] i 1908 i Sibir fant en anslagsvis 80 millioner trær som var blåst over ende av trykkbølgen, og mange av dem var svartbrent. Kjempemeteoritten som traff Yucatán-halvøya for ca. 65 millioner år siden skal ha stiftet branner over hele kloden.<ref>Ker Than [http://www.livescience.com/1162-study-single-meteorite-impact-killed-dinosaurs.html «Study: Single Meteorite Impact Killed Dinosaurs»]; Livescience.com, 28. november 2006</ref> Det har også vært hevdet at [[Peshtigo-brannen]] og flere andre voldsomme branner i USA høsten 1871 skyldtes meteorittnedslag<ref name="Free Republic (2003)">Free Republic (2003) [http://www.freerepublic.com/focus/f-news/877574/posts?q=1&;page=21 Chicago Meteor Shower Scary, Stunning & 'Kind Of Exciting' (Pics and Video)]. Free Republic (forum), 27. mars 2003.
 Besøkt 7. januar 2018</ref><ref name="Met Mag (2003)">Met Mag (2003) [http://www.fireserviceinfo.com/cow-comet.html Was It A Cow Or A Meteorite? by Captain Mica Calfee]. Publ. Meteorite Magazine February 2003, 9(1). In: www.FireServiceInfo.com 2007/2011. Besøkt 2018-01-07.</ref>.
* Gnister fra steinsprang.

=== Menneskeskapte årsaker ===
* Leirbål, bråtebrenning og annen åpen ild som kommer ut av kontroll. I perioder med skogbrannfare er derfor bruk av åpen ild i skog og mark forbudt mange steder. Norge har et generelt forbud fra 15. april til 15. september.<ref name="Justis- og beredskapsdepartementet (2015)">Justis- og beredskapsdepartementet (2015) [https://lovdata.no/forskrift/2015-12-17-1710 Forskrift om brannforebygging], 2015 hefte 15. Kunngjort 28.12.2015; Ikrafttredelse 01.01.2016; Endrer [https://lovdata.no/forskrift/2002-06-26-847 FOR-2002-06-26-847]. ''Lovdata''</ref>
* Ildspåsettelser.
* Barns lek med fyrstikker eller brennglass.
* [[Fyrverkeri]]; uforsiktig røyking; glør fra sigarettstumper og piper. 
* Gnister fra motorredskap, varmen fra eksosrør osv.
* Gnister fra tog. Dette var særlig vanlig i damplokomotivenes tid, selv om det allerede i [[1873]] ble foreslått å påby gnistfangere i skorsteinene.<ref>I.A. Lapham (1873) [http://www.library.wisc.edu/etext/WIReader/WER0133.html «The Great Fires of 1871 in the Northwest»]; ''Wisconsin Academy Review'' 1965</ref> Også nedbremsing og avsporinger kan skape gnister.
* Spredning fra husbranner o.l.
* Nedfalne kraftledninger<ref>{{kilde www |url=http://www.ucan.org/energy/electricity/sunrise_powerlink/news_8_investigation_sdg_e_could_be_liable_for_power_line_wildfires |besøksdato=2009-07-20| tittel=News 8 Investigation: SDG&E Could Be Liable For Power Line Wildfires |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090813154949/http://www.ucan.org/energy/electricity/sunrise_powerlink/news_8_investigation_sdg_e_could_be_liable_for_power_line_wildfires |arkivdato=2009-08-13 }}</ref> eller trær som faller over slike ledninger; [[lysbue]]r. Flere av de voldsomme brannene i [[Australia]] 2009 ble forårsaket av [[orkan]]byger som blåste ned kraftledninger. [[Brannen i Flatanger 2014]] skyldtes at en lavspentledning hadde falt ned i tørr vegetasjon.
* Krigshandlinger.

== Oppførsel ==
[[Fil:Wildfires Balkans July 2007-NASA.jpg|thumb|upright=1.1|alt=A satellite view of the Balkans and Greece. Clouds and smoke trails are seen above the Balkans and trailing south into the Ionian Sea.|Røyken fra store skogbranner kan sees fra verdensrommet. Her fra [[Balkan]] sent i juli [[2007]] ([[MODIS]]-bilde)]]
[[Fordampning]]en av [[vann]] fra planter balanseres av vann som [[Vannets kretsløp|absorberes av jordoverflaten]]. I tørkeperioder forstyrres denne balansen, og idet planter tørker inn og dør, gir de fra seg [[etylen]]gass. Konsekvensen av dette er at luften inneholder brennbare gasser samtidig som den uttørkede vegetasjonen er uhyre brennbar. Av og til kan tørrlagte myrer og sumper avgi [[metan]]holdig gass, som kan [[eksplosjon|eksplodere]] og sette ytterligere fart i brannen. Slike eksplosjoner bidrog til bl.a. [[Peshtigo-brannen]]s voldsomhet.

Skogbranner omfatter alle former for ukontrollert ild i skog og mark – fra bittesmå branner i undervegetasjon til [[ildstorm]]er som sprer seg i rasende fart og ødelegger alt på sin vei. De oppfører seg derfor vidt forskjellig. En skogbrann kan spre seg på én eller flere av følgende måter:

====«Krypende» brann, lav løpebrann====
Brannen sprer seg på bakken, og i tett skog er bakkevinden gjerne svak. Her sprer slike branner seg derfor som regel langsomt, med en typisk hastighet på 7–10 m/min.<ref name="EvenS">{{kilde www |forfatter= Even Skredsvig |dato= 2007-03-20 |url= http://brannmannen.no/fagstoff/skogbrann-og-skogbrannvern/ |besøksdato= 2018-01-03 |tittel= Skogbrann og skogbrannvern |utgiver= brannmannen.no |arkiv-dato= 2018-01-04 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180104013825/http://brannmannen.no/fagstoff/skogbrann-og-skogbrannvern/ |url-status= yes }}</ref>. Varmeutviklingen er gjerne moderat, flammene som regel små, og brannen skader ikke nødvendigvis store trær med tykk bark og friskt løvverk, eller (f.eks. store furutrær) med barnåler høyt hevet over markskiktet. Dette er den vanligste formen for skogbrann i Norge.<ref name="svs"/>

Gressbranner oppfører seg på lignende vis. Som regel går slike branner bare utover død, vissen vegetasjon. Men med sterk vind kan de spre seg svært fort, særlig i bratte stigninger. Skadepotensialet ligger først og fremst i at de kan true bygninger, verdifull skog osv., og betydelige kostnader ved slukningsarbeidet.

