Redigerer Skog

{{Omdirigering|skau}}
{{Skogbruk}}[[Fil:Mixed Picea (Spruce) forest from Vestfold county in Norway.jpg|thumb|Gammel [[gran (art)|granskog]] i [[Andebu (kommune)|Andebu]] i [[Vestfold]]. Foto: K.A. Gallis]]
[[Fil:Las sosnowy swiezy02.jpg|thumb|[[Furu]]skog i [[Polen]].]]
[[Fil:Winter forest.jpg|thumb|[[Lønnfamilien|Lønneskog]] i desember i [[Nova Scotia]] i [[Canada]]. Foto: Oven Fresh]]

En '''skog''' eller '''skau''' er et større område dekt med mer eller mindre storvokste [[tre|trær]]. Ofte defineres et område som skog når det er så mange trær der at de virker inn på [[Klima|lokalklimaet]], det vil si at det er mindre vind og annen temperatur mellom trærne enn om det ikke hadde vært trær der. Når høyden på trærne er over 5 meter og avstanden mellom dem mindre enn 30 meter får vi en slik påvirkning av klimaet. Mindre tredekte områder i et ellers åpent landskap kalles ''lund'' eller ''holt''. 

Skogen hører hjemme i områder der [[nedbør]]en er større enn fordampinga. Hvis det på et gitt område med [[klima]]tiske forutsetninger for skogdannelse på et tidspunkt råder en annen vegetasjonstype, enten pga. [[ild|brann]] eller menneskelig aktivitet, vil trærne med sin store høyde og sine kroner skygge ut annen vegetasjon, slik at skogen blir [[Suksesjon|klimakssamfunn]].

== Skogstyper ==
Globalt skilles det gjerne mellom fire [[økosystem|hovedøkosystemer]]. Innenfor hvert av dem fins det mange undergrupper.
# [[Eviggrønn]], [[tropisk regnskog]]
# [[Tropisk lauvfellende skog]] 
# [[Temperert regnskog]]
# Bladfellende, [[temperert løvskog]] 
# [[boreal barskog|Nordlige (boreale) barskoger]].

== Skogsjikt ==
I et skogøkosystem av nordisk type deler en gjerne skogen inn i fire sjikt: 
#Bunnsjiktet, bestående av [[mose]]r, [[lav]] og krypende [[urter]]
#Feltsjiktet, bestående av [[gras]], urter og [[lyng]]
#Busksjiktet
#Tresjiktet

Det er først og fremst feltsjiktet som brukes som kjennemerke for de [[økologi]]ske forholda. Det karakteriserer fuktighetsforholda, næringstilstanden og lysforholda. Ved klassifiseringa brukes lister med karakteristiske [[art]]er, såkalte [[indikatorarter]]. 

== Skoger i verden ==
Av verdens opprinnelige skoger er det bare de tropiske regnskogene som har bevart sin naturlige artssammensetning over større områder og dermed kan kalles [[urskog]]er. Av de andre skogtypene fins det i dag bare mindre urskogsområder, enten som et resultat av fredning eller fordi de hittil har vært utilgjengelige for økonomisk utnyttelse. Skogene har vært i tilbakegang helt siden steinalderen pga. [[avskoging i Afrika|avskoging]] for beiting og oppdyrking. De boreale barskogene har ikke minket i omfang i like stor grad som de andre, men moderne [[skogsdrift]] har gjennom flatehogst og planting påvirka den naturlige artssammensetninga sterkt i retning av ensarta og ensaldra [[bestand]].

== Skogens økosystem, biologisk mangfold og nøkkelarter ==
Mange sopparter lever i tett forhold med rotsystemet til planter og sammen danner ei sopprot (mykorrhiza). Da lever soppen rundt rota på trær og planter, og samarbeider med planta ved å kunne transportere vann og næringsstoffer til planta og får karbohydrater fra plantas fotosyntese i bytte. Eksempler på arter som lever i slike symbiotiske forhold er planter som [[Bjørkeslekten|bjørk]], [[bøk]], [[hvete]] og [[Furufamilien|furu]], og sopper som [[Kantareller|kantarell]], [[rød skrubbsopp]] og [[pepperriske]].

Noen arter er spesielt viktige for økosystemet og blir de borte får det store konsekvenser for mange andre arter. Disse artene kalles [[nøkkelarter]]. Noen eksempler på slike arter er [[maur]], [[gran]], [[furu]], [[blåbærlyng]]. Andre arter er mindre vanlige og har liten innvirkning på skogens økosystem.

