Redigerer Sko

[[Fil:Adidas_sneakers_display_-_several_left_shoes.jpg|thumb|Lette, stødige sko med god passform er viktig for behagelig og sikker [[gange]]. De myke [[joggesko]]ene oppstod på [[1960-tallet]] og fins i en mengde varianter fra spesialbygde sportssko til populære fritidssko og [[klær#merkeklær|statusplagg]]. Bildet viser jogge- og fritidssko, ofte kalt ''[[sneakers]]'', fra blant annet sportsutstyrprodusenten [[Adidas]]. ]]
<!-- [[Fil:Leinenschuhe.jpg|thumb|Lette turn- eller tøysko har ofte flat såle av myk gummi, overstykke av tøy og snøring.]]
 -->
[[Fil:Skor Oseberga Vikingskipshuset.jpg|thumb|Sko av lær fra [[Osebergfunnet]] i en gravhaug fra [[vikingtida]]. Utstilt i [[Vikingskipshuset på Bygdøy]] i Oslo.]]
[[Fil:Red High Heel Pumps.jpg|thumb|Høyhælte sko og pumps gir en høyreist figur, et framskutt bekkenparti og stor belastning på tærne. Slike damesko, særlig spisse og med overdrevne [[stiletthæl]]er, ble, sammen med [[nylon]]strømper, et [[symbol]] for «velkledd, sensuell [[kvinne]]lighet» i [[populærkultur]]en. På [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] brukte også [[menn]] sko med høy hæl.]]
[[Fil:Spezialschuhe eines Minenraeumanzuges.jpg|thumb|[[Vernesko]] til bruk ved [[minerydding]].]]
[[Fil:Sivsko fra Nærbø i Hå i Rogaland, Norsk Folkemuseum NF.1968-0749AB.jpg|thumb|Sivsko fra [[Nærbø]] i Hå i Rogaland {{Byline|[[Norsk Folkemuseum]]}}]]
[[Fil:Norrøna Skofabrikk.jpg|thumb|Tidligere var det en rekke sko[[fabrikk]]er i Norge. Disse er i dag er utkonkurrert av billigere produsenter i utlandet. Bildet viser [[Norrøna skofabrikk]] på [[Hamar]]. Den eldste bygningen er fra [[1905]].]]
'''Sko''' er et lavt [[fottøy]] med såle av et fast materiale og et lettere overstykke som omslutter det meste av foten. Til forskjell fra [[tøffel|tøfler]] og enkle [[sandaler]] blir sko vanligvis festet med [[skolisse|snøring]], remmer eller spenner; men [[mokkasin]]er klarer seg uten, jfr den populære «[[aurlandssko]]en». 

Sko skiller seg fra [[støvel|støvler]] ved ikke å rekke særlig høyere enn ankelen. Sålen er ofte av tykt [[lær]], av [[gummi]] eller plast, under [[andre verdenskrig]] av tre, og overstykket av mykere lær, [[tekstil]] eller kunstmaterialer, under krigen ofte av fiskeskinn. 

Mange sko er bygd opp med en tå- og en hæl-kappe. Sko skal gi føttene støtte og et fast grep på forskjellig slags underlag når en står, [[gange|går]], løper eller klatrer, men også beskytte dem mot støt og holde dem tørre og varme. Sko brukes i likhet med annen bekledning også som personlig pynt, og for å markere sosial posisjon eller rolle.

I [[1927]] innførte Norge «pappforbudsloven» for å sikre at kundene fikk sko som tålte norsk [[klima]].<ref>[https://ostfoldhistorielag.org/wp-content/uploads/2023/01/Wiwar-2-2021_oppslag_LAV.pdf] Pål Hellerud: «[[Halden]]s skoindustrihistorie», ''Wiwar'' 2/2021 (s. 43)</ref> Dette vernet norsk skoindustri, og forhindret at overskuddsvarer fra lavprisland ble dumpet i Norge. Trist nok ble loven opphevet godt inn i [[etterkrigstiden]], angivelig etter at store handelspartnerne truet med [[represalie]]r mot norsk skipsfart og store norske eksportbransjer. I [[EF]] var sko internt tollfrie, men [[Frankrike]] vernet like fullt sin egen skoproduksjon ved å holde tilbake titalls millioner par italiensk motesko på grensen, for å merke- og kvalitetskontrollere dem. Dette ble trenert lenge nok til at sesongen var over før skoene slapp inn. Norsk skoproduksjon ble derimot på det nærmeste utradert, også fordi vekttoll på sko ble avløst av verditoll med motsatt effekt: Simple sko fikk lav toll.<ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'', [[G.C.Rieber & Co]] (s. 85)</ref> 

Ordet «sko» kan også bli brukt om forskjellige gjenstander som likner på hvordan sko fungerer eller er utformet, for eksempel kabelsko, [[hestesko]], doppsko og bremsesko.

== Skotyper ==
Sko finnes i et utall utforminger, avhengig av bruk, materialtilgang og [[klesmote|mote]]. Det skilles også mellom herre- og damesko, barne- og voksensko. Lista inneholder noen skotyper. Betegnelsen forteller vanligvis om bruksområde eller utforming og materialvalg.
* [[Ballettsko]]
* [[Ballsko]]
* [[Bunadssko]]
* [[Collegesko]]
* [[Fotballsko]]
* [[Golfsko]]
* [[Gummisko]]
* [[Joggesko]]
* [[Kalosjer]]
* [[Klatresko]]
* [[Lakksko]]
* [[Loafers]], fritidssko uten snøring
* [[Mokkasin]]er
* [[Oksemulesko]]
* [[Piggsko]]
* [[Platåsko]]
* [[Pumps]]
* [[Sandal]], såle og et åpent stykke av reimer
* [[Seilersko]]
* [[Slippers]], tøffel eller strandsandal uten hælkappe
* [[Snabelsko]], 
* [[Sneakers]], fritidssko med snøring, myk såle og overdel av lær eller stoff
* [[Skatesko]]
* [[Skisko]]
* [[Stiletthæl|Stilettsko]]
* [[Sykkelsko]]
* [[Tennissko]]
* [[Traktorsko]]
* [[Tresko]]
* [[Turnsko]]
* [[Tøffel]] - pampusse<ref>''Norsk bunadleksikon'': «pampusse» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 22. mai 2024 fra [https://snl.no/pampusse]</ref>
* [[Vernesko]]

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Fottøy]]
* [[Skomaker]]
* [[Sandaler]]
* [[Støvler]]
* [[Tøffel]]
* [[Stolpesko]]
* [[Skohorn]]
* [[Skolisse]]r
* [[Skopusser]]
* [[Hestesko]]
* [[Skostørrelser]]
* [[Skotørker]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://core.ac.uk/download/pdf/269286486.pdf Skotøy 1300-1800, funnet ved utgravninger i København]
* [https://runeberg.org/nfce/0542.html Oppslagsordet «Skodon» (det vil si «Skotøy») i ''Nordisk familjebok'' fra 1917 (på svensk)]
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=sko&submit=S%F8g Oppslagsordet «Sko» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'' (på dansk)]
{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fottøy]]