====Høy løpebrann====
Disse brannene når opp i skogbestandens høyere skikt og sprer seg med en hastighet som kan ligge på 10–30 m/min.<ref name="EvenS"/> Slike branner forekommer helst i litt eldre ungskog, ved at flammene sprer seg fra markskiktet og opp i baret på ungskogen. Kratt-, busk- og lyngbranner oppfører seg på lignende vis. Varmeutviklingen kan bli betydelig fordi [[biomasse]]n gjerne er større enn på ren gressmark, og flammene kan bli høyere enn det som er vanlig ved lav løpebrann. Brannen kan spres ved gnistkast. Ved sterk vind kan den forsere branngater og kan være svært vanskelig å slukke eller stanse. Også i Norge har slike branner ødelagt hus og rammet hele grender, f.eks. [[brannen i Flatanger 2014]].

====Kronebrann eller toppbrann====
En slik brann sprer seg til toppen av vegetasjonen (trekronene), eller hopper fra trekrone til trekrone (aktiv kronebrann).<ref name="Scott & Reinhardt (2001a)">Scott, Joe H.; Reinhardt, Elizabeth D. (2001a) [http://www.firewords.net/definitions/active_crown_fire.htm Assessing crown fire potential by linking models of surface and crown fire behavior]. Res. Pap. RMRS-RP-29. Fort Collins, CO: U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station. 59 p.</ref><ref name="Scott & Reinhardt (2001b)">Scott, J. H., & Reinhardt, E. D. (2001b). [https://gacc.nifc.gov/nwcc/content/products/fwx/publications/AssessingCrownFirePotential.pdf Assessing crown fire potential by linking models of surface and crown fire behavior]. ''USDA Forest Service Research Paper'', 1.</ref>

En aktiv kronebrann kan spre seg med 30–40 m/min eller mer.<ref name="EvenS"/> Som regel er det denne typen skogbrann som kan være farlig for mennesker. Av og til er spredningen utrolig rask, særlig i perioder med sterk vind. Vinden i tretopper på 20–30 m eller mer er ofte betydelig sterkere enn i 10 m høyde (som er standarden for [[meteorologi|meteorologenes]] målinger av vindstyrke). Erfaringer fra Canada viser at en kronebrann kan rykke fremover med over 200 m/min i opptil en time (rask gangfart er ca. 100 m/min). Intensiteten (varmeutviklingen) kan lett øke fire ganger på få sekunder. I gjennomsnitt når flammeveggen en høyde på 2–3 ganger trærnes høyde, og flammefrontens kan bli 30–45 m dyp eller mer.<ref>Alexander 2013, s. 10</ref>. Enkelte slike branner har spredt seg så fort at folk ikke har kunnet løpe fra dem. Kronebranner kan være ytterst vanskelig å slukke fra bakken. Den store varmeutviklingen skyldes også at store trekroner inneholder mye brennbart materiale. I Norge forekommer kronebranner bare unntaksvis.<ref name="svs"/>

====«Hoppende» brann, flyvebrann====
Gnister, glør og brennende kvister og løv bæres av vinden og starter en ny brann et annet sted. På denne måten kan brannen, særlig en aktiv kronebrann i sterk vind, spre seg over veier, elver og [[branngate]]r. I ekstreme tilfeller, hvor en brann har utviklet seg til en [[ildstorm]], har brannen på den måten gjort sprang på 15–20&nbsp;km. Også varmestrålingen fra slike branner kan antenne brennbart materiale langt unna de synlige flammene.

====Underjordisk spredning====
Underjordisk spredning, f.eks. via tørre [[rot|røtter]], [[maur]]tuer (som er laget slik at vannet ikke skal trenge ned i dem) og tørrlagte myrer, eller ved at selve jorda er så tørr at den brenner. Myrområder inneholder så mye [[oksygen]] at selv om marken er fuktig, utvikles en glødebrann (ulmebrann) som tørker ut fuktigheten, trenger stadig dypere ned og blir vanskeligere og vanskeligere å slukke.<ref>
{{kilde www |url=http://www.brannmannen.no/sider/trinn_for_trinn/trinn-skogbrann.htm |tittel=Skogbrannslokking |forfatter = Gulbrand Melby |verk= Brannmannen 3 og 4/1997|besøksdato=2015-04-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050119012259/http://www.brannmannen.no/sider/trinn_for_trinn/trinn-skogbrann.htm |arkivdato=2005-01-19 }}</ref> Under jordoverflaten kan brannen fortsette å ulme lenge etter at den er slukket eller har dødd ut på overflaten. Ved Peshtigo kom således røyk opp av snøen vinteren etter brannen i oktober 1871. I 1881, da [[Michigan]] ble rammet av en brann som krevde hundrevis av menneskeliv, ble det rapportert fra [[Detroit]] at branner kunne spre seg mange km på den måten, for så å blusse opp et helt annet sted.<ref name="postlogging"/> I 1997–1998 ble [[Indonesia]] rammet av de største skogbrannene vi kjenner til – og selv om de ble slukket eller døde ut på overflaten, fortsatte ulmebranner under bakken, og senere blusset de opp i tørkeperioder. Det samme skjedde med Tillamook-brannen i [[Oregon]], som blusset opp gang på gang i perioden 1933–1951. Ulmebranner kan gi stor luftforurensning, samtidig som det varmer opp bakken og påvirker [[Rot (plantedel)|røtter]] og [[frø]] under bakken.