== Skogbelt ==
''Skogbelte'' er betegnelsen på et geografisk belte av skog som strekker seg øst-vest mellom visse breddegrader, og strekker seg over land på ett eller flere kontinenter. Skogbeltet avgrenses ved at det som [[biom]] deler visse [[Økologi|økologiske]] karakteristika, vanligvis at det omfatter arter med en viss gruppelikhet (for eksempel [[bartrær]] eller [[løvtrær]]), og en viss likhet hva angår [[habitat]] eller levesett (for eksempel løvfelling). De store skogbeltene i verden avgreses i praksis ofte av hovedskogstype og [[Klima|klimabelte]]. Enkelte skogbelter utgjør et [[økosystem]], men begrepet er i mange tilfeller ikke helt presist.
Noen viktige skogbelter omfatter blant annet:

* En nordlig, [[boreal barskog]] strekker seg verdens lengste skogbelte ([[taiga|taigaen]])<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010600049|tittel=Damms illustrerte verdens land|forlag=Damm|isbn=8251790301|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052605096|tittel=Russland|forfatter=Rogde, Isak|forlag=Gyldendal undervisning|isbn=8205284709|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> langs den nordlige halvkule, mellom ca. 50°N og 70°N bredde. Beltet er 1000 til 2000 km bredt.<ref name=":0" /> [[Nord-Europa]], nordlige [[Russland]] og [[Japan]], [[Alaska]], [[Canada]] og nordlige deler av [[USA]] er i stor grad dekket av barskog. Beltet har eksistert i om lag 275 millioner år. Dominerende treslag er ulike arter av [[gran]], [[furu]], [[einer]] og [[lerk]].
* Det ''sommergrønne løvskogbeltet'' er smalt eller usammenhengenende i Sentral-Asia og vider seg ut i mot Atlanterhav og Stillehavet. Store deler av Vest-Europa, inkludert sørlige og vestlige kyster av Skandinavia, omfattes av beltet.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062107026|tittel=Plantegeografi|forfatter=Hafsten, Ulf|forlag=Tapir|isbn=8251900050|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=1972}}</ref> En [[temperert løvskog]] strekker seg i et belte sør for den boreale barskogen, mellom ca. 50°N og 40°N fra [[Kina]] via det midtre og sørlige [[Russland]] og [[Mellom-Europa]] til [[USA|USAs]] midtre deler og [[Sørstatene]] utenom Florida. Beltet sammenfaller med verdens viktigste [[Jordbruk|jordbruksområder]] og løvskogen er i stor grad felt. I [[Norge]] kaller vi denne skogen ''varmekjær''. Viktige treslag er [[eik]], [[bøk]], [[Lønneslekten|lønn]], [[lind]], [[hassel]] og [[kastanje]].
* Temperert og subtropisk (indomalayisk) barskog finner vi i høyereliggende fjellområder i [[Himalaya]], [[Pakistan]], [[Iran]], [[Etiopia]] og [[Andesfjellene]].{{tr}} Her dominerer arter av furu og gran.
* [[Tropisk lauvfellende skog]] er løvskog i tropiske strøk med tørketid, og som feller bladene om høsten. Utbredelsesområdet omfatter høyereliggende og tørkepregede deler av [[Sørøst-Asia]] og [[India]]. Jordbruk og plantasjedrift medfører at skogsbeltet er sterkt utsatt for hogst. Et viktig treslag er [[teak]].
* [[Tropisk regnskog]] er løvskog i tropiske, [[Ekvator|ekvatoriale]] og fuktige strøk som ikke feller bladene. Utbredelsesområdet omfatter [[Sørøst-Asia]], [[India]], [[Kongo]], [[Vest-Afrika]] og [[Amasonasbekkenet]], mellom ca. 10°N og 10°S bredde. Høy temperatur og fuktighet skaper meget rask forråtnelse slik at jorda her forblir næringsfattig og sårbar for hogst. Tropisk regnskog har eksistert i om lag 60 millioner år. Viktige arter er [[eukalyptus]], [[Palme|palmer]], [[Lian (plante)|lianer]] og [[Epifytt|slyngplanter]]. 
** I [[Randsone|randsonene]] i nord og sør kalles beltet tidvis for tropisk ''monsunskog''. Monsunskogen feller bladene i tørketiden og er ikke så tettvokst som regnskogen og det er ofte store sammenhengende skoger samme sort trær.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041108177|tittel=Geografi for den høgre skolen|forfatter=Haffner, Einar|forlag=Damm|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1960}}</ref>
* En sørlig, [[austral barskog]] finner vi i de mest sørliggende områdene langs den sørlige halvkule, dvs i det sørlige [[Chile]], [[Argentina]], fjellområdene i [[Sør-Afrika]] og i [[Australia]] og [[New Zealand]].{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Gammelskog]]
* [[Urskog]]
*[[Vegetasjonskart]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.fao.org/docrep/008/a0400e/a0400e00.htm Global skogressurs-studie] - ''Verdens matvareorganisasjon, FAO'', 2005. (eng)
* [ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/008/A0400E/A0400E14.pdf Global skogressurs-studie, tabeller] - ''Verdens matvareorganisasjon, FAO'', 2005. (eng)
* [http://iis.hedped.no/vetlesen/skogbruk.htm Skogbruk på Jønsberg]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20150510052436/http://www.skogoglandskap.no/ Norsk institutt for skog og landskap] (tidl. ''Skogforsk'')
* [https://web.archive.org/web/20111029134650/http://www.ssb.no/skog/ Statistisk sentralbyrå: Skog]
* [http://www.skogkurs.no/ Skogbrukets Kursinstitutt]
* [http://www.miljostatus.no/Skog/ Miljøstatus i Norge: Skog]
* [http://www.miljostatus.no/kart/?ma=AA980 Miljøstatus i Norge: Viktige skogområder på kart]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skoger]]
[[Kategori:Skogbruk]]
[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]