[[Bilde: Skogsbrand Vastmanland 2014 karta.svg|mini|Skogbrannen i Västmanland 2014. Brannens fotavtrykk avviker fra de teoretiske modellene, antagelig fordi vann på begge sider hindret flankespredning. Vinden var sørøstlig.]]
[[Fil: PeshtigoFireExtend.png|mini|'''Peshtigo-brannen''' herjet omårådet i rødt, på begge sider av Green Bay. Kilde: US Census, Ruhrfisch. Brannen gjorde ifølge øyenvitner et sprang på minst 20 km over bukten. Vinden var hovedsakelig sørvestlig, men brannen skapte sin egen vind, og enkelte opplevde østlig vind av [[orkan]]styrke. ]]

=== Spredningsmønster ===
I vindstille vær, flatt terreng og homogen vegetasjon vil en brann spre seg i tilnærmet sirkelform. Flere modeller sier at formen vil være [[Ellipse|elliptisk]] når terrenget er flatt og vegetasjonen er homogen<ref name="Morrison & Kutac (2006)">Christopher Morrison, Nicholas Kutac (2006) [http://challenge.nm.org/archive/05-06/finalreports/77.pdf Analytical Fire Modeling: Fire in its Environment] {{Wayback|url=http://challenge.nm.org/archive/05-06/finalreports/77.pdf |date=20070713160144 }}. New Mexico Supercomputing Challenge Final Report, April 5th 2006. Rio Rancho High School. Besøkt 2018-01-07</ref>.

I praksis blir spredningsmønsteret ofte uregelmessig fordi det forvrenges av ujevnt terreng, områder som sinker eller hindrer spredning ([[vassdrag]], lite brennbar vegetasjon osv.), eller som fremmer spredningen – fordi det dannes [[ildvirvel|ildvirvler]], eller fordi brannen sprer seg ved at brennende materiale blåser av gårde og stifter nye branner.

Et forsøk tyder på at i tørt, høyt gress vil en brann i flatt terreng ved laber bris (19&nbsp;km/t) rykke frem med en fart på anslagsvis 7–8&nbsp;km/t, eller ca. 40 % av vindhastigheten. Det tilsvarer rask gangfart. I åpen skog går fremrykningen langsommere, ca. 3&nbsp;km/t – og i tykk løvskog enda langsommere.<ref>Rothermel 1972</ref>.
Skogbrann i kupert terreng vil spre seg betydelig fortere oppoverbakke enn nedoverbakke. Spredningshastighet blir omtrent doblet når stigningen øker 15°.<ref>https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/661458.pdf</ref> Derfor kan det være aktuelt å lage branngater der brannen må spre seg i nedoverbakke. Elver, vann, myrer og sandbanker vil ofte danne hindringer for flammene som kan benyttes i brannslukkingen.

=== Varm og tørr vind er særlig farlig ===
I en langvarig tørkeperiode gir varme og tørre vinder en voldsom økning av skogbrannfaren – og spredningshastigheten hvis brann allerede har oppstått. Slike vinder blåser innover skog og annen vegetasjon fra [[ørken]]er eller halvørkener (f.eks. [[scirocco]]), eller er fallvinder på lesiden av høye fjell (f.eks. [[fønvind|føn]]). Den tørre heten utgjør dessuten en stor belastning for slukkemannskapene. Vinden kan også være så sterk at slukking fra fly eller helikopter blir umulig. De voldsomste skogbrannene vi kjenner har forekommet under slike forhold.

Sør i [[California]] bidrar [[Santa Ana-vinden]] til at skogbranner sprer seg med voldsom fart. Denne fallvinden er meget varm, tørr og ujevn. En slik brann kan bevege seg opp til 60 kilometer på en dag og kan fortære opp mot 4&nbsp;km² med vegetasjon i timen. Glør og brennende vegetasjon sprer seg uten pause, og brannen kan hoppe over branngater uten problemer. Dette gjør disse brannene svært vanskelig å bekjempe. I tillegg kan oppdriften som brannen skaper trekke til seg luft fra de omkringliggende områdene, og dermed skaper skogbrannen sin egen vind som er med på å forsterke brannen ytterligere. Slike vinder kalles gjerne [[ildstorm]]er. Enkelte slike branner er først stoppet av [[Stillehavet]].

== Klimaendringene og skogbranner ==
[[FNs klimapanel]] understreker at tørkeperiodene, særlig i tropene og subtropene, er blitt mer langvarige og intense siden 1970-årene – samtidig som temperaturene har steget.<ref name="IPCC (2007)">IPCC (2007): [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-spm.pdf «Summary for Policymakers»]. I: ''Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change''. Redigert av S. Solomon mfl. Cambridge University Press</ref> Slike forhold øker skogbrannfaren.

Også på høyere breddegrader, som i Norge, kan skogbrannfaren øke, med bl.a. større fare for kronebranner<ref name="Aarnes (2017)">Aarnes, Halvor. (2017, 10. januar). Vegetasjonsbrann. I Store norske leksikon. Hentet 18. juli 2018 fra https://snl.no/Vegetasjonsbrann.</ref><ref name="Nygaard & Solberg (2017)">Per Holm Nygaard og Svein Solberg 2017: Skogbrann og hytter, - risiko og forebygging; http://www.bygg.no/article/1255632</ref><ref name="Talbot (2018)">Bruce Talbot 2018: Skogbruk i framtidens klima. Risiko og mulige tiltak; https://www.visit-hedmark.no/Hedmark/Elverum-Regionen/%C3%98sterdalskonferansen%202017/170308%20Talbot%20Skogbruk%20klima.pdf {{Wayback|url=https://www.visit-hedmark.no/Hedmark/Elverum-Regionen/%C3%98sterdalskonferansen%202017/170308%20Talbot%20Skogbruk%20klima.pdf |date=20180719024318 }}</ref>. Også utviklingen til flere av de store [[brannene i vest vinteren 2014]] og de mange skogbrannene i Norge og Sverige sommeren 2018 er satt i sammenheng med klimeandringene.

== Tap av menneskeliv ==
At brannrøyk er giftig, helseskadelig og ofte dødelig, har en visst lenge. Og som ved husbranner omkommer antagelig langt flere i røyken fra skogbranner enn i selve brannene. Ca. 339 000 mennesker pr. år er anslått å omkomme av slike røyk[[forurensning]]er, et tall som riktignok inkluderer [[svedjebruk]], bråtebrenning og kontrollert avbrenning.<ref>Bowman, David M.J.S. m.fl. 2012: [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3346787/ «Estimated global mortality attributable to smoke from landscape fires»]. ''Environmental Health Perspectives'', May 2012</ref> Sommeren 2010, da Russland ble hardt rammet av skogbranner, steg dødeligheten i Moskva til mer enn det dobbelte av normalen.

== Slokking ==
[[Fil:Forest Fire Danger Level.jpg|mini|Skilt som viser farenivå for skogbrann i [[New Mexico]]. Når nivået er på rødt, blir det røde flagget hengt på.]]
I [[Norge]] er det lovfestet at alle skogbranner skal slukkes, og lenge var det også vanlig politikk i [[USA]] at alle skogbranner skulle bekjempes.

I 1960-årene ble det sådd tvil om riktigheten av denne tankegangen. Det viste seg da at ingen nye [[mammuttre|mammuttrær]] hadde vokst opp i [[California]], fordi brann var en viktig del av livssyklusen til [[tre]]et. Man gikk i stedet inn for kontrollerte avbrenning for å redusere [[vegetasjon]]en i feltsjiktet og busksjiktet i [[skog]]en. Dette gjorde [[skog]]ene mer framkommelige for [[jeger]]e og turgåere, samtidig som det reduserte mengden av brennbart materiale til nye branner. Fordelen med kontrollert brenning er at man kan brenne når været er egnet slik at man ikke mister kontrollen. Kontrollert brenning av lyng og undervegetasjon gjøres for det meste av hensyn til kulturlandskap og av naturvernhensyn, men det har også en positiv bieffekt i form av mindre sannsynlighet for naturbranner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nlr.no/fagartikler/lyngbrenning-er-viktig-skjoetsel/|tittel=Lyngbrenning er viktig skjøtsel|besøksdato=2017-06-20|forfattere=Maud Grøtta|dato=2016-11-07|forlag=Norsk Landbruksrådgiving (NLR)|sitat=|arkiv-dato=2018-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180105011428/https://www.nlr.no/fagartikler/lyngbrenning-er-viktig-skjoetsel/|url-status=død}}</ref>

Mennesker som bor i utsatte områder, treffer ulike tiltak for å begrense skadeomfanget i tilfelle skogbrann. Valg av materiale for husbygging, rydding av området rundt husene (både fjerning av brennbart materiale og rydding av branngater) og rask tilgang til for brannslokningsutstyr er viktig.

[[Fil:Hercules C130 bombardier d eau Californie.jpg|mini|En [[C-130 Hercules]] slipper flammehemmende kjemikalier over en skogbrann i California]]
Slokking av skogbranner representerer helt spesielle utfordringer for brannmannskaper. Framkommelighet og omfang gjør arbeidet ekstra vanskelig. Likevel har de fleste utsatt områder nå spesielle avdelinger som trener på skogbranner og som er utstyrt med det utstyret som trengs for å bekjempe en skogbrann. Mannskapet deles gjerne opp i forskjellige avdelinger, hvor en avdeling flyr inn til vanskelig tilgjengelige områder for å slukke småbranner og rydde branngater med motorsag og annet lett utstyr. Disse kalles gjerne en rask angrepsavdeling, fordi de kan reagere kjapt og er meget effektive for å hindre spredning. En annen avdeling kjører inn i retning brannen med tyngre utstyr for å rydde større branngater slik at ikke brannen skal spre seg videre når den kommer dit. 
[[Fil:Helicoptere bombardier d eau Italie.jpg|mini|Et helikopter fyller vannbøtten sin i et svømmebasseng før det flyr inn for å slippe vannet over en skogbrann utenfor Napoli i Italia.]]
De raske angrepsavdelingene regnes ofte som elitestyrken innen brannbekjempelse, siden de noen ganger må bruke ukonvensjonelle metoder. Hvis brannen er i spesielt bratt terreng eller et område med tett skog, må de rappellere ned fra helikoptre. Dersom brannen er i et avsidesliggende område, kan det også være aktuelt å benytte [[fallskjerm]] for å komme fram.

I tillegg til bakkemannskaper disponerer brannvesenet ofte helikoptre og vannbombefly som er spesialutstyrt for slukking av skogbranner. Disse kan nå områder som er utilgjengelige for bakkemannskaper og kan slippe store mengder vann eller flammehemmende kjemikalier over et større område. I Norge administreres brannhelikopter av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, rekvireres av brannsjefen ved den aktuelle brannstasjonen og koordineres av [[Hovedredningssentralen]] for Sør-Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/artikler/skogbrannhelikopter/|tittel=Skogbrannhelikopter|besøksdato=2017-06-20|forfattere=|dato=|forlag=dsb.no|sitat=|arkiv-dato=2018-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180106231738/https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/artikler/skogbrannhelikopter/|url-status=død}}</ref>

== Etter brannen ==
[[Fil:Boreal pine forest after fire.JPG|mini|upright=2|alt=Two photographs of the same section of a pine forest; both show blackened bark at least halfway up the trees. The first picture is noticeably lacking in surface vegetation, while the second shows small, green grasses on the forest floor.|[[Økologisk suksesjon]] etter en skogbrann i en furuskog ved Hara Bog, Lahemaa-nasjonalparken i [[Estland]]. Bildene ble tatt ett og to år etter brannen.]]
I årene etter en skogbrann skjer en nedbrytning av dødt materiale, der forkullede trær bruker fra 10 til 25 år på å forsvinne. I nordlige skoger og fjellskoger kan døde, men ikke utbrente trær stå eller ligge i flere tiår. I tropene sørger som regel [[termitter]] for en raskere nedbrytning.

I tidligere tider satset en ofte på å fjerne dødt materiale og plante ny skog. 
Mange steder har en i dag latt brent skog stå som studiefelt for ulike forskningsprosjekter. En del steder langs norske veier vil en på rasteplasser nær disse feltene finne informasjonstavler som forteller om disse prosjektene.

== Statistikk over årlige branner i verden ==
Brannstatistikker viser ofte gjennomsnittstall, men de fleste steder varierer omfanget av skogbranner svært mye fra år til år. Hvert år brenner det ned:
* [[Frankrike]]: 211 [[kvadratkilometer|km²]], dvs. 0,04 % av landområdet i gjennomsnitt.
* [[Portugal]]:
** 1991 : 1&nbsp;820&nbsp;km², dvs. 2 % av landområdet
** 2003 : 4&nbsp;249&nbsp;km², dvs. 4,6 % av landområdet; 20 døde;
** 2004 : 1&nbsp;205&nbsp;km², dvs. 1,3 % av landområdet
** 2005 : 2&nbsp;864&nbsp;km², dvs. 3,1 % av landområdet; 17 døde;
** 2006 : 724&nbsp;km², dvs. 0,8 % av landområdet; 10 døde;
* [[USA]]: 17&nbsp;400&nbsp;km², dvs. 0,18 % av landområdet i gjennomsnitt.
* Indonesia.<ref>Kilder: Før 1997 Indonesian Environmental Impact Management Agency (BAPEDAL) og Canadian International Development Agency (CIDA) – Collaborative Environmental Project in Indonesia (CEPI). 1997/1998 fra Asian Development Bank (ADB). Fra 1999: Indonesian Ministry of Forestry.</ref>
** [[1982]] og [[1983]]: 36&nbsp;000&nbsp;km² 
** [[1987]]:   492&nbsp;km² 
** [[1991]]: 1&nbsp;189&nbsp;km² 
** [[1994]]: 1&nbsp;618&nbsp;km² 
** [[1997]] og [[1998]]: 97&nbsp;550&nbsp;km² 
** [[1999]]: 440,90&nbsp;km² 
** [[2000]]:  82,55&nbsp;km² 
** [[2001]]: 143,51&nbsp;km² 
** [[2002]]: 366,91&nbsp;km² 
** [[2003]]:  37,45&nbsp;km² 
** [[2004]]: 139,91&nbsp;km² 
** [[2005]]: 133,28&nbsp;km²

== Skogbrann i Norge ==
[[Fil:Waldbrand-Bodenfeuer.jpg|mini|Lav løpebrann i [[Brandenburg]], [[Tyskland]]. Noen trær, f.eks. store furutrær med nålene på grener høyt hevet over flammene, tar ikke skade av slike branner. De fleste skogbranner i Norge er av denne typen.]]
[[Fil:Skogbrannplakat 2019utg.pdf|thumb|Offisiell plakat om skogbrannfare fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]]

Også i Norge hører skogbranner naturen til, men iallfall i historisk tid har de vært små i forhold til dem som har hjemsøkt f.eks. [[Australia]], [[Indonesia]] og [[USA]]. Det skyldes dels et kjølig klima, dels at skoger og annen brannfarlig vegetasjon gjerne er stykket opp av vassdrag, fjorder og nakne fjell – eller i det minste fjellområder hvor sommeren er så kort at vegetasjonen sjelden rekker å tørke ut. I tillegg er vinden sjelden sterk om sommeren, når skogbrannfaren gjerne er størst. Skogbrannfaren kan like fullt bli stor om våren ved rask og tidlig snøsmelting, når det er mye tørre planter i skogbunnen fra fjoråret, før nye grønne planter har vokst opp. Størst blir skogbrannfaren hvis en mild og tørr ettervinter og vår etterfølges av en tørr sommer. Dette er vanligst i de laveste strøkene på Østlandet og Sørlandet, hvor våren ofte kommer tidlig. Slikt vær preget for eksempel 1959, 1976 og 2008 – tre år med store skogbranner i norsk målestokk. Men skogbranner forekommer i alle Norges fylker, og også (riktignok sjeldnere) i fjellet.

Skogbranner i Norge forårsaker sjelden tap av menneskeliv, og få personskader. Også målt i kroner og ører forårsaker de som regel en liten andel av brannskadene. Slukkekostnadene er ofte forholdsvis store. De dyreste brannskadene forekommer når også bygninger, biler og kostbar redskap går tapt. Flatanger-brannen var i særklasse og forårsaket skader for minst 150 millioner kr<ref name="Trana & Nilsen (2017)">Kjartan Trana, Amund Aune Nilsen (2017) [https://www.nrk.no/trondelag/krangler-om-80-millionersregning-etter-storbrannen-i-flatanger-1.13759242 Krangler om 80-millionersregning etter storbrannen i Flatanger]. NRK Trøndelag, 1. november 2017.</ref>.

Tilløp til brann kan nå ofte slukkes mye tidligere enn før. Dette skyldes blant annet:
* Bedre slukkeutstyr, inkludert slukking fra fly og helikopter.
* Bedre skogsbilveinett, kanskje også ved at de stadig flere veiene virker også som branngater<ref name="Ø98">Øyen 1998</ref>.
* Raskere varsling fordi nesten alle går med en [[mobiltelefon]] på seg.

=== Betydningen av vegetasjon og terreng ===
Skogbrannfaren påvirkes av treslag, trærnes alder, undervegetasjon, jordsmonn og terreng. Generelt gjelder følgende<ref name="svs"/>:
* Furuskog er mest brannfarlig, og granskog mer brannfarlig enn løvskog. Men ved langvarig tørke kan løvtrær kaste blader, og særlig unge løvtrær kan visne og dø – og visne blader og døde trær er brannfarlig.
* Ungskog er mer brannfarlig enn eldre skog.
* Skrint og grunnlendt jordsmonn er mer brannfarlig enn dyp skogjord.
* Brattlendt terreng, og særlig solbakker, er mer brannfarlig enn flatt terreng og skyggefulle og oftest fuktige dalsøkk. De siste kan fungere som ''brannrefugier''.

=== Skogbrannovervåkning ===
I Norge organiseres skogbrannovervåkningen i et samarbeide mellom [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap]], Beredskapsavdelingen hos fylkesmannen, Brannvesenets 110 sentraler og [[NAKs Flytjeneste]].

Tidligere var det vanlig med faste brannvakter i egne vakttårn ute i terrenget.<ref name="DM">[https://digitaltmuseum.no/011052994998/brannvakttarn Brannvakttårn]; Norsk Skogmuseum; Digitalt museum.</ref> I Nord-Europa er det i dag bare ett bemannet brannvakttårn igjen, på [[Linnekleppen]] i [[Indre Østfold (distrikt)|Indre Østfold]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kristoffer er ny brannvakt på Linnekleppen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ostfold/kristoffer-_27_-slo-101-sokere-1.11631428|besøksdato=2017-06-20|dato=2014-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Linnekleppen branntårn|publikasjon=Brannmannen|url=http://www.brannmannen.no/arkiv/2010.aspx?PID=42&M=NewsV2&Action=1&NewsId=1687|forfattere=Håvard Bakken|opprinnelsesår=2010|bind=5-2010|hefte=Nr 5 - 2010}}{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.linnekleppen.no/skogbrannovervaakningen.html|tittel=Skogbrannovervåkingen fra Linnekleppen.|besøksdato=2017-06-20|kommentar=Branntårnets egen hjemmeside|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160907030256/http://www.linnekleppen.no/skogbrannovervaakningen.html|arkivdato=2016-09-07}}</ref> En kopi av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Rømskog ble reist på Norsk Skogmuseum i 2006–2007.<ref name="DM"/>

[[Røyk]] fra [[bål]] og små skogbranner kan ses på mange mils avstand fra [[småfly]] i klart og stille vær. [[Cessna 172]] er flytypen som er mest brukt i skogbrannovervåkningen i Norge. Under ene vingen står det «BRANNVAKT» med store bokstaver, noe som kan være svært forebyggende for potensielle brannstiftere.<ref name="svs"/>

Skogbrannovervåkningen har to forskjellige typer utrykninger for flyklubbene. Når det er tørt, flys en fastsatt rute, gjerne i stor høyde, for å se etter røyk. Dersom det er ekstremt tørt, kan det være aktuelt å fly ruten flere ganger daglig. Disse rutene er planlagt i samarbeid mellom brannvesen og fylkets beredskapsavdeling. Det kan ta 3–4 timer å fly hele ruta. Den er lagt inn i datasystemet som benyttes av [[flygeleder]]en for lufttrafikkledelsen for det aktuelle området og betegnes med en bokstav, for eksempel «Brannvaktrute Delta» for D for Oppland fylke.

Ved observasjon av røyk eller ild lokaliseres brannstedet med [[kartreferanse]], og melding gis til Brannvesenets 110-sentral. Det er viktig å beskrive beste adkomstvei til området og rettlede [[brannbil]]ene riktig vei. Mulige [[vannkilde]]r sees lett fra lufta og blir beskrevet for brannfolk på bakken.

Den andre typen utrykning er når det er observert røyk på avstand som er meldt til brannvesenet. Da blir småfly sendt opp for å lokalisere og assistere som beskrevet ovenfor. Dersom brannvesenet rykker ut på grunnlag av bakkeobservasjoner, har det skjedd at de har havnet langt unna brannen og har brukt lang tid på å komme seg til riktig sted.

=== Skogbrannkanal ===
Før innføring av det nye [[TETRA]]-baserte [[Nødnett (radionett)|nødnettet]] benyttet skogbrannflyet kontakt med en brannvaktsentral i en av fylkets største kommuner over en av brannvesenets VHF-basestasjoner. Ved slukking av skogbrann og for kontakt med lokalt brannmannskap ble det benyttet en egen [[radio]]kanal på [[VHF]] båndet kalt skogbrannkanalen. Dette er en én-frekvenskanal som gir forbindelse direkte mellom radioapparatene og er uavhengig av basestasjoner. Kanalen ble benyttet av skogbrannflyene, brannmannskapene, skogbrannhelikoptrene, brannvakta, [[ambulanse]]r og [[politi]]et. Ettersom det nye digitale nødnettet nå har overtatt, benyttes ikke den VHF-baserte skogbrannkanalen.

Det nye digitale nødnettet, som nå brukes, kan settes opp i grupper. Et spesielt TETRA-radioapparat i flyet kan fungere som link for andre apparater som mangler radiodekning til andre samarbeidende radioer og til basestasjon. Dette kan gi tilnærmet landsdekkende dekning på tvers av fylkes- og andre organisatoriske grenser, noe som er viktig ved større og grensekryssende branner. Det finnes også mulighet for å kommunisere med [[Sverige]]s nødnett, [[RAKEL]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norsk-og-svensk-nodnett-blir-forst-i-verden-til-a-kobles-sammen/231596|tittel=Norsk og svensk nødnett blir først i verden til å kobles sammen|besøksdato=2017-06-20|forfattere=|dato=|forlag=Teknisk Ukeblad|sitat=}}</ref> [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|DSB]] arbeider for å også koble sammen nødnettet med [[Finland]]. I februar 2017 ble det signert en intensjonsavtale om sammenkobling av Nødnett og det finske Virve-nettet, og første møte mellom partene er avholdt.<ref>{{Kilde pressemelding|nyhetsbyrå=|tittel=Grenseoverskridende samvirke med Nødnett|utgiver=DSB|url=https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2017/grenseoverskridende-samvirke-med-nodnett/|besøksdato=2017-06-20|dato=2017-03-17|sitat=|arkiv-dato=2017-07-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170712210321/https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2017/grenseoverskridende-samvirke-med-nodnett/|url-status=yes}}</ref>

[[Justis- og beredskapsdepartementet]] dekker fra 2013 utgiftene til TETRA-terminaler for alle medlemsorganisasjonene i [[Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum]] etter press fra organisasjonene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Røde Kors: – Nødnettet kan bety forskjellen på liv og død|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/frivillige-krever-nodnett-1.8347725|besøksdato=2017-06-20|etternavn=|fornavn=|dato=2010-12-07|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde pressemelding|nyhetsbyrå=|tittel=Gir frivillige organisasjoner utstyr og tilgang til Nødnett|utgiver=Justis- og beredskapsdepartementet|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/gir-frivillige-organisasjoner-utstyr-og-/id718469/|besøksdato=2017-06-20|dato=2013-03-20|sitat=}}</ref> Tidligere fikk de frivillige organisasjonene tilgang til nødnett mot at de tok hele kostnaden for innkjøp av nye radioterminaler og betalte abonnement for tilgang til selve nettverket. Dette ble estimert til flere titalls millioner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/Frivillige-organisasjoner-har-ikke-rad-til-a-bruke-Nodnett-129125b.html|tittel=Frivillige organisasjoner har ikke råd til å bruke Nødnett|besøksdato=2017-06-20|forfattere=|dato=2013-05-15|forlag=Aftenposten|sitat=}}</ref> I innlandet har flytjenesten i 2014 vært avhengig av vanlige mobiltelefoner for kontakt med brannvesenet under skogbranner og overvåkning, siden VHF-utstyr er kassert og TETRA-terminaler for fly ikke var blitt utdelt. I 2017 fikk Flytjenesten installert nødnett i sine fly.

=== Skogbranner om vinteren ===
Skogbranner forekommer normalt i tørkeperioder om våren og om sommeren.<ref name="Helljesen (2014)">Vilde Helljesen (2014) [http://www.nrk.no/norge/_stor-brannfare-ved-hele-vestkysten-1.11506830 –Må være på tå hev fra Rogaland til Nordland]. NRK, 30.01.2014 Besøkt 2018-01-07</ref> Dette gjenspeiler seg i det generelle forbudet mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september<ref name="Reusch (2013)">Marianne Reusch (2013) [https://allemannsretten.no/2013/03/31/balreglene/ Bålreglene] allemannsretten.no. Besøkt 2018-01-07</ref>. Allerede [[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]] beskrev i sin bok ''[[Forsøk til Norges naturlige historie]]'' (1752) i skogbranner som et sommerfenomen i Norge<ref name="Ø98"/>. De siste årene har imidlertid vestkysten hatt en rekke lyng- og skogbranner midt på vinteren, etter at uvanlig varme for årstiden gjorde at snøen ikke la seg. Disse brannene har vært satt i sammenheng med klimaendringene.<ref name="Da (2014)">Dagsavisen (2014) [http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread294715/#post_294715 Nytt flammeangrep] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread294715/#post_294715 |date=20140131194304 }}. Dagens leder. Dagsavisen, 29. januar 2014. Besøkt 2018-01-07</ref> De har vist seg farlige både fordi vinden gjerne er sterkere om vinteren og fordi de få timene med dagslys har gjort det vanskelig å angripe brannen fra luften<ref name="Svarstad (2014)">Jørgen Svarstad (2014) [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Folg-brannen-pa-Froya-direkte-7450874.html#.UulaY1JGijc Har kontroll med brannen på Frøya]. Aftenposten, 29. januar 2014.</ref>. I 2014 var [[Brannen i Flatanger 2014|Flatanger-brannen]] og brannen på [[Brannen på Frøya 2014|Frøya]] de største av mange slike branner i en periode da en meldte om meget stor gress- og skogbrannfare langs kysten fra Nord-Rogaland til og med Nord-Trøndelag. Flatanger-brannen ødela 64 bygninger, mer enn noen annen brann i Norge siden [[andre verdenskrig]]. Det var ekstremt tørt ikke bare på toppen, men også nedover i bakken.<ref name="Helljesen (2014)"/> Under Flatanger-brannen var dessuten vinden så sterk at den hindret luftstøtten til brannfolkene.<ref name="Ramfjord & Elgåen (2014)">Ole Johan Ramfjord, Joar Elgåen (2014) [http://www.nrk.no/trondelag/brannen-i-flatanger-slukket-1.11504914 Brannen i Flatanger slukket]; NRK Trøndelag, 29.01.2014. Besøkt 2018-01-07.</ref>

Bare to år senere var det igjen stor skogbrannfare langs vestkysten midt på vinteren. Nyttårshelgen 2015/16 ble det meldt om 30 branner i Møre og Romsdal, hvorav mange i terrenget. Den største rammet Valderøya ved Ålesund, selv om værstasjonen hadde fått 295,8&nbsp;mm nedbør i desember. Fem dager med opphold var nok til å tørke ut vegetasjonen. Både 30. og 31. desember gjorde en tørr og varm vind at temperaturen oversteg 16&nbsp;°C. Under en husbrann på Otterøya i Namsos natt til 3. januar måtte brannvesenet konsentrere seg om å hindre at brannen spredte seg til skogen, og 14 boliger i nabolaget måtte evakueres.<ref name="Sandmo (2016)">Espen Sandmo (2016) [http://www.nrk.no/trondelag/fryktet-skogbrann-_-14-hus-ble-evakuert-1.12730513 Fryktet skogbrann – 14 hus ble evakuert]; NRK Trøndelag, 03.01.2016. Besøkt 2018-01-07</ref>

=== Store skogbranner i Norge siden 1800 ===
De fleste skogbranner er små. Selv om småbranner antagelig har vært underrapportert i statistikken, omfattet branner på <25 daa ca. 9/10 av de registrerte brannene i perioden 1913–87. Færre enn 1 % var på over 1&nbsp;km², men disse svidde av rundt halvparten av det samlede brannarealet.<ref name="Ø98"/>

Siden 1800 har minst 11 branner i skog og utmark svidd av minst 10&nbsp;km²:<ref>For branner før 1997: Øyen 1998, s. 16</ref>
* Juni 1844: Rønningsåsen mellom Flena og Storsjøen, Hedmark, 60&nbsp;km²
* 1852: Femundsundet–Snerten, Hedmark, trolig 45&nbsp;km²
* 1852: Sanddøldalen, Nord-Trøndelag, ca. 20&nbsp;km²
* 1894: [[Basevuovdi]], Kárášjohka - Karasjok, Finnmark, ca. 120&nbsp;km²
* 15.-21. juli 1911: Femsjøbrannen, Østfold, ca. 10&nbsp;km²
* 20. juni 1920: Rendalsbrannen sør for Mistra, Hedmark, ca. 17&nbsp;km²
* Juli 1945: Nær treriksrøysa sør i Pasvik, Finnmark, ca. 20&nbsp;km² (samt et område i Finland)
* 8.–14. juni 2008: [[Skogbrannen i Froland 2008|Froland-]] eller Mykland-brannen, Aust-Agder, ca. 27&nbsp;km²
* 27.–29. januar 2014: [[Brannen i Flatanger 2014|Flatanger-brannen]], Nord-Trøndelag, ca. 15&nbsp;km²
* 29.–30. januar 2014: [[Brannen på Frøya 2014|Frøya]], Sør-Trøndelag, 10–12&nbsp;km²<ref name="Nygård & Kilnes (2014) ">Marit Ytterdal Nygård, Camilla Kilnes (2014) [https://www.aftenposten.no/norge/i/zLqVw/--Brannen-forarsaket-av-barns-lek-med-ild - Brannen forårsaket av barns lek med ild]. Aftenposten, 31.01.2014. Besøkt 2018-01-07</ref>.
* 3.-14. juni 2021: [[Øygarden]], ca.10&nbsp;km²<ref>https://www.vestnytt.no/nyheter/i/kRlApL/naerare-ti-kvadratkilometer-er-svidd-av</ref>

== Se også ==

* [[Miramichi-brannen 1825]]
* [[Hinckley-brannen 1894]]
* [[Cloquet-brannen 1918]]
* [[Pyrocumulus]]
* [[Skogbrannene i California i oktober 2007]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Martin E. Alexander 2013: [https://www.firescience.gov/projects/09-S-03-1/project/09-S-03-1_final_report.pdf ''Crown fire behavior characteristics and prediction in conifer forests: a state-of-knowledge synthesis'']. Final Report, Project ID: 09-S-03-1; firescience.gov
* Gustav Bjørbak 1994: ''Norsk vær i 100 år''. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0403-8
* [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|DSB]] 2008: ''[https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/brann-og-redning-bre/skogbrannhelikopter/skogbrannrapport.pdf Skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge], Rapport fra arbeidsgruppe opprettet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter oppdrag fra Justis- og politidepartementet
* Denise Gess & William Lutz 2003: ''Firestorm at Peshtigo: A Town, Its People, and the Deadliest Fire in American History'' Holt, Henry & Company, Inc. ISBN 978-0-8050-7293-8
* Richard C. Rothermel, 1972: ''A Mathematical Model for Predicting Fire Spread in Wildland Fuels''. USDA Forest Service Research Paper INT-115.
* [http://www.skogkurs.no/userfiles/files/Diverse/svs.pdf ''Skogbrann - vern og slokking''] {{Wayback|url=http://www.skogkurs.no/userfiles/files/Diverse/svs.pdf |date=20180103133515 }}; redigert av Dag Botnen, utgitt av Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig, 201?
* Betty Sodders 1997: ''Michigan on Fire''. Thunder Bay Press, U.S.A.
* Bernt-Håvard Øyen 1998: [https://web.archive.org/web/20160310084401/http://www.skogoglandskap.no/filearchive/skogbrann_i_norge_de_siste_200_ar.pdf ''Skogbrann i Norge de siste 200 år'']. Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning nr. 8/98

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://snl.no/skogbrann «skogbrann»], fra ''[[Store norske leksikon]]''

{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Skogbranner| ]]